Å bryte seg inn i fengsel

En ung østerriker Prøvde å bryte seg inn i fengsel igjen. Det er ikke lett å sitte i fengsel, og hvis man har sitti der lenge, så er det heller ikke så lett å være uttafor. En amerikansk eks-fange jeg snakka med fortalte at han etter å ha slippi ut av fengselet hvor han hadde sitti i 20 år hadde store problemer med å åpne dører på egenhånd. Han hadde sin egen leilighet, men han stelte seg foran sine engne dører og venta på at noen skulle låse opp for han, sjølv om han var aleine hjemme.

Og selvfølgelig må en plutselig lage mat, sørge for når en skal legge seg om kvelden, fylle dagene med noe, og en masse sånne ting. Botrening, trur jeg det kalles i de kretsene. Det skal ikke mye fantasi til for å forestille seg hvordan det kan gå spektakulært galt.

Det krever bare noen kontakter innafor krim. Og hvis det er noe man ordner i fengsel, så er det altså kontakter innafor krim.

Reaksjonære vil gjøre poenger ut av at "fangene har det for godt", og derfor ikke liker seg i friheten. Men reaksjonære har ikke en hel hjerne sånn som oss andre. De mangler den empatiske delen som vanlige hjerner er utstyrt med, og skjønner ikke engang at en hjerne som mangler så sentrale deler er i stand til å tenke like godt som en ordentlig utrusta hjerne. Så er ikke tilfelle.

Nuvel. Jeg har sjølv bryti meg inn i fengsel en gang. Det var ikke fordi jeg egentlig lengta inn, men det var en del av Blitz sin kampanje for fangesolidaritet, og for å sette fokus på fangenes situasjon i Norge. Det er stadige opprør i norske fengsler, men grunnet maktas tidligere omtalte manglende utrustede hjærne, så er ikke denslags noe særlig godt stoff for aviser.

Jeg har ikke finni ett eneste oppslag om aksjonen. Kanskje noen av mine lesere er dyktigere googlister?

Aksjonen gikk ut på at vi brøyt oss inn i gjerdene rundt Bretvedt Kvinnefengsel. Vi smurte inn gjerdene med parafin (?) og satte fyr på dem, og vi hang opp bannere med "Slepp fangene fri, det er vår", sjølv om det var vinter. Ihvertfall var det snø.

Alle deltagerne på aksjonen blei arrestert. Untatt én. Det var meg. Når demonstrantene løp rett inn i politiet løp jeg elegant rundt politiets skjold. I utgangspunktet er det jo litt ubehagelig å være den eneste som løper fra en demonstrasjon hvor alle blir taua, så jeg funderte en stund på om jeg skulle snu å kaste meg inn i slossinga igjen. men så løp en poltimann etter meg med kølle og skold og ropte "Stans! Stopp! Så skal jeg faenmeg stappe kølla opp i rævva på deg!"

Nå var det jo en oppheta sitasjon, og hver og en kan jo miste hodet i sånne situasjoner, men jeg vurderte det ihvertfall sånn at det var best å fortsette å løpe. Så jeg løp ut på veien, stoppa en taxi som jeg praia til grønland. Der kjøpte jeg en termos som jeg fikk fyllt med kaffe, og så satt jeg meg for å vente på at de arresterte skulle slippes ut.

De synes jeg var feig som hadde stikki. Men så hadde jeg ihvertfall rompa i behold.