graffiti, braanen og skikkelig radikalere

Her blir man utskjeldt av sine egne.

Ellernei, da.

Men det sto en lederartikkel i Klassekampen den 5 februar som i bunn og grunn handla om at jeg burde holde kjeft.

Her er den i sin helhet.

Idag hadde jeg mitt svarinlegg på trykk. De har tatt bort et poeng jeg gjorde på Bjørgulf Braanens bekonstning, og siden jeg altså har min egen lille trykksak å publisere lederartikler i, så kommer den i sin helhet her:

graffiti, braanen og skikkelig radikalere
Jaggu har ikke klassekampen ofra en hel leder på meg den 5 februar! Signert sjølveste Bjørgulf Braanen. Jeg synes det er hyggelig at standpunktene mine i seg sjølv er nok til å generere debatt på lederplass. Ikke det at det er første gang jeg får brev om mine standpunkter graffiti og tagging, og jeg må være ærlig å si at det ikke heller er første gang jeg hører usakligheter av typen “Elling Borgersrud tror sikkert han er en skikkelig radikaler”, men da gjerne framført anonymt og i brevform.

Bakrunner for det noe underlige angrepet er at jeg har forsvart graffiti på NRK-radio, og at jeg har omtalt t-banevogner som rullende lerretter. Dette skal i følge Braaen kun skape nye Fremsrittspartivelgere.

Det får en til å undres hvilke andre sannheter en ikke bør ytre av frykt for å skape nye fremskrittspartivelgere, og i hvilken grad det er fornuftig at denne frykten bør være styrende for den politiske meningsbrytning og debatt på venstre fløy?

Problemet med Braanens leder er at den ikke snakker om graffiti slik den eksisterer i virkeligheten. Han beskriver en hærverks-kultur, der graffiti, tagging, steinkasting, malingsbomber og generell ramponering går ut på ett. Denne kulturen eksisterer bare i hodet på kriminaliseringskåte politikere og ledelsen i Oslo Sporveier. Braanen har full anledning til å mislike graffiti hvis han har lyst til det, men som redaktør, journalist og angivelig av Norges ledende intelektuelle, burde han være i stand til å forholde seg til virkeligheten i en noe større grad enn dette. Graffiti er mulighvis hærverk i juridisk forstand, men det er også det. Graffiti er ikke hærverk, det er en kreativ kulturell utrykksform! Kunst, om du vil! Bare det å nevne det i samme setning som steinkasting og ramponering er propagandistisk, tendensiøst og faktisk litt ufint.

Spørsmålet om lovligvegger for Graffiti er selvfølgelig et politisk spørsmål, men synet på graffiti er også et kulturellt og et estetisk spørsmål. Sjølv setter jeg stor pris på graffiti og tagging. Jeg annser det som verdifullt i seg sjølv, på samme måte som jeg liker romaner eller kokkekunst, dataspill og arkitektur. Jeg liker lovlig-graffiti, ulovlig graffiti, tagging og streetart, på lovligvegger, på kunstutstilling eller på t-banevogner og hustak. Jeg oppfatter at det er et problem når kampanjen mot graffiti er blitt så sterk at dette helt subjektive og ikke-politiske standpunktet blir demonisert. Det er derfor jeg har deltatt i debatt, for å si at jeg mener det er fett!

Hatkampanjen mot graffiti har imidlertid påvirka folks mulighet til å vurdere graffiti ut ifra reint estetiske kriterier, og det eksisterer også desverre en sensurkonsensus i norske aviser, som går ut på at de ikke vil trykke bilder av kunstverkene av frykt for at kulturen skal spre seg og artistene får vist fram hva de har laga. Jeg er usikker på hvor bevisst Klassekampens er på dette, men med tanke på politiets og Sporveisledelsens råd om å ikke trykke bilder av graffiti, så er Klassekampens omfavnelse av den kriminaliseringslinja mer beklagelig enn ved første øyekast.

Så kaster Braanen også inn et hypotetisk sceniario som går ut på at Sporveisforeninga kanskje muligens en gang i framtida kunne ha tenkt på at de kunne finne på å gå til aksjoner mot graffiti, og hva da med klassesolidariteten, Elling? Vel, vel. Det dukker opp dilemmaer i politikk, både for meg og de fleste andre, skulle jeg tro. Men hvis Braaens prosjekt går ut på at han ikke skal være uenig med noen av arbeiderklassens organisasjoner til og med i reint hypotetiske situasjoner, så tipper jeg han vil slites av enda flere dilemmaer enn undertegnede.

Til slutt er det gledelig å se at Braanen mener det er “helt utmerket” med lovligvegger. Lovligvegger kan ha den positive effekten at ungdom som maler ikke føler seg konstand bekjempa av hele samfunnet hele tida; det er altså litt mer sivilisert enn nulltoleransen. I tillegg har jeg et personlig motiv; Jeg liker lovligvegger. Det blir høyere kvalitet på graffitien på den måten, og det er dessuten ofte et utmerka sted å gå å se graffiti. Det gleder jeg meg til.

Glem Alarm, glem Spellemannsprisen. Gudbedreprisgallaen er her!

Årets Gudbedreprisutdeling er ferdig!

Av finalens 18 deltagere, valgt ut av Gud Bedres lesere igjennom hele 2006, er det fire artister dere har gitt medaljeplassering.

På en delt tredjeplass kommer rapgruppene Røde Sauer og Appendix, med henholdsvis 14% av stemmene hver.
Det blei en intens avsluttning i norsk ska-elite, da Hummelvikbandet Hopalong Knut tok publikumsprisen hårfint foran Stavangers Skangsters.



Du kan se resten av plasseringene her.

Prisutdelinga blei en opplevelse. Publikum var ellervilt, og en tydelig rørt Kristin Jensen holdt en inspirerende takketale da hun mottok prisen. Vi fikk også en live-versjon av låta "Suppe" før kvelden sklei ut i mer tradisjonell bransjefeiring, forbrødring og slikking av sår for de som ikke kom så langt.

Hvis GudBedreprisen vil makte å fortsette med en like prestisjetung og troverdig prisutdeling for 2007 kan bli vanskelig for de tradisjonelle musikkprisutdelingene som Alarm og Spellemannsprisen å holde seg relevante i framtida.

Her kan du høre takketalen selv. Hvis du lukker øynene blir det nesten som om du er tilstede selv og fester med stjernene:

Musikkjournalistikkens elendighet.

Journalistikkens laveste gruppe, terningtrillerne, er blitt satt under lupa i det siste. I vanlige yrker kreves forkunskaper, kanskje tilogmed utdannelse, spesielle evner eller øvelse for å kunne fortjene en tittel; musikkjournalistikken krever ingenting. Hvem som helst kan være en musikkritiker. Den har ingen felles referanseramme.

Avisene har musikkstoff, og terningtrillerne inbiller seg at det er de som har lesere. Det er A-HA, Odd Nordstoga og Beyonce som selger aviser, og slett ikke Sigrid Hvidtsteen eller Egon Holstad.

En fullstendig inkompetent musikkjournalist som ikke forstår en lyd av musikk kan gjøre en like "bra" jobb som det etablerte, - ved rett og slett gjøre som dem; ta allerede trillede terninger, legg til eller trekk fra ett øye, og gi det en egen begrunnelse.

Musikkjournalistikken gir en langhåra metalentusiast stor inflytelse over og definerende makt over hip hop, på bekostning av sjangerens egne entusiaster.

Og det er urettferdig at en musikkjournalist kan si hva som helst om en musiker, men ingen musikere har rett til å si noe om en musikkjournalist. Derfor må vi andre skjelle dem ut for dem!

(Hvidtsteens Motkritikk, takk, Rune Nilsson gir Sigrid Hvidtsteen Kritikerkritikk. terningtriller Egon Holstad støtter sine egne i Rune Nilsons løskrutt, og Hvidtsteens sjølvforsvar i Nilsons syke snillisme. Erik Fabers Kritikerkritikken. Bildene er Sigrid Hvidtsteen, Håkon Moslet og Nazneen Khan. Tre dårlige journalister.)

Jævla streitinger!

Enda et refsende innlegg retta mot resten av venstresida. Nå direkte mot Mimir og Jo, og det handler om vegetarianisme og kulturkamp.

De har nemlig en kampanje på gang for å framstå som så normale som mulig, da de tror det vil sørge for at massene vil strømme til den revolusjonære rørsla.

De har gått tur i byen med sin gamle bestemor (eller lignende), hilst hyggelig på sine venner de treffer gatelangs som har foreksempel hanekam, og siden måtte bite seg i en masse formanende ord fra sin bestemor om "ungdommen nå til dags". Konklusjonen de har trekki, er at det er ungdommens hanekammer som hindrer deres gamle bestemor å plukke opp molotovcoctailen og være med på å storme den amerikanske ambassaden.

Venstresida må være mest mulig "vanlig". Uvanlighet er massefientlig og derfor reaksjonært. Reaksjonære tendenser må bekjempes hvis den revolusjonære bevegelsen skal nå nye høyder.

Greit og logisk. Klepp håret og få deg jobb.

Dette gjelder selvfølgelig ikke bare det reint ytre. Også indre unormale holdninger er uting. Det er fordi "folk flest", eller arbeiderklassen om du vil, synes revolusjonær politikk i utgangspunktet er så rart at det slett ikke er plass til flere rare, pussige eller avvikende holdninger. Det blir for mye for mannen i gata. Hun klarer nemlig bare èn rar ting av gangen. (homofili synes imidlertid å være tillatt, uvisst av vilken grunn)

Communist Kickback skriver: "Den siste tiden har det hersket en godmodig, men helt reel debatt om det er riktig av revolusjonære å være vegetarianere, eller om et slikt krav distanserer venstresia fra de kjempende kjøttetende masser."

Grunnleggende sett tar de feil fordi de baserer sitt kultur syn på en eksisterende fastlagt norm. Det er et mekanisk kultursyn som ikke innser at kulturen er i stadig hurtig forandring, og at deltagerne ikke bare påvirkes av kulturen, men og også med å skape kulturen. Hvis Jo og Mimir tar seg et skritt tilbake, så vil de innse at venstresida gang på gang har vært helt sentrale i å omskape kulturlivet. Gatekulturen, finkulturen, motebildet, litteraturen, musikken, teateret og poesien.

En påtvunget konsum-holdning til kultur fra venstresida er ikke progressivt, det er konservativt. Værre enn det! Hvis raringer som Bertold Brecht, Jello Biafra, Frida Carlo eller Immortal Tecnique hadde vært under innflytelse av deres linje, så hadde ingen av oss noensinne hørt om dem.

Vegetarianisme
Det er ikke sånn at vegetarianisme har direkte sammenheng med arbeiderklassens revolusjonære kamp. Granted. Du bør likevel bli vegetarianer av følgende årsaker:


Det er feil å spise kjøtt. Det er ikke værdt det. Kanskje er en okse verdt en tusendedel av et menneske. Kanskje en titusendedel. Likevel er det ikke riktig å spise en tusenedels menneske for å kose seg. Det er ingen livsnødvendighet.


Det er sløsing med ressurser å produsere kjøtt. Normenn flest har kjøtt på bordet hver eneste middag. Det er en grotesk sløsing med naturressurser. Mat som kunne gått til menneskeføde går til å fore opp okser og griser, og det er med på drive rovdrift på naturen.

Greit? Bra.

Vold, våpen og dataspill

Jeg møtte hu på bussen til danmark. Hu var en ordentlig dame. Bestemor og bekymret for utviklinga. Det var så mye vold blant ungdommen i dag. Hvorfor, trodde hun? Dataspill, selvfølgelig.
I hennes ungdom hadde de vold på TV og Video, men ungdommen i dag ble invitert til selv å delta i volden; de skulle selv trykke på knappen som svingte balltreet. Hun hadde sett et spill hvor man kunne angripe hvem som helst på gaten, med flammekaster, motorsag, gevær eller balltre. Grotesk, mente hun. Det burde virkelig reguleres mye strengere.

Jaja. Det er vel et relativt vanlig standpunkt blandt snille middelaldrende damer. Hun minte meg litt om lærer'n min, faktisk. Trivelig og snill, men litt moralistisk og pietistisk, kanskje. Men så er jeg glad i dataspill sjølv, så jeg tendenserer vel til å ville unnskylde. Det kan jo hende hu hadde rett?

Men hva jobbet hun som, da? Etter en time med småprat må spørsmålet stilles. Joda, hun jobbet med avansert optikk. Jasså? Hu lagde briller og sånnt, da eller?

Neida. Hu jobba for Simrad Optronics. En av Norges største våpenprodusenter. Hun tjener faktisk penga sine på å lage mordvåpen.

Dette dilemmaet hadde hu åpenbart aldri diskutert før.

Hva er det med Norsk våpenindustri som gjør at folk som jobber der ikke blir konfrontert med det de driver med? Til det ekstreme nivået at de kan tillate seg å bli moralsk forarga på grunn av Grand Theft Auto? Har ikke disse folka et personlig ansvar?

Stadig mer tagging

Vandaler har hittil i år tagget ned like mye som i hele fjor, melder Oslo Sporveier. 456 taggesaker har pr. i dag hopet seg opp ved Grønland politistasjon. Dette er 256 flere saker enn i fjor. Kun 20 personer er blitt straffet, og dermed er oppklaringsprosenten så vidt over fire prosent. De fleste av sakene blir ifølge politibetjent Trine Haug henlagt, fordi politiet ikke finner gjerningspersonen.

Skål!

(Fra Aftenpoften Onsdag 16 Aug)

En komponist

Jeg møtte en musiker en gang. Kødda litt me'n.

Jeg: "Ja, hva driver du med, da?"
Han: "Jeg er komponist."
Jeg: "Hm. Hva lager du for noe musikk, da?"
Han: "Jeg driver med samtidsmusikk."
Jeg: "Åh! Så spennende! Jeg hører en del på samtidsmusikk, faktisk."
Han: "Jøss! Er det sant?"
Jeg: "Nei."

Alle lo høyt.

Samtidsmusikk trur jeg må være den eneste musikksjangeren den vitsen hadde funka på.

Og ordet er "Spønk"!

"Spønk", stammer fra Pippi Langstrømpe og foreslått av K for Kvinne. Det er vedtatt av leserne av Gud Bedre, og det er et ord som erstatter deler av det tidligere kunstbegrepet.

Det står for alle bevisste kreative kulturelle utrykk, enten de er ment for å oppløfte, opplyse, refse eller å underholde. "Spønk" inkluderer punkrock, graffiti, design, arkitektur, heismusikk og abstarkte malerier.

"Spønk" omfavner trashlitteratur og husmorporno, splatterfilm og samtidsmusikk.

Spønk er blandt annet kunst.

Hvorfor trenger vi et nytt begrep?

Fordi begrepet "kunst" er forvirrende, upresist og arrogant.

Fordi "kunst" er en sjanger, og bør respekteres som en sjanger. Fordi jeg har peil på hiphop og ikke på malerier, og en "kunstner" sannsynlighvis ikke har peil på hiphop, men på sjangeren kunst. Ikke fordi det i seg sjølv er feil å diskutere om noe spønk er mer verdifullt enn noe annet, men fordi det ikke nødvendighvis må diskuteres hver eneste gang vi diskuterer spønk. Fordi pengene som går til "kunst" over statsbudskjettet reelt går til spønk (tegnefilm, rockeverksted osv.), og så kan vi diskutere om fordelinga mellom kunst og annen type spønk er riktig.

Fordi begrepet "kultur" er for bredt, og inkluderer dialekter, i vilken grad man banner når man slår seg, og om folk tuter i trafikken.

Med begrepet "spønk" er jeg villig til å gå i diskusjoner på nytt. Hva snakker dere om; Kunstens relative autonomi, eller spønkens relative automi?

Er dere teoretikere opptatt av modernismens inntog i kunsten, eller i spønken som helhet?

Ordet er spønk!

Bruk det!

(se også "Et nytt ord")

Et nytt ord!

Kunst, mine damer og herrer, er et skikkelig drittbegrep. Det er så uklart hva faen det betyr, at folk kan diskutere i årevis bare for å komme fram til en dugandes definisjon, som selvfølgelig ingen andre vil være enig i. Så kan folk begynne å diskutere hva slags kunst vi trenger, uten å ha den minste anelse om hva kunst skal bety i første omgang.

Ån(d)seliten diskuterer "Kunstens relative autonomi", eller "kunstens rolle i det offentlige rom", helst med så mye fremmedord at det skal være vanskelig for folk uten akademisk bakgrunn å henge med.
Den fremmedordglade Wencke Mühleisen skriver en artikkel i Klassekampen om "Kunst med Mening", hvor hu kritiserer Bjørgulf Braanens artikkel "Motstrømsideologien". Spørsmålet er om ikke kunsten er for prega av denne "motstrømsideologien", og blir, i Braanens ord "kunstverk bare fordi de krenker regler og overskrider normer og slik blir de totalt avhengige av de rforbildene som det tas avstand fra."

Kunsten defineres av det at den er mot alt, både i innhold og i form. Det er det som gjør den til kunst.

Det er den danske boka "kritikk af den negative opbyggelighed" som har inspirert Braanen. Og så refereres det til moderne kunstverk og utstillinger.

Hva slags kunst trenger vi? Trenger vi kunst?

Hvis du ikke tenker deg om nå, så vil du automatisk svare "ja!" Det er en selvfølge. Men det spørs på hva slags kunstbegrep du opererer med.

Trenger vi abstrakt kunst?

Nei.

Trenger vi installasjonskunst?

Egentlig ikke.

Samtidsmusikk?

Get real, a!

Men vi må ha kulturopplevelser. Vi trenger musikk. Vi trenger bilder, litteratur, film og dans.

Det er helt grunnleggende ved menneskenaturen.

Wikipedia definerer skillet sånn:

Det finnes i kunsten to hovedgrener. Den første har som mål å gjøre publikum lykkelige i den perioden verket sanses. Denne grenen betegnes gjerne som underholdning.Den andre har som mål å finne erkjennelse om hva det er å være menneske. Denne grenen karakteriseres oftest som kunst.

Det er en propagandistisk definisjon. Den sier at kunst er mere verdt enn all annen kultur. Hvis det er underholdningens oppgave å "gjøre publikum lykkelige" ville i så tilfelle utdefinere all bluesmusikk eller alle skrekkfilmer fra underholdningsbegrepet, og dessuten gjøre David Hasselhoff til kunst, all den tid jeg blir ulykkelig av å høre på det.

Du kan godt mene at Graffiti er kunst, foreksempel, men du går ikke på kunstakademiet for å lære graffiti. Du kan helt sikkert la deg inspirere av det, men du må "foredle" det og ta det ut av kontekst for at det skal være kunst.

Kunst er en sjanger.

Hip Hop er en sjanger, punkrock er en sjanger, Goth er en sjanger, kunst er også en sjanger.

Begrepet "Underholdning" er dårlig, fordi det er nedsettende. Begrepet "kultur" betyr for mye, da det inkluderer dialekt, matvaner og i hvilken grad man har gardiner, går rundt juletreet eller røyker sigaretter.

Vi trenger et begrep som handler om det vi trenger. Begrepet må være løsrivi fra, men likevel omfatte kunsten; malerkunst, poesi og skulpturer, innstallasjoner og samtidsmusikk. Det må inneholde bøker, tegneserier, graffiti, standupkomedie og gammaldans.

Den neste runden smartingene begynner å diskutere, så kan jeg kanskje henge med jeg også.

Jeg ber ydmykt om å få forslag til et velklingende og fint ord. Et verdig og opphøyd ord, som endelig kan bidra til mellommenneskelig forståelse. Det bør helst ikke ha for mange stavelser, trur jeg. Eller kanskje det bør ha det, hvis man skal få smartingene til å bruke det?

Det nye ordet vil offentliggjøres av vår herre selv, en måned fra idag. Du vil selvfølgelig først få muligheten av å være med i en avstemmning mellom de forskjellige innkommne og nyoppfinni forslag.

Bidra!

Madame Justice vs. "V"

Dette er den klassiske monologen fra tegneserien "V for Vendetta", hvor "V" slår opp med sin gamle elskede. Hun er en statue på toppen av et høyt hus, så all dialogen er iogforseg "V" sjølv, men han putter ordene i hennes munn. Det er vakkert, og det er selvfølgelig ikke med i filmen.

«Hello, dear lady. A lovely evening, is it not?»
«Forgive me for intruding. Perhaps you were intending to take a stroll. Perhaps you were merely enjoying the view.
No matter. I thought that it was time we had a little chat, you and i»

«Ahh.. I was forgetting that we are not properly introduced.
I do not have a name. You can call me V»

«Madame justice.. This is V»
«V.. This is madam Justice.»
«hello madam Justice.»
«Good evening, V.»

«there. Now we know each other. Actually, Ive been a fan of yours for quite som e time. Oh, I knwo what you're thinking..»
«The poor boy has a crush on me.. An adolescent infatuation»
«I beg your pardon, madam. It isn't like that at all.»
«Ive long admired you... Albeit only from a distance. I used to stare at you from sthe streets below when i was a child.»
«I'd say, to my father, «Who is that lady?» and he'd say, «thats madam justice,» and I'd say, «Isn't she pretty.»

«Please don't think it was merely physical. I know you're not that sort of girl. No, I loved you as a person. As an ideal.»
«That was a long time ago. I'm afraid there's someone else now...»
«What? V! For shame you have betrayed me for some harlot, some vain and poufing hussy with painted lips and a knowing smile!»

«I, madam? I beg to differ! It was your infedelity that drove me to her arms!»

«Ah-ha! That surprised you, didn't it? You thought I didn't know about your little fling, but I do. I know everything!»
«Frankly, I wasn't surprised when I found out. You always did have an eye for man in uniform:»
«Uniform? Why I'm sufe I don't know what your're talking about. It was always you, V. You were the only one...»

«LIAR! SLUT! WHORE! DENY THAT YOU LET him have his way with you, him with his armbands and JACKBOOTS!»
«Well? Cat got your tongue?!»
«I thought as much.»

«Very well. So you stand revealed at last. You are no longer my justice now, you have bedded another.»
«Well, two can play at that game!»

«Sob! Choke! Wh-who is she, V? What is her name?»

«Her name is anarchy, and she has taught me more as a mistress than you ever did!»
!She hs taught me that justice is meaningless without freedom, she is honest. She makes no promises and breaks noene. Unlike you, jezebel.»
«I used to wonder why you could never look me in the eye. Now I know.»
«So goodbye , dear lady. I would be saddened by your parting even now, save that you are no longer the woman that I once loved.»
«here is a final gift. I leave it at your feet»

Ka-BOOOM!

«The flames of freedom. How lovely. How just. Ahh, my precious anarchy...»

«O beauty, til now I never knew thee»

Natalie Portman nude

Alan Moores fantastiske tegneserie V For Vendetta er en sterk politisk fortelling. Den går
ut på i korte trekk at helten V bomber verden til den blir bra. Det er fengende og fristende som «Mengele Zoo», men der hvor heltene i Mengele Zoo forblir en liten heltemodig terroristklikk, redder V For Vendetta seg inn mot slutten av serien, hvor folkets raseri endelig vekkes, og det hele kuliminerer i en folkelig revolusjon.

Det er mere. Helten er ideologisk anarkist.Logoen hans er en «V» med runding rundt, og den ser ut som anarkistenes symbol, bare opp ned. Han har en maske som er inspirert av Guy Fawkes, som forsøkte å sprenge opp det engelske parlamentet den 5 November 1605. Vår mann går for å fullføre jobben.

Det er sånne filmer som aldri, aldri kan ytes rettferdighet i hoolywood.

På den annen side; jeg leste følgende intervju med filmens kvinnelige skuespiller Natalie Portman i Filmmagasinet:

- «Som jeg nevnte, ser vi på¨vold og drap på forskejllige måter. Det er bare å se på rettsystemet hvordan vi gjør forskjell på forskjellige typer drap og mord. Den som kjemper oppfattes som terrorist av noen, er frihetskjemper for andre. Hvis vi kan rettferdigjøre vold i enkelttilfeller, vil selsagt andre kunne gjøre det også – med andre begrunnelser. Den amerikanske revolusjonen er et godt bevis på det. I USA har vi en tendens til å tenke at det er kun vold gjennomført av staten som kan rettferdiggjøres, men vår historie er brolagt med martyrer som kjempet nettopp mot staten – folk som brukte vold for å kjempe mot urett»

Heltinna har fått Sinead O Connor sveis, og er, om mulig, enda søtere en hu pleier å være, noe som vel ikke sier så reint lite.
Dessuten ser det ut som om vi får se Natalie Porman naken, og jeg har en venn som også gleder seg til det.

Hu sier videre:
- «Selv om V For Vendetta foregår i en nær fremtid tar den opp aktuelle problemstillinger fra dagens konservative USA, og mange vil kanskje se den som en aktuell politisk film»
No shit.


Jeg har sett en Trailer, og det ser ut som om de har tatt med seg mere enn jeg hadde frykta fra tegneserien. De sier "People should not be afraid of their goverments. Goverments should be afraid of its people". Og det er ganske bra fokkings vakkert, eller hur?

Jeg innser at jeg ikke klarer å skjule spesielt godt hvor mye jeg gleder meg, men jeg veit jo godt at jeg kommer til å bli skuffa. Dette er ikke en anarkistisk film, rett og slett fordi hoolywood ikke har det i seg til å lage sånnt. Men likevel; det er selvfølgelig ikke tilfeldig at denne filmen kommer nå. For mange i den amerikanske underholdningsbransjen begynner det å bli nok neo-konservativisme, og realiseringa av denne filmen må sees i et sånnt perspektiv. Hvor saklige de politiske detaljene i filmen er, er mindre viktig i forhold til at den faktisk blir lagd, nå, mens de fortsatt sliter under George W. Bush.

Det er et absolutt rasende og frådende innlegg, først og fremst i debatten om krigen mot terror, og den kommer fra beistets mage.

skriv dialekt

Vi skriver mye mer enn våre besteforeldre. De skriver (og gjør det fortsatt, til skrekk og advarsel) for hånd. Vi skriver på mobiltelefon og tastatur til vi får blemmer på henda. Fjortisene chatter, damene blogger, og hele jævla gjengen skriver e-post, sender sms og sånne greier.

Det betyr at antallet skrivi setninger akslererer hurtig. Hver av oss skriver idag mange setninger, mens vi for 150 år sida var en gjeng med analfabeter.

Skillet mellom det formelle norske skriftsspråket og den uformelle daglitale er i ferd med å viskes ut! Hva når vi får digitale diktafoner som automatisk kan lagre våre (datakommandoer? telefonsamtaler? Sengeprat med kjærsten?) i et tekstformat på en harddisk? Så betyr det at skillet mellom skriftspråk og dagligtale er endelig over.

Den norske språkstridens kjærne er ikke hva man skal snakke, for siviliserte mennesker idag annerkjenner dialekter som like bra som NRK-norsk likevel. Men de vil fortsatt ha oss til å skrive en målform!

Det er en gammaldags linje! Bort med den!

Det er ingen grunn til ikke å skrive på dialekt! Journalister, forfattere, poeter, bloggere; legg fra dere målformenes gammaldagse tvangstrøye!

Snakk dialekt - skriv dialekt!

Brann, daiar og vêret

Av og til er det sånn at åpenbare sannheter bare ikke kan sies av høflighetsgrunner. Jeg forsøker jo å være en høflig mann, og det er derfor jeg ikke skriver sjikanerende poster som mobber og gjør narr av mine medmennesker på de mest nedrige måter.

Det meste av tiden.

Okei. Jeg nærer en hvis sympati med målrørsla. For det første pågrunn av påvirkning fra min gode venn og nynorskmann Magnus, men for det andre fordi jeg innser at jeg ikke skriver helt etter riksmålsmalen sjølv, for å si det sånn. Jeg trur vel kanskje det at nynorskfolket har bidratt til språklig mangfold, og det er jeg glad for.

Det har ført til at jeg står på noen lister og sånnt som gjør at jeg får litt nynorskpropaganda i innboksen min. Forrige dagen fikk jeg en post jeg har kjempa en hard indre kamp med meg sjølv, mellom Kristin og Rolf Arne, for å unngå å kommentere. Det dreier seg om Bergensavisens språkpolitiske linje. De trykker ikke nynorskartikler. Det er selvfølgelig barnslig av dem.

Epostskribenten vil at vi skal skrive under på et opprop som krever språklig rettferd. Det er greit nok. Jeg forsøker å være en tolerant kar. Men så kommer følgende setning, (og jeg sverger på at det ikke er noe jeg har finni på):

"Vi vil ha nyhende om Brann, daiar og vêret på nynorsk!"

Præhæhæhæ!

Rekk opp hånda alle som, helt ærlig, vil ha nyhende om Brann, daiar og vêret på nynorsk!

Du kan skrive under på oppropet her, og med det håper jeg du tilgir meg, målmann-Magnus.

Og hvis det er noen som har noen idèer om hva daiar kan være, så håper jeg dere forteller meg det.