det er 1 maj, der, mand

Jeg feirede 1 Maj i Felledparken i Danmark, og det var slett ik' som derhjemme.

Jeg var i Danmark. Jeg har et ambivalent forhold til Danmark. Det er fordi jeg elsket henne inderlig i ungdommen, men hun har vist seg å ikke være den jeg trudde.

Danmark var litt mer tolerant, litt friere, litt åpnere og vennligere enn oss Nordmenn. Det var et gigantisk ungdomshus i hjertet av Nørrebronx, det var et eget Børnehus, Solidaritetshus, Kvinnehus og Folkets park, og dessuten en hel jævla bydel; Kristiania.

Når Blitz i Norge demonstrerte mot Maggie Thatcher i 86, så tok de danske autonome liksågodt over Nørrebro, og holdt omerådet i flere dager.

I Norge hadde vi Blitz, pluss UFFA i trendheim. Danskene var liksom litt tøffere enn oss.

I år er Kristiania et trist skue. Det er riktignok vakkert med piecer overalt, endel fine nattklubber og økologiske resturanger, men hele inntrykket blir ødelagt av uniformerte politimenn som trekker i store grupper hele døgnet, utstyrt med køller og skjold, som er frekke med folk og forsøker å trekke opp bråk. Børnehuset er forlengst nedlagt, Solidaritetshuset er blitt en etage, Kvinnehuset er forlatt, og både Folkets Park og Ungdomshuset har en høyst usikker framtid.

Regjeringa de har i Danmark er noe av det værste som er i Europa om dagen. Imperialistisk, rasistisk og antisosial.

1 Mai feiringene i Danmark er også av en ganske annen karakter enn i Norge. Når vi går i tog og demonstrerer mot tjenestedirektivet, samles danskene seg i parker, drekker øl, hører på musikk og demonstrerer mot regjeringas politikk. Det var tre konkurrerende arrangementer i Felledparken; Kommunistisk 1 Maj, Antifacistisk 1 Maj, og halvkommersiell 1 maj. Musikk, øl og røde flagg på alle sammen. Og litt politikk.

Nå er jeg over middels glad i å samles i parker, høre på musikk og drekke øl, så opplevelsen var i og for seg ganske god. Helt ålreit vær var det også.

Danskene skal forøvrig samles til en større demonstrasjon mot regjeringas politikk den 17. Mai. Gitt den fortsatte suksessen til 17 mai for alle i Norge, så kan vi nesten bytte dager oss i mellom...

(For Norske oppsummeringer, se Communist Kickback og Mimir, men det er nok enda morsommere å lese om opptøyene i Sverige.)