Paris, the black panther of rap

Shit.

Jeg skulle gå glipp av århundrets konsert. Min store store helt fra back in the days kom til Oslo Fredag. Jups, da. Da fant jeg det passende å dra til Røros for å se på sau. (ikke et vondt ord om Røros, altså.)

Jeg mener, jeg så KRS One sist lørdag. Sinnsyk jævla konsert. Jeg har sett Public Enemy ihvertfall tre ganger. Jeg har sett Ice T, Ice Cube, Jungle Brothers og Africa Bambaata on the weels of steal.

Paris, derimot. The black panter of rap. Mannen bak "make their brains hang out", "coffie, donuts and death" og "bush killa" får man bare èn sjangse til å se. Han er ikke noen reisende mann.

Han har sloss for å få utreisetillatelse i mange år. Som enhver god amerikaner, har han selvfølgelig stemplet "terrorist".

Han var den hardeste av de harde militante svarte separatistene. Tøffere enn Ice Cube, mer radikal enn Chuck D. Paris var den som lagde den sinteste og slemmeste partymusikken i det politifiserte hiphopmiljøet på begynnelsen av nittitallet.

Og her er jeg i Røros.

Så får jeg melding på sms: "Paris er avlyst."

Høh? Det viser seg at Paris slett ikke er booka til å spille konsert, men til å holde et foredrag i forbindelse med African History Week. Han går ut på scenen, forklarer situasjonen, og går igjen.

Nedtur. Opptur.

(Aldri hørt om mannen? Skjerpings! Besøk Guerrilla funk med èn gang)