mai 25, 2006

Utopi, sosialisme og revolusjon

    Utopi, revolusjon, sosialisme
    Jonas Bals og Harald Beyer Arnesen
    News from NowHere 2006


"Med den saakaldte statssocialisme, der setter staten i den private arbeidskjøpers sted, har arbeiderpartiet intet aat bestille."
(Det norske arbeiderpartis program 1891)

Harald Beyer arnesen døde i fjor vår. Jeg husker han godt. Først da jeg var en ganske ung mann, og sto å solgte Rebell på Egertorget. Jeg gjorde det ganske mye, i ganske mange år, og etterhvert blei det et slags miljø på Egertorget på Lørdagene. Det var vi fra Rebell som var den største gjengen, så var det de kristne, det vil si Oslo Kristne Senter som forsynte oss med guds ord og jesuskaffe, det var Blitz med Smørzyra og etterhvert AFA-bladet, og en skjelden gang var det også Lønnsslaven; Anarkistene.

Jeg synes det var tøfft, fordi anarkistene var nesten som oss hadde jeg lært, men det var noe litt mystisk annerledes som jeg altså ikke fikk helt tak på. Det var noe med synet på sosialismen, og kanskje også noe med synet på organisering. Anarkistene var i følge Rød Ungdoms studiesirkel den gangen noe sympatisk men naivt som het Utopiske Sosialister.

Etterhvert har jeg blitt litt eldre, og fått litt mer innblikk i det hele. Jeg synes ikke at Elvis 14 år var så helt ute av det egentlig.

Utopisk Sosialisme først.

Hva Utopisk Sosialisme er for noe? Det er enkelt og greit forslag på hvordan verden kan organiseres på en bedre måte.
Gjør ikke egentlig det alle kommunister til utopiske sosialister? Jo, egentlig, Men kommunistene bruker ikke tida si på å planlegge hvordan verden kan organiseres riktig, men kaster sine intelektuelle krefter inn på hvordan man kan styrte kapitalismen og lage revolusjon.

Men trengs det ikke da en idè om hvordan verden kan organiseres ordetlig? Jo, det gjør det. Jaggu meg. Er du enig i det? I så tilfelle; velkommen i de utopiske sosialistenes rekker.

Problemet oppstår hvis man bare planlegger åssen verden skulle vært. Det er selvfølgelig noe tull. Det er jeg mot, men jeg veit heller ikke om noen som driver med det, og jeg mistenker at faren for den slags ikke er overhengende om dagen.

Men jeg blir fortsatt litt lattermild når det kommer 15 år gamle frikere som erklærer at
- "Jeg er konsensus-anarkist, jeg"
- "Åja, så spennende, da. Det har du sikkert mange og gjennomtenkte perspektiver på."


Tilbake til Egertorget 1991. Det var en veldig skjeggete mann i arbeiderskjorte. (rødrutete skjorter. Det er et hemmelig signal sosialister imellom som signaliserer at vedkommende som har den på mener det er viktig å jobbe i fagforening) Mannen het Harald Beyer Arnesen, og har var den eneste ordentlige anarkisten jeg visste om. Det er ikke så mange av dem enda, og de har ikke noe særlig til organisasjonssekretærer.

Jeg trur også at jeg kjente Jonas Bals fra den tida, men han var neppe noe særlig til anarko-syndikalist. Jeg kjente han som en rølpa rykkin-pønker med hanekam og skinnjakke med korrekturlakk på. I dag er det han som har arbeiderskjorter, og han har gitt ut bok sammen med den avdøde Beyer Arnesen.

Det er ikke så ofte det kommer ambesiøs anarkistteori i Norge, og det er boka litt prega av. En kan godt si at den lever litt i skyggen av den norske dominerende marxist-lenisistismen på ytre venstrefløy. Ethvert argument prøves opp i mot marxismen (stats-sosialismen, kalles den i boka), og delvis polimiseres det direkte mot. Det er ikke sikkert det er så dumt, fordi marxismen har et større og mer innarbeida begrepsapparat til å diskutere politikk og ideologi, men språket blir for meg litt for kunstig. Det er undødvendig komplisert språk, masse fremmedord, og noen veldig gammaldagse vendiger som bare gir assosiasjoner til - nettopp litt gammal og dårlig oversatt kommunistisk teori. (NKP oversatte masse marx, Lenin, Stalin og Engels, men partiet hadde aldri overflod av dyktige intelektuelle, så mange av oversettelsene er litt så som så)

Det at Bals har bodd noen år i danmark forsterker inntrykket av gammaldags språk. Jeg er usikker på i hvilken grad nordmenn noensinne har brukt begrep som "således" eller "derav" eller "å tale om"?

Det står ikke oppført hvem av dem som har skrivi hvilket kapittel, men jeg klarer ikke å bestemme meg for om det er den unge eks-pønkeren eller den skjeggete arbeideristen som har skrivi denne setningen:
"Uansett hva man ellers åtte mene om anarko-syndikalismens muligheter som en strategi for å overvinne de rådende kapitalistiske samfunnsforhold, så er anarko-syndikalismens organisatoriske dobbeltstruktur verdt å se nærmere på, da den fremstår som særdeles velegnet til å møte de materielle utfordringer overtakelsen av de samfunnsmessige livsbetingelsene vil innebære, og til å innlede den nødvendige restruktureringsfase"

Puh! Jeg tar meg i å tenke at sånnt overakademisk språk er et slags tegn på et teoretisk mindreverdighetskompleks? Litt sånn "Ta oss på alvor! Vi er også teoretikere!"

Omslaget er fantastisk! Det er den søteste circle-A'en noensinne. Formatet er også ganske greit. Det er en liten bok, grei å putte i lomma, paperback, men ikke sånn at den går istykker bare fordi du leser den i badekaret. (Jeg har forsøkt. Det går bra.) Jeg trur det hadde vært lurt om det sto "Anarko-syndikalisme" et sted på baksida, men det er fint nå også.

Bokas sterkeste del er det som står om fagforeninger og om hvordan de korrumperer og blir en del av systemet i steden for å være en revolusjonær kraft. Det er mulig jeg har sovi i timen, men for meg var detta en a-ha opplevelse. Forfatterne skriver spennende om LOs historie og om opprettelsen av den første hovedavtalen og hvordan det førte til at foreningene også blei redskaper for å forhindre streiker og opprør. Er det mulig å lage revolusjonære fagforeninger? Er det mulig å lage fagforeninger som ikke kan brukes for å kue oss? Og hvis det ikke er mulig, er det ett tenkelig alternativ å ikke ha fagforeninger i det hele tatt? Nå står både Jonas Bals og Harald Beyer Arnesen i medlemsarkivene til LO, så noe sånn utprega sekterisme er det ikke.

Det er også eksempler fra CNT i Spania (som er anarko-syndikalistenes virkeliggjorte sosialisme, om vi kan si det sånn) og fra SAC i Sverige.
Dette er veldig kult.

Bokas svakeste del er det som står om organisering. Kritikken av Lenins partimodell og Sovjetunionen er grei nok. Ofte tendenserer anarkistisk kritikk av Lenin til å bli moralistisk (Lenin var et monster! Han hadde onde motiver! Han var en agent for borgerskapet!), men denne boka styrer fint unna det værste bedreviterske våset. Litt hva-sa-jeg retorikk er det, men det får vi regne med.

Bra med fokus på praksis. Bare trist at det er så lite praksis å bygge på. Derfor blir kapittelet om hvordan anarkister skal organisere seg litt.. Vel.. Skrivebords-aktig. Foreksempel:
"Hva angår spørsmålet om hvem som har uttalerett i forhold til hva, finnes det ikke annet å ty til enn alminnelig sunn fornuft. En tvilsom standard, kanskje, men virksom i langt flere situasjoner enn man ofte er klar over, og en løsning det tys til svært ofte også i de mest tungrodde, byråkratiske organisasjoner."

Jeg leste en annen bok som jeg blei anbefalt av en anarkistisk venn som "dritbra!" Jeg har sett den mye rundt i anarkistiske og autonome bok-kafeèr i flere land. Den heter "Days of war, nights of love", og jeg synes den står som et godt ekesmpel på hvordan anarkisme man ikke bør være. Den er skikkelig tåpelig, romantisk og overflatisk. Den avslører også en av den tradisjonelle anarkismen (kanskje den ikke syndikalistiske anarkismen?) sin store svakhet når den hyller oppløsninga av situasjonist-internasjonalen. Det var kjempebra at de oppløste seg sjølv akkuratt i det de var i ferd med å få til noe, fordi så rakk ikke situasjonistene å korrumpere!

Den avslører en innebygd ideologi som sier at det er farlig å vinne. Det er bedre å sloss riktig og tape, enn å risikere å sloss feil og vinne. Hvis du vinner kan du riskikere å bli møkkete på henda, derfor er det eneste fornuftige å ikke vinne! Med en sånn ideologi kommer en jo neppe til å forandre verden, for å si det sånn.

Nå ser det ut til at jeg har lånt bort boka. Jeg finner den ihvertfall ikke i bokhylla nå (som jeg kan avsløre at er mer prega av kaos enn av anarki.) Derfor har jeg ikke noe sitat. Men det er en passasje i "Utopi, revolusjon, sosialisme" som jeg synes ligner litt. Den refererer til arbeideropprøret i frankrike nylig, hvor overklassen hadde foreslått ingen rettigheter for arbeidere under 26 år. Boka sier:

"Bevegelsen har så langt vokst fra dag til dag, og vil når denne boken går i trykken med all sannsynlighet ha gjennnomført sin andre generalstreik. En slik maktdemonstrasjon, som for øyeblikket kun er mulig med "tillatelse" også fra fagforeninsbyråkratiets side, gjør bevegelsen særdeles sårbar: For så snart disse trekker seg, står bevegelsen i fare for å kollapse, såfremt man ikke har kunnet bidra til en dynamikk som fravrister dem kontrollen over begivenhetens gang. En slik sårbarhet forsterkes ytterligere av at man så langt har hatt en rekke medier på sin side, og har latt spillet bli spilt på deres premisser."

Bals sier mellom linjene at det er en svakhet å ha støtte fra fagforeningsledelsen og media. Men det er jo omvendt! Det er en styrke! At vi ikke kan stole på dem, er en annen sak.

Det er også en del om den konkrete samfunnsmodellen forfatterne går inn for. Her er det en del å hente, sjølv om jeg kunne ønske meg noe som var mer egna til å oppildne og vekke drømmer i en bok som annonserer seg som "utopisk", men det er også mulig jeg er blitt bortskjemt. Boka tar først og fremst for seg hvordan de ser for seg at fordelinga kan foregå i en global pengeløs økonomi. Det er ålreit og bra. Hvis du ikke har "skjønnt" kommunismen før, så trur jeg denne delen av boka kan få deg til ta greia.

Og jeg har lyst til å sitere litt fra det også, når de ser på desentralisert produksjon:
"I den sammenheng fremstår også nanoteknologiens muligheter som uhyre interessante, i oog med at den har åpnet for muligheten til å manipulere organisek prosesser og slik utvikle nye materialer som kombinerer ulike egenskaper - en dag kanhende dithen at man vil kunne dyrke frem møbler, om så skulle være ønskelig."
Det høres jo ønskelig ut for meg, ihvertfall. Fysioterapauten min mener ihvertfall at jeg trenger noen nye.

(se også En anarkist er død)

Etiketter: , , , ,

14 Comments:

At 25 mai, 2006 14:35, Blogger Dadida said...

Denne kommentaren har blitt fjernet av en bloggadministrator.

 
At 26 mai, 2006 11:14, Anonymous Leni said...

Bra lesning!Og jeg ble litt skuffa da det gikk opp for meg at Utopisk sosialist heller ikke var et begrep jeg kunne bruke om min politiske orientering...men, men.

 
At 26 mai, 2006 12:19, Blogger Lars said...

Dette var bra Elivs! Men - du må nesten fortelle oss hvordan vi kan skaffe oss boken. :-)

Selv husker jeg Harald best for da han og resten av Folkemakt marsjerte ut fra leiligheten i protest mot det som ble beskrevet som "et kommunistnachspiel". Men jeg er overbevist om at han var en flott og bra fyr!

 
At 26 mai, 2006 15:36, Anonymous Anonym said...

leni: ja, jeg veit. Det låter veldig fint. Men "utopisk sosialist" fungerer fortsatt som et politisk skjellsord for noen, da, hvis det kan være noen trøst. Og da kan man jo svare "javisst", hvis det skulle bli aktuellt. Kanskje ikke noe som skjer hver dag, men likevel.
Lars: jada. Uten tvil en bra mann, med sterke og svake sider som oss alle (med mulig unntak av meg sjølv) Jeg husker en heftig diskusjon om pønkrock, som pussig nok jeg var for og han var mot.
Boka er tilgjengelig på Tronsmo veit jeg. Ellers kan kanskje www.frihetlig.org/ sitte på detaljert informasjon om hvor og hvordan.

 
At 26 mai, 2006 15:38, Blogger Elvis Bling Laden said...

det skulle være meg. Den anonyme der, altså.

Dadida: ikke noe personlig, og jeg setter stor pris på kommentarene dine. Inlegget ditt inneholdt ulovlig informasjon.

 
At 26 mai, 2006 15:48, Anonymous Otto Marx said...

Denne kommentaren har blitt fjernet av en bloggadministrator.

 
At 26 mai, 2006 20:45, Anonymous meningspolitiet said...

Kul post, ass. Jeg har vært sånn passelig nysgjerrig på denne boka selv. Høres ut som relevant og god kritikk. Forøvrig kan jeg anføre at ord som "derav" og "tale om" er helt vanlig i sånn ånkli akademisk litteratur som jeg stapper huet mitt fullt av om dagen.

Ellers koser jeg meg over at i en post om anarkisme var du nødt å slette innlegg som inneholdt "ulovlig informasjon". Knis.

 
At 26 mai, 2006 21:05, Blogger Milton Marx said...

Milton kom til å tenke på den spanske borgerkrigen, hvor folk diskuterte om de var anarkosyntikalister, kommunister eller anarkister (eller noe i den stilen) mens de ble bombet i filler.

 
At 27 mai, 2006 12:09, Blogger Elvis Bling Laden said...

Meningspolitiet: Takk takk. Jeg er glad jeg slipper overdoser av akademisk litteratur. Ihvertfall om ting som ikke intresserer meg så mye.. O lykke!
Forøvrig så er jeg personlig glad i regler, bare jeg lager dem sjølv ;-)
Milton Marx: Jeg skal lære deg et insider triks fra ytre venstre fløy. hvis du ønsker å beholde den gode stemninga når kommunister og anarkister er i samme rom; don`t mention the war.
Men det er det spanske CNT fra glansdagene som er anarkosyndikalismens høydepunkt, og dens eneste virkelig store masseoppslutning. Til gjenngjeld var de (før solidaritetsbrigadene kom med utlendinger) nesten hegemonisk på venstresida såhvidt jeg forstår. Men boka er befriende lite tilbakeskuende. Det er alt for mange helter i gamledager.

 
At 27 mai, 2006 14:58, Blogger Lars said...

spanske borgerkrigen er jo selve kongetemaet for venstresiden da. Den letteste måten å gjøre deg til uvenns med noen er å ta opp det spørsmålet.

Siden jeg allerede har tatt opp nachspiel på denne tråden - jeg tror den eneste gangen jeg (utrolig nok) nesten ble kastet ut av et nachspiel var på grunn av forsvar for folkefronten.

 
At 28 mai, 2006 22:10, Blogger Elvis Bling Laden said...

Høhøhø.. Jeg ser for meg din "forsvar for folkefronten" nachspiel... Hehehehee. Kan det kanskje hende at de egentlig burde ha kasta deg ut? neee-eei, vel?

 
At 29 mai, 2006 09:01, Blogger Lars said...

Jeg glemte å si at det var et Ottar-nachspiel.

Ellers Elvis: Det oppsiktsvekkende her er ikke at jeg nesten ble kastet ut, men at det faktisk er den ENESTE ganger (jeg kan huske i hvert fall, tar et forbehold der) jeg faktisk har blitt truet med utkastelse.

 
At 02 juni, 2006 09:45, Anonymous Meningspolitiet said...

Er borgerkrigen så unik, altså? Såvidt jeg kan forstå har enhver historisk hendelse mulighet til å splitte venstresiden i tusen biter. F.eks. har vel det revolusjonære arbeiderpartiet avleiret opptil flere ganger over disputter om moskvaprosessene og denslags. Er det noe høyresiden har å fryde seg over må det være venstresidens evne til å være uvenner med seg selv, og krangle over antikke hendelser, mens de forsvarer tidligere tiders driti-ut på fest.

 
At 10 oktober, 2006 19:22, Anonymous Anonym said...

det er flaut å være i samme familie som jonas Bals

 

Legg inn en kommentar

Links to this post:

Opprett en link

<< Home