Brave new world

Jeg har ikke TV.
Selvfølgelig er det fordi jeg er litt sånn småhippie, men ihvertfall i utgangspunktet hadde det økonomiske årsaker. Jeg måtte ha TV-apparat, jeg måtte gjemme TVen hvis eventuelle sånne lisensinkreverjævler skulle dukke opp, og selvfølgelig fordi det vel egentlig ikke var så mange programmer jeg var veldig interessert i å se.
Og det er altså pussig hva man blir vant til.

Nå har jeg levd uten TV i noen år, og nå er jeg blitt ute av stand til å føre en samtale i et rom hvor TVen står på. Og når jeg først da ser på TV, så blir jeg rasende!
før mislikte jeg det som gikk på TV, men nå hater jeg det som går på TV. Jeg får lyst til å banke opp de som er innvolvert i produksjonen av sånnt dritt. Såpeoperaer, jævla forpulte Hotel Cesar, fokkings mongloide Idol-søppel, drittsekk-TV Big Brother eller, som gjør meg mest sinnt av alt neste, sånne TV shows hvor du skal se på at snuten banker opp svarte amerikanere. Hat!

Resultatet blir selvfølgelig at jeg er blitt en hyppig kinogjenger, og at jeg laster ned TVprogrammer fra pirates bay eller noe sånnt noe. Og det er litt morsomt når jeg skjønte at det er et eget publikum. Foreksempel; år etter at serien gikk inn, er fortsatt Futurama et populært show. Family Guy, South Park og Simpsons har samma pirat-status. For ikke å glemme Boondocks, som kanskje fungerer enda bedre på TV enn i stripeformat. Det er interessant å se at den harde kritikken av amerikansk politikk fra amerikaner sjølv ikke er død, den har bare flytta seg til komedie. Det eksisterer mye større ytringsfrihet for humorister enn noen andre.

Det jeg har satt størst pris på i det siste er en BBC produsert serie som heter Life On Mars. Den har (foreløpig) ingenting med marsboere å gjøre, men er (trur jeg) bare oppkaldt etter David Bowie låta. Det er en krim, en dektektivserie.

Vår mann Sam er politietterforsker som blir påkjørt av en bil. Han våkner opp i 1973 som politietterforsker med annsvaret for nye krimgåter hver uke. Spørsmålet, i tilegg til hvem som drepte hvem denne uka, er om han virkelig har reist tilbake i tid, om han ligger i koma og innbiller seg hele greia, eller om han er fra 1973 og innbiller seg hele 2006.

Vår mann er selvfølgelig en dannet og moderne politimann som verken banker opp vitner eller slenger om seg med rasistiske kommentarer, men resten av politietaten er, skal vi si, mere realistisk. Dermed blir det politivold, (framtidige) industrinedleggelser, utvikling av fotballhooliganisme, og en masse sånne greier.
Dritbra!

Jeg ser TV-programmer på en helt annen måte enn det jeg gjorde med TV. Selvfølgelig var det også da ting jeg satte pris på, men i all hovedsak skrudde jeg på TVen når jeg ville se på TV, og så selvfølgelig på det som gikk akkuratt da.

Moralen er selvfølgelig at du bør også bli pirat. Du bør kaste din gamle TV, som forer deg med det en eller annen tilfeldig frimurer måtte ønske å sløve hjernen din med. TVen er din fiende, Internett er din venn.

TVen går imot en uunngåelig død. Det er bra! Framtidas medieverden skiller ikke mellom TV-programmer, radio, film eller, på litt sikt, litteratur og dataspill. Alt sammen kan sendes over internett, og alt vil være tilgjengelig for Kari Normann akkurat når hu vil ha det.

Alternativet er fortsatt autoritær TVtitting med Hotel Cesar, Big Brother, Cops og Idol. Eller Eigil Svartdal! Gud bedre!
Jeg skal hilse fra vår herre sjølv å si at hu ikke kan stå inne for det pisset han leverer.