juni 14, 2006

det enkleste er telefon

Jeg forlegger nøkkelknippet mitt til stadighet, og får ofte en liten impuls om å ringe nøklene. Det er selvfølgelig fordi jeg også til stadighet legger telefonen min på lure steder.

Og når jeg legger igjen telefonen min i en leilighet, går tilbake for å se etter dem, og gjerne vil at noen skal ringe mitt telefonnummer. Problemet er bare at det ikke er noen andre tilstede. Så hvordan får jeg da kontakta noen andre, sånn at jeg kan be dem om å ringe min telefon, så jeg kan finne ut nøyaktig hvor den ligger? Impulsen er å ringe noen.

Etiketter:

7 Comments:

At 14 juni, 2006 04:01, Anonymous Iversen said...

Du er så komplisert. Jeg foreslår å lenke fast både telefon og nøkler til håndleddet.

 
At 14 juni, 2006 09:13, Blogger Dadida said...

Kjære Gud, på det glade 80tallet kunne vi da vittelig kjøpe nøkkelring som svarte da vi plystra... Hvor ble det av den?

 
At 14 juni, 2006 10:43, Blogger Saccarina said...

Jeg tenkte også umiddelbart på plystrenøkkelring. Tror nok kanskje at man fremdeles får kjøpt dem i Selectkatalogen eller lignende steder.

Men slike nøkkelringer er ikke å anbefale for menn som har for vane å plystre etter damene. Da plystrer det fra bukselomma også, og det kan vel lett misoppfattes.

 
At 14 juni, 2006 11:17, Blogger Ida said...

Jeg spurte faktisk min mor om å ringe til lommeboka mi en gang jeg ikke fant den. I fullt alvor. Det tok hele ett sekund før jeg skjønte hvor tåpelig mitt spørsmål hadde vært.

 
At 14 juni, 2006 19:31, Blogger Elvis Bling Laden said...

Ivers: jo, men jeg trur ikke det hjelper. Nøkler, telefon og lommebok finner alltids en måte å bli borte på.
Dadida: Ja, jeg veit. Min bestefar har en dings du kan trykke på, også piper nøklene. Du må feste en greisus i nøkkelknippet, da. Kjekk greisus.
Saccarina: Så lenge været er sånn som det er nå, så plystrer det i buksa mi til stadighet uansett ;-)
Og det får jo meg til å framstå i et dårlig lys, når jeg er nødt til å glo! Ikke at jeg foreslår Burka, men kunne vi ikke ha en litt mykere overgangsperiode tidlig på sommern, sånn at vi kunne aklimatiseres litt?
Men jeg plystrer ikke, altså. Det som høres sånn ut er at jeg skriker når jeg får wiplash-skader.
Ida: akkurat! Hvor mange ganger gjør man ikke det? Jeg synes altså at idèen å ringe noen sånn at de kunne ringe meg så jeg kunne finne telefonen var liksom den foreløpig mest absurde.

Nå nå ut i sommeren!

 
At 17 juni, 2006 06:15, Blogger Milton Marx said...

Milton vil ha noe slikt på kaffekoppen sin. Den plasseres de underligste steder: I diverse kott, i kjøleskapet, på dass, i klesskapet. Å kunne ringe til kaffekoppen. Det ville være greier, det.

Fest nøklene på telefonen. Da kan du ringe til nøklene fra en annen telefon.

 
At 19 juni, 2006 15:36, Blogger Elvis Bling Laden said...

det høres nesten ut som en plan. litt knotete kanskje når det ringer, også måtte ta opp en diger kladeis med sammenlimt-og-bindi kaffekopp, nøkkelknippe, lommebok OG telefon?

 

Legg inn en kommentar

Links to this post:

Opprett en link

<< Home