Musikkjournalistikkens elendighet.
Journalistikkens laveste gruppe, terningtrillerne, er blitt satt under lupa i det siste. I vanlige yrker kreves forkunskaper, kanskje tilogmed utdannelse, spesielle evner eller øvelse for å kunne fortjene en tittel; musikkjournalistikken krever ingenting. Hvem som helst kan være en musikkritiker. Den har ingen felles referanseramme.Avisene har musikkstoff, og terningtrillerne inbiller seg at det er de som har lesere. Det er A-HA, Odd Nordstoga og Beyonce som selger aviser, og slett ikke Sigrid Hvidtsteen eller Egon Holstad.
En fullstendig inkompetent musikkjournalist som ikke forstår en lyd av musikk kan gjøre en like "bra" jobb som det etablerte, - ved rett og slett gjøre som dem; ta allerede trillede terninger, legg til eller trekk fra ett øye, og gi det en egen begrunnelse. Musikkjournalistikken gir en langhåra metalentusiast stor inflytelse over og definerende makt over hip hop, på bekostning av sjangerens egne entusiaster.
Og det er urettferdig at en musikkjournalist kan si hva som helst om en musiker, men ingen musikere har rett til å si noe om en musikkjournalist. Derfor må vi andre skjelle dem ut for dem!
(Hvidtsteens Motkritikk, takk, Rune Nilsson gir Sigrid Hvidtsteen Kritikerkritikk. terningtriller Egon Holstad støtter sine egne i Rune Nilsons løskrutt, og Hvidtsteens sjølvforsvar i Nilsons syke snillisme. Erik Fabers Kritikerkritikken. Bildene er Sigrid Hvidtsteen, Håkon Moslet og Nazneen Khan. Tre dårlige journalister.)
posted by Elvis Bling Laden @ mandag, desember 04, 2006
11 comments
11 Comments:
Jeg fikk anmelde plater i avisa her etter at jeg sendte dem en klagemail på grunn av deres inkompetanse når det gjelder rapanmeldelser...
Anmelderne skriver så sykt mye idiotisk om musikk. Har ikke tillit til noen, jeg :D
Sjølv slutta jeg som plateanmelder da jeg innså at jeg enten måtte såre noen og miste venner, eller juge. Jeg slutta. Det er det flere som bør gjøre, synes jeg.
Det virker på en måte logisk det du sier. Men la meg spørre litt.
Du klager over at heavy-metal folk skriver om hiphop. Men ønsker vi oss et kulturelt "ekspertvelde"?
Jeg tenker at musikkfolk som skriver i aviser bør ha allmenn god musikkunnskap og klare å formidle godt også til folk som egentlig ikke interesserer seg for musikk. Og så får fagfolka ha sine egne blader.
Jeg er enig i at musikkjournalismen virker useriøs, men jeg er litt usikker på hva du egentlig foreslår i stedet.
Jeg støtter Nilsson, som hvis jeg forstår han rett foreslår en positiv musikkjournalistikk uten terningkast. Jeg trur ikke man trenger nødvenighvis å gi en "dom" over alle skiver. Kanskje kan det være unntaket fra regelen å si hvor bra på en skala en skive er.
Og jeg ønsker jo nettopp _ikke_ ekspertvelde. Jeg ønsker meg at en som brenner for rapmusikk skal få inflytelse over rapmusikk, sånn at rapmusikken skal få utvikle seg på sine egne premisser, og ikke på premissene til en metal-entusiast.
Hvor "fengende" er en raplåt for en som ikke kan sjangeren er selvfølgelig interessant nok for den jevne lytter, men det er et problem når utenforstående får definisjonsmakt. Da får vi syngerefreng på syngerefreng.
Det samme ville skje med alle andre sjangere, så lenge du har oppnevnte "musikk-eksperter" som skal felle dom over et enormt spenn av sjangre.
Påstanden er altså at musikkjournalistikkens terningkasting er destruktiv for kulturen sjølv.
Jeg vil absolutt ha dekning av musikk for folk flest i massemediene, men slutt med den destruktive innstillinga. Slutt å fell dom over alt mulig, slutt å gå i flokk, slutt å vær så frekke mot folk, og slutt å tro at deres smak er så opphøyd og allmenngyldig.
Viss det Nilson meiner er omtrent det samme som hva du skriver i den siste kommentaren, synes jeg du sa det bedre.
Terningkast er en uting, uansett hva du bedømmer. Å dele ut 1-6 prikker gjør det altfor enkelt å felle en dom over ei skive, en film eller ei bok. Noe av det beste med filmanmeldelsene i radioprogrammet "Mørkets opplevelser", er nettopp mangelen på terningkast. Anmelderen prøver å gi deg en ide om hvordan filmen er, heller enn å dele ut et lettvint terningkast -- og gjør det ofte såpass godt at jeg kan bli interessert i å se filmer han ikke er spesielt begeistra for.
Og aldri sett Elvis til å anmelde rockeplater, noen.
Som en analogi (jeg her helt enig med Elvis), så var denne debatten også i sportsjournalistikken for en ~15 år siden.
Drillo frontet en kampanje mot løssalgsavisene, særlig VG, som fikk det for seg at det var lurt å gi terningkast på individuelle spillere, også her helt uten noen faste referansepunkt eller faglige metoder.
All bruk av terningkast i vurderingsøyemed er fordumming av et budskap.
Personlig synes jeg at Sigrid er penere enn både Håkon og Nazneen. Deror får hun terningkast tre, mens de andre får to.
Jeg er enig i det med terningkast og sånn. Men jeg tenker sånn her: Jeg vil ikke at folk som kun leser dikt skriver om romaner. Jeg vil heller ikke at bare folk som liker sushi skriver restaurantanmeldelser (et annet område der norske aviser suger ganske hardt).
Jeg vil at de som skriver om litteratur, kunst, musikk etc. i avisene har et bredt kunnskapsområde. sikkert jeg som ike er så smart, men skjønte ikke helt fra kommentaren din om du er enig i det eller ikke?
Når man er frekk nok til å gi ut en skive som suger syntes jeg man i utganspunktet må kunne tåle kritikk av både "useriøs" og "seriøs" art. At "uforstående får definisjonsmakt" ser jeg ikke på som noe problem. Musikk tilhører vel alle som intresserer seg for den. Er det ikke bare å la være å lese disse kritikkene? Du skal jo være ganske lam i hue for å kjøpe et album på Hvidstens oppfordring uansett..
tiram: jeg leser han sånn. Og gud forby meg annmelde rock. Eller noe annet, faktisk.
Christian Jacobsen: kanskje noe å kikke nærmere på? Jeg husker det ikke.
Milton Marx: av fare for å falle for eget grep tør jeg ikke kommentere hvem som er penest. Men HÅRET får en seks'er.
Lars: Det er sikkert ålreit. Det er jo et spørsmål om ressurser hvor mye de har av ekspertise. Mitt problem blir når folk med "allmennkunnskaper" begynner å få definerende kraft, at de blir alt for mektige i forhold til utøvere og kulturene. Det har også noe med respekt og innstilling å gjøre. Sjølv om jeg misliker en låt med Michael Jackson, så innrømmer jeg at han KAN faget sitt bedre enn jeg kan faget hans. Mens innstillinga til terningtrillerne er den til allviterne og oraklene.
Store Ørn: Jeg veit ikke hva jeg skal si om dette. Er det ironi? Er det alvor? Ikke godt å si. Det er ikke frekt å gi ut en skive med musikk man har lagt sjela si i.
Legg inn en kommentar
<< Home