oktober 21, 2008

Dugnadsøkonomisk manifest

Den utopiske litteraturen er den delen av den sosialistiske tradisjonen som forsøker å beskrive et samfunn til det beste for alle. Der Marx og de fleste av de marxistiske teoretikerne har avvist utopien og behandla hvordan vi skal komme dit, så har den utopiske tradisjonen lagt grunnlaget for den moderne sosialismen ved å beskrive det ønskelige målet for sammfunnsutviklinga.

Det kommunistiske samfunnet ikke bare er mulig, men også ønskelig og sannsynlig.

Dette skal jeg vise deg ved hjelp av fem punkter.

  • Det nåværende økonomiske systemet, kapitalismen, er en katastrofe og må avvikles.


  • Altruisme er en grunnleggende drift hos mennesker. Den dominerer hver gang vi organiserer oss sånn at den tillates å komme til uttrykk.


  • Kapitalismen er den dominerende økonomiske formen idag, men ikke den eneste. Noen sektorer er kapitalistiske, andre er planøkonomiske, og noen er dugnadsøkonomiske.


  • Dugnadsøkonomien vokser.


  • Dugnadsøkonomien kan vokse fram til å bli et alternativ til kapitalismen.


  • Den kapitalistiske verden

    Verden er styrt av kapitalister med sjela solgt og oppgjøret gjort. Og av politikere og byråkrater hvis meninger er kompromisser og vedtekter. Miljøet raseres, rasismen kontrollerer hvordan vi forholder oss til hverandre, og meningsløse kriger kaster bort ressurser, penger og liv!

    Uten motstand vil kapitalistene ødelegge miljøet, krige, voldta og myrde, og kun trenge byråkratenes stempel for å kunne gjøre det. Hele verden er bordeller, karteller og fengselsceller.

    La oss leke for en liten stund at vi har makta i verden. Vi er gud og djevelen, George Bush og Hugo Chavez, Walt Disney og Rockefeller Oil. Hva skal vi gjøre med den? Hvordan skal vi organisere menneskene sånn at vi får det best mulig? Kanskje bør vi tenke på å ta høyde for vår kollektive overlevelse som art? Eller kanskje i felleskapet som ligger i det at vi er pattedyr? Eller i det hele tatt muligheten for liv på denne planeten? Tida er inne for å sette i gang en verdensomspennende folkeavstemning; ønsker vi å utrydde alt liv? Ja eller nei?

    På den måten verden er organisert idag, så ser det dårlig ut for oss. Menneskeheten kommer til å gå under. Vi vil dø ut. Det vil ikke være mat, luft, eller vær til at vi skal kunne overleve i hundretusener eller millioner av år. Noen hundre, kanskje tusen år kan menneskeheten kanskje klare med nåværende økonomiske system, forutsatt at vi setter i bremsen nå. Skal menneskeheten leve lenger må forurensinga stanse. Alt sammen. Sannsynlighvis må vi lage noen kontra-forurensingstiltak, for å justere klimaet tilbake. Kanskje bør vi sette ut skyggeskjermer i verdensrommet for å senke temperaturen tilbake? Kanskje kan vi lage fabrikker som produserer Ozon?

    Jeg sier dette bare for å understreke at det ikke er en frivillig valg. Vi kan ikke velge om vi vil styrte kapitalismen eller ikke. Det er et spørsmål om være eller ikke være for hele menneskheten, eller for alt liv på jorda. Kapitalismen vil drepe oss alle sammen.


    Men det nytter ikke, sier the powers that be; “Ideologiene er døde”. I 1989 skreiv Francis Fukuyama essayet "The End of History" (her), hvor han argumenterer for at menneskehetens ideologiske søken er forbi med “det vestlige liberale demokratiet”, selvfølgelig hyppig applaudert av den grønne grens velsituerte.

    Opp igjennom menneskehetens historie har folk kommi med forslag om hvordan man kan organisere verden bedre. Utopier og manifester. “Det er fine tanker”, synes mine fornuftige, nøkterne venner, “men mennesket er egoistisk av natur, og det vil alltid finnes maktsyke mennesker som vil...”

    Hva disse menneskene som alltid vil finnes vil, avviker noe fra forklaring til forklaring, men at det ikke nytter synes det å være enighet om. En annen verden er ikke mulig. Menneskets natur er ikke forenelig med et godt samfunn.

    Det forutsettes endel om den menneskelige natur, og det er en pussig enighet om den, i forhold til andre store filosofiske spørsmål som om det finnes et liv etter døden eller om meninga med livet.

    Idéene om den menneskelige natur er ofte sentrale i ideologiene. Er mennesket grunnleggende godt? Er det ondt og må kontrolleres?

    Er kanskje spørsmålet om godt eller ondt feil stilt?

    Bordskikk, sexdrift og sosialdemokrati

    Vi beskriver utviklinga til menneske fra pattedyr som en utvikling fra primitivt til avansert. Det blir ofte beskrivi som en rettlinja utvikling, hvor guds eller naturens vilje er å utvikle mennesket, dette siviliserte dyret som trer ut av naturen som dens herre. De primitive dyriske impulsene må undertrykkes for å oppnå sivilisasjon; sexdrift, voldelige impulser, å spise uten kniv og gaffel. Vi skal innordne oss den hellige kirke og det kongelige norske sosialdemokrati, gå lenger og lenger på skole for å lære oss dannelse, de ti bud, å spise med kniv og gaffel, og lydighet.

    Godhet er lydighet, mens ondskap er anarki og lovløshet.

    Men hva er egentlig godt og ondt, annet enn rettningslinjer gitt av alle tings far i den store boken Babbel? For samfunnet er spørsmålet heller; er mennesket egoistisk eller kollektivt? Har vi muligheten til solidaritet, eller er det først meg selv og så meg selv? Er vi sjimpanser eller bonoboaper?

    Begrepene “god” og “ond” er filosofiske misforståelser vi har arva fra de monoteistiske religionenes idé om “synd”. Det eksisterer ikke noe “godt” uttafor menneskenes vurdering. Et ensomt menneske uttafor noe samfunn eller kontakt med andre mennesker, har ikke “moral”. “Moralen” vår avgjøres av hvordan vi oppfører oss i kontakt med andre. Det eksisterer ikke godt og ondt, det eksisterer sosialt og usosialt. Kollektivt eller individualistisk. Medmenneskelig eller egoistisk. Seg-sjølv-først, eller omtanke for andre.

    Det betyr at det ikke finnes noen moralske absolutter. Moralsk riktig er avhengig av situasjon, livssituasjon, ståsted, muligheter og tid. Det foregår derfor stadig ideologisk kamp om etikken. Dette er filosofiske spørsmål, og det er samfunnsmessige, politiske spørsmål.

    Forståelsen av menneskets egentlige natur er prega av denne ideologiske kampen. Den tradisjonelle beskrivelsen av menneskets primitive fortid, av det barbariske steinaldermennesket er prega av denne kampen. Beskrivelser av historien som utviklinga fra det umoralske barbariet til den moderne sivilisasjonen, hvor menneskets barbariske natur er kuet. Konklusjonen er at mennesket må kues!

    Bare terminologien vi har for å snakke om dette antyder noe av det ideologiske hegemoniet til et sånt syn; primitiv, vill, uhemmet, usivilisert. Begrepene har konnotasjoner som antyder at menneskets natur ikke akkurat er noe særlig å samle på, for å si det på den måten.

    Charles Darwin gav ut “Artenes opprinnelse” i 1859 (engelsk versjon her), og det forandra måten vi ser på naturen på. Han beskreiv hvordan artene utvikla seg i naturen fra én art til en annen gjennom naturlig utvalg basert på prinsippet om den sterkestes overlevelse. Darwin argumenterete reint logisk. Han sa at det var forskjeller mellom individer i arten, og mente at siden ressursene er begrensa, så må det før eller seinere komme til konflikter mellom individene. Vil det ikke da være rimelig å regne med at de individene som er sterkere vil ha større sjangs for overlevelse, og dermed få flere barn?

    Denne teorien blei allment akseptert, og den gjorde at tidligere tiders naïve idé om alle tings far blei erstatta av en mer saklig forklaring på åssen tingene henger sammen. Samtidig fikk vi idéen om den sterkestes overlevelse med på kjøpet. Den sterkestes overlevelse blei til den sterkestes rett, og sosial-darwinistene argumenterte for at sosialt sikkerhetsnett var unaturlig. Hvis menneskenes grunnleggende natur er konkurranse på liv og død, så er empati, solidaritet og omsorg for svakere bare dumt og ødeleggende. Vi er en million år av avl etter prinsippet om spis-eller-bli-spist!

    Retorikk av den typen blei brukt til å rettferdiggjøre kolonialismen og utryddelsen av indianerne og behandlinga av Afrika. En annen egoistisk variant langs lignende idéer er Ayn Rand og hennes Objektivisme, som FRP har omfavna, og derfra til Anton La Vey og Church of Satan, som har inspirert mange av de moderne satanistene. De står for en høyreorientert individualisme som synes klasseundertrykking er bra og produktivt.

    Altruisme strider mot naturen og er den sikre veien til undergang.

    Anarkisten til moralens unnsetning


    Kropotkin var en russisk ateist, anarkist og vitenskapsoptimist og derfor selvfølgelig tilhenger av utviklingslæra. Han ville gjerne finne bevis for evolusjonteorien i den russiske naturen. Han fant imidlertid ikke alles kamp mot alle, men tvert imot at samarbeid var et grunnleggende premiss for utvikling i naturen. Han gav ut “Mutal Aid - A Factor of Evolution ” i 1902 her).

    Naturens “harde” lov er samarbeid eller gå under – Vis omsorg eller dø!

    Altruisme forutsetter empati. Mennesker er regjerende mestre på empati – vi går inn i hjernen på hverandre på en helt annen måte enn noen andre dyr – vi snakker!

    Det gjør at vi kan utvikle ekstremt sofistikerte organisasjoner og lære av hverandre over generasjoner. Vi kan hjelpe hverandre på – relativt sett – vanvittig effektivt vis. Hvor mange mennesker har samarbeida om å lage mobiltelefonen min? Det er umulig for meg å finne ut av.

    Menneskehetens historie er historia om kontinuerlig økt samarbeide. Vår suksess som art er at vi samarbeider på flere måter enn noen annen art. Empati og medmenneskelighet er en forutsetning for samfunn. Omsorg for andre er en grunnleggende menneskelig drift. Et basisbehov for oss.

    Egoisme og antisosial adferd er pressa på oss av klassesamfunnet.

    Bonoboapene er er våre næreste slektninger blandt dyrene. Sjimpansene forsvarer territoriet sitt med vold, de er aggressive og sloss seg i mellom om hierarki. Bonoboapene deler, er mindre hierarkiske, og har gruppesex flere ganger om dagen, uten å bry seg om med hvilket kjønn. Når sjimpansene finner mat, kaster de seg umiddelbart over hverandre for å sloss om maten.

    Bonoboapene finner mat, og kaster seg umiddelbart over hverandre for å ha sex!

    Menneskets framgang kommer ved økt samarbeid. Økt samarbeid mellom mennesker fører til framgang. Økt samarbeid fører paradoksalt nok til framveksten av arbeidsdeling, som fører til klasseskiller, men også til svekking av hierarkier. Fra slavesamfunnet, via føydalsamfunnet, til kapitalismen og til framtida. Sofistikasjonen av samarbeidet har økt hver gang. Smidigheten og kompleksisteten av det konkrete samarbeidet vokser. Innføringa av kapitalismen betydde en radikal økning av samarbeid. Nå er kapitalismen en brems, tydeligst er det ved eiendomsrett til idéer og patentrettigheter.

    Unge høyre er en kommunistisk organisasjon

    Jeg deler opp den moderne samfunnet i tre forskjellige økonomomier.

    Den mest åpenbare er den kapitalistiske økonomien. Den delen av økonomien er styrt av penger, og motivert av ønsket om å lage flere av dem. I kulturlivet er typisk Hollywood eller popmusikk underlagt kapitalistisk økonomi. Det er den viktigste økonomien i sammfunnet, og de som lykkes best i kapitalismen, altså kapitalistene, styrer også sammfunnet politisk og står på toppen av klassesystemet.

    Politisk sett så forsøker høyresida å utvide denne økonomien til å gjelde størst mulig del av økonomien, type sjukehus, skoler, alt mulig.

    Men vi kommer altså ikke unna planøkonomien i et samfunn som Norge. Den er ganske stor i dette landet. Ved Sosialdemokratiets høydepunkt var dette en mye større økonomi enn den kapitalistiske. I kulturlivet er typisk biblioteket planøkonomisk. Og rikskonsertene. Og samtidsmusikken. Det er politisk styrt økonomi. Noen med politisk makt over pengesekk har bestemt at dette skal det brukes penger på, og derfor finnes det.

    Et samfunn styrt av planøkonomi kalles oftest sosialisme. Det er det som kjennetegner Sovjetsamveldet, Kina, det norske sosialdemokratiske samfunnet, osv. Tradisjonelt sett, så er en sosialist en som er tilhenger av at samfunnet skal være styrt planøkonomisk. Kanskje kan en påstå omvendt – at en tilhenger av planøkonomien er sosialist.

    Her henger alle med. Men så er det den siste delen av økonomien, som det hender at er vanskelig å få med folk på at er økonomi i det hele tatt, men altså. Frivillig arbeid. Kommunistisk økonomi. Dugnadsøkonomi. Dette er arbeid som foregår uten betaling. Arbeidet skjer fordi arbeidet trengs å gjøres. Typisk foreningslivet, politiske organisasjoner, religiøse samfunn, idrettslivet. Mesteparten av omsorgen for barn og eldre. Renhold. Ordet “dugnad” blei kåra til norges nasjonalord, hva nå det skal innebære. Det blir bygd veier, skoler, bondegårder og tjo fadderi på dugnad. Noen viktige nye dugnadsprosjekter har oppstått på internett, linux, gnu, creative commons, wikipedia, og i og for seg fildeling. Dette er kommunistisk økonomi. En tillhenger av at denne økonomien skal være den rådende i samfunnet kalles kommunist.

    Prinsippet her er “fra enhver etter evne, til enhver etter behov”. Motivasjonen for å gjøre dette arbeidet er at det trengs å gjøres. Det er selvfølgelig et subjektivt spørsmål, og mange vil mene at ting er nødvendig som ikke egentlig er nødvendig, men sånn er det – vi er forskjellige og mener og syns forskjellige ting. Medlemmene av Unge Høyre mener foreksempel at verden trenger unge verdikonservative 18-åringer i dress og slips som snakker om å styrke næringslivets rammebetingelser. Jeg er uenig i det, men det forandrer ikke at de er villige til å kaste inn krefter på å drive organisasjonen i hovedsak uten å få betaling for det. Arbeidstime etter arbeidstime motivert rett og slett av at det er behov for arbeidet.

    Sett på denne måten er altså unge høyre en kommunistisk organisasjon.

    Kapitalismen er den ledende og viktigste økonomien, men ikke den eneste. Det har ennå ikke funnes noe reint økonomisk system som ikke også har hatt andre økonomier blanda inn i seg. De går over i hverandre og overlapper og konkurrerer delvis på de samme omerådene i samfunnet, og sånn har det alltid vært.

    Nazister på den mørke sida av månen

    Mange nye dugnadsprosjekter har dukka opp de siste åra. Tydeligst er open source og free software-bevegelsen, hvor dugnadsprodusert programvare på stadig flere områder konkurrerer med gammaldags windows. Wikipedia er et lignende prosjekt, som ser ut til å skape seriøse problemer for de som driver kapitalistisk. Det viktigste som har endra seg er at behovet for oppstartskapital er blitt mindre, og med det forsvinner behovet for kapitalister. Når man ikke trenger kapitalister lenger, så kan det gjøres på dugnad. Distribusjonsleddet av musikk og film er tatt over av kommunistisk produksjon, fra enhver etter evne til enhver etter behov. Et større finsk filmprosjekt er planlagt å gjøres på dugnad fra en webside. Det blir en science fictionkomedie basert på idéen om at nazistene flykta til den andre sida av månen når de tapte krigen, og at de nå kommer tilbake. Uh-åw!

    Time Magazine kårer “årets navn”, og i 2006 så kåra de “you” til årets navn. Det fungerer ikke like bra på norsk, men på engelsk er det herlig! De skriver; “teorien om “store menn” som drivkraft i historien er vanlighvis tillagt den skotske filosofen Thomas Carlyle, som skreiv at “verdenshistorien er intet annet enn biografiene til store menn”. Han mente at det er de få, de mektige og de berømte som skaper vår kollektive skjebne som art. Denne teorien måtte tåle mye juling i år”. (Les her.)

    De sikter til utviklinga av det som på business heter “web 2.0”, og betyr youtube, myspace, og wikipedia. Det har endra web'en så mye at det altså blir omtalte som en revolusjon. Det er ikke en teknologisk utvikling, men en kulturell utvikling. Internett slo igjennom blandt vanlige folk i Norge i ca 95, og etter ti år med praksis har vi utvikla en kultur for å bruke det. Vi bruker selvfølgelig også denne teknologien på den måten som er mest naturlig for menneskene; i størst mulig felleskap med hverandre. Fra enhver etter evne, til enhver etter behov.

    “Dette vil ikke bare forandre verden, det vil også forandre måten verden forandrer seg på,” skreiv Time. Så har vi fått facebook, last.fm. osv.

    Men når vi er på det nye internett, så kommer vi ikke unna fildeling. Fildeling er en gigantdugnad, hvor prinsippene som gjør seg gjeldende er vanlig folkelig moral og etikk, på tvers av eiendomsretten. Produksjonsleddet er ikke endra, men distribusjonen er radikalt forbedra. Distribusjon er også en verdiskapende del av et produkt, og mye av prisen på en vare (CD, DVD, spill, film, bøker) går til distribusjon og salg. Denne delen er overflødiggjort av folkets egne, frivillige, spontane og delvis ulovlige internasjonale stordugnad.

    Fildeling i praksis ligner litt på beskrivelsen av eiendomsforholda fra Thomas Moores Utopia fra 1516, hvor alle kan gå inn i et hvilket som helst hus, fordi låser er forbudt, og forsyne seg med det de vil ha. Alle eier alt. Sjeldent har slagordet “fra enhver etter evne, til enhver etter behov” vært så gjeldende i praksis. (Boka finner du på engelsk her.)

    Nanotechrobotenes kommunististiske revolusjon

    Takket være fildeling så kan oppskrifter på alt mulig deles fritt fra alle til alle. Da kommer det bare an på maskinene på den andre sida som begrenser hva vi kan lage på dugnad. Tidligere var musikk ikke “informasjon”, det var en vinylskive laga på fabrikk i et annet land. Nå kan vi produsere Cd'er hjemme i stua, og de fleste maskiner takler å brenne DVD'er. Snart kan vi gjøre det samme med bøker.

    Det som begrenser hva som kan fildeles er maskinene, og hvor mye maskinene er spredt. Moderne teknologi har den egenskapen at den synker radikalt i pris hele tida. Robotteknologien har automatisert mange arbeidsoppgaver og vil automatisere stadig flere. Det samme gjelder nanoteknologien, som også forespeiles å kunne løse oppgaver det er vanskelig å se for seg idag. En forestiller seg at nanotek-roboter skal kunne bygge nye materialer molekyl for molekyl.

    Hvis dette er innen rekkevidde, så kan alt som idag selges som kapitalistiske produkter erstattes av kommunistisk dugnad. Vi trenger bare maskinvaren for å gjøre det.

    Hvis alle, eller nesten alle produkter kan lages på dugnad, bryter kapitalismen sammen. Vi trenger ikke kapitalister, og fattige og rike vil ikke trenge å leve forskjellige liv. Vi vil kunne bytte ut den kapitalistiske økonomien med en avansert, smidig kommunistisk verdensøkonomi ganske kjapt.

    Jamfør marxistisk teori, så legger produksjonsmidlene grunnlaget for produksjonsforholda, altså klasseforhold og økonomiske skiller. Samfunnsformen, politikk og institusjoner, er bygd på grunnlag av klasseforholda i samfunnet.

    En så radikal endring i produksjonsforholdene i samfunnet vil slå bakken vekk under de som kontrollerer økonomien idag. Det vil nødvendighvis føre til en politisk revolusjon.

    Nå viser historien oss ganske tydelig at ingen herskerklasse noensinne har gitt fra seg makta over samfunnet frivillig. Jeg håper ikke på hjelp fra nanotechroboter i gjennomføringa av revolusjonen, men at menneskets grunnleggende sosiale, empatiske og solidariske egenskaper tvinger flest mulig av til å ta stilling for menneskene, mot makta og kapitalismen. Jeg håper at flest mulig av oss stemmer nei til utryddelse av alt liv.

    (Dette er en redigert versjon av artikkelen "En høylytt oppfordring til handling" som har stått på trykk i Kritikeren i PDF-format, og Frontlinjer. Sjekk også Ayn Rand Institute ARI, og LaVeys Church of Satan her, og deres drøfting av likheter og skiller mellom objektivisme og satanisme her.)

    Etiketter: , , ,

    13 Comments:

    At 22 oktober, 2008 12:53, Blogger Viljar said...

    Hei,
    Jeg skal ikke debattere begrepet dugnadsøkonomi med deg, fordi jeg faktisk er helt på linje med konseptet. Likevel er et av spørsmålene som opptar meg mest hvordan en slik revolusjonær omveltning skal komme istand? Det er altså et spørsmål om hvordan man skal organisere det hele. Nå er det jo ikke akkurat noen hemmelighet at de områder som så langt har gjennomgått revolusjonens første frigjørende fase og som deretter har etablert proletariatets diktatur har hatt til dels store problemer med å avikle sin egen sentraliserte maktstruktur slik tanken jo var i marxistisk teori. Det tilbakevennende problemet synes konsekvent å være hvordan sentralkommiterer eller politbyråer om du vil, defacto aldri har gått i retning av å spre makt utover i befolkningen, til gode for innbyggernes selvstyre. Har du noen tanker om denne problematikken?
    Personlig mener jeg man må frigjøre seg fra den marxistiske og senere leninistiske revolusjonære strategi og forholde seg mer til en generell frihetlig sosialistisk orientert tanke. Grunntanken er rimelig enkel; Hvordan kan d forvente å avskaffe menneskers makt over hverandre, ved å etablere et såpass sterkt maktmonopol som proletariatets diktatur så langt har sett ut til å utvikle seg til?

     
    At 22 oktober, 2008 14:09, Blogger Elvis Bling Laden said...

    takk for innlegg!

    Altså, det er vel sånn at det å lage revolusjon ikke akkuratt er leninismens svakhet, for å si det sånn. Oktoberrevolusjonens eksempel står vel fortsatt som en inspirasjonskilde for alle seinere revolusjoner og revolusjonsforsøk nesten.
    Jeg tror at den tradisjonelle sosialistiske oppbygninga er en nødvendig konsekvens av den sosialistiske økonomien. Det er veldig vanskelig for et planøkonomisk styrt samfunn å skulle desentralisere makt, for sentralisert makt er nettop det som kreves av produksjonen. Sosialismens problemer ligger ikke i samfunnets overbygning, men i dens basis, for å si det marxistisk.

    Mitt håp er at framtidas kommunistiske revolusjoner vil bygge samfunnet på dugnadsøkonomi og desentralisert produksjon, og at det gjør de politiske mulighetene mye større.

    Personlig er jeg ikke så glad i begrepet "frihetlig sosialisme", for det stiller seg i en bestemt tradisjon jeg ikke identifiserer meg med. Men ord er bare ord, og det er ikke sikkert det er så viktig hva en nå kaller seg. jeg har pleid å kalle meg "maoist", men nå om dagen er det kanskje også blitt vanskelig, så jeg veit ikke helt. Jeg håper vi slipper å "frigjøre" oss fra den rike marxistiske og leninistiske arven. Den er proppfull av erfaring og teoretiske redskaper klare til å taes i bruk.

     
    At 22 oktober, 2008 17:56, Blogger Titta said...

    Jeg syns Steigan skriver knakende godt om den kommunistiske tankens vitalitet og aktualitet her:

    http://www.artemisia.no/magasinet/kommunisme.html

    Og når det gjelder nettet, har jeg inntrykk av at de skarpeste hodene der, også har de varmeste hjertene. Det kan det bli potent kommunistisk politikk av! Men da må det bli slutt på teoretiske bikkjeslagsmål på ytterste venstre! Teori er fint og flott, men uten politisk praksis blir det lett nettopp bikkjeslagsmål av det.

     
    At 22 oktober, 2008 19:04, Blogger Admiral_Gullars said...

    Revolusjon uten geværer, med dugnadsøkonomi og empati som våpen; jeg må si at dette er en idè jeg kan gå inn for.

    Ikke glem å stemme på et av Norges ni ansendige parti.

    YO

     
    At 23 oktober, 2008 10:12, Blogger Sherwe said...

    Sosialisme=planøkonomi. Alt det trauste, treige og traurige med Sovjet/Kina og Norge anno 1950 = sosialisme. (Implisitt:De som kaller seg sosialister er for det der, og er altså treiginger) Kommmunisme derimot er fildeling og cyberdugnad og kos. Kommunisme er altså framtida. Artig retorisk grep det der. Arvegods etter onkel Tron?

    MEN: Hvis atte du er MARXIST, så må du ha en formening om åssen OVERGANGEN skal foregå? Trur du atte dugandsøkonomien bare skal KONKURRERE UT kapitalistene? Du sier for såvidt at ingen revolusjon har foregått uten kamp om makt. Jeg lurer på om det er en ting du ikke har TENKT på. For det ække bare kommunismen som er smidig, kamerat. Det er KAPITALISMEN ÅSSÅ! Mye mer med smidig enn kamerat Karls trudde!! Jeg trur at KAPITALISTA kommer til å pønske ut måter å tjene penger på dugnaden på, også har du samme gamle greia gående med at noen tjener penger på arbeidet som andre gjør. Dessuten: i dag erre DEM som sitter på RESSURSA som du trenger for å utvikle det verdensomspennede robotiserte produksjonsettverket ditt. Hva skal vi GJØRRA med det a?

     
    At 23 oktober, 2008 10:26, Blogger Sherwe said...

    Forresten; hvis du ikke allerede har gjort det, så sjekk ut den "Det generøse mennesket", av Tor Nørretranders. Så slipper du å henvise til russiske adelsmenn neste gang du skal argumentere for menneskets hang til gjensidighet. :D

     
    At 31 oktober, 2008 01:29, Blogger Elvis Bling Laden said...

    Gudbedre kommentar om dugnadsøkonomisk manifest
    titta: Den var interessant. Jeg har ikke sett den før. Dette var jo veldig relevant, faktisk :-)

    gullars: Det hadde vært fint med en sånn ikke-vepna revolusjon med fredelig empati som våpen. Om jeg trur på det? Njææi. Desverre. Jeg er nok fortsatt en sånn god gammaldags Put-'em-up-against-the-wall-and-shoot-'em-revolusjonær. Men selvfølgelig, hvis det lar seg gjøre, så er jeg entusiastisk tillhenger.

    Sherwe: Jeg er selvfølgelig inspirert av Tron. Masse.
    Når det gjelder sosialisme, så er det sånn at folk bruker det ordet om mye forskjellige ting. De har (nesten) alle til felles at de ser for seg et planøkonomisk samfunn (dvs. puddingene ønsker seg et _mer_ planøkonomisk samfunn, men _ordentlige_ sosialister vil jo si at de ikke er ekte vare)
    For 40 år sida levde halvparten av jordas befolkning i samfunn som kalte seg sosialistiske. Det de hadde til felles var at de var planøkonomiske.

    Når sosialister vil definere sosialisme som "mer demokrati" eller "mer varme" eller sånne ting, så er det propagandistisk.

    Pål Steigans forslag til definisjon (i en annen artikkel) er "produksjonsmidlene er eid av samfunnet og blir utnyttet på en planmessig måte, der profitten ikke lenger er drivkrafta i samfunnsøkonomien, og der det samfunnsmessige overskuddet kommer folket til gode" du kan finne den her.
    M.A.O. Planøkonomi pluss "folket til gode". "folket til gode" er det samme som "politiske mål", alt etter hva den organiserende klikken måtte mene, selvfølgelig.

    Min definisjon inkluderer alt fra sosialdemokrater til kommunister, anarkosyndikalister (trur jeg?), trotskister og sånnt. Det ekskluderer noen av de tidlige "utopiske sosialistene", men det er jo heller ikke underlig at begrep forandrer betydning gjennom århundrene. Lenin var sosialdemokrat, og AUF het venstrekommunister.

    Kapitalismen er smidig. Kapitalen har overlevd utallige dødsdommer, og vil sikkert overleve denne krisa her også. Jeg trur at dugnadsøkonomien vil utkonkurrere kapitalismen på flere og flere områder. Det betyr jo ikke nødvendighvis at kapitalismen som politisk system _opphører å eksistere_. Det betyr at vi har _mer å bygge på_ når de arbeidende massene tar over sjappa.

    Selvfølgelig finnes det måter å tjene penger på dugnadsøkonomi. Det finnes ingen økonomiske former som er ubesudla av de andre, paralellt eksisterende økonomiske formene. Kapitalismen vokste seg større under føydalismen, fram til tida var klar for en sosial og poltitisk revolusjon og kapitalismen blei innført.

    Det er nettopp hvorvidt kapitalistene sitter på produksjonsmidlene som er kjærnespørsmålet! De gjør det for å lage biler, men ikke nødvendighvis for å lage skiver. Kapitalistene kontrollerer hollywood, men ikke hjemmePCen som kreves for å skrive eller distribuere en roman. Fordi de alltid vil forsøke å kunne ned utgiftene i produksjonen, så vil de fortsette å utvikle robotteknikk, billigere 3D-skrivere, metallskjærere og printere. Det kommer til å bane veien for helt nye og revolusjonerende dugnadsprosjekter! I dobbelt forstand!

    Tor Nørretranders er notert, med respekt for Kropotkin inntakt ;-)

     
    At 01 november, 2008 16:17, Anonymous Anonym said...

    Jupp, "makten over" er det sentrale her. Slik jeg ser det er det avgjørende spørsmålet hvilken klasse som sitter med makta. I et sosialistisk samfunn er det arbeiderklassen som sitter med den økonomiske og politiske makta. Dette innebærer at forskjellige former for felleseie vil måtte domminere i den økonomiske sfæren i og med at eiermakta er den avgjørende makta der. Ellers vil man måtte ty til både plan-,gave/dugnads- og markedsøkonomi, uten at jeg vil spå noe særlig om blandingsforholdet. Den kvalitative forskjellen mellom kapitalismen og sosialismen er at viktige besluttninger som lokalisering av bedrifter, hvor mye disse bedriftene skal produsere, prisen på utlån av penger og lignende med mer ikke lenger kan fattes i lukkede rom, av et lite antall menn som ikke står direkte ansvarlig ovenfor dem beslutningene rammer. In short; demokratiets utvidelse til å omfatte økonomien.(Den talentfulle Hr. Draper sier i artikkelen "Sosialismens to sjeler" at dette er det som egentlig er i tråd med Marx, men det kan sikkert diskuteres.Let the marxologists fight that one out.) Det er ikke "propagandistisk" ment fra min side iaffal. De sosialistiske samfunnene du nevner var vel stort sett styrt av folk som bekjente seg til varianter av den sovjetiske statsreligionen marxismen/leninismen, og kalte seg kommunister. For dem var det de bestyrte "overgangssamfunn" som i følge skriftene skulle og måtte være planøkonomiske. Både paralelt, før og etter har det eksistert flere sosialistiske tradisjoner ("marxistiske" sådenne) som har fremholdt en ganske annen visjon om hvordan sosialismen skal se ut -ekesempelvis den jeg grovt skisserte ovefor. Så at "planøkonomi er sosialisme".. den bikkja duger ikke til jakt, altså.

    Ellers håper jeg du har rett mht dugnadsøkonomiens potensiale. Ville vært fryktelig fint, og som du sier; en lettelse den dagen arbeiderklassen skal ta over sjappa. Jeg synes det er godt og spennende tenkt. På meg virker imidlertid som om debatten/kampen om fildeling osv ser ut til å peke i retning av at man bør strekke seg etter maktens spaker der inne i statsapparatet. De som taper på fildeling gjør det i alle fall. Det politiske er det primære; det er politikken som til slutt setter rammene for dugnadsøkonomien også. (Politikken vil i alle fall prøve å gjøre det, med de skadevirkninger det måtte ha.)
    Men det veit du vel, og sier forsåvidt også, så da kan du få fortsette helga med den ekkle følelsen av å være litt enig med en SViker og revisjonist av verste sort. :)

    - Sherwe (for anledningen anonym. noe pussig skjedde med blogger)

     
    At 02 november, 2008 15:35, Blogger Elvis Bling Laden said...

    Greit: "..et sosialistisk samfunn er (...) arbeiderklassen som sitter med den økonomiske og politiske makta"

    Dette er en ganske vanskelig definisjon, all den tid, hvem er nå egentlig arbeiderklassen, hvor mye makt skal til for å si at man har "makta", hvordan unngå substitusjonisme (det styres på vegne av arb.klassen, men ikke av arb. klassen), osv?
    I beste fall kan vi se for oss en litt mindre korrupt variant av sovjet/cuba/kina/albania/norge 1950

    Legg merke til åssen de politiske skillelinjene mellom SV, via Rødt og til Tjen Folket og ML gruppa Revolusjon er reint overflatiske i dette spørsmålet. "proletariatets diktatur" eller "demokratisk folkestyre" eller "sosialisme med et menneskelig ansikt" er bare retoriske forskjeller;

    Det er planøkonomi med politiske ønsker på toppen. I ditt tilfelle "arbeiderklassen skal ha makta". Det er dette som menes med "en ganske annen visjon om hvordan sosialismen skal se ut". Et politisk ønske, vel? Ikke en spesielt god objektiv indikator; Såpass rett må vi vel kunne gi historia?

    Du blir nødt til å tillegge de tidligere sosialistene dårligere motiver enn oss for å skulle sende den bikkja på jakt. Det er løsninga til anarko-syndikalistene når jeg påpeker at de låter som den yngre Lenin. Lenin mente ikke det han sa, men det gjør dagens unge anarko-syndikalister. Og du, blir jeg vel nødt til å gjette?

    Jeg er ikke så entusiastisk om idéen om sosialisme lenger. Men kanskje er det sånn at vi må, som malcolm x ville sagt det, bruke alle tilgjengelige midler. Jeg vil heller ha planøkonomiske biblioteker, sjukehus og barnehager enn _kapitalistiske_ sådanne.

    Debatten om fildeling er ikke så veldig avgjørende, tror jeg. Jeg ser ikke at vi kan påvirke så mye fra eller til med politiske midler på det området, sjølv om mange kapitalister håper det ;-(

     
    At 10 november, 2008 11:34, Anonymous Anonym said...

    "Dette er en ganske vanskelig definisjon, all den tid, hvem er nå egentlig arbeiderklassen, hvor mye makt skal til for å si at man har "makta", hvordan unngå substitusjonisme (det styres på vegne av arb.klassen, men ikke av arb. klassen), osv?"

    Ingen som har sagt at dette er enkelt, er det vel? :D

    Men OK. La oss se bort fra begrepet sosialisme, en liten stund. Du er jo ikke så entusiastisk for akkurat det, uansett, og vi kan sikkert kjekle om det til krampa tar oss, uten at noen blir spesielt mye klokere. La oss se litt på et alternativt politisk/økonomisk system til kapitalismen.

    Et slikt system kan ta et utall av former. Dersom det skal ha min støtte må det først og fremst involvere langt flere mennesker i langt flere beslutninger som angår dem. (Det vi har, en regulert kapitalisme, tøylet av sterke, folkelige krefter som en fagbevegelse, er faktisk ikke så helt fryktelig - sammenligna med mye. Nordkoreansk sosialisme f.eks) Altså snakker vi demokrati. Mye mer av det. Enkelte beslutninger kan vi overlate til representative organer, andre må vi lage direktedemokratiske strukturer for å håndtere.

    Dette kan høres ut som noe som bare kan lages i en eller annen høyteknologisk, høyopplyst framtid, men det er det strengt tatt ikke. Allerede har vi gode eksempler på bedrifter som styres og eies av de som jobber der, bedrifter som eies av folk flest gjennom det representative system, vi har, som du selv har påpekt, diverse former for demokratiske dugnadsfellesskaper (både i og utenfor cyberspace) og i det hele tatt.

    Ingen av disse systemene er perfekte. Jeg synes heller ikke vi skal forlange det. Vi har en alt for lang tradisjon på ytre venstre med å gjøre det "beste" til "det godes" fiende. Det kjekke med demokratiske systemer er dessuten at de kan forandres dersom et flertall vil det. (Det er i alle fall et avgjørende kriterium for hva demokrati er fra min side.)Mange av svakhetene til eks. den fellesskapssektoren vi allerede har, velferdsstaten, skyldes dessuten at den er under konstant økonomisk og ideologisk angrep. Den kvalitative forskjellen med alternativet mitt er at slike systemer, ideer osv er dominerende, og dermed vil eks. velferdsstaten få mye mer arbeidsro.

    Så tilbake til marked. Som du allerede har skjønt ligger det i dette synet på alternativ til kapitalismen, et pragmatisk syn på mye, blant annet "markedet". Markedet er eldre enn kapitalismen, og jeg tror det kommer til å overleve den. De fleste planøkonomiske systemer vi har sett har vært tvunget til å ta i bruk markedsmekanismer på et eller annet vis. Nå tvinges liberalistiske fundamentalister til å ta ibruk god, gammmeldags politisk styring for å berge kapitalismen fra seg selv. Jeg synes debatten "plan/styring eller marked" er håpløs. Det er som å diskutere om varmt eller kaldt vann er best. Vi trenger begge, og begge skaper sitt særegne sett med problemer. Blandingsforhold og håndtering er det vi burde diskutert. (For god diskusjon av saken, se Bent Sofus Tranøys bok Markedets makt over sinnene)

    "I beste fall kan vi se for oss en litt mindre korrupt variant av sovjet/cuba/kina/albania/norge 1950"

    Tja. Det er faktisk en del ting man gjorde i Norge i 1950 som ikke var så dumt. Det er vi vel enige om, i og med at du og vil ha offentlige skoler og slikt. Når det er sagt, så: nei! Det finnes ekstemt mye bedre måter å gjøre dette på enn å lage seg en gigantisk stat som skal styre alt ned i detaljer. Jeg lover.

    Merk forøvrig; jeg tror ikke på noen himmel på jord. Jeg tror ikke på et perfekt økonomisk system, bare på et betraktelig bedre et. Også "mitt" demokratiske, økonomiske system kommer til å generere økonomiske forskjeller, vi komemr til å oppleve etterspørselssvikt med tilhørende drit, det kommer til å bli arbeidsledighet og konflikter. Sansynligvis i langt mindre og mer håndterbar skala, men dog.

    Och en annan sak: Dette alternativet blir ikke til over natta, er ikke noen enhetlig mektig bølge som foranderer alt for alltid samtidig. Det blir til over tiår. Det vokser frem gjennom stadige fremskritt og tilbakeslag, stadig nye måter å gjøre demokrati på osv.

    "Legg merke til åssen de politiske skillelinjene mellom SV, via Rødt og til Tjen Folket og ML gruppa Revolusjon er reint overflatiske i dette spørsmålet. "proletariatets diktatur" eller "demokratisk folkestyre" eller "sosialisme med et menneskelig ansikt" er bare retoriske forskjeller"

    Jeg er for almenn stemmerett, flerpartisystem og vil motsette meg ethvert forsøk på å begrense noens tale-, trykke og organisasjonsfrihet - selv om de driver med ting som staten synes er brysomt. Hvis en revolusjonær norsk regjering, om enn helt absurd bra, begynner å kødde med sånt, så kommer jeg til å slutte meg til de kontrarevolusjonære-soon-to-be-put-up-against-the-wall sine rekker. (Når det skjer, skyt meg i hodet og la meg få slippe å bli skutt sammen med Torbjørn Rød Isaksen, hva? Vær så snill?) Og jeg mener altså at vi skal ha bedrifter som konkurrerer i markeder der vi synes det passer seg. "Retorisk..?" Jeg vet nå ikke.

    "Debatten om fildeling er ikke så veldig avgjørende, tror jeg. Jeg ser ikke at vi kan påvirke så mye fra eller til med politiske midler på det området, sjølv om mange kapitalister håper det ;-("

    Dette kan du absurd mye mer om enn meg, og jeg angrer litt på at jeg prøvde å gjøre poeng av det.:(

    - Sherwe, som fortsatt sliter litt med blogger

    PS: Skriver konsekvent "jeg" her, men det betyr langt ifra at jeg er alene om å mene dette, altså. Nehei. Mange er vi.

     
    At 06 desember, 2008 00:31, Anonymous Anonym said...

    Kjære Elling,

    Du skrev "Kapitalismen vil drepe oss alle sammen." og stilte også spørsmålet "Hvem er nå egentlig arbeiderklassen?"

    Mer at det siste, mindre av det
    første.

    Dem og oss er uviktig i samfunnet.

    Skillene mellom folk vil snart forsvinne. Det er jo bedre å fokusere på alle og hva vi sammen kan utrette.

    Du er barn av to kjent akademikere og er selv både kjent og populær.

    Det er ikke jeg, men jeg syntes at dere i Gatas Parlament er talsmenn for mange av mine egne meninger.

    Men, still heller spørsmål enn å komme med bastante påstander som at alle kommer til å bli drept.

    Hvor har du fått slike idéer fra?

     
    At 07 februar, 2010 07:33, Blogger amy said...

    AV,無碼,a片免費看,自拍貼圖,伊莉,微風論壇,成人聊天室,成人電影,成人文學,成人貼圖區,成人網站,一葉情貼圖片區,色情漫畫,言情小說,情色論壇,臺灣情色網,色情影片,色情,成人影城,080視訊聊天室,a片,A漫,h漫,麗的色遊戲,同志色教館,AV女優,SEX,咆哮小老鼠,85cc免費影片,正妹牆,ut聊天室,豆豆聊天室,聊天室,情色小說,aio,成人,微風成人,做愛,成人貼圖,18成人,嘟嘟成人網,aio交友愛情館,情色文學,色情小說,色情網站,情色,A片下載,嘟嘟情人色網,成人影片,成人圖片,成人文章,成人小說,成人漫畫,視訊聊天室,性愛,a片,AV女優,聊天室,情色

     
    At 29 april, 2010 08:49, Blogger 文章 said...

    AV,無碼,a片免費看,自拍貼圖,伊莉,微風論壇,成人聊天室,成人電影,成人文學,成人貼圖區,成人網站,一葉情貼圖片區,色情漫畫,言情小說,情色論壇,臺灣情色網,色情影片,色情,成人影城,080視訊聊天室,a片,A漫,h漫,麗的色遊戲,同志色教館,AV女優,SEX,咆哮小老鼠,85cc免費影片,正妹牆,ut聊天室,豆豆聊天室,聊天室,情色小說,aio,成人,微風成人,做愛,成人貼圖,18成人,嘟嘟成人網,aio交友愛情館,情色文學,色情小說,色情網站,情色,A片下載,嘟嘟情人色網,成人影片,成人圖片,成人文章,成人小說,成人漫畫,視訊聊天室,性愛,AV女優,美女,成人圖片區,080苗栗人聊天室

     

    Legg inn en kommentar

    Links to this post:

    Opprett en link

    << Home