Digital piracy is killing home taping

kampanjen Piracy kills music blei lansert på bylarm sist helg. Logoen er en dødning laga av øreklokker.

“Piracy kills music” er et hysterisk dårlig slagord.

Musikk er en grunnleggende del av det å være menneske. Det at mennesket er i stand til å forstå hverandre når vi snakker, er takket være vår evne til å høre bittesmå rytmiske nyanser, og vi kan kjenne igjen melodi. Evnen til å snakke, og å forstå hva andre sier når de snakker, gir oss samtidig evnen til å lage musikk, og til å høre og nyte musikk. Musikk er grunnleggende for menneskenaturen, koda inn i vår DNA.


Det er noe litt sørgerlig i at det igjen blir en diskusjon “for” eller “imot” fildeling i det herrens år 2007. Jeg husker en samtale i omtrent 1996 hvor en godt voksen venninne av meg mente at hun var “mot internett”. Det er jo litt gøy å tenke tilbake på nå.

Likevel har kampanjen trigga en omfattende diskusjon i musikkbisniss, og det må sies å være på høy tid. Det er noen år sida sist runde, om ting står noe klarere fram idag. Premisset trur jeg er at CDen ikke har framtida for seg, og at den gamle modellen med å kjøpe en CD med musikk i platebutikken er passé.

Så blir spørsmålet som både.. hva skal jeg si… “kommunistene” og “kapitalistene” i diskusjonen bør stille seg være; er det gunstig å ha en musikkbisniss? Bidrar musikkbisniss idag med nyttig arbeide, i form av å sile musikk, foredle artister, markedsføre og selge artister?

Jeg er enig med de som hevder at utviklinga hovedsaklig er postitiv, og først og fremst for brukerne. Men det er må være mulig, sjølv som kommunist og fildeler, å inrømme at hitlistene beveger seg i rettning 30+ markedet. At det fortsatt er musikkSALG som driver musikktrendene, og det synes vanskelig å få øye på de umiddelbare alternativene? Om ikke annet er det en litt smertefull omstillingsprosess.

Utviklinga har negative konsekvenser også.

Jeg ønsker meg å ta vare på fildelingas umiddelbare tilgang til all musikk, og det praktiske ved den. Jeg ønsker meg at musikk skal være kommunistisk for brukerne. Musikk er et samfunnsgode, og vi vil ha det i samfunnet vårt! For flest mulig mennesker. Det øker livskvaliteten og gleden og det blir mer pulings av det, og på den måten sikrer vi fortsatt opprettholdelse av menneskeheten.

Men det er ikke urimelig å også ønske seg at det skal kunne gå ann å leve av å lage musikk. Folk som er professjonelle innenfor andre sammfunnsnødvendige yrker lever fint av det; foreksemper har vi bibliotekarer, og lærere, sjukepleiere og forskere. De er ansatt og lønna nettopp av den grunn at deres tjenester trengs, er samfunnsnyttig og nødvendig. Da Norge bestemte seg for å innføre folkeskolen som alle hadde rett til, så hadde det jo vært litt rart hvis de samtidig sa at lærere ikke skulle få lønn? Eller måtte tjene penger på annet vis?


Min frykt er at platebransjen, IFPI og TONO vinner den politiske seieren, men at de taper den virkelige kampen på gata, sånn at plater ikke lenger kan omsettes, men at det samtidig er formelt ulovlig å drive med fildeling og å laste ned musikk. Det er ikke gitt at framtida er så mye bedre enn nå, sjølv om mulighetene er enorme!

Jeg trur dette er en reel fare. Musikkbisniss er prega av store treige organisasjoner, som godt kan finne på å insistere på sitt syn bare fordi det er for krevende å endre syn med mindre det er penger i det. Piratene har foreløpig ikke vist muskler nok til å skulle endre noen lover. Og til sjuende og sist er det desverre politikere som lager lover, og politikere er om mulig enda dummere enn nettpirater, plateselskapsmoguler og journalister til sammen.

Framtida er med andre ord... Noe usikker.