Dugnadsøkonomisk manifest

Den utopiske litteraturen er den delen av den sosialistiske tradisjonen som forsøker å beskrive et samfunn til det beste for alle. Der Marx og de fleste av de marxistiske teoretikerne har avvist utopien og behandla hvordan vi skal komme dit, så har den utopiske tradisjonen lagt grunnlaget for den moderne sosialismen ved å beskrive det ønskelige målet for sammfunnsutviklinga.

Det kommunistiske samfunnet ikke bare er mulig, men også ønskelig og sannsynlig.

Dette skal jeg vise deg ved hjelp av fem punkter.

Det nåværende økonomiske systemet, kapitalismen, er en katastrofe og må avvikles.

Altruisme er en grunnleggende drift hos mennesker. Den dominerer hver gang vi organiserer oss sånn at den tillates å komme til uttrykk.

Kapitalismen er den dominerende økonomiske formen idag, men ikke den eneste. Noen sektorer er kapitalistiske, andre er planøkonomiske, og noen er dugnadsøkonomiske.

Dugnadsøkonomien vokser.

Dugnadsøkonomien kan vokse fram til å bli et alternativ til kapitalismen.

Den kapitalistiske verden

Verden er styrt av kapitalister med sjela solgt og oppgjøret gjort. Og av politikere og byråkrater hvis meninger er kompromisser og vedtekter. Miljøet raseres, rasismen kontrollerer hvordan vi forholder oss til hverandre, og meningsløse kriger kaster bort ressurser, penger og liv!

Uten motstand vil kapitalistene ødelegge miljøet, krige, voldta og myrde, og kun trenge byråkratenes stempel for å kunne gjøre det. Hele verden er bordeller, karteller og fengselsceller.

La oss leke for en liten stund at vi har makta i verden. Vi er gud og djevelen, George Bush og Hugo Chavez, Walt Disney og Rockefeller Oil. Hva skal vi gjøre med den? Hvordan skal vi organisere menneskene sånn at vi får det best mulig? Kanskje bør vi tenke på å ta høyde for vår kollektive overlevelse som art? Eller kanskje i felleskapet som ligger i det at vi er pattedyr? Eller i det hele tatt muligheten for liv på denne planeten? Tida er inne for å sette i gang en verdensomspennende folkeavstemning; ønsker vi å utrydde alt liv? Ja eller nei?

På den måten verden er organisert idag, så ser det dårlig ut for oss. Menneskeheten kommer til å gå under. Vi vil dø ut. Det vil ikke være mat, luft, eller vær til at vi skal kunne overleve i hundretusener eller millioner av år. Noen hundre, kanskje tusen år kan menneskeheten kanskje klare med nåværende økonomiske system, forutsatt at vi setter i bremsen nå. Skal menneskeheten leve lenger må forurensinga stanse. Alt sammen. Sannsynlighvis må vi lage noen kontra-forurensingstiltak, for å justere klimaet tilbake. Kanskje bør vi sette ut skyggeskjermer i verdensrommet for å senke temperaturen tilbake? Kanskje kan vi lage fabrikker som produserer Ozon?

Jeg sier dette bare for å understreke at det ikke er en frivillig valg. Vi kan ikke velge om vi vil styrte kapitalismen eller ikke. Det er et spørsmål om være eller ikke være for hele menneskheten, eller for alt liv på jorda. Kapitalismen vil drepe oss alle sammen.


Men det nytter ikke, sier the powers that be; “Ideologiene er døde”. I 1989 skreiv Francis Fukuyama essayet "The End of History" (her), hvor han argumenterer for at menneskehetens ideologiske søken er forbi med “det vestlige liberale demokratiet”, selvfølgelig hyppig applaudert av den grønne grens velsituerte.

Opp igjennom menneskehetens historie har folk kommi med forslag om hvordan man kan organisere verden bedre. Utopier og manifester. “Det er fine tanker”, synes mine fornuftige, nøkterne venner, “men mennesket er egoistisk av natur, og det vil alltid finnes maktsyke mennesker som vil...”

Hva disse menneskene som alltid vil finnes vil, avviker noe fra forklaring til forklaring, men at det ikke nytter synes det å være enighet om. En annen verden er ikke mulig. Menneskets natur er ikke forenelig med et godt samfunn.

Det forutsettes endel om den menneskelige natur, og det er en pussig enighet om den, i forhold til andre store filosofiske spørsmål som om det finnes et liv etter døden eller om meninga med livet.

Idéene om den menneskelige natur er ofte sentrale i ideologiene. Er mennesket grunnleggende godt? Er det ondt og må kontrolleres?

Er kanskje spørsmålet om godt eller ondt feil stilt?

Bordskikk, sexdrift og sosialdemokrati

Vi beskriver utviklinga til menneske fra pattedyr som en utvikling fra primitivt til avansert. Det blir ofte beskrivi som en rettlinja utvikling, hvor guds eller naturens vilje er å utvikle mennesket, dette siviliserte dyret som trer ut av naturen som dens herre. De primitive dyriske impulsene må undertrykkes for å oppnå sivilisasjon; sexdrift, voldelige impulser, å spise uten kniv og gaffel. Vi skal innordne oss den hellige kirke og det kongelige norske sosialdemokrati, gå lenger og lenger på skole for å lære oss dannelse, de ti bud, å spise med kniv og gaffel, og lydighet.

Godhet er lydighet, mens ondskap er anarki og lovløshet.

Men hva er egentlig godt og ondt, annet enn rettningslinjer gitt av alle tings far i den store boken Babbel? For samfunnet er spørsmålet heller; er mennesket egoistisk eller kollektivt? Har vi muligheten til solidaritet, eller er det først meg selv og så meg selv? Er vi sjimpanser eller bonoboaper?

Begrepene “god” og “ond” er filosofiske misforståelser vi har arva fra de monoteistiske religionenes idé om “synd”. Det eksisterer ikke noe “godt” uttafor menneskenes vurdering. Et ensomt menneske uttafor noe samfunn eller kontakt med andre mennesker, har ikke “moral”. “Moralen” vår avgjøres av hvordan vi oppfører oss i kontakt med andre. Det eksisterer ikke godt og ondt, det eksisterer sosialt og usosialt. Kollektivt eller individualistisk. Medmenneskelig eller egoistisk. Seg-sjølv-først, eller omtanke for andre.

Det betyr at det ikke finnes noen moralske absolutter. Moralsk riktig er avhengig av situasjon, livssituasjon, ståsted, muligheter og tid. Det foregår derfor stadig ideologisk kamp om etikken. Dette er filosofiske spørsmål, og det er samfunnsmessige, politiske spørsmål.

Forståelsen av menneskets egentlige natur er prega av denne ideologiske kampen. Den tradisjonelle beskrivelsen av menneskets primitive fortid, av det barbariske steinaldermennesket er prega av denne kampen. Beskrivelser av historien som utviklinga fra det umoralske barbariet til den moderne sivilisasjonen, hvor menneskets barbariske natur er kuet. Konklusjonen er at mennesket må kues!

Bare terminologien vi har for å snakke om dette antyder noe av det ideologiske hegemoniet til et sånt syn; primitiv, vill, uhemmet, usivilisert. Begrepene har konnotasjoner som antyder at menneskets natur ikke akkurat er noe særlig å samle på, for å si det på den måten.

Charles Darwin gav ut “Artenes opprinnelse” i 1859 (engelsk versjon her), og det forandra måten vi ser på naturen på. Han beskreiv hvordan artene utvikla seg i naturen fra én art til en annen gjennom naturlig utvalg basert på prinsippet om den sterkestes overlevelse. Darwin argumenterete reint logisk. Han sa at det var forskjeller mellom individer i arten, og mente at siden ressursene er begrensa, så må det før eller seinere komme til konflikter mellom individene. Vil det ikke da være rimelig å regne med at de individene som er sterkere vil ha større sjangs for overlevelse, og dermed få flere barn?

Denne teorien blei allment akseptert, og den gjorde at tidligere tiders naïve idé om alle tings far blei erstatta av en mer saklig forklaring på åssen tingene henger sammen. Samtidig fikk vi idéen om den sterkestes overlevelse med på kjøpet. Den sterkestes overlevelse blei til den sterkestes rett, og sosial-darwinistene argumenterte for at sosialt sikkerhetsnett var unaturlig. Hvis menneskenes grunnleggende natur er konkurranse på liv og død, så er empati, solidaritet og omsorg for svakere bare dumt og ødeleggende. Vi er en million år av avl etter prinsippet om spis-eller-bli-spist!

Retorikk av den typen blei brukt til å rettferdiggjøre kolonialismen og utryddelsen av indianerne og behandlinga av Afrika. En annen egoistisk variant langs lignende idéer er Ayn Rand og hennes Objektivisme, som FRP har omfavna, og derfra til Anton La Vey og Church of Satan, som har inspirert mange av de moderne satanistene. De står for en høyreorientert individualisme som synes klasseundertrykking er bra og produktivt.

Altruisme strider mot naturen og er den sikre veien til undergang.

Anarkisten til moralens unnsetning


Kropotkin var en russisk ateist, anarkist og vitenskapsoptimist og derfor selvfølgelig tilhenger av utviklingslæra. Han ville gjerne finne bevis for evolusjonteorien i den russiske naturen. Han fant imidlertid ikke alles kamp mot alle, men tvert imot at samarbeid var et grunnleggende premiss for utvikling i naturen. Han gav ut “Mutal Aid - A Factor of Evolution ” i 1902 her).

Naturens “harde” lov er samarbeid eller gå under – Vis omsorg eller dø!

Altruisme forutsetter empati. Mennesker er regjerende mestre på empati – vi går inn i hjernen på hverandre på en helt annen måte enn noen andre dyr – vi snakker!

Det gjør at vi kan utvikle ekstremt sofistikerte organisasjoner og lære av hverandre over generasjoner. Vi kan hjelpe hverandre på – relativt sett – vanvittig effektivt vis. Hvor mange mennesker har samarbeida om å lage mobiltelefonen min? Det er umulig for meg å finne ut av.

Menneskehetens historie er historia om kontinuerlig økt samarbeide. Vår suksess som art er at vi samarbeider på flere måter enn noen annen art. Empati og medmenneskelighet er en forutsetning for samfunn. Omsorg for andre er en grunnleggende menneskelig drift. Et basisbehov for oss.

Egoisme og antisosial adferd er pressa på oss av klassesamfunnet.

Bonoboapene er er våre næreste slektninger blandt dyrene. Sjimpansene forsvarer territoriet sitt med vold, de er aggressive og sloss seg i mellom om hierarki. Bonoboapene deler, er mindre hierarkiske, og har gruppesex flere ganger om dagen, uten å bry seg om med hvilket kjønn. Når sjimpansene finner mat, kaster de seg umiddelbart over hverandre for å sloss om maten.

Bonoboapene finner mat, og kaster seg umiddelbart over hverandre for å ha sex!

Menneskets framgang kommer ved økt samarbeid. Økt samarbeid mellom mennesker fører til framgang. Økt samarbeid fører paradoksalt nok til framveksten av arbeidsdeling, som fører til klasseskiller, men også til svekking av hierarkier. Fra slavesamfunnet, via føydalsamfunnet, til kapitalismen og til framtida. Sofistikasjonen av samarbeidet har økt hver gang. Smidigheten og kompleksisteten av det konkrete samarbeidet vokser. Innføringa av kapitalismen betydde en radikal økning av samarbeid. Nå er kapitalismen en brems, tydeligst er det ved eiendomsrett til idéer og patentrettigheter.

Unge høyre er en kommunistisk organisasjon

Jeg deler opp den moderne samfunnet i tre forskjellige økonomomier.

Den mest åpenbare er den kapitalistiske økonomien. Den delen av økonomien er styrt av penger, og motivert av ønsket om å lage flere av dem. I kulturlivet er typisk Hollywood eller popmusikk underlagt kapitalistisk økonomi. Det er den viktigste økonomien i sammfunnet, og de som lykkes best i kapitalismen, altså kapitalistene, styrer også sammfunnet politisk og står på toppen av klassesystemet.

Politisk sett så forsøker høyresida å utvide denne økonomien til å gjelde størst mulig del av økonomien, type sjukehus, skoler, alt mulig.

Men vi kommer altså ikke unna planøkonomien i et samfunn som Norge. Den er ganske stor i dette landet. Ved Sosialdemokratiets høydepunkt var dette en mye større økonomi enn den kapitalistiske. I kulturlivet er typisk biblioteket planøkonomisk. Og rikskonsertene. Og samtidsmusikken. Det er politisk styrt økonomi. Noen med politisk makt over pengesekk har bestemt at dette skal det brukes penger på, og derfor finnes det.

Et samfunn styrt av planøkonomi kalles oftest sosialisme. Det er det som kjennetegner Sovjetsamveldet, Kina, det norske sosialdemokratiske samfunnet, osv. Tradisjonelt sett, så er en sosialist en som er tilhenger av at samfunnet skal være styrt planøkonomisk. Kanskje kan en påstå omvendt – at en tilhenger av planøkonomien er sosialist.

Her henger alle med. Men så er det den siste delen av økonomien, som det hender at er vanskelig å få med folk på at er økonomi i det hele tatt, men altså. Frivillig arbeid. Kommunistisk økonomi. Dugnadsøkonomi. Dette er arbeid som foregår uten betaling. Arbeidet skjer fordi arbeidet trengs å gjøres. Typisk foreningslivet, politiske organisasjoner, religiøse samfunn, idrettslivet. Mesteparten av omsorgen for barn og eldre. Renhold. Ordet “dugnad” blei kåra til norges nasjonalord, hva nå det skal innebære. Det blir bygd veier, skoler, bondegårder og tjo fadderi på dugnad. Noen viktige nye dugnadsprosjekter har oppstått på internett, linux, gnu, creative commons, wikipedia, og i og for seg fildeling. Dette er kommunistisk økonomi. En tillhenger av at denne økonomien skal være den rådende i samfunnet kalles kommunist.

Prinsippet her er “fra enhver etter evne, til enhver etter behov”. Motivasjonen for å gjøre dette arbeidet er at det trengs å gjøres. Det er selvfølgelig et subjektivt spørsmål, og mange vil mene at ting er nødvendig som ikke egentlig er nødvendig, men sånn er det – vi er forskjellige og mener og syns forskjellige ting. Medlemmene av Unge Høyre mener foreksempel at verden trenger unge verdikonservative 18-åringer i dress og slips som snakker om å styrke næringslivets rammebetingelser. Jeg er uenig i det, men det forandrer ikke at de er villige til å kaste inn krefter på å drive organisasjonen i hovedsak uten å få betaling for det. Arbeidstime etter arbeidstime motivert rett og slett av at det er behov for arbeidet.

Sett på denne måten er altså unge høyre en kommunistisk organisasjon.

Kapitalismen er den ledende og viktigste økonomien, men ikke den eneste. Det har ennå ikke funnes noe reint økonomisk system som ikke også har hatt andre økonomier blanda inn i seg. De går over i hverandre og overlapper og konkurrerer delvis på de samme omerådene i samfunnet, og sånn har det alltid vært.

Nazister på den mørke sida av månen

Mange nye dugnadsprosjekter har dukka opp de siste åra. Tydeligst er open source og free software-bevegelsen, hvor dugnadsprodusert programvare på stadig flere områder konkurrerer med gammaldags windows. Wikipedia er et lignende prosjekt, som ser ut til å skape seriøse problemer for de som driver kapitalistisk. Det viktigste som har endra seg er at behovet for oppstartskapital er blitt mindre, og med det forsvinner behovet for kapitalister. Når man ikke trenger kapitalister lenger, så kan det gjøres på dugnad. Distribusjonsleddet av musikk og film er tatt over av kommunistisk produksjon, fra enhver etter evne til enhver etter behov. Et større finsk filmprosjekt er planlagt å gjøres på dugnad fra en webside. Det blir en science fictionkomedie basert på idéen om at nazistene flykta til den andre sida av månen når de tapte krigen, og at de nå kommer tilbake. Uh-åw!

Time Magazine kårer “årets navn”, og i 2006 så kåra de “you” til årets navn. Det fungerer ikke like bra på norsk, men på engelsk er det herlig! De skriver; “teorien om “store menn” som drivkraft i historien er vanlighvis tillagt den skotske filosofen Thomas Carlyle, som skreiv at “verdenshistorien er intet annet enn biografiene til store menn”. Han mente at det er de få, de mektige og de berømte som skaper vår kollektive skjebne som art. Denne teorien måtte tåle mye juling i år”. (Les her.)

De sikter til utviklinga av det som på business heter “web 2.0”, og betyr youtube, myspace, og wikipedia. Det har endra web'en så mye at det altså blir omtalte som en revolusjon. Det er ikke en teknologisk utvikling, men en kulturell utvikling. Internett slo igjennom blandt vanlige folk i Norge i ca 95, og etter ti år med praksis har vi utvikla en kultur for å bruke det. Vi bruker selvfølgelig også denne teknologien på den måten som er mest naturlig for menneskene; i størst mulig felleskap med hverandre. Fra enhver etter evne, til enhver etter behov.

“Dette vil ikke bare forandre verden, det vil også forandre måten verden forandrer seg på,” skreiv Time. Så har vi fått facebook, last.fm. osv.

Men når vi er på det nye internett, så kommer vi ikke unna fildeling. Fildeling er en gigantdugnad, hvor prinsippene som gjør seg gjeldende er vanlig folkelig moral og etikk, på tvers av eiendomsretten. Produksjonsleddet er ikke endra, men distribusjonen er radikalt forbedra. Distribusjon er også en verdiskapende del av et produkt, og mye av prisen på en vare (CD, DVD, spill, film, bøker) går til distribusjon og salg. Denne delen er overflødiggjort av folkets egne, frivillige, spontane og delvis ulovlige internasjonale stordugnad.

Fildeling i praksis ligner litt på beskrivelsen av eiendomsforholda fra Thomas Moores Utopia fra 1516, hvor alle kan gå inn i et hvilket som helst hus, fordi låser er forbudt, og forsyne seg med det de vil ha. Alle eier alt. Sjeldent har slagordet “fra enhver etter evne, til enhver etter behov” vært så gjeldende i praksis. (Boka finner du på engelsk her.)

Nanotechrobotenes kommunististiske revolusjon

Takket være fildeling så kan oppskrifter på alt mulig deles fritt fra alle til alle. Da kommer det bare an på maskinene på den andre sida som begrenser hva vi kan lage på dugnad. Tidligere var musikk ikke “informasjon”, det var en vinylskive laga på fabrikk i et annet land. Nå kan vi produsere Cd'er hjemme i stua, og de fleste maskiner takler å brenne DVD'er. Snart kan vi gjøre det samme med bøker.

Det som begrenser hva som kan fildeles er maskinene, og hvor mye maskinene er spredt. Moderne teknologi har den egenskapen at den synker radikalt i pris hele tida. Robotteknologien har automatisert mange arbeidsoppgaver og vil automatisere stadig flere. Det samme gjelder nanoteknologien, som også forespeiles å kunne løse oppgaver det er vanskelig å se for seg idag. En forestiller seg at nanotek-roboter skal kunne bygge nye materialer molekyl for molekyl.

Hvis dette er innen rekkevidde, så kan alt som idag selges som kapitalistiske produkter erstattes av kommunistisk dugnad. Vi trenger bare maskinvaren for å gjøre det.

Hvis alle, eller nesten alle produkter kan lages på dugnad, bryter kapitalismen sammen. Vi trenger ikke kapitalister, og fattige og rike vil ikke trenge å leve forskjellige liv. Vi vil kunne bytte ut den kapitalistiske økonomien med en avansert, smidig kommunistisk verdensøkonomi ganske kjapt.

Jamfør marxistisk teori, så legger produksjonsmidlene grunnlaget for produksjonsforholda, altså klasseforhold og økonomiske skiller. Samfunnsformen, politikk og institusjoner, er bygd på grunnlag av klasseforholda i samfunnet.

En så radikal endring i produksjonsforholdene i samfunnet vil slå bakken vekk under de som kontrollerer økonomien idag. Det vil nødvendighvis føre til en politisk revolusjon.

Nå viser historien oss ganske tydelig at ingen herskerklasse noensinne har gitt fra seg makta over samfunnet frivillig. Jeg håper ikke på hjelp fra nanotechroboter i gjennomføringa av revolusjonen, men at menneskets grunnleggende sosiale, empatiske og solidariske egenskaper tvinger flest mulig av til å ta stilling for menneskene, mot makta og kapitalismen. Jeg håper at flest mulig av oss stemmer nei til utryddelse av alt liv.

(Dette er en redigert versjon av artikkelen "En høylytt oppfordring til handling" som har stått på trykk i Kritikeren i PDF-format, og Frontlinjer. Sjekk også Ayn Rand Institute ARI, og LaVeys Church of Satan her, og deres drøfting av likheter og skiller mellom objektivisme og satanisme her.)