graffiti, braanen og skikkelig radikalere

Her blir man utskjeldt av sine egne.

Ellernei, da.

Men det sto en lederartikkel i Klassekampen den 5 februar som i bunn og grunn handla om at jeg burde holde kjeft.

Her er den i sin helhet.

Idag hadde jeg mitt svarinlegg på trykk. De har tatt bort et poeng jeg gjorde på Bjørgulf Braanens bekonstning, og siden jeg altså har min egen lille trykksak å publisere lederartikler i, så kommer den i sin helhet her:

graffiti, braanen og skikkelig radikalere
Jaggu har ikke klassekampen ofra en hel leder på meg den 5 februar! Signert sjølveste Bjørgulf Braanen. Jeg synes det er hyggelig at standpunktene mine i seg sjølv er nok til å generere debatt på lederplass. Ikke det at det er første gang jeg får brev om mine standpunkter graffiti og tagging, og jeg må være ærlig å si at det ikke heller er første gang jeg hører usakligheter av typen “Elling Borgersrud tror sikkert han er en skikkelig radikaler”, men da gjerne framført anonymt og i brevform.

Bakrunner for det noe underlige angrepet er at jeg har forsvart graffiti på NRK-radio, og at jeg har omtalt t-banevogner som rullende lerretter. Dette skal i følge Braaen kun skape nye Fremsrittspartivelgere.

Det får en til å undres hvilke andre sannheter en ikke bør ytre av frykt for å skape nye fremskrittspartivelgere, og i hvilken grad det er fornuftig at denne frykten bør være styrende for den politiske meningsbrytning og debatt på venstre fløy?

Problemet med Braanens leder er at den ikke snakker om graffiti slik den eksisterer i virkeligheten. Han beskriver en hærverks-kultur, der graffiti, tagging, steinkasting, malingsbomber og generell ramponering går ut på ett. Denne kulturen eksisterer bare i hodet på kriminaliseringskåte politikere og ledelsen i Oslo Sporveier. Braanen har full anledning til å mislike graffiti hvis han har lyst til det, men som redaktør, journalist og angivelig av Norges ledende intelektuelle, burde han være i stand til å forholde seg til virkeligheten i en noe større grad enn dette. Graffiti er mulighvis hærverk i juridisk forstand, men det er også det. Graffiti er ikke hærverk, det er en kreativ kulturell utrykksform! Kunst, om du vil! Bare det å nevne det i samme setning som steinkasting og ramponering er propagandistisk, tendensiøst og faktisk litt ufint.

Spørsmålet om lovligvegger for Graffiti er selvfølgelig et politisk spørsmål, men synet på graffiti er også et kulturellt og et estetisk spørsmål. Sjølv setter jeg stor pris på graffiti og tagging. Jeg annser det som verdifullt i seg sjølv, på samme måte som jeg liker romaner eller kokkekunst, dataspill og arkitektur. Jeg liker lovlig-graffiti, ulovlig graffiti, tagging og streetart, på lovligvegger, på kunstutstilling eller på t-banevogner og hustak. Jeg oppfatter at det er et problem når kampanjen mot graffiti er blitt så sterk at dette helt subjektive og ikke-politiske standpunktet blir demonisert. Det er derfor jeg har deltatt i debatt, for å si at jeg mener det er fett!

Hatkampanjen mot graffiti har imidlertid påvirka folks mulighet til å vurdere graffiti ut ifra reint estetiske kriterier, og det eksisterer også desverre en sensurkonsensus i norske aviser, som går ut på at de ikke vil trykke bilder av kunstverkene av frykt for at kulturen skal spre seg og artistene får vist fram hva de har laga. Jeg er usikker på hvor bevisst Klassekampens er på dette, men med tanke på politiets og Sporveisledelsens råd om å ikke trykke bilder av graffiti, så er Klassekampens omfavnelse av den kriminaliseringslinja mer beklagelig enn ved første øyekast.

Så kaster Braanen også inn et hypotetisk sceniario som går ut på at Sporveisforeninga kanskje muligens en gang i framtida kunne ha tenkt på at de kunne finne på å gå til aksjoner mot graffiti, og hva da med klassesolidariteten, Elling? Vel, vel. Det dukker opp dilemmaer i politikk, både for meg og de fleste andre, skulle jeg tro. Men hvis Braaens prosjekt går ut på at han ikke skal være uenig med noen av arbeiderklassens organisasjoner til og med i reint hypotetiske situasjoner, så tipper jeg han vil slites av enda flere dilemmaer enn undertegnede.

Til slutt er det gledelig å se at Braanen mener det er “helt utmerket” med lovligvegger. Lovligvegger kan ha den positive effekten at ungdom som maler ikke føler seg konstand bekjempa av hele samfunnet hele tida; det er altså litt mer sivilisert enn nulltoleransen. I tillegg har jeg et personlig motiv; Jeg liker lovligvegger. Det blir høyere kvalitet på graffitien på den måten, og det er dessuten ofte et utmerka sted å gå å se graffiti. Det gleder jeg meg til.