april 28, 2006

Ti regler for godt forfatterskap

En god science fictionhistorie bør:

  • Introdusere et helt nytt vitenskapelig prinsipp: Helst en naturlov som ennå ikke er kjent.

  • Antyde at det er skrivi minst èn annen u-utgitt roman, lagt til tida før historien begynner.

  • Blande inn jug med oppranmsing av vitenskapelige kjente fakta på et sted i historien som ikke vekker mistenksomhet, sånn at leseren trur det er sant, og kan finne på å referere til det som fakta uten å dobbeltsjekke.

  • Gjøre noe kødd med kjønnsrollemønsteret.

  • Ikke kunne fungere hvis den ikke var en science fiction, men en annen sjanger.

  • Presantere og gi eksempler på et ikke eksisterende språk / dialekt.

  • Ikke ha med magi (med mindre det er forklart med et hittil ukjent vitenskapelig prinsipp og eller en ny naturlov)

  • Inneholde noen grunnleggende anderledes maktstrukturer (som ikke trenger å være grunnleggende, bare grunnleggende anderledes)

  • Ende med at menneskeheten / alt liv dør ut.

  • 14 Comments:

    At 28 april, 2006 10:03, Anonymous Anonym said...

    Jeg kan se tanken bak de fleste punkta, (sjøl om jeg ikke nødvendigvis er enig i at en god science fiction-historie(1) bør dekke alle disse punktene,) men må det alltid ende så deprimerende da?

    (1) En parodi på en *typisk* SF-historie, kanskje:)

    Nå fikk jeg forresten veldig lyst til å se Blade Runner igjen -- det må være 6-7 år sida sist, trur jeg.

     
    At 28 april, 2006 11:50, Blogger Elvis Bling Laden said...

    jaggu. må historiene ende trist? slett ikke. men happy ending er selvfølgelig noe dritt. det beste er hvis en klarer å få leseren med på at menneskehetens slutt er en god ting.
    jeg er så liberal at jeg synes blade runner er bra, sjølv om den ikke eksplisitt oppfyller det siste og viktigste kravet.

     
    At 28 april, 2006 12:08, Anonymous Anonym said...

    Hater du menneskeheten om dagen?

     
    At 28 april, 2006 15:54, Blogger butleninwasentdead said...

    jeg er enig i det aller meste, men siden jeg er kommunist og krampeaktig politisk korrekt vil jeg gjøre om punkt ti til "ende med at menneskeheten dør ut på grunn av et urettferdig system til forveksling lik kapitalismen. Jeg vil også peke på at du gjør det vansklig for kommende sci fi å skrape seg ut et levebrød, hvis du må ta livet av menneskeheta på slutten av hver av bøkene dine vil du fort bli litt forutsigbar. Blir også vansklig med oppfølgere.

     
    At 28 april, 2006 17:42, Blogger Elvis Bling Laden said...

    tiram: Litt, kanskje..? Men jeg liker historiier hvor menneskeheten dør ellers også, altså. Men det kan godt være sivilisasjonen som sådant, altså.. Det holder når Ursula Le Guin i boka "The Lathe of Heaven" lar et dusin paralelle dimensjoner blandes sammen, sånn at ingen er enige i en versjon av verdenshistorien.
    Jan harry: Niks. Jeg sliter med å se paralellen. De fleste av de bøkene du nevner har happy ending. Et absolutt tabu i Science fiction.
    Butleninwasntdead: Det ligger jo ofte implisitt det du sier, men jeg synes det er litt kjedelig hvis absolutt ALLE scifibøker bare er kapitalismekritikk.

    Jeg funderte på en regel nummer 11; "bøkene bør handle om framtida"
    Men det er for strengt. Det kan godt være paralelle dimensjoner, samtidig, fortid eller hva faen, men jeg er ikke så glad i historier som er reine nøkkelromaner og egentlig forsøker å si noe om hvordan ting er idag. Jeg vil ha noe om hvordan ting kan bli, eller hvordan det kunne vært, eller noe sånnt.

    La oss si Matrix. En glimrende historie, men den driter seg lodrett ut på slutten med at de snille (tilsynelatende) vinner. Er dere ikke enig i det? Ærlig talt?

     
    At 28 april, 2006 23:19, Blogger Dadida said...

    Meninga er vel at det skal munne ut i en mulighet for en oppfølger da. Its all about the money... Derfor er kanskje slutten lagt opp i forhold til det.
    Hvilket blir en utfordring når det kommer til Utopia.. sammenlignet med Brødrene Løvehjerte, der de først kommer til Nagijala, for så å skulle reise videre igjen. Hvor skal det hele ende, Gud?

     
    At 29 april, 2006 01:03, Blogger Elvis Bling Laden said...

    dadida: det er vel ikke noe i veien med at en utopi kan ende med at menneskeheten dør ut? uansett; science fiction utopiene jeg har lest oppfyller alle de andre reglene til punkt og prikke, og man får ekstrapoeng for sånnt. nangiala og brødrene løvehjerte er ikke science fiction. universet er magisk, heltene er for snille og skurkene for slemme; typisk for fantasy-litteratur.

     
    At 29 april, 2006 01:14, Blogger Elvis Bling Laden said...

    dessuten; hetsen mot oppfølgere er jålete. et godt univers har mange gode historier i seg. det er jo ett av krava! når gjert nygaardshaug gjør sci-fi av sho lange serie i afrodites basseng, foreksempel. dødsbra! asimovs foundation-serie,jordovinskis john defool eller le-guins ekumen. en historie blir ikke dårligere om den ikke er fortalt ferdig på ett bind!

     
    At 29 april, 2006 01:35, Anonymous Anonym said...

    Hum. Jeg kom hjem og ga meg til å lese grundig gjennom det meste her for å se om jeg ikke klarte å si noe fornuftig, og ganske tilfeldig registrerte jeg at de ti reglene faktisk bare var *ni*.

    Hva er det som mangler?

     
    At 29 april, 2006 10:43, Anonymous Anonym said...

    Leser du bare science fiction?

    Veldig mye bra science fiction har en ide om framtida *samtidig* som den kommenterer nåtida. De som skriver bøkene sitter her samtidig med oss, tross alt. Kommenterer du hvordan ting kan bli, eller hvordan de kunne vært, sier du samtidig noe om hvordan ting *er*. Og folk forandrer seg ikke så jævlig mye, sjøl om rammene rundt gjør det. Hvis man *bare* vil lese vyer om hvordan framtida vil se ut, trenger man ikke ty til skjønnlitteratur, da kan man like godt nøye seg med å lese artikler fra Wired elns.

    Det er forresten skrevet mye *dårlig* SciFi som inneholder alle elementene lista opp over. Det blir ikke automatisk bra fordi man har ei sjekkliste å gå gjennom.

    Slutten på Matrix:
    Den er vel meir Hollywood enn den er SciFi, er den ikke? Matrix er i grunnen ikke noe godt eksempel på noe som helst, anna enn et digert SFX-budsjett. (Det hjelper ikke at jeg synes Keanu Reeves er en kladd.)

    Asimovs Foundation-serie:
    Den er mildt sagt variabel. Glimrende på det beste, pinlig på det verste.
    Lest "The Caves of Steel"?

    Og apropos ingenting: takk for dytten:D Jeg begynte å lese "The Dispossessed" om att for et par dager sida, det må være minst ti år sida sist -- fint gjensyn:)

     
    At 29 april, 2006 11:56, Blogger Elvis Bling Laden said...

    yoyo tiram. Jeg leser _mest_ science fiction, men ikke bare, da. Wired har jeg slutta med, og problemet dems er ofte at folka har mest peil på teknologi, men ikke klarer å parre innsikt i teknologi med litt innsikt i politikk, filosofi og økonomi. Det er mange som klarte å forestille seg Michrosoft Network, men nesten ingen som har sett for seg fildelingsbevegelsen, hvis du skjønner hva jeg mener.

    Det er selvfølgelig umulig å ikke kommentere samtida, eller ihvertfall bli prega av samtida når man skriver. Først og fremst irriterer jeg meg ikke over åssen science fiction skrives, men over åssen det leses. Det er en tendens til å ville lese science fiction som utelukkende nøkkelromaner. Det er sånn jeg ser det en dårlig lesemåte som gjør sjangeren mindre interessang og mindre annerledes enn andre sjangre.

    Om slutten på Matrix: jeg synes det er vanskelig å vurdere kunst / kommers vær for seg. Jeg synes slutten er dårlig, uavhengig av motiv.

    Jeg liker Asimov. Foundation serien er skrivi før laseren var finni opp, så refereringa til "atom-kutteren" er rett fra skallen til Asimov. Han var også tillhenger av den nå utdødde akademiske grenen Futurisme. Det var en gjeng med forfattere og vitenskapsfolk (som i denne sjangeren ofte er de samme) som funderte på åssen framtida kom til å bli. En slags akademisk tvilling til science fiction, altså.

    Jeg _trur_ ikke jeg har lest Caves Of Steel. Er det en av robot-historiene hans?

    Og så er jeg nyskjerrig på hva slags dårlig science fiction som er skrivi etter guds hellige kriterier. Jeg skal ikke utelukke at det kan eksistere, men jeg kommer heller ikke på noe.

    Mangler det er regel? Vel, det er sånn gud holder på. Hvis du slår opp de "ti bud" i biblelen, så vil du finne ut at heller ikke det er ti regler. Det er faktisk ganske mange flere i mosebokas tilfelle.

    Om Disposessed: Jeg har lest boka flere ganger og jeg elsker den. Jeg blei anbefalt "Red Mars", "Blue Mars", og "Green Mars" av Kim Stanley Robinson som angivelig skal ta for seg noe av det samma. Den står på to-do lista mi. Noen som kjenner den?

     
    At 29 april, 2006 12:41, Anonymous Anonym said...

    Jeg liker Asimov jeg og, men han er variabel. Men det er vel egentlig ikke så rart at han har levert enkelte ting som *ikke* holder mål, når du tenker på hvor vanvittig mye han har produsert.

    "The Caves of Steel" er fra samme universet (og har dessuten bånd til Foundation-serien), og roboter er en essensiell del av handlinga. Så spørs det hva du regner som robothistoriene hans, da. Du kan få låne'n hvis du vil:)

     
    At 05 januar, 2007 06:28, Anonymous Anonym said...

    DETTE ER JO OPPSKRIFTEN PAA DIN BLOGG! (i store bokstaver mener jeg)

     
    At 28 september, 2007 13:09, Blogger monica said...

    hei du!
    nå har jeg lest dine anbefalninger, takk for det, men jeg er altså i gang med ei barnebok og tror jeg blir nødt til å lave en lykkelig slutt, men vi kan saktens bli enige om at det skal være noe som krasser - og at man godt kan lage en fantastisk barnebok om anarki og flamenko! har nå gogglet og funnet deg, kanskje vet du noe om det jeg søker, nemlig en anarkist landsby i Spania som skal danne rammen rundt min hovedpersons far. monica

     

    Legg inn en kommentar

    << Home