Gud er ei luremus

Gud er en luremus. Det gjentar seg hvert år. Hu frister, hu lar oss tru at nå, nå skal det bli no, bare for å snu ryggen til i foraktfull arroganse og la oss være aleine med snøen. Igjen.

Akkurat i det jeg poster de første bildene av t-skjorteri vårlig overmot, rykker vårherre livsgleden vekk under beina våre.

Hva har vi gjort feil? Har vi ikke gledet oss nok over våren? Har vi ikke drikki oss fulle på utekaféer, og kasta slibrige blikk etter hvert eneste miniskjørt? har vi ikke bryti ut i spontandansing til enhver tullete pop-hit vi kunne høre fra naboens åpne vindu? Har vi ikke hatt bekymringsløs sex med totalt ukjente i pur glede over naturens gaver? Har vi ikke, herre, priset deg nok?

Hvorfor har du forlatt oss, Gud?

Er det snowboarderne i påskefjellet?

(Her kom våren i fjor. Den kommer i år også, kjenner jeg sjefen rett)