Unge Høyre er kommunistisk
Det blåser et spøkelse over Internett.
- Kommunismens spøkelse.
De har erklært kommunismen død tusner av ganger, og igjen og igjen viser det seg at daudingen spøker.
Visjonen om det kommunistiske sammfunnet som Akademiker`n skriver; "La samfunnet bli en stor dugnad, alle samarbeider om felles mål, alle yter for andre og ingen blir utbyttet.".
Innlegget hans har fått den malplasserte tittelen "Virkeligheten-Ideologiene 3-1", hvor Akademiker'n forsøker å lure seg sjølv og oss til å tro at han ikke har en ideologi, men han legger som grunn en masse kapitalistisk ideologi.
"...loven om tilbud og etterspørsel, de millioner av små beslutninger og informasjoner som flyter i markedet (vil) gi et langt bedre resultat enn statlig overstyring."
Hos alle intelektuelle finnes det biter av ideologi vi oppfatter som fakta. Det inkluderer Akademiker'n. Han mener kommunismen aldri vil fungere som sammfunnsform av to grunner.
Vel vel.
Vi kan sikkert drøfte menneskets natur fram og tilbake lenge, og for hvert motstridende innlegg vil folk nikkende kjenne seg igjen. Mennesket er i stand til heroiske bedrifter, og kjip egorunking på andres bekostning. Vi bør planlegge ikke for èn av delene, men for begge deler. For ekte mennesker i den ekte verden; kjipe, kule, heroiske, egoistiske, altruistiske, sjalu, varme, illeluktende og overkåte fyllefanter. Mennesket kan beskrives som et tomt glass; det blir hva du fyller i det.
Tormod spør: "Skal man ikke arbeide i sosialistisk samfunn? Er det frihet å arbeide uten lønn? Hvilke ambisjoner, om noen, kan man ha? Kan man velge å ikke arbeide? Hvordan vil arbeidsplasser i informasjons/tjenestesamfunn fungere i denne sammenhengen? Hvilke motivasjoner, utenom lønn, kan man ha som arbeidstaker? "
Jeg er foreksempel uenig i at Unge Høyres aktiviteter gjør verden spesielt mye bedre. Tvertimot, vil jeg gå så langt som å si. Likevel; Unge Høyre er drivi av dugnadsarbeide. I noe mindre grad enn Rød Ungdom, javel, men det kunne ikke gå rundt hvis folk skulle få ordentlig betalt for å gå på møtene.
Unge Høyre er kommunistisk.
Arbeidet til Unge Høyre er motivert av langsiktige behov, og ikke behovet for kortsiktig maksimum profitt. Jeg er uenig med det det gjør, men det forandrer ikke de økonomiske forholda eller "incentivene" for å jobbe.
"Langsiktige behov" trenger ikke å forståes som "objektive behov". Det trenger bare å være et behov, "i markedet" som liberalistene ville sagt det, for at det er et "langsiktig behov". Det bør forståes i motsetning til "maksimum kortsiktig profitt", som er den kapitalistiske logikken.
Dermed bør være lett å se at den kommunistiske friheten er helt annderledes enn den "friheten" Akademiker'n ser i friheten til å slave for luselønn eller å sulte.
Frihet er et vanskelig begrep å definere. Det betyr veldig forskjellige ting for forskjellige folk og i forskjellige situasjoner. Det er alltid en god idè å stille spørsmålet "frihet for hvem?" Det er ofte klassespørsmål, og ofte sett fra maktas side. Frihet fra undertrykking er viktigere for meg enn frihet til å undertrykke. Frihet fra sult er viktigere enn friheten til å sulte, eller friheten til å ha maten sin i fred.
En anonym høyreliberalist sier:
"Du kaller det "indirekte tvang" at folk er "underbetalt". Dette er en tenkefeil. Tvang vil si at partene ikke samhandler frivillig dvs. det er ett element av voldsbruk eller trusler om slik. (....) Underbetaling vil si at ingen frivillig vil betale deg det du kunne tenke deg. Det er ingen tvang involvert i dette."
Vold er for han en forutsettning for at du skel kunne kalle det "Tvang". Trusselen om å sulte ihjel eller å fryse ihjel holder ikke. Sjølv foretrekker jeg bank en gang i uka framfor å sulte, men det er kanskje meg. Jeg ville kanskje gjette på at den anonyme innskriveren ikke har forsøkt noen av delene spesielt ofte..?
Akademiker'n: "Det er selvsagt unntak som Wikipedia og Linux, men de er for en stor del drevet av folk som synes det er gøy – de gjør det ikke for å være snille. Og, de er fortsatt unntak – eller hvorfor er det ikke spontant dukket opp Wiki-bilfabrikker eller Wiki-landbruk?"
Er de unntak fordi det er gøy?!? Har du glemt Kine Hellebust sin "Det bli like fint å jobbe som å dainse"?
Wikipedia og Linux er et eksempel på moderne produskjon hvor dugnadsarbeide er overlegent kapitalistisk økonomi.
Når det gjelder operativsystemer eller leksikon er kommunismen økonomisk overlegent kapitalismen. Hva med wiki-bilfabrikker og wiki-landbruk?
NÅ er det mange wiki-landbruk i verden.
Eksempelet Amish er fristende, sjølv om jeg må innrømme at det er noe obskurt. b
Amish-bønder klarer å drive jordbruk på steder hvor vanlige bønder ikke klarer det. Hvorfor? Amish har ikke lån. De setter opp låvene sine ved dugnadsarbeide og trenger ikke lån. Vanlige bønder tar opp lån, har større behov til inntjening, og går konkurs. Kommunismen er overlegen.
Etter at økonomien kollapsa i Argentina har lignende ordninger angivelig erstatta deler av den gamle kapitalistiske økonomien, men Argentina er altså ikke min sterkeste side. Kanskje noen andre kan mere om det?
Den sentrale forklaringa på den manglende Wiki-bilfabrikkene, er at ikke alle omeråder av økonomien er egna til dugnadsarbeide.
Dugnad er uegna på deler av økonomien som krever kapital.
Hvis vi kan starte gratis, så kan vi gjøre det på dugnad.
I det øyeblikket det blir kapital i et prosjekt, så blir det vanskelig å holde det kommunistisk. Hvis det ikke er kapital, så blir det meningsløst å beholde produksjoen i kapitalistisk økonomi. På grunn av den teknologiske utviklinga blir det flere prosjekter vi kan starte uten kapital. Derfor vokser den kommunistiske økonomien.
Jeg tror Akademiker'n kan vente seg wiki-bilfabrikker i en ikke så fjern framtid. I Jesu navn; halleluja og gud bedre.
(Anledninga er oppgjøret mellom Lille Blå, Vampus, Mimir, og Liv Gullbrandsen den 12 på dattra til hagen i Oslo. Akademiker`n er tilhenger av blandingsøkonomi)
Etiketter: dugnadsamfunnet, politikk
posted by Elvis Bling Laden @ torsdag, juni 08, 2006
25 comments
25 Comments:
quote:
"En anonym høyreliberalist sier:
"Du kaller det "indirekte tvang" at folk er "underbetalt". Dette er en tenkefeil. Tvang vil si at partene ikke samhandler frivillig dvs. det er ett element av voldsbruk eller trusler om slik. (....) Underbetaling vil si at ingen frivillig vil betale deg det du kunne tenke deg. Det er ingen tvang involvert i dette."
Jeg er enig i at begrepsbruken er forvirrende.
Poenget mitt er at vi som mennesker har ett sett naturgitt fysiske og mentale egenskaper som behov for mat, vann, klær, ly, og mere avanserte behov som f.ex litteratur og kunst. Disse behovene dekkes ikke automatisk. Vi er nødt til å gjøre en innsats for å løse problemet. (her kan man si at man er tvunget til å gjøre noe og da blir begrepsbruken forvirrende). Når vi f.ex blir sultne må vi finne ut hva som går ann og spise, få tak i frø, plante, luke, gjødsle, høste, konservere transportere etc. Alt dette krever en målrettet langsiktig innsats som først og fremst er intellektuell. Når sulten gnager observerer du at noen har mat f.ex en bonde eller en skuespiller. Men er det bonden som har tvunget deg til å bli sulten? Eller utsetter han deg for noen som helst form for tvang? Nei, du blir sulten fordi du er ett menneske. Bonden har mat fordi han har insett dette og gjort en innsats for å løse problemet. Skuespilleren har også mat fordi han har innsett at han må løse sitt problem. Han har underholdt bonden og
fått mat i bytte. Den eneste tvangen som er involvert er at man er "nødt til å produsere" fordi man er ett menneske. Denne tvangen har årsak i deg selv og er rettet mot deg selv. Mennesket som menneske må produsere eller dø.
quote
"Sjølv foretrekker jeg bank en gang i uka framfor å sulte, men det er kanskje meg. Jeg ville kanskje gjette på at den anonyme innskriveren ikke har forsøkt noen av delene spesielt ofte..?"
Her prøver du å ta mannen og ikke ballen. Forsøk å ta tak i og forstå debatantens argumenter så får man en hyggelig og berikende diskusjon.
mvh
Ragnar D
anonym: Nemlig. Nei, jeg er enig i at det ikke er sånn at enkeltkapitalister nødvendighvis driver med tvang ovenfor enkeltarbeidere. Men kapitalistklassen driver med tvang ovenfor arbeiderklassen _som_klasse_. Først definerer overklassen eiendom. Den er deres og ikke vår. Så tvinger de oss til å jobbe for dem for å få penger.
Om jeg tar mannen og ikke ballen? Jaggu gjorde jeg det. Beklager,gitt. Jeg håper ikke jeg fornerma alle anonyme bloggere..? Dere har selvfølgelig fått mye juling alle sammen ;-)
Brigida: Her må det empiri til. Jeg skal forsøke å sjekke. (I værste fall gå igjennom alle skivene mine for å finne teksten.. brr.. Jeg kan avsløre at det er et par tusen..)
det skulle være meg. Elvis.
Elvis:
Ellinors vise
Tekst : Klaus Hagerup
Melodi : Sverre Kjeldsberg
Ka e det som æ drømme om.
At æ en dag ska våkne opp og vite
at arbeidet æ leve med
e mykkje, mykkje meir enn det å slite.
Æ drømme om å være fri
i lag med alle folkan som æ like.
Æ drømme om ei anna tid
da ingen folk e fattige og rike.
Æ drømme om at alle dæm
som trække garnan langt der utpå sjyen
skal få ei bedre tid i lag med dæm
som jobbe skift på en fabrikk i byen.
Og dæm som har en liten gård,
nån kyr og ei gjeld dæm ikkje klare.
Æ drømme at dæm får en vår
dæm bruke te nå` meir enn det å spare.
Æ drømme at vi får en vår
da undertrøkkinga på jorda stanse.
Ei ny tid kommer sjøl om fjellan står,
og det bli like fint å jobbe som å danse.
Denne kommentaren har blitt fjernet av en bloggadministrator.
Jeg tror jeg har funnet årsaken til forvirringen omkring "tvang". Vi kan definere tvang som å være nødt til å handle på en bestemt måte (?).
Det finnes 2 ulike hovedårsaker til at man er nødt til å handle på bestemte måter:
Den ene er naturlovene. Vi er nødt til å spise fordi vi er ett menneske, eller vi er nødt til å sette opp en skiheis dersom vi har lyst til å kjøre bakken mer enn 2 ganger om dagen. Jeg kaller heretter dette naturlov-tvang.
Den andre er direkte eller iniderekte voldsbruk mellom mennesker. f.ex. når kemneren sier "betal skatten din ellers så kommer namsmannen og 2 politifolk og skifter lås i huset ditt og putter deg i fengsel", eller ransmannen sier "opp med henda" Jeg kaller dette menneske-tvang.
Dersom vi er enige i disse definisjonene kan vi gå videre til "Bjørn th" 's utsagn.
quote:
"Personer som må jobbe i underbetalte jobber til langt på kveld, fordi de ikke kan få andre jobber, er frie etter den libertarianske definisjonen. Men denne friheten får dem ikke til å føle seg frie eller har noen som helst annen verdi for dem. For dem er derfor denne friheten verdiløs. Den indirekte tvangen fra samfunnet rundt oss er tvang i like stor grad som tvang fra andre mennesker."
Vi ser at resonemntet er feil. Det finnes ingen indirekte samfunnstvang. Det er "naturlov tvangen" som tvinger oss til å jobbe. Dersom vi ikke trengte mat, drikke og kunne gå naken i 5o kuldegrader trengte vi ikke jobbe.
Han går så videre å bruker og bruker begrepet tvang igjen når det gjelder staten. Det er allerede tvang i samfunnet og da er det greit med litt statstvang også. Dette er imidlertidig mennesketvang.
Naturlov tvangen er ikke noe argument for å bruke mennesketvang mot de som har tatt naturlovene til etterretning og begynet å jobbe.
Du fornærmer meg ikke med personangrep. De forteller bare meg og alle som leser det du skriver at du er tom for argumenter og intelektuellt impotent. Dersom du synes det er lurt står det deg selvsagt fritt og fortsette med det.
Ragnar D
"Veit ikke åssen det er i de finere samfunnslag/
men jeg får hvertfall en sekser i samfunnsfag!"
Tvang er noe som kommer fra myndighetene. En person har alltid et valg med kapitalismen, om enn dette bare er at han heller vil "la seg utbytte" av en annen kapitalist. Dette valget har du ikke med hensyn til staten. Sier staten at du skal betale, trekker de deg i lønne uansett hvor du måtte jobbe, eller de tar alt du måtte eie og ha ut over et definert minimum. Det er staten som oppfører seg slik, ikke kapitalistene. Det er forøvrig verdt å merke seg at jo mer arbeiderklassen styrer, jo mer tvang ser man.
Hørte en morsom definisjon på kommunisme:
Kommunisme er godhet på avveie.
ragnar: bra. jeg oppfatter skillet mellom 'naturtvang' og 'mennesketvang' som klargjørende. jeg oppfatter det også som for enkelt. du ser ikke at kapitalismen er du klassesystem. forskjellene på folk kommer ikke fordi noen er flinkere til å ta konsekvensene av naturtvang. eiendom er tyveri! overklassen har stjælt fra fellesskapet ved eiendomsretten.
det tvinger oss til å adlyde dem for tilgang.
derfor har overklassen mer frihet til å gjøre som de vil- det du kaller makt. min impotente argumentasjon er mere et forsøk på å vise at din tankegang har klassestempel,
om enn på usselt vis.
milton: statens viktigste oppgave er å være voldsapparatet som skal opprettholde
tjuveriet. den sosialdemokratiske staten gir oss smuler for å holde oss i ro, og å gi inntrykk av 'fellesskap' med de rike.
Nå har du forvilla deg inn i en evigvarende og sirkelgående diskusjon med høyreliberalister, Elvis! Disse folka ser på det som si oppgave i livet å krangle med alle til venstre for DLF, særlig kommunister og sosialister. Det tar aldri slutt!
Elvis,
Produksjon er først og fremst en intellektuell aktivitet. Eiendomsretten er nødvendig for å planlegge produksjonen og livet sitt. Det gjelder både på kort mellomlang og lang sikt. På kort sikt må vi f.ex spise 3-4 ganger om dagen og er avhengig av å eie matpakken vår.
Bonden høster f.ex kun en gang i året. Derfor må han spare dvs eie noe fra den ene høsten til den neste. Hvis ikke vil han sulte ihjel i mellomtiden. Eller si at du har en ide om å utvikle en ny type forgasser og at du tror du må jobbe konsentrert i 5 år kun med dette for å bli ferdig. Ja da må du planlegge hvad du skal leve av i mellomtiden.
På lang sikt er det ett faktum at vi blir gamle, mister kreftene og ikke lenger kan jobbe. Dette må også planlegges vi må spare og eie sparepengene våre i mellomtiden.
Uten eiendomsrett kan ikke mennesket bruke sitt intellektet til å overleve. Mennesket blir tvunget til å leve kortsiktig, planløst fra hådn til munn. Eiendomsretten er en forutsetning for produksjon og derved for menneskelig liv.
Vi formål med å debattere er forøvrig ikke å krangle, slik Vegard hevder, men å bli klokere.
Jeg fikk f.eks en dypere innsikt i dette med tvang i dag. Dersom andre har det på samme måten synes er det fint!
(god natt!)
mvh
Ragnar D
Vegard: Jeg er veldig glad for evigvarende sirkelgående diskusjon med høyreliberalister. Faktisk synes jeg blåbloggerne får litt mye kjeft. På en måte er de (nuvel, noen av dem) mer saklige og innstillt på å få motforestillinger i bloggosferen enn ellers i det politiske liv. Og det er jo tross alt høyreliberalistene som styrer verden, så en holdning som sier at vi ikke gidder å prate med dem hadde vært litt lite matnyttig, føler jeg.
Dessuten hender det at noen av dem har noe klokt å si. Og/eller morsomt. Det teller også ;-)
Ragnar: Jeg forstår ikke hva du mener med at "produksjon er først og fremst intelektuell aktivitet". Jeg regner med at du ikke foreslår at vi skal meditere i steden for å gå på jobben..? Jeg skjønner ikke helt. Det er klart vi må tenke og planlegge, men de fleste jobber er jo uttenkt for oss. Vi kommer og gjør det noen har bestemt av vi skal gjøre.
Denne forgasseren din forutsetter jo patentlovgivning, og det blir en _litt_ annen diskusjon.. Eller, det vil si, ikke alle libertarianerne vil være enig med deg i at det er en god ting, hvis jeg forstår deg rett. I norge er det heldighvis ikke sånn at folk må legge opp sparepenger for å klare seg i alderdommen.
Vi trenger ikke å ha en egoistisk overlevelses-strategi. Du sier at mennesket er egoistisk av natur, jeg sier at det er feil.
La meg sitere fra dagens arbeiderbla, i en reportasje fra palestina som jo sliter litt etter at pengene til statsapparatet har uteblitt.
"..Stillt overfor denne kollektive avstarrelsen har dugnadsånden våknet på Vestbredden og i Gaza. Taxisjåførene kjører folk gratis til jobbene, barbererne svinger saksa ute å ta betalt og kriteordningen i butikkene utøves med overbærende velvillighet."
Typis eksempel på hva som nødvendighvis skjer når økonomien kollapser. Uten at jeg anntyder at det er å foretrekke, for det er det selvfølgelig ikke. Det skal en del ressurser til for å opprettholde kapitalistisk økonomi, noe eksempelet kanskje viser. Dessuten viser det at mennesket stilt ovenfor store utfordringer ikke alltid velger seg sjølv først. Ingen statsapparat, ingen penger i omløp; ingen kapitalisme.
Her bryter kommunistisk økonomi ut i sjølvforsvar, bare for å overleve. Jeg håper at den vil ta over for å leve bedre, alle sammen i felleskap. Egoisme er destruktivt, ikke konstruktivt.
"Ragnar: Jeg forstår ikke hva du mener med at "produksjon er først og fremst intelektuell aktivitet". Jeg regner med at du ikke foreslår at vi skal meditere i steden for å gå på jobben..? Jeg skjønner ikke helt. Det er klart vi må tenke og planlegge, men de fleste jobber er jo uttenkt for oss. Vi kommer og gjør det noen har bestemt av vi skal gjøre."
Det er vel nettopp det at *noen* bestemmer hva *andre* skal gjøre som er det intellektuelle arbeidet. Jeg er forsåvidt relativt enig med Ragnar på det området. Det er ikke mulig å drive en fabrikk uten intellektuellt arbeid i forkant av selve produksjonen. Men jeg kan på ingen måte se at tankeaktivitet forutsetter kapitalisme og private eiendomsrett :-)
Jeg har vel overvært litt vel mange evigvarende diskusjoner med ravende gale DLFere til å sette så stor pris på den slags :-/
En av de store ironiene er jo at en av kommunismens store grunntanker har vunnet i den vestlige verden. Arbeiderne eier i dag de viktigste produksjonsmidlene. Hodene sine. Man kan når som helst slutte i en bedrift og arbeiderne sitter med makten. Hvis arbeiderne ikke vil jobbe i en fabrikk, så er det bare å slutte.
Men er litt interresant med dette med sult. Hvorfor skal noens behov sidestilles med andres produksjon? Bare fordi jeg trenger noe skal jeg ha krav på det. Skal jeg på bakgrunn av mitt behov ha rett på noe et annet menneske har produsert?
vegard: mulig det er den type arbeid han sikter til, men da skjønner jeg enda mindre. verdiene som blir skapt, det man tjener penger dra, er jo arbeidstimene. tankene gir ingen flus. sjølv kan jeg aldri huske å ha snakka med noen DLF'er noensinne.
martin sol: det at folk kan slutte på jobben sin er ikke forskjellig fra på marx tid, vel? og hvordan kan det gjøre at man eier arbeidsplassen?
spørsmålet ditt på slutten trur jeg er viktig. jeg er oppdratt til at det er bra å dele. deling er konstruktivt og moralsk, og dessuten (potensielt) mer effektivt. jeg ser ingen gode argumenter mot,
untatt reint egoistiske.
Elvis,
(Vi er enige om dette med produser eller dø?) Hvordan skjer produksjonen i ditt samfunn da? Kan du forklare dette med ett eksempel?:
Si at du er programmerer. Du får ideen til ett nytt dataspill som du tror mange vil like. Du antar at det vil ta deg ca 6000 timer å utvikle spillet. Hva skjer gjør du så?
Ragnar D
Vegard,
Sitat:Men jeg kan på ingen måte se at tankeaktivitet forutsetter kapitalisme og private eiendomsrett :-)
Det har du delvis jo rett i. Det er mulig å tenke uten eiendomsrett.
Derimot blir det nesten umulig å handle\agere uten eiendomsrett.;
Jeg vil ha matpakke di, jeg vil ha jakka di, jeg vil ha PC'n din., jeg vil ha hybelen, jeg vil ha spaden din osv.
Hvordan skal du kunne utføre noe som helst målrettet over tid i ett slik samfunn?
Livet ender i steden opp som en endeløs kamp for å håndtere stadig nye krisesituasjoner.
Produksjon er en målrettet kombinasjon av tenkning og handling over tid som blir umulig under slike forhold.
Når det det gjelder diskusjoner med ravende gale opponenter: Det lærerike er å finne ut nøyaktig hvor opponenten tar feil ikke sant?!
Ragnar D
Ragnar: Er jeg enig i produsèr eller dø? Nei. Slett ikke. Langt derifra. Vil ikke de fleste være uenig i dette? Er ikke det et ganske ekstremt standpunkt? Hva med gamle og syke? Hva med gale mennesker?
Livsnødvendige varer burde være en rett.
Hvis du skal produsere et dataspill i et kommunistisk samfunn, så vil du annonsere at du er hypp på å starte, finne noen andre som vil være med deg, og sette i gang. Dugnadsarbeide vil være mer effektivt enn kapitalistisk arbeide, fordi du vil slippe å "kjøpe" gamle programsnutter, slippe å klarere idèer som er patentert, kunne bruke andre grafikkmotorer osv. Jeg trur at et kommunistisk spill potensiellt vil ha færre arbeidstimer, fordi du vil kunne bruke de beste idèene uten å tenke på hvordan du skal ha råd til det.
For produseringa av et sånnt spill vil du få heder og ære, fans og en økning i potensielle sexualpartnere.
Så må du skille mellom (kapitalistisk) eiendomsrett og (kommunistisk) bruksrett. De eiendelene du ramser opp; "matpakke di, jakka di, PC'n din, hybelen, spaden osv." er alle sammen personlige eiendeler som vil best kunne forvaltes av enkeltpersoner. De trenger ikke å være eiendom i juridisk forstand, sjølv om du likevel kan stole på at du kan bruke dem. Problemet oppstår når du har eiendom du _ikke_ bruker.
Tror heller jeg ville sagt at rikdom skyldes intellektuell aktivitet. Det at man planlegger bedre, og dermed greier å øke inntjeningen.
Elvis,
Det jeg prøver å si er at alt menneskene i ett samfunn som helhet bruker først må være produsert. Dette er en realitet. Produkjon er ingen opsjon, men en absolutt nødvendighet.
Når man utformer ett sammfunnsystem må man derfor ta hensyn til behovet for produksjon og tenke igjennom hvordan produksjonen skal foregå.
I eksemplet ditt foreslo du produksjonsformen frivillig dugnadsarbeide kombinert med kommunistisk disposisjonsrett.
Hva om det blir alt for mange som møter opp på dataspill dugnaden og forfatter dugnaden og for få på jordmor og togbrems fabrikasjonsdugnaden? Du får dataspill og bøker, men hjerneskadde barn og ikke tog?
->Hvordan skal du få tilpasset resultatet av den frivillige dugnaden med befolkningens behov?
Hvordan skaffer man seg kommunistisk bruksrett til personlige eiendeler. Jeg for min del kunne tenke meg hjemmekino, seilbåt og skøyteski. Kan jeg bare gå og forsyne meg? Hva om flatskjermlaget ikke holder tritt med lager uttaket?
->Hvordan regulerer du den kommunistiske bruksretten når lagrene går tomme?
Jeg lurer også på dette med innovasjon og nyskapning. En del dugnadsideer f.ex seile ett containerskip krever betydelig materiell innsats. Dersom det kommer flere dugnadsforslag på en gang, (drive ett raffineri, starte traktorproduksjon, bygge jernbane til Kirkenes) blir materiellet en begrensning.
->Hvordan skal man få prioritert hvilke dugnadsideer som skal få det de trenger og hvilke som ikke får det? Hvordan samtidig sikre at de dugnadslagene som får nødvendig disposisjonsfullmakt får alle de små og store duppedittene de trenger. Antall forskjellige duppeditter i f.ex en traktor ellet ett containerskip er enormt?
Så langt jeg kan forstå, utifra ovenforstående diskusjon, kommer samfunnet ditt ut i store problemer med den produkjonsorganiseringen du skisserer. Har du noen løsninger på lur?
mvh
Ragnar D
Elvis, siden du avlegger meg en liten visitt må jeg jo avlegge deg en også:
http://akademiskefornaermelser.blogspot.com/2006/06/elvis-bling-i-drmmeland.html
Og siden Ragnar er her også, har jeg tatt opp hansken:
http://akademiskefornaermelser.blogspot.com/2006/06/frihetens-to-ansikter.html
Finansiering av fysiske eiendeler
Hvor det er behov for å finansiere en ny kapitalinvestering, kan selskapene stole på Alliance Trust Company Leasing Limiteds serie av finansielle løsninger for å skaffe aktivet effektivt.
leasing
Leie innkjøp
Kommersielle eiendomslån
Shipping Lån
Leverandørfinansiering
Local Enterprise Finance Scheme
Internationaliseringsfinansieringsordning
Hvordan søke?
For mer info, kontakt: collinsmark640@gmail.com
Legg inn en kommentar
<< Home