40 year old virgin

Jeg har trøbbel med kliss. Jeg får spader av klissete sanger på radio, til det nivået at jeg er nødt til å skru av eller forlate rommet hvis det ikke lar seg gjøre. I en periode var jeg dritredd for å høre "Nothing compares to you" med Shinead O'Connor. Mamma fortalte at jeg begynnte å gråte når jeg så "Vi på saltkråkan", på det punktet hvor faren detter i vannet og alle ler. Jeg synes de var så slemme mot han. Du skjønner tegninga. Jeg er en skikkelig gjennomført pyse når det kommer til sånne greier.

Det som er værre, er at jeg virkelig ikke takler sånn "pinlig" komedie. Jeg blir fortsatt flau å må gå ut av rommet bare på grunn av dårlige amerikanske sit-coms.

"hva skal du?"
"eh.. jeg skal på do en tur."
La-ang dotur følger.

"Hva skal du nå, da?"
"Eh.. Jeg skal bare ta en røyk"
"jomen du kan røyke her."
"Eh.. Jeg bare trenger litt frisk luft"

På dette tidspunktet begynner folk å lure på om det er noe galt. Foreksempel om jeg er gal.

Sett i lys av dette er det kanskje litt pussig at jeg lasta ned filmen "40 year old virgin". Poenget er at jeg lærer jo aldri.
Jeg forsøker å se filmen, helt i ensomhet, og jeg klarer ikke å komme igjennom. Den er så jævla pinlig. Jeg blir flau når jeg ser på den. Nå har jeg forsøkt i fire dager, og jeg klarer det faen ikke. Jeg ser litt hver dag, da. så kanskje jeg kommer igjennom tilslutt.

Gud bedre.