oktober 21, 2008

Dugnadsøkonomisk manifest

Den utopiske litteraturen er den delen av den sosialistiske tradisjonen som forsøker å beskrive et samfunn til det beste for alle. Der Marx og de fleste av de marxistiske teoretikerne har avvist utopien og behandla hvordan vi skal komme dit, så har den utopiske tradisjonen lagt grunnlaget for den moderne sosialismen ved å beskrive det ønskelige målet for sammfunnsutviklinga.

Det kommunistiske samfunnet ikke bare er mulig, men også ønskelig og sannsynlig.

Dette skal jeg vise deg ved hjelp av fem punkter.

  • Det nåværende økonomiske systemet, kapitalismen, er en katastrofe og må avvikles.


  • Altruisme er en grunnleggende drift hos mennesker. Den dominerer hver gang vi organiserer oss sånn at den tillates å komme til uttrykk.


  • Kapitalismen er den dominerende økonomiske formen idag, men ikke den eneste. Noen sektorer er kapitalistiske, andre er planøkonomiske, og noen er dugnadsøkonomiske.


  • Dugnadsøkonomien vokser.


  • Dugnadsøkonomien kan vokse fram til å bli et alternativ til kapitalismen.


  • Den kapitalistiske verden

    Verden er styrt av kapitalister med sjela solgt og oppgjøret gjort. Og av politikere og byråkrater hvis meninger er kompromisser og vedtekter. Miljøet raseres, rasismen kontrollerer hvordan vi forholder oss til hverandre, og meningsløse kriger kaster bort ressurser, penger og liv!

    Uten motstand vil kapitalistene ødelegge miljøet, krige, voldta og myrde, og kun trenge byråkratenes stempel for å kunne gjøre det. Hele verden er bordeller, karteller og fengselsceller.

    La oss leke for en liten stund at vi har makta i verden. Vi er gud og djevelen, George Bush og Hugo Chavez, Walt Disney og Rockefeller Oil. Hva skal vi gjøre med den? Hvordan skal vi organisere menneskene sånn at vi får det best mulig? Kanskje bør vi tenke på å ta høyde for vår kollektive overlevelse som art? Eller kanskje i felleskapet som ligger i det at vi er pattedyr? Eller i det hele tatt muligheten for liv på denne planeten? Tida er inne for å sette i gang en verdensomspennende folkeavstemning; ønsker vi å utrydde alt liv? Ja eller nei?

    På den måten verden er organisert idag, så ser det dårlig ut for oss. Menneskeheten kommer til å gå under. Vi vil dø ut. Det vil ikke være mat, luft, eller vær til at vi skal kunne overleve i hundretusener eller millioner av år. Noen hundre, kanskje tusen år kan menneskeheten kanskje klare med nåværende økonomiske system, forutsatt at vi setter i bremsen nå. Skal menneskeheten leve lenger må forurensinga stanse. Alt sammen. Sannsynlighvis må vi lage noen kontra-forurensingstiltak, for å justere klimaet tilbake. Kanskje bør vi sette ut skyggeskjermer i verdensrommet for å senke temperaturen tilbake? Kanskje kan vi lage fabrikker som produserer Ozon?

    Jeg sier dette bare for å understreke at det ikke er en frivillig valg. Vi kan ikke velge om vi vil styrte kapitalismen eller ikke. Det er et spørsmål om være eller ikke være for hele menneskheten, eller for alt liv på jorda. Kapitalismen vil drepe oss alle sammen.


    Men det nytter ikke, sier the powers that be; “Ideologiene er døde”. I 1989 skreiv Francis Fukuyama essayet "The End of History" (her), hvor han argumenterer for at menneskehetens ideologiske søken er forbi med “det vestlige liberale demokratiet”, selvfølgelig hyppig applaudert av den grønne grens velsituerte.

    Opp igjennom menneskehetens historie har folk kommi med forslag om hvordan man kan organisere verden bedre. Utopier og manifester. “Det er fine tanker”, synes mine fornuftige, nøkterne venner, “men mennesket er egoistisk av natur, og det vil alltid finnes maktsyke mennesker som vil...”

    Hva disse menneskene som alltid vil finnes vil, avviker noe fra forklaring til forklaring, men at det ikke nytter synes det å være enighet om. En annen verden er ikke mulig. Menneskets natur er ikke forenelig med et godt samfunn.

    Det forutsettes endel om den menneskelige natur, og det er en pussig enighet om den, i forhold til andre store filosofiske spørsmål som om det finnes et liv etter døden eller om meninga med livet.

    Idéene om den menneskelige natur er ofte sentrale i ideologiene. Er mennesket grunnleggende godt? Er det ondt og må kontrolleres?

    Er kanskje spørsmålet om godt eller ondt feil stilt?

    Bordskikk, sexdrift og sosialdemokrati

    Vi beskriver utviklinga til menneske fra pattedyr som en utvikling fra primitivt til avansert. Det blir ofte beskrivi som en rettlinja utvikling, hvor guds eller naturens vilje er å utvikle mennesket, dette siviliserte dyret som trer ut av naturen som dens herre. De primitive dyriske impulsene må undertrykkes for å oppnå sivilisasjon; sexdrift, voldelige impulser, å spise uten kniv og gaffel. Vi skal innordne oss den hellige kirke og det kongelige norske sosialdemokrati, gå lenger og lenger på skole for å lære oss dannelse, de ti bud, å spise med kniv og gaffel, og lydighet.

    Godhet er lydighet, mens ondskap er anarki og lovløshet.

    Men hva er egentlig godt og ondt, annet enn rettningslinjer gitt av alle tings far i den store boken Babbel? For samfunnet er spørsmålet heller; er mennesket egoistisk eller kollektivt? Har vi muligheten til solidaritet, eller er det først meg selv og så meg selv? Er vi sjimpanser eller bonoboaper?

    Begrepene “god” og “ond” er filosofiske misforståelser vi har arva fra de monoteistiske religionenes idé om “synd”. Det eksisterer ikke noe “godt” uttafor menneskenes vurdering. Et ensomt menneske uttafor noe samfunn eller kontakt med andre mennesker, har ikke “moral”. “Moralen” vår avgjøres av hvordan vi oppfører oss i kontakt med andre. Det eksisterer ikke godt og ondt, det eksisterer sosialt og usosialt. Kollektivt eller individualistisk. Medmenneskelig eller egoistisk. Seg-sjølv-først, eller omtanke for andre.

    Det betyr at det ikke finnes noen moralske absolutter. Moralsk riktig er avhengig av situasjon, livssituasjon, ståsted, muligheter og tid. Det foregår derfor stadig ideologisk kamp om etikken. Dette er filosofiske spørsmål, og det er samfunnsmessige, politiske spørsmål.

    Forståelsen av menneskets egentlige natur er prega av denne ideologiske kampen. Den tradisjonelle beskrivelsen av menneskets primitive fortid, av det barbariske steinaldermennesket er prega av denne kampen. Beskrivelser av historien som utviklinga fra det umoralske barbariet til den moderne sivilisasjonen, hvor menneskets barbariske natur er kuet. Konklusjonen er at mennesket må kues!

    Bare terminologien vi har for å snakke om dette antyder noe av det ideologiske hegemoniet til et sånt syn; primitiv, vill, uhemmet, usivilisert. Begrepene har konnotasjoner som antyder at menneskets natur ikke akkurat er noe særlig å samle på, for å si det på den måten.

    Charles Darwin gav ut “Artenes opprinnelse” i 1859 (engelsk versjon her), og det forandra måten vi ser på naturen på. Han beskreiv hvordan artene utvikla seg i naturen fra én art til en annen gjennom naturlig utvalg basert på prinsippet om den sterkestes overlevelse. Darwin argumenterete reint logisk. Han sa at det var forskjeller mellom individer i arten, og mente at siden ressursene er begrensa, så må det før eller seinere komme til konflikter mellom individene. Vil det ikke da være rimelig å regne med at de individene som er sterkere vil ha større sjangs for overlevelse, og dermed få flere barn?

    Denne teorien blei allment akseptert, og den gjorde at tidligere tiders naïve idé om alle tings far blei erstatta av en mer saklig forklaring på åssen tingene henger sammen. Samtidig fikk vi idéen om den sterkestes overlevelse med på kjøpet. Den sterkestes overlevelse blei til den sterkestes rett, og sosial-darwinistene argumenterte for at sosialt sikkerhetsnett var unaturlig. Hvis menneskenes grunnleggende natur er konkurranse på liv og død, så er empati, solidaritet og omsorg for svakere bare dumt og ødeleggende. Vi er en million år av avl etter prinsippet om spis-eller-bli-spist!

    Retorikk av den typen blei brukt til å rettferdiggjøre kolonialismen og utryddelsen av indianerne og behandlinga av Afrika. En annen egoistisk variant langs lignende idéer er Ayn Rand og hennes Objektivisme, som FRP har omfavna, og derfra til Anton La Vey og Church of Satan, som har inspirert mange av de moderne satanistene. De står for en høyreorientert individualisme som synes klasseundertrykking er bra og produktivt.

    Altruisme strider mot naturen og er den sikre veien til undergang.

    Anarkisten til moralens unnsetning


    Kropotkin var en russisk ateist, anarkist og vitenskapsoptimist og derfor selvfølgelig tilhenger av utviklingslæra. Han ville gjerne finne bevis for evolusjonteorien i den russiske naturen. Han fant imidlertid ikke alles kamp mot alle, men tvert imot at samarbeid var et grunnleggende premiss for utvikling i naturen. Han gav ut “Mutal Aid - A Factor of Evolution ” i 1902 her).

    Naturens “harde” lov er samarbeid eller gå under – Vis omsorg eller dø!

    Altruisme forutsetter empati. Mennesker er regjerende mestre på empati – vi går inn i hjernen på hverandre på en helt annen måte enn noen andre dyr – vi snakker!

    Det gjør at vi kan utvikle ekstremt sofistikerte organisasjoner og lære av hverandre over generasjoner. Vi kan hjelpe hverandre på – relativt sett – vanvittig effektivt vis. Hvor mange mennesker har samarbeida om å lage mobiltelefonen min? Det er umulig for meg å finne ut av.

    Menneskehetens historie er historia om kontinuerlig økt samarbeide. Vår suksess som art er at vi samarbeider på flere måter enn noen annen art. Empati og medmenneskelighet er en forutsetning for samfunn. Omsorg for andre er en grunnleggende menneskelig drift. Et basisbehov for oss.

    Egoisme og antisosial adferd er pressa på oss av klassesamfunnet.

    Bonoboapene er er våre næreste slektninger blandt dyrene. Sjimpansene forsvarer territoriet sitt med vold, de er aggressive og sloss seg i mellom om hierarki. Bonoboapene deler, er mindre hierarkiske, og har gruppesex flere ganger om dagen, uten å bry seg om med hvilket kjønn. Når sjimpansene finner mat, kaster de seg umiddelbart over hverandre for å sloss om maten.

    Bonoboapene finner mat, og kaster seg umiddelbart over hverandre for å ha sex!

    Menneskets framgang kommer ved økt samarbeid. Økt samarbeid mellom mennesker fører til framgang. Økt samarbeid fører paradoksalt nok til framveksten av arbeidsdeling, som fører til klasseskiller, men også til svekking av hierarkier. Fra slavesamfunnet, via føydalsamfunnet, til kapitalismen og til framtida. Sofistikasjonen av samarbeidet har økt hver gang. Smidigheten og kompleksisteten av det konkrete samarbeidet vokser. Innføringa av kapitalismen betydde en radikal økning av samarbeid. Nå er kapitalismen en brems, tydeligst er det ved eiendomsrett til idéer og patentrettigheter.

    Unge høyre er en kommunistisk organisasjon

    Jeg deler opp den moderne samfunnet i tre forskjellige økonomomier.

    Den mest åpenbare er den kapitalistiske økonomien. Den delen av økonomien er styrt av penger, og motivert av ønsket om å lage flere av dem. I kulturlivet er typisk Hollywood eller popmusikk underlagt kapitalistisk økonomi. Det er den viktigste økonomien i sammfunnet, og de som lykkes best i kapitalismen, altså kapitalistene, styrer også sammfunnet politisk og står på toppen av klassesystemet.

    Politisk sett så forsøker høyresida å utvide denne økonomien til å gjelde størst mulig del av økonomien, type sjukehus, skoler, alt mulig.

    Men vi kommer altså ikke unna planøkonomien i et samfunn som Norge. Den er ganske stor i dette landet. Ved Sosialdemokratiets høydepunkt var dette en mye større økonomi enn den kapitalistiske. I kulturlivet er typisk biblioteket planøkonomisk. Og rikskonsertene. Og samtidsmusikken. Det er politisk styrt økonomi. Noen med politisk makt over pengesekk har bestemt at dette skal det brukes penger på, og derfor finnes det.

    Et samfunn styrt av planøkonomi kalles oftest sosialisme. Det er det som kjennetegner Sovjetsamveldet, Kina, det norske sosialdemokratiske samfunnet, osv. Tradisjonelt sett, så er en sosialist en som er tilhenger av at samfunnet skal være styrt planøkonomisk. Kanskje kan en påstå omvendt – at en tilhenger av planøkonomien er sosialist.

    Her henger alle med. Men så er det den siste delen av økonomien, som det hender at er vanskelig å få med folk på at er økonomi i det hele tatt, men altså. Frivillig arbeid. Kommunistisk økonomi. Dugnadsøkonomi. Dette er arbeid som foregår uten betaling. Arbeidet skjer fordi arbeidet trengs å gjøres. Typisk foreningslivet, politiske organisasjoner, religiøse samfunn, idrettslivet. Mesteparten av omsorgen for barn og eldre. Renhold. Ordet “dugnad” blei kåra til norges nasjonalord, hva nå det skal innebære. Det blir bygd veier, skoler, bondegårder og tjo fadderi på dugnad. Noen viktige nye dugnadsprosjekter har oppstått på internett, linux, gnu, creative commons, wikipedia, og i og for seg fildeling. Dette er kommunistisk økonomi. En tillhenger av at denne økonomien skal være den rådende i samfunnet kalles kommunist.

    Prinsippet her er “fra enhver etter evne, til enhver etter behov”. Motivasjonen for å gjøre dette arbeidet er at det trengs å gjøres. Det er selvfølgelig et subjektivt spørsmål, og mange vil mene at ting er nødvendig som ikke egentlig er nødvendig, men sånn er det – vi er forskjellige og mener og syns forskjellige ting. Medlemmene av Unge Høyre mener foreksempel at verden trenger unge verdikonservative 18-åringer i dress og slips som snakker om å styrke næringslivets rammebetingelser. Jeg er uenig i det, men det forandrer ikke at de er villige til å kaste inn krefter på å drive organisasjonen i hovedsak uten å få betaling for det. Arbeidstime etter arbeidstime motivert rett og slett av at det er behov for arbeidet.

    Sett på denne måten er altså unge høyre en kommunistisk organisasjon.

    Kapitalismen er den ledende og viktigste økonomien, men ikke den eneste. Det har ennå ikke funnes noe reint økonomisk system som ikke også har hatt andre økonomier blanda inn i seg. De går over i hverandre og overlapper og konkurrerer delvis på de samme omerådene i samfunnet, og sånn har det alltid vært.

    Nazister på den mørke sida av månen

    Mange nye dugnadsprosjekter har dukka opp de siste åra. Tydeligst er open source og free software-bevegelsen, hvor dugnadsprodusert programvare på stadig flere områder konkurrerer med gammaldags windows. Wikipedia er et lignende prosjekt, som ser ut til å skape seriøse problemer for de som driver kapitalistisk. Det viktigste som har endra seg er at behovet for oppstartskapital er blitt mindre, og med det forsvinner behovet for kapitalister. Når man ikke trenger kapitalister lenger, så kan det gjøres på dugnad. Distribusjonsleddet av musikk og film er tatt over av kommunistisk produksjon, fra enhver etter evne til enhver etter behov. Et større finsk filmprosjekt er planlagt å gjøres på dugnad fra en webside. Det blir en science fictionkomedie basert på idéen om at nazistene flykta til den andre sida av månen når de tapte krigen, og at de nå kommer tilbake. Uh-åw!

    Time Magazine kårer “årets navn”, og i 2006 så kåra de “you” til årets navn. Det fungerer ikke like bra på norsk, men på engelsk er det herlig! De skriver; “teorien om “store menn” som drivkraft i historien er vanlighvis tillagt den skotske filosofen Thomas Carlyle, som skreiv at “verdenshistorien er intet annet enn biografiene til store menn”. Han mente at det er de få, de mektige og de berømte som skaper vår kollektive skjebne som art. Denne teorien måtte tåle mye juling i år”. (Les her.)

    De sikter til utviklinga av det som på business heter “web 2.0”, og betyr youtube, myspace, og wikipedia. Det har endra web'en så mye at det altså blir omtalte som en revolusjon. Det er ikke en teknologisk utvikling, men en kulturell utvikling. Internett slo igjennom blandt vanlige folk i Norge i ca 95, og etter ti år med praksis har vi utvikla en kultur for å bruke det. Vi bruker selvfølgelig også denne teknologien på den måten som er mest naturlig for menneskene; i størst mulig felleskap med hverandre. Fra enhver etter evne, til enhver etter behov.

    “Dette vil ikke bare forandre verden, det vil også forandre måten verden forandrer seg på,” skreiv Time. Så har vi fått facebook, last.fm. osv.

    Men når vi er på det nye internett, så kommer vi ikke unna fildeling. Fildeling er en gigantdugnad, hvor prinsippene som gjør seg gjeldende er vanlig folkelig moral og etikk, på tvers av eiendomsretten. Produksjonsleddet er ikke endra, men distribusjonen er radikalt forbedra. Distribusjon er også en verdiskapende del av et produkt, og mye av prisen på en vare (CD, DVD, spill, film, bøker) går til distribusjon og salg. Denne delen er overflødiggjort av folkets egne, frivillige, spontane og delvis ulovlige internasjonale stordugnad.

    Fildeling i praksis ligner litt på beskrivelsen av eiendomsforholda fra Thomas Moores Utopia fra 1516, hvor alle kan gå inn i et hvilket som helst hus, fordi låser er forbudt, og forsyne seg med det de vil ha. Alle eier alt. Sjeldent har slagordet “fra enhver etter evne, til enhver etter behov” vært så gjeldende i praksis. (Boka finner du på engelsk her.)

    Nanotechrobotenes kommunististiske revolusjon

    Takket være fildeling så kan oppskrifter på alt mulig deles fritt fra alle til alle. Da kommer det bare an på maskinene på den andre sida som begrenser hva vi kan lage på dugnad. Tidligere var musikk ikke “informasjon”, det var en vinylskive laga på fabrikk i et annet land. Nå kan vi produsere Cd'er hjemme i stua, og de fleste maskiner takler å brenne DVD'er. Snart kan vi gjøre det samme med bøker.

    Det som begrenser hva som kan fildeles er maskinene, og hvor mye maskinene er spredt. Moderne teknologi har den egenskapen at den synker radikalt i pris hele tida. Robotteknologien har automatisert mange arbeidsoppgaver og vil automatisere stadig flere. Det samme gjelder nanoteknologien, som også forespeiles å kunne løse oppgaver det er vanskelig å se for seg idag. En forestiller seg at nanotek-roboter skal kunne bygge nye materialer molekyl for molekyl.

    Hvis dette er innen rekkevidde, så kan alt som idag selges som kapitalistiske produkter erstattes av kommunistisk dugnad. Vi trenger bare maskinvaren for å gjøre det.

    Hvis alle, eller nesten alle produkter kan lages på dugnad, bryter kapitalismen sammen. Vi trenger ikke kapitalister, og fattige og rike vil ikke trenge å leve forskjellige liv. Vi vil kunne bytte ut den kapitalistiske økonomien med en avansert, smidig kommunistisk verdensøkonomi ganske kjapt.

    Jamfør marxistisk teori, så legger produksjonsmidlene grunnlaget for produksjonsforholda, altså klasseforhold og økonomiske skiller. Samfunnsformen, politikk og institusjoner, er bygd på grunnlag av klasseforholda i samfunnet.

    En så radikal endring i produksjonsforholdene i samfunnet vil slå bakken vekk under de som kontrollerer økonomien idag. Det vil nødvendighvis føre til en politisk revolusjon.

    Nå viser historien oss ganske tydelig at ingen herskerklasse noensinne har gitt fra seg makta over samfunnet frivillig. Jeg håper ikke på hjelp fra nanotechroboter i gjennomføringa av revolusjonen, men at menneskets grunnleggende sosiale, empatiske og solidariske egenskaper tvinger flest mulig av til å ta stilling for menneskene, mot makta og kapitalismen. Jeg håper at flest mulig av oss stemmer nei til utryddelse av alt liv.

    (Dette er en redigert versjon av artikkelen "En høylytt oppfordring til handling" som har stått på trykk i Kritikeren i PDF-format, og Frontlinjer. Sjekk også Ayn Rand Institute ARI, og LaVeys Church of Satan her, og deres drøfting av likheter og skiller mellom objektivisme og satanisme her.)

    Etiketter: , , ,

    september 30, 2008

    Gatas Parlament på Piratebay

    Knut Olaf Sunde i Norsk Komponistforening mener fildeling gir musikalsk ensretting (klassekampen 30/9/08).

    Det er et svar på Don Martins kronikk ut å stjæle skiver (aftenposten 27/09/08), og intervjuet bransjen må finne nye løsninger fra bransjebladet ballade. Annledninga er sjølvsagt at Gatas Parlament har offentlig lagt ut skiva vår på Piratebay.

    Det vanskelige spørsmålet er jo hvordan vi skal klare å betale for studioet, for videoproduksjonene, for klistremerkene og plakatene, for bud som sender promoene til musikkutvalget på PeTre, osv. Dette betaler jo plateselskapet idag. Men penga der kommer jo fra platesalg.

    Nå er det noen som flørter med de såkaldte 360-kontrakter om dagen, hvor idéen er at selskapet skal ha en større del av artistenes samla inntekter (konserter og merch), og dermed involvere seg mer i resten av artistenes øvrige virke.

    En kan jo håpe at dette vil sørge for at de flinke folka i bransjen vil kunne fortsette mer eller mindre som før, og at store studioproduksjoner fortsatt vil kunne være mulig.

    Men jeg lurer på om det ikke er mulig å tenke seg helt andre modeller for å få detta til å gå rundt.

    Musikk er viktig for menneskenes velvære og trivsel, og er derfor viktig for samfunnet. Opprettholdelsen av et rikt, variert og spennende musikkliv er derfor en samfunnsmessig oppgave.

    På samme måte som bibliotekene er det. Eller grunnskolen.

    Utdanning er ansett som så viktig for felleskapet at vi har ordna det sånn at det faktisk er 9 årig utdanning som ikke bare er gratis, men også obligatorisk! Så viktig er det.

    Denne politikken er jeg enig i.


    Det at jeg er enig i at utdanning bør være gratis tilgjenglelig for alle, betyr jo ikke dermed at jeg mener at lærere bør jobbe gratis. Tvert imot er det en sammfunnsmessig oppgave å sørge for at lærerne har en komfortabel levestandard.

    Musikk bør være gratis og universellt tilgjengelig for alle i hele samfunnet. Så viktig er det for våre sjeler, trivsel, helse og åndsliv. Dette er store deler av det norske samfunnet enig med meg i. La oss si halvparten, uten å ha noe som helst dekning for det. Denne delen av samfunnet mener imidlertid ikke at musikk skal kunne generere inntekter, og at musikere bør kunne få lønn.

    Den andre halvparten mener at musikere (og resten av bransjen) bør få lønn, men ikke at musikk bør være universellt tilgjengelig.

    Underlig.

    Hva med norsk poesi?

    Blir ikke norsk poesi gjort universellt tilgjengelig, samtidig som at poetene og bransjen får honorar? Er ikke dette basert på den politiske vurderinga at norsk poesi er så viktig for oss at det værdt å ta samfunnsmessig ansvar for at den fortsatt blir produsert?

    Er ikke dette egentlig sannheten om store deler av norsk litteratur? Og faktisk også film?

    Er det mulig å forsøke den påstanden at norsk musikkliv er (og da later jeg som om de står i motsetning til hverandre og ikke overlapper) enda viktigere?

    Etiketter: ,

    oktober 31, 2007

    Mass Soldal Lund og kommunistisk dugnad

    Mass Soldal Lund har skrivi en artikkel til Rødt som heter Om dugnad, fri/open programvare og kapitalisme. Den er stila som et angrep på artikkelen Fremtiden er fantastisk av Ida Sofie Søland Jackson og Wilhelm Joys Andersen.

    Mass sine poenger er forsøkt oppsummert til dette:

    1) "Kanskje kan en seie at dugnad er en kommunistisk arbeidsform; alle bidreg med det dei kan for at alle skal kunne nyte godt av det.

    2) Digital dugnad utfordrar ikke kapitalismen.

    3) fri eller open programvare (er) i hovedsak ... ein forretningsmodell (kapitalistisk strategi).


    Han tar utelukkende for seg åpen kildekode og fri programvarebevegelsene, og ingen andre eksempler på digital dugnad. Denne innskrenkninga gjør at det kanskje er vanskeligere å se sammenhengen og utviklinga i dugnadsnorge, og ender derfor opp med å bli forenkla. Mass Soldal Lund tar som utgangspunkt at det er Åpen Kildekode og Fri Programvare som er viktigst i utviklinga. Jeg er veldig usikker på om er rett.

    Til punkt én, om hvorvidt dugnad er kommunisme, så er det først fristende å spørre om Mass har lest min artikkel Et annet ord for kommunisme, eller Tron Øgrims artikkel "Linux er kommunisme"? (det er siste kapittel i Kvikksølv, men jeg har ikke finni artikkelen på nett)

    Jeg mener at dugnad, digital eller annerledes, er kommunistisk produskjon. Det er ikke et bilde på, eller ligner på kommunistisk produskjon. Det eksisterte lenge før det noensinne eksisterte andre former for arbeide. Når Bruce Perens sier at "Karl Marx fann ikkje opp det å hjelpe naboen din", så understreker han også at Marx ikke fant opp kommunisme. Kommunisme har eksistert lenge før Karl Marx.

    Som Mass også skriver i artikkelen sin; Dugnadsarbeide og andre typar arbeid som ikkje er ein del av den kapitaslistiske produksjonen har funnest parallelt og i sameksistens med kapitalistisk produksjon heile vegen.

    På samme måte eksisterte kapitalistisk handel og også planøkonomi i fullt monn i det gamle Athen, eller i Norge for 500 år sida. Når vi kaller dagens samfunn for kapitalistisk, så er det ikke fordi det bare eksisterer kapitalistisk økonomi; langt - langt derifra! Vi kaller samfunnet kapitalistisk fordi kapitalismen er den rådende og viktigste økonomien, og fordi kapitalistene er herskerklassen i det kapitalistiske samfunnnet.

    Det kapitalistiske samfunnet er selvfølgelig avhengig av både dugnad og planøkonomi for å få menneskene til å overleve og sammfunnet til å fungere. Sånn har det alltid vært. Slavesarbeide, føydalsystem, kapitalisme, planøkonomi og dugnadsøkonomi eksisterer side om side i dag, og det er vanskeligere å finne eksempler på at de ikke har gjort det enn at de har gjort det.

    Mass Soldal Lunds poeng synes å være at så lenge kapitalister tjener penger på det, så kan det ikke være kommunistisk felleseiendom. Dette er feil. Vann er kommunistisk felleseiendom. Det er fritt tilgjengelig (forbudt å nekte noen et glass vann etter norsk lov), gratis, men likevel klarer dem å tjene penger på det. Et godt norsk eksempel er utmarka, som ikke skal eies etter norsk lov. Går fint ann å tjene penger på.

    Paralellt er fortsatt Nike et kapitalistisk selskap sjølv om skoa blir produsert av slavearbeidere. Det norske forsvaret er fortsatt planøkonomisk drivi, sjølv om du kan kjøpe Nato-gensere i militærsjappa.

    At det er kamp om hvorvidt vannet skal fortsette å være kommunistisk felleskapseiendom, er en annnen sak.

    Dugnadsformene



    Og det er et begrensende perspektiv å utelukkende kikke på programvare. Internett har revolusjonert mer enn operativsystemene for servere. Produksjonen av Wikipedia er sjølvsagt et nærliggende eksempel, hvor veldig mange vanlige mennesker både er brukere og bidragsytere til produksjonen. Wikipedia konkurrerer direkte med andre kommersielle leksikon, og kan godt stå som et eksempel på hvordan kommunistisk produksjon truer kapitalismen.

    Et enda viktigere eksempel er fildelingsbevegelsen. Fildelingsbevegelsen tar produkter ut av det kapitalistiske markedet, definerer det som kommunistisk felleseiendom, og deler villig vekk. Fra enhver etter evne til enhver etter behov. Fildeling er for brukerne mye bedre enn alternativene. Ikke bare fordi det er billigere, men også fordi tilgjengeligheten ofte er bedre.

    Dette truer også kapitalistiske bransjer, om ikke annet. Det truer musikkbransjen, og det truer filmbransjen foreløpig. Mitt tips er at rekka av bransjer som blir utfordra av fildelinga vil vokse. Betydelig.

    Kommunistisk produksjon truer altså kapitalismen ikke som system. Ikke som klasse mot klasse, hvor den nye produksjonsformen vil kaste det bestående på en revolusjonær måte.

    Det er ingen som har argumentert for at avskaffinga av kapitalismen vil skje ved hjelp av en smart teknologisk oppfinnelse. (Jo det er det; Theodore Sturgeon i science fictionnovella Skills of Xanadou.) Det trengs desverre fortsatt en kommunistisk revolusjon.

    "fri eller open programvare (er i) i hovudsak (...) en forretningsmodell (kapitalistisk strategi) og ikkje ei kommunistisk øy."

    Poenget er jo nettopp at det trenger ikke være en økonomi som er separat fra kapitalismen. Den eksisterer samtidig med, blanda inn i, og paralellt med kapitalistisk økonomi. På samme måte som den kapitalistiske produksjonsformen ikke oppsto med et smell under den Franske eller Amerikanske revolusjonen, kan heller ikke kommunistisk økonomi oppstå fra ingensteds etter at kapitalen er knust, arbeiderklassen har seira og det dingler kapitalister bortover annenhver lyktestolpe.

    Hvorfor er utviklinga så interessangt, hvis kommunistisk produksjon likevel alltid har eksistert?

    kommunismen er framtida


    Det er selvfølgelig fordi internett gjør at mulighetene for dugnadsarbeide er så mye større enn tidligere. Ikke bare fordi vi kan gjøre dugnadsarbeide med folk fra hele verden. Ikke bare fordi vi kan ta vare på informasjon om hvem som har gjort hva, sånn at heder og ære blir en større del av motivasjonen.

    Moderne dugnadsarbeide kan gyve løs på større prosjekter enn tidligere. Under industrikapitalistmen var kapitalisten en som hadde penger til maskiner og fabrikker. Hadde hen det, så kunne hen ansette arbeidere, og lage profitt ved å utbytte arbeidernes arbeidskraft. Hemmeligheten bak klasseforskjellene lå i kapitalen som krevdes for å starte produksjon.

    Arbeidernes Leksikon er et kommunistisk (i ideologisk forstand, men ikke i økonomisk) leksikon som krevde mye kapital for å realiseres. Den teknologiske utviklinga har kommi dit at det ikke lenger trengs kapital for å starte lignende prosjekter i dag.

    Prosjekter som ikke trenger kapital, kan gjøres på dugnad.

    Etiketter: , ,

    februar 19, 2007

    Piracy is way cooler than ninjaizm

    På By:Larm blei Piracy kills music diskutert i alle musikkbransjens leire, fra topp til bunn, av sjefene og bookingfolka, artistene og publikum. Og etter at det er blitt tydeligere at CD salg, DRM og strenge straffer for fildelere ikke representerer noe annet enn et gufs fra fortida, så burde det være mulig å begynne å diskutere saklig, uten alt for mye meningsløs moralisme, kunnskapsløs synsing og anakronistisk romantikk.

    Det burde ikke være noen lenger som sier at fildeling er å stjele. Fra straffelovens §257:

      For tyveri straffes den som borttar eller medvirker til å bortta en gjenstand som helt eller delvis tilhører en annen, i hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning ved tilegnelsen av gjenstanden.


    Fildeling er langt unna å stjele. Det er å dele.

    Dette innser kloke og fornuftige mennesker relativt kjapt. Derfor kan de begynne å dra fram skjellsordene sine, og sine mest malende adjektiver om disse folkene som støtter denne kampanjen.

    Men vent nå litt!

    Artister og andre i musikkbransjen er redde for arbeidsplassene sine. De er redde for at de blir effektivisert bort, og at det ikke skal være bruk for dem i framtida. Omtrent på samme måte som de fordums arbeiderne i den fordums industrien på Østlandet.

    Det er helt fornuftig å ta på alvor bekymringa for sin egen arbeidsplass. Det kan være vanskelig å overleve uten en. Og folk uttafor musikkbransjen har ofte et naivt inntrykk av hvordan musikkbransjen faktisk fungerer.

    Folk som sitter uttafor bransjen ser jo ofte sine “egne” band som frie for synd og kommers, men glemmer at kred også er en markedsføringsstrategi, som ofte klekkes ut av de samme sleipe promofolka som tenker ut glorete puppesangere. Jeg synes påstanden om at “gode låter som selger seg sjølv” er et eksempel på det. Gode låter selger ikke seg sjølv. Gode låter blir laga og snekra sammen og markedsført av et kobbel med eksperter på feltet (som ofte kalles platebransjen).

    Elvis Bling Ladens Musikkpolitiske plattform:

  • 1) Musikk er et samfunnsgode som bør være gratis og alment tilgjengelig for alle uavhengig av format.


  • 2) Artister og andre nødvendige arbeidere som jobber med musikk bør få betalt for arbeidet sitt.


  • Punkt 1 er gitt. Det er den veien utviklinga går, og er sannsynlighvis umulig å stanse uavhengig av hva man måtte mene om saken. Punkt 2 er ikke selvfølgelig, men likevel rettferdig. Forskere får lønn nettop fordi forsking er et nødvendig sammfunsgode og kunnskap bør være tilgjengelig.

    Med dagens system er de to punktene vanskelig å kombinere. Det trengs platebransjefolk, fra bunn til topp, det trengs teknologer, og det trengs politikere, jurister, og buisnissfolk for å lage et nytt system som kan kombinere begge tinga.

    Så la oss være saklige, visjonære og se på mulige løsninger som kan være til det beste for samfunnet! Jeg foreslår at vi begynner å se på løsninger àla sånn som forfatterne har det, hvor bibliotekene betaler for bøker som blir en rett for forbruker. Kanskje kan artister og selskap betales per gang en låt er lasta ned eller streama fra www.musikkbiblioteket.no? Betalt av felleskassa fordi det er et samfunnsgode vi er villige til å betale for over skatteseddelen?

    Er fildelingssystemene virkelig så jævlig bra? Jeg synes ikke det. Det er ti år sida napster kom, og etter ti år med utvikling i fri retning, skulle jeg idag vært istand til når som helst kunne få tak i hva som helst på null tid. For min del synes jeg ikke tilgjengeligheten er tilfredsstillende i det hele tatt. Bedre enn platekompaniet på Oslo City, javel, men potensialet er jo uendelig! Platebransjen kan sansynlighvis lage mye, mye bedre systemer, som kan gi meg timer med ny musikk hver eneste dag som jeg liker og aldri har hørt om, enten streama eller nedlasting (som neppe spiller noen stor rolle likkavæl)

    Jeg håper det finnes en løsning som gjør at dette kan kompanseres enten av staten, eller av type en tillegsavgift på internett-abonemanget, eller av universitetet eller kanskje byen eller ettelller annet. En passelig avgift til www.musikkbiblioteket.no, som er så passelig satt at ingen har råd til ikke å betale. Da blir fildelerne glade, ingen flere arrestasjoner av 16 åringer, plateselskapene og artistene får betalt, og tjenesten er mye bedre enn noe eksisterende system i dag.

    (TONO - Piracy kills music, i denne artikkelen mener NTNU-forsker Hendrik Spilker mener platebransjen kjemper en forgjeves kamp som heller ikke er til artistenes beste. piratgruppen.no, og min forrige artikkel om temaet; Digital Piracy is killing home taping. Bildet er fra Svartlamoens "gratisbutikken" by:larm-scene, inne på festivalomerådet, stjælt fra droppedin.com, og mariussan.deviantart.com)

    Etiketter: , ,

    februar 18, 2007

    Digital piracy is killing home taping

    kampanjen Piracy kills music blei lansert på bylarm sist helg. Logoen er en dødning laga av øreklokker.

    “Piracy kills music” er et hysterisk dårlig slagord.


    Musikk er en grunnleggende del av det å være menneske. Det at mennesket er i stand til å forstå hverandre når vi snakker, er takket være vår evne til å høre bittesmå rytmiske nyanser, og vi kan kjenne igjen melodi. Evnen til å snakke, og å forstå hva andre sier når de snakker, gir oss samtidig evnen til å lage musikk, og til å høre og nyte musikk. Musikk er grunnleggende for menneskenaturen, koda inn i vår DNA.


    Det er noe litt sørgerlig i at det igjen blir en diskusjon “for” eller “imot” fildeling i det herrens år 2007. Jeg husker en samtale i omtrent 1996 hvor en godt voksen venninne av meg mente at hun var “mot internett”. Det er jo litt gøy å tenke tilbake på nå.

    Likevel har kampanjen trigga en omfattende diskusjon i musikkbisniss, og det må sies å være på høy tid. Det er noen år sida sist runde, om ting står noe klarere fram idag. Premisset trur jeg er at CDen ikke har framtida for seg, og at den gamle modellen med å kjøpe en CD med musikk i platebutikken er passé.

    Så blir spørsmålet som både.. hva skal jeg si… “kommunistene” og “kapitalistene” i diskusjonen bør stille seg være; er det gunstig å ha en musikkbisniss? Bidrar musikkbisniss idag med nyttig arbeide, i form av å sile musikk, foredle artister, markedsføre og selge artister?

    Jeg er enig med de som hevder at utviklinga hovedsaklig er postitiv, og først og fremst for brukerne. Men det er må være mulig, sjølv som kommunist og fildeler, å inrømme at hitlistene beveger seg i rettning 30+ markedet. At det fortsatt er musikkSALG som driver musikktrendene, og det synes vanskelig å få øye på de umiddelbare alternativene? Om ikke annet er det en litt smertefull omstillingsprosess.

    Utviklinga har negative konsekvenser også.

    Jeg ønsker meg å ta vare på fildelingas umiddelbare tilgang til all musikk, og det praktiske ved den. Jeg ønsker meg at musikk skal være kommunistisk for brukerne. Musikk er et samfunnsgode, og vi vil ha det i samfunnet vårt! For flest mulig mennesker. Det øker livskvaliteten og gleden og det blir mer pulings av det, og på den måten sikrer vi fortsatt opprettholdelse av menneskeheten.

    Men det er ikke urimelig å også ønske seg at det skal kunne gå ann å leve av å lage musikk. Folk som er professjonelle innenfor andre sammfunnsnødvendige yrker lever fint av det; foreksemper har vi bibliotekarer, og lærere, sjukepleiere og forskere. De er ansatt og lønna nettopp av den grunn at deres tjenester trengs, er samfunnsnyttig og nødvendig. Da Norge bestemte seg for å innføre folkeskolen som alle hadde rett til, så hadde det jo vært litt rart hvis de samtidig sa at lærere ikke skulle få lønn? Eller måtte tjene penger på annet vis?


    Min frykt er at platebransjen, IFPI og TONO vinner den politiske seieren, men at de taper den virkelige kampen på gata, sånn at plater ikke lenger kan omsettes, men at det samtidig er formelt ulovlig å drive med fildeling og å laste ned musikk. Det er ikke gitt at framtida er så mye bedre enn nå, sjølv om mulighetene er enorme!

    Jeg trur dette er en reel fare. Musikkbisniss er prega av store treige organisasjoner, som godt kan finne på å insistere på sitt syn bare fordi det er for krevende å endre syn med mindre det er penger i det. Piratene har foreløpig ikke vist muskler nok til å skulle endre noen lover. Og til sjuende og sist er det desverre politikere som lager lover, og politikere er om mulig enda dummere enn nettpirater, plateselskapsmoguler og journalister til sammen.

    Framtida er med andre ord... Noe usikker.

    Etiketter: , ,

    juni 05, 2006

    Pirate bay oppe igjen

    Det har vært dramatisk i Sverige, og litt vanskelig å følge med på hva som foregår fra Norge. Men det synes åpenbart at det svenske uhyrlige angrepet på The Pirate Bay og Piratbyråen vil ha en stor betydning på utviklinga for Internett og fildeling.


    Det er ikke så lenge jeg skreiv at dugnad er et annet ord for kommunisme. Fildeling er en kjempedugnad, den tar tidligere varer ut av varemarkedet, og inn i den globale almenningen.

    Fildeling er økonomisk viktig, og har potensiale i seg til å forandre verden på mange måter. Jeg ser på det som et skritt i retning en bedre verden uten eiendomsrett. Radikalt? Mnjæææ...

    At det er kommunistisk betyr ikke nødvendighvis at det er så radikalt i juridisk forstand. Den norske åndsverkloven forbyr ikke fildeling. Åndsverksloven skal tolkes ganske tendensiøst for å gi grunnlag for å hindre fildeling. Det har også pirate bay vært veldig bevisst på, og de har kunnet holde en fyldig og hysterisk morsom legal threats seksjon.


    Det egentlige målet for politiets aksjon var Piratbyråen. Piratbyråen har jobba politisk for fildelernes interesser i noen år, og er definitivt verdt å følge med på. På grunn av politiets aksjon har de nå bare en Blogg.

    Men de har altså gitt ut en bok, Copy Me, som de påstår ikke er et manifest. Det er en artikkelsamling for fildeling og mot det Copyrait-mafiaen kaller "intelektuell eiendom". Det er folk som mener at fildeling er kommunisme, og noen som mener det er Libertariansk, det er noen filosofiske rettninger her og der, og endel politikk. Og intervju med Public Enemy.

    Jeg kjøpte mitt eksemplar på Humla for en hundrings, og den viste seg å være alt jeg håpa på og en diger pose potetgull. Men du kan selvfølgelig laste den ned også.

    Jeg tør nesten garantere at boka vil sette igang hjerneaktiviteten. Cop that!

    (Forrige bokomtale viste seg å være reklame, så den er lagt ut her)

    Etiketter: , , ,

    april 19, 2006

    Kast TV'en

    Jeg satt på en pubb forrige kvelden, og endte mot min vilje inn i en diskusjon om Big Brother.

    - Alle gutter i Norge vil jo pule Big Brother Jessica" Jeg er ikke helt sikker på om det var Jessica, men jeg trur det må være noe sånnt. Sjølv hadde jeg ikke noe nevneværdig ønske om å pule med Jessica, men det er mulig at jeg hadde hatt det hvis jeg hadde hørt om hu fra før.

    - "Fordi hu er så dum." Jeg hadde fortsatt litt problemer med å henge med, men siden jeg fortsatt ikke viste noe om de omtalte, så kommenterte jeg ikke det heller.

    - "Jeg mener, hu står å slår seg på leppene sånn at det alltid skal se ut som at hu nettopp har gitt noen en blow-job! Og hva ber du egentlig om da?"

    På dette tidspunktet av samtalen var det allerede for seint å kommentere. Det kom fram seinere at min bekjente annser seg som en nær venn av Per Heimly, og det er mulig at min bekjente og Heimly sammen har ødelagt hjernene sine med overdreven Big Brother-titting. Livsfarlige greier.

    Sjølv fyller jeg badekaret, setter lap-toppen på dasslokket, og koser meg med et varmt bad og episode 18 av Prison Break.

    Etiketter: , ,

    mars 05, 2006

    Åpent brev til crackere!

    På vegne av vår gud og herre, så ønsker jeg at dere alle sammen skal studere denne teksten, og ta dette inn over dere.
    For dere andre som ikke veit det, så er altså crackere flinke programmerere som knekker koder og lager cracks som gjør det mulig for oss som ikke er flinke programmerere å installere den programvaren vi vil ha uten å betale for det.

    Ofte legger de ved en liten programsnutt som de kaller keygen, eller key generator, som lager passord til oss.

    Deviance lagde cracken til Getting Up og The Movies, foreksempel. De har laga sinnsykt mye. Talentfulle folk. Ikke noen problemer, kjør cracken, - ferdig. Åssen lever de folka, egentlig? Hva driver dem? De må jo jobbe sinnsykt mye. hvor mange er de? Jeg veit ikke. Gud veit. Selvfølgelig veit gud, men hu gidder ikke si det til meg. Jeg elsker henne likevel.

    Vår skaper ønsker å si til crackerne at hun liker dere, og dere kommer til å slippe inn når dere dauer. Og det gjelder nesten alle crackere fra all hverdens cracker-grupper.

    Men ærlig talt! Dere kommer ikke unna med ALT! Nok er nok!

    Dere gjør en stor feil. Ikke tro at dette er en vits eller på noen måte forsøk å vri dere unna denne kritikken. Dette er en blog, så det er fullt mulig å angre sine synder her, også under pseudonymer.

    Helt konkret: Paradox! Dere har laga en keygenerator til Adobe Photoshop.
    Jeg fikk den ikke til å virke. Greit nok, det er sikkert jeg som gjør noe feil. Jeg er en idiot, så det er ikke så rart. Det er ikke det jeg reagerer på.

    Det jeg, OG gud og hvermann stiller seg spørsmålet om, er hvordan i alle dager dere klarer å ha så grønnjævlig musikk på keygeneratorene deres? Åssen er det mulig i det hele tatt å produsere så sinnsyk motbydelig musikk? Jobber dere for kopyrait-mafiaen? Er dere egentlig agenter for de reaksjonære kreftene som vil undertrykke den frie informasjon? Er det meninga å gjøre installering av tjuvkopiert programvare til en udelt negativ opplevelse? Har dere ikke bra musikk?

    Sitter dere sjølv å lager musikken mens dere cracker? Skomaker bli ved din lest. Dere er talentløse musikere!

    Og sjølv så udanna det er å si det; det er desverre ikke bare Paradox. Det er mange av dere! Og det er ingen av dere som kan lage musikk.

    Hva er greia?

    Kan dere ikke bare STJELE NOE MUSIKK?

    Etiketter: , ,

    februar 21, 2006

    Brave new world

    Jeg har ikke TV.
    Selvfølgelig er det fordi jeg er litt sånn småhippie, men ihvertfall i utgangspunktet hadde det økonomiske årsaker. Jeg måtte ha TV-apparat, jeg måtte gjemme TVen hvis eventuelle sånne lisensinkreverjævler skulle dukke opp, og selvfølgelig fordi det vel egentlig ikke var så mange programmer jeg var veldig interessert i å se.
    Og det er altså pussig hva man blir vant til.

    Nå har jeg levd uten TV i noen år, og nå er jeg blitt ute av stand til å føre en samtale i et rom hvor TVen står på. Og når jeg først da ser på TV, så blir jeg rasende!
    før mislikte jeg det som gikk på TV, men nå hater jeg det som går på TV. Jeg får lyst til å banke opp de som er innvolvert i produksjonen av sånnt dritt. Såpeoperaer, jævla forpulte Hotel Cesar, fokkings mongloide Idol-søppel, drittsekk-TV Big Brother eller, som gjør meg mest sinnt av alt neste, sånne TV shows hvor du skal se på at snuten banker opp svarte amerikanere. Hat!

    Resultatet blir selvfølgelig at jeg er blitt en hyppig kinogjenger, og at jeg laster ned TVprogrammer fra pirates bay eller noe sånnt noe. Og det er litt morsomt når jeg skjønte at det er et eget publikum. Foreksempel; år etter at serien gikk inn, er fortsatt Futurama et populært show. Family Guy, South Park og Simpsons har samma pirat-status. For ikke å glemme Boondocks, som kanskje fungerer enda bedre på TV enn i stripeformat. Det er interessant å se at den harde kritikken av amerikansk politikk fra amerikaner sjølv ikke er død, den har bare flytta seg til komedie. Det eksisterer mye større ytringsfrihet for humorister enn noen andre.

    Det jeg har satt størst pris på i det siste er en BBC produsert serie som heter Life On Mars. Den har (foreløpig) ingenting med marsboere å gjøre, men er (trur jeg) bare oppkaldt etter David Bowie låta. Det er en krim, en dektektivserie.

    Vår mann Sam er politietterforsker som blir påkjørt av en bil. Han våkner opp i 1973 som politietterforsker med annsvaret for nye krimgåter hver uke. Spørsmålet, i tilegg til hvem som drepte hvem denne uka, er om han virkelig har reist tilbake i tid, om han ligger i koma og innbiller seg hele greia, eller om han er fra 1973 og innbiller seg hele 2006.

    Vår mann er selvfølgelig en dannet og moderne politimann som verken banker opp vitner eller slenger om seg med rasistiske kommentarer, men resten av politietaten er, skal vi si, mere realistisk. Dermed blir det politivold, (framtidige) industrinedleggelser, utvikling av fotballhooliganisme, og en masse sånne greier.
    Dritbra!

    Jeg ser TV-programmer på en helt annen måte enn det jeg gjorde med TV. Selvfølgelig var det også da ting jeg satte pris på, men i all hovedsak skrudde jeg på TVen når jeg ville se på TV, og så selvfølgelig på det som gikk akkuratt da.

    Moralen er selvfølgelig at du bør også bli pirat. Du bør kaste din gamle TV, som forer deg med det en eller annen tilfeldig frimurer måtte ønske å sløve hjernen din med. TVen er din fiende, Internett er din venn.

    TVen går imot en uunngåelig død. Det er bra! Framtidas medieverden skiller ikke mellom TV-programmer, radio, film eller, på litt sikt, litteratur og dataspill. Alt sammen kan sendes over internett, og alt vil være tilgjengelig for Kari Normann akkurat når hu vil ha det.

    Alternativet er fortsatt autoritær TVtitting med Hotel Cesar, Big Brother, Cops og Idol. Eller Eigil Svartdal! Gud bedre!
    Jeg skal hilse fra vår herre sjølv å si at hu ikke kan stå inne for det pisset han leverer.

    Etiketter: , ,