august 27, 2008

Revolusjonær Kommunistisk Ungdom

Her er'e drama på ytre venstre hold! Eiker og Drammen Rød Ungdom melder overgang til Tjen Folket, og oppretter en ny ungdomsorganisasjon; Revolusjonær Kommunistisk Ungdom (RKU). De har skrivi et brev til Rød Ungdomsledelsen som jeg har lyst til å si noe om. Jeg har lest artikkelen som sto på Frontlinjer sine websider, og den påfølgende diskusjonen. Du finner den her.

Eiker og Drammen RKU skriver:

RKU-logo(Rød Ungdom ) "... var i alle fall ærlige nok til å stemme ned et forslag om å vedtektsfeste marxismen i formålsparagrafen. Dette fordi det ville gå på bekostning av å vedtektsfeste den borgerlige ideologien feminisme. Kommunister ønsker at kvinnekampen skal være sterk under kapitalismen og fortsette med uforminsket stryker under sosialismen. Men likevel vil alle maoister med respekt for seg selv anse motsigelsen mellom arbeiderklassen og borgerskapet som den grunnleggende motsigelsen i det kapitalistiske samfunnet, ikke motsigelsen mellom kjønnene slik feministene påstår. Terje Valen sa det slik i 1992: «Rasismen er, akkurat som sexismen sine to variantar, maskulinismen og feminismen, ein ideologi som grunnleggande sett byggjer på at biologiske forskjellar også i vår tid er viktigare enn sosiale og økonomiske når det gjeld å forklare utviklinga av samfunna."

Beskrivelsen av Rød Ungdoms høyredreining synes jeg er ganske fin. Jeg ser samtidig at det er en noe underlig avvisning av "feminismen", hvor man bruker begrepet nesten på samme måte som de svenske RKU. Dette er svakt. Det er en anakronisme!

Terje Valen sitatet er ikke spesielt klokt formulert i min bok. Sammenligne rasisme og feminisme? Tullball. Jeg har vanskelig for å tro at han mener det sjølv engang. Står Tjen Folket inne for dette sitatet?

Sitatet viser jo faktisk at Valen hverken forstår feminisme, eller rasimen. Rasismen er i virkeligheten ingen "ideologi" som setter biologi i høysetet. Rasismen er en undertrykkende praksis og en politikk som forskjellsbehandler folk etter ytre trekk eller kulturellt opphav, og i _neste omgang_ en ideologisk overbygning for diskrimineringa. Denne overbygninga er ikke _en ideologi_, men tilfeldige vikarierende argumenter. De kan være biologiske eller kulturelle eller gud-veit-hva, men overbygninga er sekundær.

For Tjen Folket som har kasta inn så mye krefter på anti-rasistisk frontarbeid er dette underlig svakt.

"Feminismen" er heller ikke en ideologi, den er et kampfelt. Feminismen er ordet vi bruker på kvinnenes politiske kamp for frigjøring! Ideologisk kan dette selvfølgelig begrunnes på tusen måter, men hvis en skal diskutere det seriøst, så må en jo nesten ta utgangspunkt i de gruppene som faktisk finnes her til lands?

De viktigste feministiske mijøene i Norge er vel heller nettopp kvinnegruppa Ottar, og deretter Kvinnefronten (ellers - tilfeldige aksjonsnettverk som måtte dukke opp, RU og SUs respektive feministmiljø, de partipolitiske kvinnegruppene forøvrig, og sånne utgrupper som Norsk Husmorforbund, sjølv om jeg tror de sjølv ville nekte for benevnelsen), men jeg har ikke sett noen plassere motsetninga mellom kjønn overordna klassekampen. Tradisjonen blandt norske maoister har jo vært å erklære seg høylytt som feminister og å stille seg i spissen for kvinnenes rettmessige kamp, for å si det maoistisk.

RU har ikke agitert for revolusjon utad på lang tid, med mindre noen har konfrontert de med det og bedt de forklare hva de egentlig mener. Svaret RU da gir er som regel at de mener et mer demokratisk samfunn, noe som ikke er i tråd med den vitenskaplige marxismen, men nærmere den revisjonistiske linjen til folk som for eksempel Kautsky. Hadde RU tatt marxismen alvorlig ville de ha svart at de med en revolusjon mener at arbeiderklassen skal overta borgerskapets produksjonsmidler og den politiske makten. Virkelige marxister vil ikke gjøre den borgerlige staten mer demokratisk, de vil knuse den og bygge en arbeiderstat som gradvis vil oppløse seg selv på veien mot det kommunistiske samfunnet.

"I stedet for å jobbe sammen med folk mot forverringer av kapitalismen og for små forbedringer, støter RU direkte vekk mange.Forrige leder Mimir Kristjansson ville gjøre RU mer «folkelig» (mange lurte etter hvert på om Mimirs definisjon av folkelig er å drikke øl og sitte på sofaen. Neppe en god måte å vinne respekt blant arbeiderklassen på), og entlösung ble selvfølgelig at Blitzere og Ottarjenter, som er svært opprørske grupper, måtte renskes ut. For en nyinnmeldt jente med sympatier for Ottar er det ikke særlig gøy å lese på lederen sin blogg at han hater Ottar, og det er svært forståelig at Blitzerne blir en tanke grinete når RU tyster til politiet om at de skal ha en aksjon."

Disse to historiene om Mimir Krsitiansson er spot on. Jeg kunne ønske meg at RU-ledelsen kikker på disse to eksemplene og... høhø... tar kraftfullt avstand!

Formuleringene om "at arbeiderklassen skal overta borgerskapets produksjonsmidler og den politiske makten" er en litt anderledes formulering enn den sedvanlige "proletariatets diktatur" og vekt på de undertrykkende sidene ved arbeiderstaten. RUs linje om "demokratisk kontroll over økonomien" er vel egentlig bare enda en måte å formulere det på. Jeg lurer på om motsetninga er at RU vil formulere seg unnvikende og Tjen Folket vil formulere seg som tøffinger? Eller er det faktiske motsetninger om demokratiske spilleregler i det nye sammfunnet? Etter å ha kjennskap til både Kjell Gunnar Larsens lederstil, og sett hvordan RU ekskluderer politiske motsetninger og "nekter dem adgang på livstid", så har jeg vanskelig for å forstå hvor motsetninga skulle ligge?

Eller er det korrekt sånn som RKU-laget formlerer seg at RU ser for seg at en kan reformere statsapparatet inn i sosialismen?

Personlig oppfatter jeg det sånn at begge oppfattningene er feil på den samme måten, og det ligger i det at både RU og TF ser for seg at et samfunn basert på planøkonomi vil være bedre egna til å løse problemene vi står ovenfor enn en kommunistisk økonomi.

Jeg ønsker altså å avvise planøkonomien som generalplan, og for meg ser det ut som at de teoretiske problemene til den norske revolusjonære bevegelsen er knytta til et ønske om å skrivebordssnekre en holdbar modell for et planøkonomisk samfunn, mens de grunnleggende problemene ligger gjemt i sjølve den økonomiske modellen. Dette gjør at enten en er stalinist (haha! Alle kaller alle andre for stalinister hele tida! Ingen er det sjølv!) anarko-syndikalist eller marsdalist i virkeligheten vil møte de samme problemene og ha de samme utfordringene knytta til produksjon, distribusjon og makt over den.

(Deres egen artikkel om det står her. Frontlinjer dekker saken med RU-lag melder overgang til RKU". RKUs nye websider heter Kommunisme.no. Ellers ville jeg ikke lest Klassekampen om det, fordi de er så sinte på TF at en ikke kan ta et ord på alvor, desverre.)

Etiketter: ,

10 Comments:

At 28 august, 2008 12:37, Anonymous Kenneth Fuglemsmo said...

Hei Elling
Selvsagt finnes det rasisme som ideologi.

Om man er feminist eller ikke avhenger jo av åssen man definerer det.

Det finnes selverklært feministisk teori i historien, og kommunistiske ledere (som Kollontaj) har sagt at den står i motstrid til kommunismen fordi den setter kjønnsmotsigelsen foran alt annet.

Ottarfolk sier dette, mens RU gjør det i praksis.

Jeg kan kalle meg feminist i betydningen "for kvinnefrigjøring". Men Siv Jensen og Bondevik gjør også det - selv om jeg er svært uenig med dem om hva kvinnefrigjøring er.

Jeg kan ikke kalle meg feminist hvis dette setter meg i den tradisjonen Ottar og RU stiller seg i. Da holder det lenge å være kommunist.

Når det kommer til din vendetta mot planøkonomien, så leste jeg artikkelen din i Frontlinjer. Hva skiller deg egentlig fra en anarkist i dag?

Kommunister er jo for sosialistisk planøkonomi i overgangsfasen til den sosiale kommunismen. Hvordan har du tenkt å komme dit uten å gå via sosialisme og planøkonomi?

Dessuten, matvareproduksjon og industri er kvalitativt anderledes enn fildeling og vil derfor kreve mer å gjøre kommunistisk i produksjons/distrubisjonsmåte, enn film og musikk.

mkh kenneth, trondheim
www.kommunisme.no

 
At 28 august, 2008 14:21, Anonymous Henrik Ormåsen said...

Hei Elling!

Interessante betraktninger du har.

Spørsmålet om feminisme og prol. dikt. er omfattende saker. Engelsk wikipedia har lange artikler på dette (http://en.wikipedia.org/wiki/Feminism) som er veldig bra! Det finnes flere retninger innafor feminismen. Valen forenkler kanskje litt mye når han i boka si skjærer alle over en kam, og sier han er imot feminismen som ideologi, men for feminismen som uttrykk for bevegelse/ aktivisme for kvinnefrigjøring.

Samtidig Valen er inne på noe. Feminismen var i utgangspunktet en ideologi som så på kjønnsmotsigelsen som hovedmotsigelsen i samfunnet. Av Mao har vi lært at hva som er hovedmotsigelsen er relativt. For kapitalismen som system så går hovedmotsigelsen mellom proletariatet og borgerskapet. Men det betyr ikke at dette alltid er hovedmotsigelsen i alle land.

Dette er viktig å forstå, for å kunne legge opp en strategi og taktikk som faktisk gjør det mulig å avskaffe undertrykking. Full kvinnefrigjøring er f.eks. ikke mulig under kapitalismen. Kapitalismen kan kun avskaffes av kampen mellom de to hovedkreftene som systemet er avhengig av: Borgerskapet og arbeiderklassen (her ser vi bort fra slike eventualiteter som at en komet utsletter hele jorda og følgelig kapitalismen o.l.).

Den "klassiske" feminismen som tar utgangspunkt i at kjønnsmotsigelsen er hovedmotsigelsen er derfor en borgerlig ideologi: Den bidrar ikke til frigjøring, men til fortsatt opprettholdelse av kapitalismen. Det stiller seg sjølsagt annerledes med andre retninger innafor feminismen som ser på feminismen som en underordna motsigelse under kapitalismen. I RU og Rødt så er det dessverre slik at det den "gamle" borgerlige formen for feminisme som er dominerende. Her er kjønnsmotsigelsen likestilt eller overstilt klassemotsigelsen.

Når Eiker og Drammen (nå RKU) skriver om feminisme, så er det nok dette, altså som ideologi, og da den borgerlige formen av den de tenker på.

Jeg kunne nok skrevet mye om proletariatets-diktatur og kampen for å skape det kommunistiske samfunn. Det blir litt feil når du setter opp planøkonomi som en motsetning til kommunismen (dvs. "kommunismens andre fase").

For det første fordi overgangen til kommunismens andre fase MÅ gå igjennom proletariatets-diktatur, og følgelig et samfunn med både stat og planøkonomi. For det andre fordi planøkonomien også må fortsette under kommunismens andre fase, men da på en radikalt annerledes og statsløs måte.

Helt til slutt: Revolusjon er maktkamp mellom to dødsfiender: den herskende klasse vs. den undertrykte klasse som forsøker å befri seg. Her er det makta som rår. Våpen, ideologi, tilgang på ressurser osv. I denne kampen så forsøker du å svekke motstanderen på alle tenkelige måter. Kan du stenge fiendens TV kanal, så svekker du fiendens makt. Det ligger svært mye makt i propaganda.

Det er først seinere når klassekampen stilner av at undertrykkinga vil få en mildere form (for revolusjons vesen er undertrykking av den gamle fienden). Du har sikker sjøl lest hvordan Engels beskriver hva en revolusjon er i polemikken mot anarkistene. Her er det en innsikt som er totalt mangelvare i dagens Rødt og RU.

RU innbiller seg at revolusjon er et teselskap hvor en bare tar utgangspunkt i det borgerlige demokratiet, og utvider dette til å gjelde økonomien. Det vitner om en så totalt manglende forståelse for klassekamp og dens skarpeste form: revolusjon, som en kan tenke seg.

Men det er heller ikke så rart, siden det å studere klassikerne i RU er noe som er alt annet en stuereint.

mvh. Henrik

 
At 29 august, 2008 09:21, Blogger Elvis Bling Laden said...

Oj, sann! Takk for svar!

"Det finnes" kanskje rasisme som ideologi, men den er faktisk ganske så marginal i det norske samfunnet. Du kan være utalt tillhenger av Hitler, men fortsatt foretrekke "kulturforskjell"-modeller som begrunnelse for diskriminering av minoritetsgrupper (kanskje ikke ortodoks hitlerist, men jeg har altså prata med folk som har kalt seg sjølv hitlerister og som mener kulturforskjeller.) "biologisk" rasisme kan knapt sies å være et samfunnsproblem.

Derimot er praktisk annvendt rasisme et enormt problem i norge. Hvis SOS Rasisme hadde konsentrert kreftene om å sloss mot biologisk rasisme, så hadde det vært en fullstendig overflødig organisasjon. Faktum er likevel at SOS gjør ganske mye bra (når de først gjør noe).

Når det gjelder dette med feminisme, så lurer jeg på hvorfor dere velger å aktivt bryte med den tradisjonelle MLM-terminologien? I den grad "feminisme" har blitt skjeldt ut, så har det vært med prefikset "borgerlig" foran, og det har ærlig talt ikke vært i mye bruk siden 70-tallet.

Nå har det faktisk i feministkretser en bevegelse de siste åra som går ut på å finne prefikser til "feminist". Jeg synes det er litt underlig, og tar skjeldent utgangspunkt i politisk kamp, som er det jeg synes er interessant i sammenhengen. Altså "gucci-feminist" er et begrep jeg har hørt sikkert to hundre ganger, men det har ikke vært en kategori jeg har hatt behov for. Wiki-artikkelen ser litt sånn ut, synes jeg. Dessuten er den amerikansk, og amerikansk feminisme har den store forskjellen fra europeisk at amerikanerne ikke har noe forhold til simone de bovar, som er uten tvil den viktigste teoretikern for nordmenn. pluss kjersti ericsson!

kollontaj er for tidlig. Hu hadde ingen forutsetninger for å diskutere moderne feminisme, ihvertfall ikke terminologien i det. Idag blir man nødt til å regne kollontaj som feminist sjølv. Hvis ikke gir begrepet nesten ikke mening.

Hvem har størst politisk feil på kvinnespørsmål? En feminist som ikke er stø på det teoretiske hierarkiet til samfunnsmessige motsetninger, eller en kommunistisk herre som til stadighet vil arrestere jenter for "borgerlig-feminisme"?

Kvinneundertrykking i sosialist -og -kommunistkretser er stadig et utbredt problem. Ved å ideologisk distansere seg fra en hypotetisk borgerlig feminisme stiller man seg sannsynlighvis på undertrykkerens side.

Når det gjelder dette med kvinnegruppa Ottar, så er de jo på en måte litt like med TF i "folks" øyne, dvs. en gruppe det er legitimt å si offentlig at man mener er sprut gærne uten å måtte trenge å argumentere for det. Skal ikke dere gærninger vise litt solidaritet med hverandre?

Når det gjelder dette med planøkonomi, så skal blir jeg nødt til å komme tilbake til det, men jeg er nyskjerrig på hva du mener Henrik, når du sier "Det blir litt feil når du setter opp planøkonomi som en motsetning til kommunismen (dvs. "kommunismens andre fase")."

Revolusjon er ikke et teselskap. Jeg håper på å ha en sånn posisjon at jeg kan arrangere et te-selskap under revolusjonen (håper på å ha ti dager på meg. Det burde gå bra hvis jeg ikke sitter i et sentralt verv, men det ser jo foreløpig greit ut)

Begrepet "demokrati" er et upresist begrep, på samme måte som begrepet "frihet" er det. En må spørre seg "frihet for hvem"? og på samme måte også "demokrati for hvem"?

Etter snart 20 år (!) med revolusjonær praksis, så skal jeg inrømme at jeg ikke har observert noen nevneværdig forskjell i graden av demokrati blandt organisasjoner og grupper som hevder at de praktiserer demokrati, ultra-demokrati, direkte-demokrati, demokratisk sentralisme og/eller anarka-stalinistisk diktatur. Jeg har til gode å se at overbygninga har en avgjørende betydning. Spesielt when shit hits the fan, som det heter.

Rød Ungdom var lei av å bli kalt stalinister for en 10-år sida, og forfatta en lefse som het "sosialistisk folkestyre", eller noe sånt no. Det er RUs vedtatte politikk, og er Marsdalls verk og begrep. Problemet med dokumentet er at det ikke egentlig løser et eneste teoretisk spørsmål bortsett fra helt på overflaten. Det tar for seg "demokrati" uten å ta for seg "makt".

Jeg oppfatter at TF's begrepsbruk av det tøffe og slemme "proletariatets diktatur" er en slags antitese til marsdalismen; en tilsvarende overflatisk liksom-løsning på demokrati og maktproblemene under sosialismen. Sjølv om du sier "diktatur" i hytt og pine; vil ikke diktaturet korrumperes og det herskende sjikt blandt proletariatet utvikle egne klasseinteresser? Hvordan sørge for at arbeiderne i Utvikhei får tilføring av mat når bønda i indre enfold synes de trenger maten sjølv? Hvor mye ressurser er det greit å bruke på fonténe i forbindelse med feiringa av Marx-Barks-dagene?

Psykologisk er det en sjokk-effekt av å si "diktatur" som kan gjøre at en blir litt teoretisk nummen (klarer ikke helt å se hvor det gjør vondest, fordi hele feltet er litt sårt), men å si "diktatur" løser svært få problemer i forhold til å si "demokrati". Du sitter igjen med de samme utfordringene, det samma lange kronglete landet, med den samma samiske befolkniga i nord, innvandrerne i byene, bofaste bønder og rastløse spellemenn, heroinister, unge høyregutter, og Erik og Kriss. Torsk, olje, fosser, fjell, overtro og urettferdig arbeidsdeling.

Sjølv foretrekker jeg å kalle overgangs-samfunnet til kommunismen for "arbeiderklassens oppkonstruerte reise", og det er fordi jeg liker ikke klangen i dikta-tur.

 
At 01 september, 2008 16:43, Anonymous Virrvarr said...

Du må ikke blogge TF, Elling. De bor i kommentarfeltet ditt i et tiår etterpå. Ellers- veldig enig med gjennomgangen din. Jeg er jo enig med TF av kritikken av RU. La oss håpe at de tar til seg en god del (c: Feminismebiten her er dogkritisk. Det er en svak analyse av patriarkatet og kjønnstrukturer.

 
At 03 september, 2008 09:36, Blogger Elvis Bling Laden said...

Haha! Jeg trur jeg skal klare å leve med det ;-)

 
At 07 september, 2008 23:17, Anonymous Arild said...

Elling, nå må du slutte å tulle og heller undersøke! (som min kjære formannen ville sagt det)

Både rasisme og feminisme kan/er ideologier, dog trenger ikke den enkelte rasist f.eks ha en utbygd ideologi rundt det. Han kan bare "hate niggere". Men rasismen som ideologi kan fremdeles eksistere. Når det gjelder motsetningen mellom kapital og arbeid kontra kjønn, er jeg enig med K og H.

Jeg er mer overaska over at du ikke har oppdaga at noen faktisk mener kjønnsmotsigelsen står over klassemotsigelsen, Elling :)

 
At 08 september, 2008 18:49, Blogger Elvis Bling Laden said...

altså; jeg nekter verken for for at rasistisk ideologi eksisterer, eller at det eksisterer mennesker som oppvurderer kjønnsmotsetningas verdi. Men dette er _marginalt eksisterende_ fenomener. Når en avviser feminismen per se fordi det eksisterer noen som bruker det på en betegnelse på dustete ideologi, ja, vel, så blir det noe underlig å kalle seg kommunist med heva hue, vel? Eller nordmann?

Det er faktisk en slags ideologisk hersketeknikk, beslekta med den teknikken Ja-sida brukte under EU-kampen, hvis folk fortsatt husker det, som blei omtalt som "brunskvetting".

Hvis en skal tillate seg å tolke det litt negativt, så låter det som et angrep på kvinner i skjul. Skal jeg sette det litt på spissen, så husker jeg en annen kjent "rema-1000-marxistisk" -gruppe som hevda "kvinners rett til å gå toppløse på jobben" som en arbeiderkampsak. I det eksemplet blir det veldig tydelig hvordan kvinnefientlighet eller motstand mot feminisme faktisk blir arbeiderfientlig, OG det er et faktisk eksempel fra den skandinaviske venstresida.

Poenget med å understreke så hardt at rasisme IKKE ER EN IDEOLOGI, er tydelig når du ser på den såkaldte rasismeparagrafen §135 a.

Det som er forbudt i denne paragrafen er nettopp rasistisk IDEOLOGI. Det gjør at loven er ubrukelig i kampen mot den rasismen folk blir utsatt for. Den rammer ikke at folk ikke får jobb, ikke får leie, blir stoppa i tollen, får juling av snuten, og all den andre RASISMEN som folk FAKTISK blir utsatt for hver dag i kongeriket Norge. Hva er det viktigste problemet? Er det at folk får høre "svarting" ropt etter seg, eller er det at folk blir holdt nede i fattigdom, får juling, ikke får leie, osv?

Hva er det sitatet? Er det KGL som parafraserer TØ som parafraserer formann Mao?

 
At 08 september, 2008 18:54, Blogger Elvis Bling Laden said...

Det skal være; ikke først og fremst er en ideologi. altså. rett skal være rett. og vi er på terminologi, her. Tunga rett i munnen...

 
At 11 september, 2008 15:17, Anonymous Henrik Ormåsen said...

Hei Elling!

Kunne i grunn sagt mye til svaret ditt, men jeg kan som en liten øvelse prøve å svare kort, sjøl om jeg har litt hardt for det ;-).

Du skreiv:

Jeg oppfatter at TF's begrepsbruk av det tøffe og slemme "proletariatets diktatur" er en slags antitese til marsdalismen; en tilsvarende overflatisk liksom-løsning på demokrati og maktproblemene under sosialismen. Sjølv om du sier "diktatur" i hytt og pine; vil ikke diktaturet korrumperes og det herskende sjikt blandt proletariatet utvikle egne klasseinteresser? Hvordan sørge for at arbeiderne i Utvikhei får tilføring av mat når bønda i indre enfold synes de trenger maten sjølv?

Hva er "proletariatets-diktatur" Elling? Er dette bare et tomt begrep som Marx fant på? Eller beskriver det noe objektivt i samfunnet. Dvs. noe objektivt som må skje i en revolusjon?

Hva er diktatur?

Diktatur er at en (eller flere) samfunnsklasse(r) hersker over en eller flere andre klasser.

Mange mener despoti når de sier diktatur. Det motsatte av demokrati er ikke diktatur, men despoti.

Dette er et objektivt spørsmål om makt. Makt til å undertrykke.

I dag har vi borgerskapets-diktatur i Norge. Heldigvis i den demokratiske forma. Men allikevel er det slik at det er borgerskapet som hersker, og arbeiderklassen som blir herska over.

Skal arbeiderklassen frigjøre seg må de ha tilstrekkelig makt til å kunne undertrykke borgerskapet. Det er dette objektive fenomen som vi kaller "proletariatets-diktatur". Dette har ingenting med antitese til Marsdals idealistiske tanker å gjøre. Dette dreier seg ikke om fikse ideer, men om objektive realiteter.

I en revolusjon, så blir dette noe helt annet en en tanke. Så lenge en ikke har fått hodet stappa fult av idealistiske vrangforestillinger, så vil en nokså instinktivt forstå at en må styrke egen makt, og knuse borgerskapets makt under en revolusjon.

Knus hærene deres, politistyrkene deres, propagandapparatet deres (som innholder en enorm makt!), fascist bandene deres osv. Og bygg et apparat som er i stand til å gjennomføre dette, og opprettholde undertrykkinga helt til fienden er ute av stand til å reise seg igjen.

Dette er den nye staten. Dette er proletariatets-diktatur. Skal du vinne, er det ingen vei utenom. For bygger du ikke opp dette, så vil du aldri klare å bygge deg opp nok makt til å rive borgerskapet ned fra herskerposisjonen sin.

Det hjelper ikke om "sosialistisk folkestyre" hører penere ut på papiret. Virkeligheten er ikke tanker på papirer, og heller ikke alltid like pen.

Vil dette korrumpere? Vil arbeiderne i Utvikhei få mat? Ja dette og en hel rekke andre utfordringer vil møte arbeiderklassen etter revolusjonen. Men dessverre er det ikke slik at virkeligheten alltid løses med tanker på papirer på forrhånd. Sjansen for korrupsjon og at stats og partiledelsen utvikler seg til en ny herskerklasse, øker i takt med tiden som går, uten at makta kan desentraliseres (f.eks. som følge av at kapitalismen fortsatt blomstrer i verdenen utenfor).

Vi veit at kulturrevolusjonen i Kina utsatte kontrarevolusjonen, men ikke for evig tid. Kommer en i samme situasjon som Kina og Sovjet, så må en ha stadige små revolusjoner for å slå ned tendenser til korrupsjon og opprettelse av en ny herskerklasse. Så vanskelig er faktisk verden.

Dersom revolusjonen sprer seg utover hele verden, så blir det nye utfordringer i å desentralisere makta ned og vekk fra staten, slik at den til slutt "visner bort" som Marx sa (eller var det Engels?).

Først da kommer vi over i "frihetens rike". Den kommunistiske utopi, slik både Bakunin og Marx så den for seg, men sjølsagt likevell svært annerledes.

(ja,ja, så blei det ikke så veldig kort likevell, men det kunne blitt langt verre :-)).

 
At 07 februar, 2010 07:34, Blogger amy said...

AV,無碼,a片免費看,自拍貼圖,伊莉,微風論壇,成人聊天室,成人電影,成人文學,成人貼圖區,成人網站,一葉情貼圖片區,色情漫畫,言情小說,情色論壇,臺灣情色網,色情影片,色情,成人影城,080視訊聊天室,a片,A漫,h漫,麗的色遊戲,同志色教館,AV女優,SEX,咆哮小老鼠,85cc免費影片,正妹牆,ut聊天室,豆豆聊天室,聊天室,情色小說,aio,成人,微風成人,做愛,成人貼圖,18成人,嘟嘟成人網,aio交友愛情館,情色文學,色情小說,色情網站,情色,A片下載,嘟嘟情人色網,成人影片,成人圖片,成人文章,成人小說,成人漫畫,視訊聊天室,性愛,聊天室,情色,a片,AV女優

 

Legg inn en kommentar

Links to this post:

Opprett en link

<< Home