Om jesus, gud, Michelet og andre storheter

HAHA!
Jeg er tilbake som en guds apostel!

Elvis Bling Laden om Gud og Jesus og sånne greier, atter en gang. Jeg kommer tilbake som en.. vel... hm.. hvis man liksom har vært borte en stund, nesten som om man var død, også kommer man tilbake og begynner atter å snakke til menigheten... hva heter det?

Nuvel; uansett, klikk her for artikkelen Relgion, opprør, rettferdighet og klassekamp. Stadig med de samme skrivefeilene du elsker. Stadig med den uærbødige men respektfulle omtale av verdensrelgionene. Nå på Kristendommen.wordpress.com


Dessuten kan du lese boka som inspirerte meg her.

De andre storhetene som omtales i overskrifta? Meg, sjølvsagt. Enjoy!

Hva er Elvis Bling Ladens virkelige navn

Det eksisterer så mange myter og historier. De påstår at han er mannen som ikke kan dø, at han har levd i 400 år, og bekjempet sjørøveri og ondskap overalt hvor det har dukket opp.

Det påståes at den som ser hans ansikt går en grusom død i møte.

Det er selvfølgelig Fantomet jeg snakker om. Om meg sjølv har det vært fryktelig lite snakk, synes jeg. Jeg hadde håpa en flom av spekulasjoner, antydninger og kanskje at noen antyda at de viste og kunne si hvem det var mot betaling og sånne ting.

Men dengang ei.

Men, men. Lovt er lovt. Jeg har lovt at jeg skal stå fram med bilde og navn; så da får jeg bare bite i det sure eple, spytte i tørt gras og sykle på havet etter vann.

Jeg gir dere;

Elling Batman Zedong
også kjent med det borgerlige navnet
Elling Borgersrud

Han kjekke i Gatas Parlament.



Når vi først er på personlige avsløringer og betroelser: Jeg har sagt opp avtalen med Gud den allmektige. Lønna var jævlig dårlig.

Nå jobber jeg altså for et noe mindre foretagende som heter Betzebub Publishing. Vi driver mye med reklame og kommunikasjon for næringslivet, litt konsulentvirksomhet og endel spekulasjon på aksjer og valuta. Tjener mye bedre.

Skål!

Gud er ei luremus

Gud er en luremus. Det gjentar seg hvert år. Hu frister, hu lar oss tru at nå, nå skal det bli no, bare for å snu ryggen til i foraktfull arroganse og la oss være aleine med snøen. Igjen.

Akkurat i det jeg poster de første bildene av t-skjorteri vårlig overmot, rykker vårherre livsgleden vekk under beina våre.

Hva har vi gjort feil? Har vi ikke gledet oss nok over våren? Har vi ikke drikki oss fulle på utekaféer, og kasta slibrige blikk etter hvert eneste miniskjørt? har vi ikke bryti ut i spontandansing til enhver tullete pop-hit vi kunne høre fra naboens åpne vindu? Har vi ikke hatt bekymringsløs sex med totalt ukjente i pur glede over naturens gaver? Har vi ikke, herre, priset deg nok?

Hvorfor har du forlatt oss, Gud?

Er det snowboarderne i påskefjellet?

(Her kom våren i fjor. Den kommer i år også, kjenner jeg sjefen rett)

Elvis vinner igjen!

Trå til side, satan! Din overmann er her! Hans navn er Elvis Bling Laden, og han er på oppdrag fra gud!

Hvem går av med seieren til slutt?
Les den spennende historien hos Kaustisk Soda her

Snill eller slem?

Min bestefar ble oppdratt som en god kristen, og han lærte meg en sang som han sang i sin kristne ungdom:

Det er best å være snill
det er best å være snill
de slemme kan si hva de vil
men jeg vet det er best å være snill

Jeg erklærte meg selvfølelig umiddelbart enig, men jeg har likevel lyst til å høre argumentene til de slemme. Hvis jeg har lesere som er tilhengere av å være slemme, så kan de gjerne legge igjen sine beste argumenter for å være slemme i kommentarfeltet? Hadde det vært mulig å sette opp en paneldebatt mellom de snille og de slemme? Er det mulig å ta et mellomstandpunkt her?

Den arme synders evangelium

Den faste leser av Gud Bedre vil være klar over at gud er tillhenger kommunismen. Salig Weitling beviste i 1843 at også Jesus var kommunist.

Artikkelen heter "Den arme synders evangelium", og jeg har oversatt den fra dansk. Dette er første del. Prise herren for Bibelen.no som jeg har linka til og kryss sjekka sitatene. Ellers finnes boka på papir i en skrivebordskuff på ditt nærmeste hotell.


Den arme synders evangelium (1843)

Inledning

Arme syndere og synderinner! Dette evangelium er for dere; gjør det til et frihetens evangelium.

Alle dere, hvis tro vakler og hvis viten ennå ikke hviler på et fast grunnlag, alle dere, hvis anker av håp har mistet grunnen på tvilens hav, hom å hent herfra et nytt mot og et nytt håp.
Selv om prestenes og de priviligertes fortolkninger og utlegninger har fjernet enhver gnist av kjerlighet til det kirkelige evangelium fra deres bryst, så la det likevel være med å avvise det foragtelig; det kommer ikke fra noen helgen, noen prest, noe fromt dydsmønster, men fra en synder...

Jesus lærer om eiendommens avskaffelse

Eiendommen avskaffelse er et uunværlig middel for å virkeliggjøre arbeidernes eiendomsfelleskap; og nettopp eiendommens avskaffelse har i så høy grad vanskeligjort den offentlige opplysning og utbredelse av denne lære, fordi de fornemme jøder og romere, prestene, levitterne og sadukeerne alle hadde interesse i å kvele disse grunnsetningene i deres fødsel. De samme klasser finnes også i vårt samfunn, selv om de har andre navn; derfor blir kravet om eiendommens avskaffelse også idag tolket som et prisverdig, uforpliktende og uforpliktende avkall - uansett hvor kraftig og tydelig alle bibelsteder beviser denne første læresetning, også selv om ordene sniker seg inn i forkledning. Kunne Jesus kanskje ha utrykt seg tydeligere enn i Lukas 14:33:

"Slik er det altså: Ingen av dere kan være min disippel uten å gi avkall på alt han eier."

At de første kristne gjorde det til en plikt å oppføre seg på den måten, finner vi bekreftet i Apostlenes Gjerninger 2:44:

"Alle de troende holdt sammen og hadde alt felles"

Kravet om eiendommens avskaffelse kan ikke formuleres mer konsekvent enn blandt de første kristne; selv de mest ekstreme av nåtidas kristne ville ikke kunne være strengere i lignende tilfeller.
Eier! Du har det i dag innafor dine fire vegger på samme måte som slovakken har det med sin fettingnidde skjorte, som han verken vasker eller skifter. Like så lite som han kjenner nytelse ved rent tøy, like lite kjenner du nytelsen ved å være felles om all eiendom. Hvis man skulle avskaffe eiendommen med vold, ville du nok sette deg imot det på samme måte som foreldrene engang motsatte seg at barna blei smitta med kopper.

Jesus lærer om avskaffelse av penger

Jesus var altså kommunist; han lærte om felleskapets prinsipp og om nødvendigheten av det; men hvordan det skulle virkeliggjøres overlot han framtida. Det er mulig at man i det esseeiske forbund var enige om alt dette, men noen plan for framtida blei ikke utforma dengang.
Sjølv om ikke Jesus uttrykkelig har uttalt "pengene må avskaffes", så har han sagt: du skal ikke ha dem på deg, ikke samle dem, du skal gi bort pengene til de som ikke har noen, osv. Hvis jeg ikke kan ha penger på meg og ikke får samle dem, når jeg skal gi dem til andre som vil låne hvis jeg har mange, så er det bedre å avskaffe dem helt når de blir overflødige i et mer fullkomment samfunn. For hvis det ikke skjer, blir det utenkelig med et sant felleskap, harmoni og frihet. I de følgende bibelsteder uttaler Jesus seg tydelig om dette punktet:
Matteus 10:9

"Skaff dere ikke gull eller sølv eller kobbermynter til å ha i beltet"

(på dansk: til jers egen lomme")
Matteus 6:19:

"Dere skal ikke samle skatter på jorden, hvor møll og mark ødelegger og hvor tyver bryter inn og stjeler"

Matteus 6:24:

"Ingen kan tjene to herrer. Han vil hate den ene og elske den andre, eller holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og Mammon."

Sånn kjente Jesus de innerste drivkrefter i menneskenes sjel, og visste godt at penger og eiendom førte til forbrytelse og elendighet. Det beviser han når han sier
Matteus 6:21

"For der skatten din er, vil også hjertet ditt være"

(Del to av artikkelen finnes her)

Fildeling, marxisme og teologi med Satan og Gud over en pils

Praten går om løst og fast som den pleier på fredager. Det er Kristin og Rolf Arne igjen. De kikker på damene, drikker øl, og skravler om filosofi, politikk og økonomi. De vanlige teologiske spørsmåla, med andre ord. Kristin er Guds menneskeham, og Rolf Arne er Styggen sjølv. Bare at han ikke er stygg.

Kristin bestemte at de skulle gå på Taxi sist, og denne gangen var det altså Rolf Arnes tur. De sitter på Sting i Stavanger, som til Kristins overaskelse viste seg å være en av Norges kuleste utesteder, enten du er av himmel eller hælvete.

- "Informasjon vil være fri," sier Lucifer og skåler mot henne. "Du må jo sjølv ha innsett at det var begrensa hvor lenge du kunne holde Judasevangeliet hemmelig."

Kristin sukker og ser ned i bordplata.


- "Så det kan godt hende du må regne med endringer i gudssynet og bibelforståelsen nå, gitt!" Han gliser og er skadefro. Det er også viden kjent, sjølv blandt kristenungdommen, at Djevelen har all den gode musikken. Til sammen nyter Rolf Arne et noe uvant moralsk overtak denne fredagen.

- "Hehe!" Ler Kristin. "Du har nok rett. Det viser seg i økende grad vanskelig å holde ting hemmelig over lengere tid."

Hun tenker litt, og så sier hu "..Og det er nok i hovedsak en god ting. Det blir jo fildeling av sånnt!"

Det er svært typisk for Kristin å forsøke å vende på alle samtaler til hennes fordel. Kristin og Rolf Arne har diskutert fildeling før, hvorpå Rolf Arne bestemte seg for å bli en ivrig forkjemper for en strenger Copyright lovgivning, og straffer for fildelere.

- "Det har da ingenting med saken å gjøre!" Judasevangeliet er jo eid og eierne tjener mange penger på det! Det svekker kirken og det svekker omdømmet til lausungen din! Dette er en kapitalistisk bedrift! Intet mindre! Motivasjonen er penger! Ta den pseudososialistiske etikken din å stikk den opp der sola ikke skinner!"

De andre gjestene kikker litt i deres retning, men heldighvis er de i Stavanger, så det er ikke helt uvanlig med litt høylytt diskusjon på fredagskvelden.

- "Neimen, slapp av, da mann! Vi kan da vel oppføre oss som siviliserte mennesker sjølv om vi er uttafor bompengeringen en dag?"

Satan fisker en røyk opp av lomma, ignorerer elegant Høybråtens røykelov med et av sine diskrete triks som gjør han i stand til å røyke hvor som helst uten at noen legger merke til det. Han surmuler. Hu fortsetter.


- "Jeg mener bare å påpeke likheten samfunnsmessig. Det er nesten umulig å holde tilbake idèer lenger. Judasevangeliet er jo nesten blitt en parodi, sånn det har liggi å delvis råtna opp i bankbokser i alle de åra. Parodisk nok er det et eksempel på hvor sårbar informasjon var i gamledager. Jeg hadde lært den dyre leksa da Khoranen kom, så den blei kopiert opp og distribuert til mange hjørner av verden fra dag èn, for å unngå skjebnen til Toraen, Det nye testamentet, Magdalenaevangeliet, og nå Judasevangeliet som det ser ut til å gå bra med.."


Hu blir også nødt til å trekke pusten, så lenge hu har menneskekropp.
- "Desto lettere det er å kopiere, desto vanskeligere blir det å slette informasjonen også. Større distribusjon, større trygghet for overlevelse av manuskriptene. Den samme loven som gjelder for gamle relgiøse skrifter gjelder også for programvare, musikk eller film i dag."

Dette er åpenbart for folk som har levd siden tidenes morgen. Det er mye av de samme motsetningene de diskuterer, men med nye variasjoner hver gang ettersom verden forandrer seg. Kristin har fortsatt ordet.

- "Og du veit jo at all programvare er basert på tjuveri av tusenvis av intelektuelle tjuverier, fra programeringsspråket, måten man organiserer dokumentene, krypteringsalgoritmer, alt mulig."

- "Hehehe! Jeg veit. En av mine gutter, Bill Gates, han prøvde å ta patent på idèen om forskjellige vinduer på dataskjermen. Han fikk det nesten til også, men det viste seg at det var en jævla Science Fiction forfatter som hadde skrivi om det lenge før Microsoft fannt det på!"

De ler.

Sjølv Kristin må innrømme at det var en hærlig frekk idè. En må jo applaudere fienden når de forsøker seg. Men selvfølgelig gikk det ikke.

- "Ikkesant? Og det ligger en masse godbiter av den typen i alle programsnutter, hvis kapitalen bestemmer seg for å virkelig kreve patenthonorar for alt de har latt få patent på. Det er jo et stort problem hvis de gjør det. Økonomien vil ikke få utvikle seg. Nye produkter vil ikke kunne utvikles av andre enn store multinasjonale selskaper."


- "Bah! Når blei du opptatt av at økonomien skal få utvikle seg, om jeg tør spørre? Er ikke det mere domentet til mine gutter? ...Og jenter?"

Det er selvfølgelig et retorisk spørsmål. Skomaker bli ved din lest, er det underliggende budskapet. Kristin skal ikke få stjæle alle poengene til Rolf Arne i det samme øyeblikket som de blir brukbare.

- "Greit. Greit. Glem det jeg sa om økonomiens utvikling, da. Men jeg vil jo gjerne at folk skal ha det best mulig. Derfor unner jeg folk mest mulig komplette bibeler, foreksempel. Eller best mulig operativsystemer."

- "Hah! Det sier du mot bedre viten! Jeg veit godt at intranettet deres der oppe fortsatt kjører Windows! Så kom ikke her med den Linux-romantikken din! Du er mot Microsoft bare fordi du veit at Bill Gates ofrer til meg og ikke til deg! Så bare sitt der, du, med din kristenrock og ditt uforståelige operativsystem og fremmedord-runkende ideologi. Sjalu kvinnfolk! Værste jeg veit! Ny øl?"

Tonen mellom de to er prega av at de har krangla konstant i årtusener. De har en hard tone mellom seg retorisk sett, men de kan godt kose seg i hverandres selskap likevel.

- "Ja takk, gjerne. Men ikke noe mere sørlands pils, er du snill. Noe ordentlig mørkt, kanskje?"


- "Red Stripe?"

- "Perfekt.

Så gjør Rolf Arne noe som ingen av de andre gjestene legger merke til. I steden for å gå bort til baren, stelle seg i køen og bestille, lar han hånda gli over de tomme øl glassene, som fylles i det samme øyeblikk. Enda en av Rolf Arnes triks. Kristin foretrekker å drikke Red Stripe fra flaske, men det var jo bokstavelig talt en gest, så hu lar være å nevne det.

- "Det er et jævlig fett triks, det du gjorde der"

Rolf Arne takker og smiler. Han veit godt at hu også kan gjøre det hvis hu hadde giddi, men hu pleier ikke kødde med alkohol. Og hu har krangla med sønnen sin om det, etter at han demonstrerte trikset med å lage vann til vin foran tusenvis av skuelystne. Derfor gjør ikke Kristin det trikset. Kanskje hu øver når hu er helt aleine.

- "Det du gjør er å kopiere øl'en fra kjøleskapet, molekyl for molekyl, er det ikke??"

- "Stemmer det, snuppa. Samma som sønnen din."

- "Jo, altså.. Du veit åssen behovet for copyright oppsto av forlagsbransjen; den tekniske muligheten til å masseprodusere et kunstverk på en fabrikk. Den gjorde forlagene avhengige av å bli garantert enerett på et verk for å betale forfatteren."

- "Jaha? Jo det høres umiddelbart marxistisk korrekt ut, men du er sikkert også fullstendig klar over at den europeiske opphavsrettstradisjonen er ganske forskjellig fra copyright, og at den oppsto i opplysningstida. Etter den franske revolusjon?"


Den arrogante tonen er bare for å hovere. Det er det nemlig nesten ingen som veit. Rolf Arne har fortsatt ordet.

- "Der hvor den amerikanske og engelske tradisjonen ligner ganske mye på patentregelverket, altså det er først til mølla, og hvor du kan selge og kjøpe eiendomsretten til et verk, så er det i den europeiske tradisjonen umulig å selge de idèelle rettighetene til et åndsverk. Det er derfor det heter Opphavsrettsloven. Det er "opphavsmann" som har de idèelle rettihetene, og de kan ikke selges og kjøpes."

- "Okei, okei. Men mitt poeng er at de første lovreguleringene kom som et resultat av at det var blitt teknisk mulig å masseprodusere kunstverk. I marxistisk forstand hadde produksjonsmidlene blitt forandra, og det fører til endringer i samfunnets overbyggning"

- "jojo. Generellt er det selvfølgelig riktig, uten at du skal bli helt dogmatisk. Hvordan var det Marx sa det, igjen? "Håndkværna gir et samfunn med føydalherrer, dampmølla et samfunn med industrikapitalister." Men legg merke til at Marx snakker om de store endringene i samfunnet. Overgangen fra føydalsamfunnet til kapitalismen blei muliggjort av maskiner, av "dampmølla", som han kaller det. Men liksom.. Det er ikke sånn at homofile blei akseptert på bakrunn av grunnleggende endringer i basis. All forandring i overbygninga skjer ikke bare på grunn av endringer i samfunnets økonomiske basis."


Rolf Arne hadde for lengst innsett at han hadde måttet lese seg opp på marxistisk teori hvis han skulle være i stand til å fortsette å få noe utbytte av fredagspilsen med Kristin. Han hadde gått sin første studiesirkel for over hundre år sida, men det er ikke lenge sida sist han trakk på kommunistmøter, fordi det ante han at Kristin ville forsøke å arrestere han igjen.

- "Er du sikker på det?" Et retorisk spørsmål, selvfølgelig. Hu venter ikke på noe svar. "Tror du ikke endringene i familieforholdene siden sekstitallet har ført til endringer i overbyggninga? Engels forklarer jo i "Familiens, Privateiendommens og statens oprinnelse" hvordan det i arbeiderklassen blir friere og friere familieforhold. Er det ikke logisk å tenke på homofil frigjøring som et resultat at at det patriarkalske monogamiet ikke lenger er almennt? Homofili strider da vitterlig ganske skarpt mot det monogame patriarkatet?"

- "Du, frøken. Jeg argumenterer ikke for noe her. Jeg bare prøver å få det riktig i forhold til hva Marx mente, jeg."

- "Kan du være så snill å slutte med å kalle meg frøken når du krangler med meg?"

- "Jeg kranger da for faen ikke! Er det noen som krangler her, så er det da deg!"

- "Veit du hva? Nå kjenner jeg at jeg er i ferd med å bli skikkelig lei av dine avbrytelser og stadig kverulering."

- "Du er altid fri til å forlate bordet hvis du føler at du er i ferd med å tape diskusjonen, veit du."


Kristin hever stemmen!

- "Jamen det dreier seg da vel for faen ikke om å vinne eller tape noen jævla diskusjon!"

- "Åh, nei vel, nei. Det er derfor du får den kledelige rødfargen i kinnene?"

- "NÅ ER DET FAENMEG NOK AV DINE FREKKHETER! VEIT DU IKKE HVEM DU SNAKKER MED?"

- "Pahaha! Om jeg veit hvem jeg prater med? Jeg kjenner tonen din alt for godt. Alt for godt. Jeg har sett den i seks jævla tusen år, og hvis du ikke var så jævla oppstillt på å alltid få det siste jævla ordet og å altid vinne enhver diskusjon, så hadde det kanskje ikke trengt å gå sånn det gikk. Men nei, da. Du skal alltid ta den "holyer than tho"-tonen. Det slår aldri feil"

- "Veit du hva? Fy faen! Her forsøker jeg på hyggelig oig inkluderende vis å ha en samtale om moderne teologi med deg, men du skal alltid komme trekkende med den samma gamle konflikten. Uten unntak. Men veit du hva? Nå er det nok. Nå gidder jeg ikke mer. Og jeg nekter å "tape" noen diskusjon som det tydelighvis allerede har gått prestisje i for deg. Derfor skal du sitte her og høre på, og du skal faen døtte meg ikke si et jævla pip mens jeg snakker!"

Kristin knipser, og vips er Rolf Arne ute av stand til å flytte seg fra stolen, eller å si noe som helst. Ikke bare er det ydmykende, men han kan heller ikke gå å pisse når det er sånn. Og det blir han nødt til snart.

- "Mer øl?" ler Kristin. "Jeg tar med en CB til deg, jeg"



...Fortsettelse følger...

faderen, hans mannlige sønn, og et spøkelse?

Rolf Arne blir skjeldent full. Det er en evne han har. Likevel sitter han som vanlig på pub og drikker. Og drikker. Det gleder han stort når andre folk setter seg ned i hans selskap og forsøker å drikke like mye som han.
Langt nede i hans sekstende øl begynner han som vanlig å fundere på kvinner. Hva er dette med kvinner? Er de fra venus? Annledninga er selvfølgelig at det er kvinnedagen.

"Kvinner" utbryter Rolf Arne, "kvinner er noe jævla dritt!"
Rolf Arne har aldri vært noen utprega feminist, og han har heller aldri lært seg til de delikate valørene i finere åndsdannelse. Derfor fortsetter han i nogenlunde samme stil "Og hu dærre fitta Kristin er faen døtte meg den værste av dem alle!"

I det samme øyeblikk strømmer et underlig lys ut i pubben. En kraftig stemme overdøver den billige diskomusikken; "Hva med deg, din jævla dinglepikk?"

Rolf kikker seg litt rundt, og håper at alle andre skal tru de innbiller seg ting på fylla. Kristin fortsetter med sin inkvisatoriske utspørring. det er sånn hu liker det best, "Idag er det åttende mars! Du spiller klovnens rolle og får vanlighvis lov til å si det meste, men idag er kvinnenes internasjonale kampdag! Idag skal du krype, som det krypet du er!"

Ut av pubben kravler en slange, men betydelig redusert sjølvtilitt og ubetalt barregning.

Gratulerer med dagen, damer! Og hvis du lurer på hva som foregår; trudde du virkelig den hellige tre-enighet består av Faderen, hans mannlige sønn, og et spøkelse? Get the fuck out! Åssen familie er det? Sjefen sjølv er selvfølgelig en kvinne, og hennes (dekk)navn er Kristin.

Oppmøte på Youngstorget 8 Mars klokka 18:00

Danmark er råttent!

En stilig mann og en vakker kvinne møtes på Taxi for å drikke & prate piss. Forholdet deres er ikke så godt som det kan synes. Hun var hans gamle sjef for lenge lenge sida, og han blei oppsagt på grått papir i en opprivende prosess. De psykososiale skadene på arbeidsmiljøet var så alvorlige at de enda ikke er tilbake til full produktivitet. Tilsynelatende er de sånn rundt 30, men i virkeligheten er de gamle som alle haua. De har mange navn begge to, men fordi de sitter på pub i full offentlighet, har de av hensyn til diskresjon tatt navnet Kristin og Rolf Arne.

Kristin: "Hei! Skal vi snakke litt om ytringsfrihet?"

Rolf Arne: "Nei, jeg vil orker ikke nå."

Kristin: "La oss snakke litt om ytringsfrihet."

Rolf Arne: "Nei, vær så snill!"

Kristin: "Hold kjeft! Sett deg ned! Vi skal snakke om ytringsfrihet!"

For mange vil det kanskje synes litt rart at Rolf Arne var så innmari opprørt av det å snakke om ytringsfrihet. Men han er lei. Han har hørt nok, og han har diskutert det alt for mye i månedene som har gått. Det er ikke det at Rolf Arne er motstander av prinsippet om ytringsfrihet, det er bare det at han ser det hele fra et litt annet perspektiv enn Kristin. Egentlig begynner han å mistenke at hu ikke egentlig ser på ytringsfrihet som et viktig prinsipp for de som mener noe annet henne.
Han har også en stygg tendens til å mene nøyaktig det motsatte av hva hu måtte mene til enhver tid. Faktisk kan det godt sies å motivere alt han gjør.

Rolf Arne: "Vi er ikke vanlige folk, Kristin. Det er ingen grunn til at vi til enhver til er nødt til å diskutere nøyaktig det som diskuteres over alle de andre borda på nøyaktig samme tid. Herregud!"

Kristin: "Ja?"

Rolf Arne: "Jeg mente det som et kraftuttrykk. det veit du godt."

Kristin: "Skal jeg begynne å bruke deg som kraftuttrykk også?"

Rolf Arne: "Det er vel samma faen for meg! Bare ikke så høyt, så vi ikke blir kasta ut.2

Kristin: "Hælvete heller!"

Rolf Arne: "Beklager. Jeg skulle gjerne invitert deg hjem, men det bryter mot reglene vi har satt opp for kollektivet."

Rolf Arne bor med tre andre kompiser i kåken sin; Leffi, Bubba, og Lucy (uttales luu-si, som et jentenavn. Men det er en kar). Sammen har de tatt på seg oppgaven å mene og gjøre det motsatte av Kristin og hennes omgangskrets mener og gjør. Hu kan på en måte takke seg sjølv, synes de.

Kristin: "Jeg vil ikke hjem til deg, Roffa. Det var, som du også nevnte, et kraftuttrykk"

Rolf Arne: "Greit, greit. La oss ikke krangle om dette. Det blir litt tåpelig å henge seg opp i ord, synes du ikke? Du ville prate om ytringsfrihet.."

Kristin: "Det ville jeg. Men først lurer jeg altså litt på hvor du stiller deg i denne karrikaturdebatten?"

Rolf Arne: "Hvor jeg stiller meg? Det er da mye mer spennende å vite hvor du stiller deg? Her handles det jo i ditt navn i øst og vest!"

Kristin: "Det handles i mitt navn, men du må vel innrømme at du har en liten finger med i spillet du også, vel? Kanskje spesielt i vest?"

Rolf Arne later som han ikke hørte spørsmålet og tømmer øl'en sin i stedenfor. Han legger også sin ære i ikke å følge røykeloven, så han er nødt til å få det til å se ut som han ikke røyker. Rolf Arne tenner røyken, og Kristin, som kjenner Rolf Arne godt, tar det som en bekreftelse.

Rolf Arne: "Er du hypp på en øl til?"

Kristin: "Hvor står du i karrikaturdebatten, roffa?"

Rolf Arne beveger hånda si over glassene deres, og de fylles dermed med øl.

Rolf Arne: "Du kjenner jo meg, Kristin! Jeg synes blasfemi er bra, jeg. Det er jobben min, nærmest."

Kristin: "Så du støtter publiseringa?"

Rolf Arne: "Ja, jeg gjør vel det. Jeg skulle gjort det sjølv, om det ikke var for mange kristne som hadde gjort det. Du veit jeg får litt spader av sånt selskap."

Kristin ler: "hahaha! Ja, de skulle ha sett oss nå"

Rolf Arne: "Hvor skal du hen med dette? Støtter du publiseringa?"

Kristin blir alvorlig: "Nei, jeg gjør ikke det. Men jeg er tilhenger av ytringsfrihet. Jeg blir provosert av de som truer tegnerne og sånt. Det er en skam, faktisk."

Rolf Arne: "Jaja. Ikke ta sånn på vei."

Kristin: "Det verste er at jeg på en måte har vært litt stolt av disse folka, veit du. De tar liksom det her med.. kremt.. "

Kristin rødmer litt og ser ned i bordflata. Hun klarer ikke å si til Rolf Arne hvor glad hun blir for skikkelig ordentlig hengivne gudfryktige mennesker, gitt deres historie. Mellom Kristin og Rolf Arne var det jo nettopp det som skar seg, for alle de åra sida.

Rolf Arne: "Jaja. Jeg veit jo åssen du har det med det, sjef!"

Han blunka til hu når han sa "sjef", bare for å erte, selvfølgelig.

Kristin: "Men det som virkelig irriterer meg, er at samtidig som Danmark er mest ivrige på ytringsfrihet for retten til å fornærme meg, så putter de folk som vil ha retten til å forsvare sin støtte til frigjøringsorganisasjoner i den tredje verden i fengsel!"

Rolf Arne: "Høh? Hva snakker du om?"

Kristin: "Leser du ikke artiklene jeg får lagt ut, Roffa? Jeg har snakka om det tidligere, her."

Rolf Arne later igjen som om han ikke helt hørte spørsmålet. Herregud! Hvem har egentlig lyst til å lese en blog om hva gud mener til enhver tid? Det er nesten like dumt som Oslo TV. Gud bedre!

Kristin fortsetter: "Den danske regjeringa har, som en følge av at Danmark støtter seg til EUs liste over såkalte "terrororganisasjoner", gjort det ulovlig å viderebringe appeller om å støtte en rekke frigjøringsbevegelser, deriblant palestinske PFLP, og Colombianske FARC."

Rolf Arne: "Bah! Det er da ganske mange land i EU, frøken. Det betyr ikke at Danmark går å arresterer folk bare for noe de sier likevel!"

Kristin: "Jo-men det gjør det. Danmark putter folk i fengsel bare på grunn av hva de mener. Du bør ta en kikk på Ytringsfrihed.nu med én gang. Det er galskap."

Rolf Arne: "Okei. Men jeg blir glad når jeg ser sånt!"

Kristin: "Hvorfor det?"

Rolf Arne: "For jeg kan lene meg tilbake i vissheten om at Fough kommer til å brenne i hælvete i en evighet!"

Kristin strekker høyre hånd fram, og smiler bredt: "Avtale!



Du kan se den sensurerte appellen her!

En samtale med djevelen

Vårherre blir av og til avbrutt av den falne ærkeengel Lucifer. Ikke fordi de liker hverandre spesielt godt, men fordi hun liker å høre hans
perspektiv på saker og ting. Han er stadig uenig med hva hu foretar seg. Folk som er interessert i å høre mere om de gamle intrigene dem i mellom kan sjekke her
Nå til krangelen de hadde her her forrige dagen.
Som tungetaler har jeg fått i oppdrag å dele litt av det de snakka om med verden.

Samtalen starta som den pleier å gjøre, med at vår herre tar på seg sin drøyeste guddommelige stemme og holder en liten monolog.

- «Verden går framover!
Den går framover både i rykk og napp, og sakte, saa-aakte. Fildeling, mine damer og herrer, er et enormt framskritt for menneskeheten. Fordi jeg slipper å betale for den nye skiva til Neptunes? jojo, selvfølgelig; men det er et mye, mye større spørsmål en det!»

- «Idag fildeler vi musikk, film, og dataspill. Alt annet som kan passe inn i samma format passer selvfølgelig; alle mulige programmer, operativsystemer, til de rareste plattformer, også filderer jeg også lydbøker hvis jeg kommer over det. Noen folk fildeler tekster og bøker.
Alt sammen kan fortsatt kjøpes som varer. 2006 er en overgangsperiode, hvor disse «produktene» både er kapitalistisk og kommunistisk distribuert. I konkurranse med hverandre.»

- «Kommunistisk?»
Satan er en evig skeptiker til kommunismen. Derav hans allianse med Ronald Reagan.


- «Klabbert. Jeg har det, derfor får du det. Det er ikke for profitt, men enkelt og greit fordi jeg har det, og du vil ha det. Til gjenngjeld har kanskje du noe jeg trenger?»

Gud kremta litt, og nærmest ropte ut det grunnleggende prinsippet for kommunistisk økonomi;

- «Fra enhver etter evne, til enhver etter behov!»

- «Greit, greit. Men det der er jo ikke så viktig. Du laster jo bare ned informasjon. Ikke noen faktiske produkter».

- «Feil! Alt det jeg laster ned nå, både CD'er, DVD'er og dataspill var jo varer før.»

- «Jo, greit. Så kanskje kan du laste ned bøker i framtida. Men det er jo fortsatt bare snakk om informasjon. Ingen fysiske varer.»

- «Greit. Men for ti år sida hadde jeg en papirprinter på kontoret. Nå har jeg en DVD brenner. Hva har jeg om ti år? Hvor går grensene til det du kaller informasjon?»

- «Hallo! Er du fullstendig dum i huet? Klarer du ikke å skille mellom en virkelig gjennstand du kan holde i hånda og informasjon? En idè?»

På dette punktet ser hun dumt på Lucifer, som øyeblikkelig skjønner at han har sagt noe dumt.

- «Nei, gud bedre, det veit du vel godt at ikke er noen forskjell for meg, Satan. Jeg er din herre! Jeg er gud. En gjennstand og idèen om en gjennstand er for meg det samme. Jeg har skapt alt med bare med viljen. Dette trudde jeg du huska fra den tida vi jobba sammen?»

- «Jajajaja, det stemmer jo. Unnskyld meg. Jeg glemmer hele tida at du er allmektig og sånnt. Men det kan jo neppe få særlig masseomfang, da. Du og Odin og kanskje Visnu kan kanskje koble dere på Internett sammen og utveksle idèer, men det blir ikke noe særlig til Internett.»

- «Jeg kanskje kan sende noe over til leserne av Gudbedre også. Jeg trur du har en gammaldags forståelse av hva som er informasjon.»

- «NÅ må du virkelig skrubbe ned!»
Det blei litt mye for Gamle Erik, og han hissa seg litt opp. Sist det skjedde skjærte det seg virkelig ordentlig mellom dem.

- «Du har sagt mye forferdelig dumt den tida jeg har kjent deg, men dette er kanskje noe av det teiteste du har sagt siden den praten med Joseph Smith og alt det hælvete med mormonerkirken»

- «Kan jeg lage en vannpistol med en plastikkprinter»? En printer som alt finnes idag?»

- «Aner virkelig ikke. Sikkert. Hva så?»
Det hender at mørkets fyrste ikke klarer å henge med på den allmektige guds ressonementer.

- «Hvorfor trur du at det vil stoppe med en plastikkprinter? Hvor går din grense for hva som er informasjon? Ikke ved en CD, ikke ved en vannpistol, hva med en bil?»

- «En bil? En bil? Skal du laste ned en bil fra Internett?»

- «hvorfor trur du at det vil stoppe med en CD-brenner?»

- «Du er fullstendig gal! Det har klikka for deg! Det er umulig!»

- «Men hvis jeg har rett, og det endag vil bli mulig å framstille så avansert maskineri basert på piratkopierte tegninger fra Internett, så betyr det..» Gud får typisk ikke avslutte, men blir utsatt for en mannlig hersketeknikk som vanlig når belsebub sniker seg til å stjele konklusjonen;

- «...Så betyr det at du ikke lenger kan beregne varens verdi ut ifra den samfunnsmessige nødvendige arbeidskrafta som skal til for å produsere den. »

- «Bravo!»

- «Men.. Hvordan skal en da beregne varens verdi i framtidssammfunnet»

Satan så veldig forvirra ut, da denne tankerekka bryter med verdiloven, en grunnleggende del av den marxistiske politiske økonomi

- «Mjaaa... Kanskje vi ikke trenger det? Kanskje vi kan vurdere varene.. Etter bruksverdi?»

- «Men det betyr i tilfellet at hele det internasjonale varemarkedet rakner?»

- «Hurra!»

Okei. Etter det dreide samtalen seg inn i et mindre spennnende spor. Jeg kan likevel avsløre at Satan har bestemt seg for å begynne å jobbe mere med opphavsrettsproblematikk, og vil i tida framover forsøke å starte opp den norske Anti-piratgruppen.

Gud bedre!