juli 23, 2007

Norsk soldat drept i Afghanistan

Det er fort gjort å glemme det, men Norge er, med halvhjerta støtte fra den rød-grønne regjeringa, involvert i den vedvarende okkupasjonskrigen av Afghanistan.

Til sammen seks NATO-soldater ble drept i Afghanistan mandag. Blant disse var den norske soldaten som ble skutt og drept i Lowgar-provinsen i det sentrale Afghanistan, og en soldat som ble drept sør i landet.

Nå har okkupasjonen av Afghanistan krevd sitt andre norske offer.

Har det vært to? Når var den første? Det har jeg ikke hørt om?!

Det er fordi politikerne helst ikke vil minne oss på at norske soldater er involvert i en helt ekte krig, komplett med trefninger, skyteepisoder, bombeattentat og dødsfall.

Jens Stoltenbergs første uttalelse om saken var typisk nok at han avviser ny debatt.

Jeg tror ikke denne døde offiseren kommer til å få mye oppmerksomhet i Norge. Jeg tviler på at dødsfallet kommer til å generere noen ny debatt om norsk krigsdeltagelse.

Stoltenberg sier til NTB at han "ønsker å bruke mandagen til å vise omtanke med den døde soldatens etterlatte".

Så lenge det ikke skaper grobunn for krigsmotstand, eller for endring av den norske prokrigspolitikken.

Her er et prinsipp jeg synes er fint: ingen norske soldater skal være utenfor Norges grenser.

(Stian Oen Ei dypt tragisk hending, Uten Grenser sin Norsk soldat i invasjonshæren drept i Afghanistan.)

5 Comments:

At 24 juli, 2007 11:39, Anonymous XmasB said...

Nå er det vel strengt tatt ikke slik at vi tvinger norske soldater ut i krig. De norske (yrkes)soldatene er klar over farene som følger med et utenlandsoppdrag, og det burde folket også være. Selvfølgelig er dette utrolig trist, men slik er dessverre sannheten i krigsherjede områder. Dødsfall kan, og vil mest sannsynlig, skje.

Trist er det uansett.

 
At 24 juli, 2007 12:16, Blogger Ata said...

Det syns jeg også er et fint prinsipp.

Folk liker jo ikke krig. Gjennom hele livet har vi jo lært om den grusomme verdenskrigen. Om motstandsarbeid, flyangrep fra begge sider, om matrasjonering, om ulovlige aviser og radioer, om strenge straffer og konsentrasjonsleire. Vi er jo alle enige om at krig er en fryktlig uting.

Men så kommer disse politikerne. Og vrir og vrenger på ord og argumenterer så fint for at akkurat denne krigen er så fryktelig nødvendig. Og at det egentlig er verre å ikke krige enn å gjøre det, fordi krigen vil føre til at så mange mennesker blir frie. Og så blir vi forvirret. Vi vet jo at krig er dårlig og fører med seg elendighet. Men kan det være at noen har det så ille før krigen at en krig vil gjøre det bedre?

Så lenge vi lar retorikk kunne gjøre en krig "snill" er det ikke sjans for fred i verden. Men: Hvis vi lager et absolutt prinsipp om å aldri gå til angrep på et annet land. Eller som du sier, aldri krige utenfor landegrensene, så gjør jo det angrepskrig umulig. Hvis ALLE lar dette være et absolutt prinsipp uansett, så blir det aldri krig. Man kan jo ikke krige om ingen vil angripe. Det er lov å forsvare seg om en blir angrepet, selvsagt, men det er jo en annen ting som er så fint med dette prinsippet: Om vi nekter å anerkjenne enhver angrepskrig, så er det ikke tvil om hvem som er skurken. Jeg er sikker på at tyskerne under andre verdenskrig trodde de kjempet for noe bra de også. Det er denne usikkerheten og politikerretorikken som gjør krig mulig.

Jeg tror dette er et bra prinsipp å leve etter. Er bare litt usikker på hva det gjør med muligheten for å hjelpe andre land som blir angrepet. Da har man jo allerede slått fast at det er angriperen som er skurken og det angrepne landet som fortjener eventuell hjelp. Men samtidig, om vi åpner for å hjelpe, kan nok politikerne fort vri sine egne ønsker om å angripe andre land til å bli å "hjelpe" land som er angrepet, kanskje ikke av en stat, men av undertrykkende grupper.

 
At 25 juli, 2007 01:00, Anonymous Marina said...

Det er et prinsipp jeg kan være enig i.

Og det at norske soldater er yrkessoldater som melder seg frivillig, vet om farene og likevel vil dra i krig, er ikke noen god grunn til at resten av Norges befolkning skal være nødt til å støtte og betale for en angrepskrig.

 
At 11 august, 2007 20:32, Blogger Misha BB said...

Husker du ikke det da? Det var under Kristin Krohn Devold, og det var mye mer oppstuss da. Hun fikk nok litt mer pepper enn Anne-Grete Strøm Erichsen ja.

Når Nixon ble president kunne USA samtale i fred og ro med Sovjet og Kina fordi hans regjering slapp å få en rabiat antikommunist i hælene (den samme Nixon) hver gang de prøvde.

Den situasjonen er ikke så ulik venstresida og krigen i Afghanistan: Opposisjonen er nå i posisjon, og kritikken stummer til...

 
At 17 januar, 2008 21:30, Blogger Franquin said...

Må bare kommentere dette i lys av Dagblad-journalistens død - norske politikere tør enda ikke bruke ordet "krig" om de trefningene som pågår i Afghanistan. Norge er nå delaktig i en angreps-krig som ingen stortingspolitikere vil innrømme at de er med i. Legg også merke til forskjellen på dekning av Dagblad-journalistens død, og de to norske soldatene.

 

Legg inn en kommentar

Links to this post:

Opprett en link

<< Home