Anarkistene i verdenshistorien

Jeg fikk ikke gått på boklanseringa av Anarkistene i verdenshistorien. Det er nå slike slag som livet gir. Det betyr altså ikke at jeg ikke er interessert. Neida. Langtderifra. Derfor så liker jeg å følge med, veit du.

Anarkistene i Norge har altså gitt ut enda en bok. Jeg skreiv en aldri så liten bokmelding forrige gang det skjedde, og jeg regner det som sannsynlig at arbeidsgiver fortsatt er interessert i å vite hva som rører seg i den verdslige delen av verdiskalaen i kongeriket.

Nå har det seg desverre sånn at boka går for den nette sum av 340,- spenn, og det er omtrent mitt samlede bokbudskjett for hele år. Jeg har altså ikke lest boka, og siden jeg ikke er dagspressa, så føler jeg tross alt et vist ubehag ved å skulle levere en annmeldelse av en bok jeg ikke har lest.

MEN det er bursdagen min snart, og jeg veit at det er mange av mine svorne lesere som synes det er vanskelig å skulle finne ut hva i alle dager de skal gi meg. (Nei, jeg ønsker meg ikke mere Roald Dahl. Ja, dere er svorne, og banner rett som det er. Neitakk, ingen diktsamlinger heller.)
Bursdagen er altså den 15 mars. Bare nevner det.

Bokas forfatter Syphilia Morgenstierne AKA Mari Toft fra Bok og Bibliotek-fame presenterte boka på et proppfullt Humla den 10 mars, og hadde følgende å si:


Hun nevner såvidt en av anarkismens iboende ideologiske problemer, som kan være noe av grunnen til at de er så sørgelig få; organisasjonsproblemet. Men, "disse problemene er både små og perifere i forhold til det store hatprosjektet mot anarkistene. Et hatprosjektet kommer både fra høyre og venstresiden."

Høh! Det høres jo ut som om Mari Toft er medlem av Tjen Folket, så utskjeldt er'a fra høyre og venstre. Hu smeller litt mot venstre sjølv også, da, for å si det sånn. Kommer litt ann på hvilken vinkel man sikter fra, selvfølgelig, men det blir fiseslikkeri.

"det bør snart være slutt på at nesten alle man møter sukker "egentlig er jeg anarkist innerst inne, hvordan kan jeg treffe likesinnede?" det er SV'ere, det er ML'ere, det er Venstrefolk. Alle man treffer på fest"

Nå trur jeg ikke jeg har møtt Syphilia Morgenstierne på fest noengang, men det kan ha hendt at den anarkistiske tilbøyeligheten har virka noe høyere enn vanlig under påvirkning av alkoholholdige drikker, discomusikk og i nærheten av altfor keege karer med slips og/eller pannebånd.


"Vi har altså en befolkning som er helt stinn av skapanarkister. Riktignok kanskje bare så lenge det er absolutt konsekvensfritt?"


Jaja.. Mulig det. Det gir meg uansett annledning til å poste en musikkvideo med en av mine helter fra den gang da rap var rap, menn ikke var menn enda, og framtida lys:

Silver Bullet

Undercover Anarchists