Mere om Tana Bru

Yoyo!

Jeg skreiv en liten snutt om at jeg elsker Tana, men på ganske arrogant vis. Jeg hadde regna med at noen av mine (enorme mengder) samiske lesere skulle arrestere meg, sånn at jeg blei nødt til å forklare meg om hvorfor det er sånn at jeg elsker Tana. Det var et forsøk på en enkel provokasjon, med andre ord. En avansert bønn om kommentarer.

Men nei, da. Ingen kommentarer. Hva skjer? Har jeg ingen lesere nordpå?

Dette må ikke tolkes som sutring eller hard feelings på noe vis. Det er fordi ungdommen i Tana er opptatt med helt andre aktiviteter enn å sitte innendørs å kommentere på by-blogger. De ispilker, hopper ned hoppbakker med snøscooter (men ikke sitér meg på det, det er angivelig i ett juridisk grenseland...), tar saltomortaler med motorsykler, og de er selvfølgelig opptatt med hundespann.

Her er hvorfor dere er noen tapere, søringer:



(forresten sier de ikke så mye "søringer" i Tana. De har et mye grovere og mer injurierende samisk begrep som jeg ikke kan gjenngi av fare for å miste mine lestadianske lesere)

(PS! Lurer du på de smått suicidale samiske sinnsyke sykkelsaltomortaler? Check-a-check it out! Ellers så kan du lese om Finnmarksløpet her, som jeg praktisk talt var med på... Kanskje ikke på sjølve konkurransen, men ihvertfall en kilometer av traséen. Dessuten bidro jeg til underholdninga. Riktignok uten noen konkurrerende tilstede, men sånn i ånden, ihvertfall. Greit? Noen spørsmål?)

Jeg elsker Tana!

Jeg reiser mye i Norge, og nok på en spesiell måte. Jeg reiser rundt til kriker og kroker av landet, og ser steder man ellers... rett og slett bare ikke hadde sett hvis en ikke var gal/rik/og/eller rapper.

I og med at jeg ser byer og småsteder med noe spesiell timing, så gjør det at jeg av ogtil kan opparbeide kjærlighetsforhold til steder som av fastboende kan føles noe urettferdig. I dag; Tana!

å tenne på bin-laden

Det finnes grovt sett to slags type mennesker i verden;
Det er de som kjøper lightere, og det er de som aldri kjøper lightere.

Noen mennesker ender altid opp med lomma full av lightere, og er fullstendig ute av stand til å si noe som helst om hvordan de har havna der. Vel, sannheten er selvfølgelig like sørgerlig som den er opplagt; det er den andre gruppa av menneker som stadig kjøper sine egne lightere.

Jeg er redd jeg sjølv tilhører den siste gruppa. Jeg kjøper lightere.

Men jeg skal ikke skjelle dere ut, og trekke sammenligninger og alskens feelbad-greier. Neida. Jeg skjønner åssen det er. Lightere passerer gjennom hender uten at du legger spesielt godt merke til hvor den kom fra, og ingen sier eksplisitt at de gjerne vil ha den tilbake. Lighteren havner i lomme på refleks.

Vi snakker ikke egentlig om tyveri her, altså. ikke bevisst tyveri, ihvertfall.

Vi som finansierer lighter-kommunismen på egenhånd får altså objektive interesser av å gjenninføre privateiendomsretten over lighteren! Å rive den ut av den kommunistiske felleseiendommens sfære!

Men jeg ønsker ikke engang å drøfte lighterenes politiske økonomi, langt ifra. Det er snakk om lighterens bruksverdi. Det første er åpenbart - de er veldig praktiske til å tenne på ting med. Sjølv bruker jeg de hovedsaklig til å sette fyr på sigaretter. De av oss som har begynnt å røyke på et tidspunkt veit å sette pris på den sosiale funksjonen ved å gi og å få fyr. Enda bedre, hvis du ikke har lighter tilgjengelig, så kan du altids pule røyken. Det er da ganske hyggelig, ikke?

Hvis du har lightere med foreksempel nakne damer (eller herrer) på, så har du alt noe å prate om.

- Hehe.. Ja, nei. Det er jo altså ikke sånnt jeg vanligvis ville gått med, da.. Jeg bare skulle kjøpe en lighter, jeg, også la jeg ikke merke til motivet før etter at jeg hadde gått! Er ikke det spesielt at de gir meg den uten å undersøke om jeg er interessert?

Eventuelt
- Sjekk DE muggene, 'a! Det hadde vært noe, vel? Høhøhø!

Eller:
- Hennes skjønnhet blekner i din nærhet. Hu er langt ifra så heit som du. Ikke engang med åpen flamme!

Her er det sosiale muligheter som ikke en skarve nr. One lighter er i stand til å levere. men en lighter kan ha flere funksjoner. Min favoritt, den nyanskaffede "Barce lona" lighteren blei anskaffa på en reise til Marokko, og har ikke bare en litt morsom tredjeverdenskrivefeil påtrykt, men har også et innebygd lys, akkuratt nok til å lyse opp for å finne lysbryteren.

Etter nøyere undersøkelser viser det seg altså at den ikke bare lyser opp i reint faktisk, fysisk forstand, men at den tenner et lys på en dypere måte. At den viser veien i en hard tid ikke bare i faktisk forstand. At dens ledestjerne inspirerer og skremmer millioner av mennesker.

Mine damer og herrer - verdens tøffeste lighter; den forkledde Osama Bin-laden merchendiselighteren!

Slett en zombie fra vennelista idag!

har det hendt at du har blitt bitt av vampyrer? Gnagd på av zombier? Eller er det andre av mørkets skapninger som plager deg?

Det er den spammen som tillates inne på tyyneboka, og som har potensialet til å kunne bli et virkelig problem. Folk som ikke er godt kjent med sosiale nettverk trykker på en knapp, og vips har de uforarende invitert alle sine "venner" til å spre viruset.

Jups! Det er en skikkelig uting.

Det er den samme, litt dårlige vitsen, som blir fortalt av stadig nye mennesker, igjen og igjen, av stadig nye mennesker, hver dag. Tryneboka burde gjøre det mulig å banne enkelte aplikasjoner. kanskje det er mulig allerede? jeg får det ikke til.

men jeg har utvikla en annen, fortsatt litt omstendelig metode. Den går ut på å slette personene som sender meg zombieinvitasjoner, vampyrinvitasjoner, og andre skikkelig teite applikasjons-invitasjoner fra min vennekrets. Hærlig befriende. Det føles faktisk litt slemt, og det er jo deilig når man er litt irritert.

Gjør det du også! Slett en zombie fra din venneliste idag!

(slike ting farer igjennom hodet mitt på turné. Nå i Sogndal. Er du Oslo? gå å se Kohinoor på Gamla på fredag!)

Det er fett å ha det gøy når det er kult!

Tjofaderullan-dei, he-låyle-lå-a, og en liten dash tjo-bing i Skiippagurra, Tana bru.

(Anders Norrudde fra Hedningarna, pluss noen av gutta fra rOlffa)

herlig helvetesuke

For litt sida kom jeg hjem fra turnè i Hedmark. Eller, det vil si; jeg kom jo ikke hjem i det hele tatt, men jeg var ferdig med turnè i Hedmark. Skoleturne på ungdomsskolene. Det går i enkelhet ut på at vi kjører en diger pil med full PA i bagasjen, får en adresse, kjører dit, får hjelp av de lokale ungdommene til å rigge opp ut PA'en, gjør lydssjekk, og så spiller konsert. Så får vi hjelp av de lokale ungdommene til å rigge ned igjen, setter oss i bilen og kjører til neste skole, hvor det hele gjentas. To, tre konserter om dagen.

Jeg kan avsløre at det er ganske slitsomt. En skulle jo også kanskje tro at det er morsomt å kjøre rundt til nye steder hele tida, bo på hotell og spise på restaurant, men altså.. Hoteller er usannsynlig kjedelige. Du har muligheten til å se på TV. TV er kanskje min minst favorittaktivitet i hele verden, men det er så jævlig kjedelig å bo på hotell at jeg faen døtte meg ser på TV..

Det var ikke meninga å syte, altså. Det er fantastisk kult å være på skoleturne i Hedmark. Mest på grunn av ungdomsskoleelevene dær. Vi har et par hundre hoppende, ropende ungdommer ganger to eller tre hver dag. Det teller for en hel del. Og vi får lønn for det!

Onsdag; to skolekonserter, en studentkonsert i Elverum.

Torsdag; tre skolekonserter på morran, men uten omrigg. Så til Hamar med PA'en, rigge ut PA'en, så til Trondhjem med bil, hvor vi går rett i øvingslokalet for å gjøre en gjennomgang av settet med Samvirkelaget. I seng ca. halv to. Klokka to blir jeg oppringt av anpustne Blitzere som forklarer at blitz er storma, og jeg må rett ned dit for å forsvare huset. Vanskelig å få til. Jeg legger meg igjen, heller.

Fredag; Opp tidlig, i møte med advokat klokka ni. I trondhjem tingrett klokka ti. kort pause, rettsaken ferdig ca klokka ett halv to. Mat. Samfunnet for å gjøre soundcheck. Konsert på Samfunnet, fest på studenthyblene på Samfunnet, øl og påspandert sprit til omtrent klokka seks om natta. Så skal jeg hjem, men jeg finner ikke hotellet jeg angivelig er booka inn på. Jeg sover i en trappeoppgang. Ca en time, kanskje to.

Lørdag: Så blir jeg vekka av telefonen, går på hotellet (!) å spiser frokost, og setter meg i bilen med hele Samvirkelaget (12 mann) til oslo. Lydsjekk på Blitz. Mat. Men det er punkrocklydsjekk samtidig som vi spiser, og det går jo ikke ann å høre på. Derfor spiser vi sushi på andre sida av gata.

hjemom. dusj. Tilbake på blitz. Konsert.

Under siste låta får vi en telefon fra advokaten vår; låta Stopp volden er lovlig!

Ekstranummer. Hjem. Sove.

Alt gjennomført paralellt med pågående angrep av brennkopper og journalister.


Stopp volden fra

Café ramp pub og spiseri

Jeg har alltid ønska å bli motatt på samme måte som Norm i TV-serien Cheers. Jeg kunne godt tenke meg at folk spontant brøyt ut i talekor med et "hei Elvis!" i det jeg entra døra på ken kafè eller pub.

En god mottagelse på et utested kan gjøre dagen. Jeg hadde en sånn opplevelse her forrige dagen, på et sted jeg er innom bare et par ganger i året; Cafè Ramp pub og spiseri. Norges beste lille utested.

Det ligger i bydelen Svartlamoen i Trendheim, og det er tvilsomt om det kunne ligge noe annet sted. Hvis du har vært mye rundt i autonome hus rundt omkring vil du kjenne igjen atmosfæra. Det er definitivt punk, det er venstreorientert, og det er alternativt. Jeg liker sånt godt, men jeg er også glad i god mat og god service, og det er ikke akkurat servicen eller den delikate presentasjonen blitz er mest kjent for, tross alt.

Ramp derimot, føles som en blanding mellom café Blitz og datra til hagen eller Café Con Bar. De har ordentlig god mat, servert delikat på bransjens mest ljålete måte, og med presskanner med kaffe ved bordene.

De har nøtteburgere sjølvsagt, og hjemmelagde (heter det det når det er laga i et profesjonellt kjøkken?) fiskeburgere, tortilla og pasta, og ellers småretter av typen ciabatta, egg og bacon eller saltater. Og lammesteik, som ellers er skjeldent på punkesteder. Personlig er jeg veggis, men det er jo tross alt forstatt relativt sært i gamlelandet Gnore.

Poenget er at Ramp representerer en umulig kombinasjon i seg sjølv; punk og fancy. I tilegg er altså stedet en lokalpub, hvor mesteparten av inventaret bor rett rundt hjørnet, hvor de lokale alkisene kommer for å reparere, og hvor bikkjer og småunger slåss om mistede matrester på gulvet (sannsynlighvis ville personalet rydda opp, altså)

Sist men ikke minst er Ramp en fungerende kulturscene, med konserter og DJ'ing. Det er en plass å bli ordentlig glad i. Og det er jeg.

Stikk innom når du er i Trendheim. Legg igjen godt med tips! Og hils fra meg!

slibrige menn, flamenko-anarkister og dårlig tapas

Barcelona er en del av Catalunya, som er okkupert av Spania. Det er dem sure for, mange av dem. De snakker et eget språk og har et eget flagg. I flere varianter, viser det seg.

Barcelona er en ganske stor by, med 1, 7 millioner innbyggere. Den føles likkavæl ikke så enorm, og den er ganske grei å komme seg rundt i, takket være et bra T-banesystem. Jeg trur faktisk det må være en av de beste jeg har prøvd (I forhold til Oslo, Kjøben, Stockholm, London, Berlin, Paris, og hva nå annet jeg kan ha kjørt.)
Mye fine turist-greier, spesielt han dærre arkitekten Gaudì som ser ut til å ha gått karamba over hele byen. Han har ihvertfall en egen park, og de setter dessuten opp det som må være verdens mest ambesiøse kirke noensinne, La Sagrada Familia, med en planlagt byggetid på hva jeg kan forstå er ca. 150 år. Men det er mye kule bygg ellers også. Mye sånne fasader som ser ut som om de egentlig er bokomslag, og mye statuer som henger i taka og kikker ned på deg og sånt.

Mat? Tapas. Dem spiser mye fisk, men er ikke spesielt flinke med det. Den er ikke så fersk. Det var helt grei mat, men ingen grunn å reise til utlandet for. Selvfølgelig kan det oppveies av all den nesten gratis vinen og cervezaen. Vin koster i butikk noe mindre enn det det koster for drikkevann. Da blir det jo fort endel... Dyrt drikkevann...?

Det er angivelig 30 000 husløse i Barcelona, så det er også mye kriminalitet i Barcelona. Jeg trur jeg bevitna ihvertfall fem ran med mine egne øyne, hvis jeg kan få lov til å telle med lommetyver som jeg så to ganger, hvor av den ene var meg.

Men det er også en enorm husokkupantbevegelse. Det blei påstått at det finnes omtrent 1000 okkuperte hus, og det er boligokkupasjoner, kulurhus og tjo-faderullandei. Overalt ser man rundingen med en "N" eller "Z" -forma pil stikkende ut, som symboliserer at huset er okkupert.

Det kan kanskje også ha en sammenheng med anarkismens tradisjonelt sterke posisjon i Catalunya. Den anarkosyndikalistiske organisasjonen CNT/AIT er kanskje det nærmeste man kommer en anarkistisk masseorganisasjon, og den er organisert som en fagforening, men oppfører seg mer som et politisk parti. I følge historisk muséum de Catalunya, vant Bakuninistene over Marxistene på et demokratisk massemøte i Barcelona dengang da den konflikten var det siste hete på ytre venstre, så det er ingen overdrivelse at anarkistene har historisk fotfeste.

Så jeg har fundert om den store husokkupantbevegelsen kanskje passer ideologisk bedre inn i en tradisjonelt anarkistisk orientert venstreside enn vår hjemlige mer marxistiske? En annen observasjon er at de Catalanske anarkistene ser ikke ut til å være like frastøtt av den Catalanske nasjonalismen som en kanskje kunne tro. Jeg blei gledelig overaska over å se Catalanske frigjøringsflagg (de med en trekant og stjerne i tilegg til de røde og gule stripene) i en anarkistisk bokkafé, samt krav om slutt på 3oo hundre års okkupasjon 1707 - 2007.

Det er litt skremmende tegn på alderdom når man innser at etter et par uker med fest og fyll i en fremmed by, så er det det historiske museet som sitter best igjen. Og ikke var det et spesielt bra museum engang.

Jeg hadde jo litt forventninger etter å ha hørt Paperboys og Mad Con skryte av at "ladies looking like their'e models from a video", men jeg må altså innrømme at jeg ikke blei slått i bakken. Det får jo være ålreit så lenge jeg hadde med min egen medbragte video-babe, og en kan vel ikke anklage dem for falsk reklame alt etter som det vel er noe med personlig smak og sånt i bildet også, men Katalanerne er små og mørke nesten alle samma, sånn at høye og blonde vikinger fra nord fikk endel oppmerksommhet. Ihverftall jentene. Ei jente i reisefølge fortalte at hu hadde gått i parken i tre timer, og fått intet mindre enn 34 henvendelser fra forskjellige menn. Alt fra 16 åringer til 60 åringer.

Helt på slutten av oppholdet gikk det av en bombe i Madrid. Madrid er jævlig langt fra Barcelona, så det fører ikke akkurat til panikk, men litt spekulasjon likkavæl. Var det ETA som sprengte bomba? Den første refleksen sier at det ikke var ETA. Hele situasjonen minner litt om reaksjonene etter togbombeme for et par år sida, i det at høyresida var så jævlig gira på å si at det var ETA så fort som mulig. De dreit seg loddrett ut på det sist. Siden den gang har ETA sjølv gått til ensidig våpenvile, og det også gjør det jo litt rart at de skulle plutselig smelle av en til.

Men nå ser alle nyhetskilder ut til å være enige i at det er ETA, så vi får vel bare tru dem. Men alt dette har egentlig ikke så mye med Barcelona å gjøre.

Etter å ha flytta fra Backpackerhostellet HelloBCN fikk vi innlosjering i en leilighet i et omeråde som heter La Grassia. De smykker seg med å være det siste omerådet som falt for Francistene, og det skjønner man når man går rundt der. Det kryr av uflidde pønkere, intelektuelle kverulanter og flamenkoanarkister.

Og der det er anarkister - der er det også trivsel.

The Barcelona handshake

- How you doing, man?
- Oh, Im fine thank you.
- This is your first time in Barcelona?
- Si
- Oh, well, let me show you the Barcelona handshake!

The Barcelona-handshake viste inneholdt både armer og bein. Og der gikk lommeboka, gitt.

Slik feirer Elvis Jul.

Greit, det. Dere må stresse med julefeiring, familietragedier, sjølvmord, overfyllte krisesentre, minusgrader og snø, mens dere later som dere koser dere.

Jeg drar jeg, 'ass!

Barcelona!



(Paperboys og Madcon "Barcelona". Vil du ha mer, så ligger det en ny mediaspiller nederst til høyre. Den kan du høre Goodshit radio på. Enjoy!)

Et desperat rop om hjelp!

Jeg bor på Tveita. Eller, du kan godt kalle det for Trasop hvis du har lyst, men jeg har lest i boka til Øyvind Holen om Groruddalen at stedsnavn som gjelder er der hvor T-Banen stopper. Altså; jeg bor på Tveita.

Og det trenger ikke være så ille..? Jeg mener, det er i nærheten av skogen, kort vei til T-Banen, hage, plass og friskluft. En trenger jo ikke slutte å gå ut sjølv om en bor litt uttafor bykjærna? Og T-Banetilbudet blir jo bare bedre og bedre. Nå har jo sporveien med fanfarer og ståhei åpna den nye T-Baneringen. Stadig blir ting bedre.

Unntatt for meg.

Før T-Baneringen åpna, så gikk siste banen hjem klokka 00:42 om natta. Det er kjipt. Det betyr at hvis du er på en konsert, så rekker du å se oppvarminga, fem låter, og så måtte du løpe til banen. En skjelden gang, hvis det var noe som virkelig var vært det, så kunne jeg kanskje ta en taxi. Det koster omtrent 220 kroner fra sentrum og hjem til Trasop, og det er jo litt dyrt. Så det skal være verdt det. Andre alternativet? Vel, jeg kan vente og ta den første banen om morran, som går i seks tida, eller jeg kan sove hos noen snille som vil ha meg snorkende hos seg. (Ja, jeg er en snorker. En rabiat snorker. Du skal elske meg høyt for å holde ut å sove i samme rom som meg.)

Sporveien har lagt om tilbudet. Det burde kanskje være grunn til optimisme?

Nei.

Siste bane går nå, helt uten at de har gitt beskjed på noe annet vis enn sine websider, klokka 00:22. Fokkings 20 minutter tidligere. Farvell uteliv! Farvell seine møter! Farvell nattkino, danseklubb og konserter!

Hvis det er noen som har en billig leilighet eller hybel i nærheten av by'n, så vær så snill å skriv til meg!

Sannheten om Bergen

Bergen er en veldig fin by. Jeg kunne godt tenke meg å bo der. Det er bare to små problemer;

Været

Bergensere

.

Paris, the black panther of rap

Shit.

Jeg skulle gå glipp av århundrets konsert. Min store store helt fra back in the days kom til Oslo Fredag. Jups, da. Da fant jeg det passende å dra til Røros for å se på sau. (ikke et vondt ord om Røros, altså.)

Jeg mener, jeg så KRS One sist lørdag. Sinnsyk jævla konsert. Jeg har sett Public Enemy ihvertfall tre ganger. Jeg har sett Ice T, Ice Cube, Jungle Brothers og Africa Bambaata on the weels of steal.

Paris, derimot. The black panter of rap. Mannen bak "make their brains hang out", "coffie, donuts and death" og "bush killa" får man bare èn sjangse til å se. Han er ikke noen reisende mann.

Han har sloss for å få utreisetillatelse i mange år. Som enhver god amerikaner, har han selvfølgelig stemplet "terrorist".

Han var den hardeste av de harde militante svarte separatistene. Tøffere enn Ice Cube, mer radikal enn Chuck D. Paris var den som lagde den sinteste og slemmeste partymusikken i det politifiserte hiphopmiljøet på begynnelsen av nittitallet.

Og her er jeg i Røros.

Så får jeg melding på sms: "Paris er avlyst."

Høh? Det viser seg at Paris slett ikke er booka til å spille konsert, men til å holde et foredrag i forbindelse med African History Week. Han går ut på scenen, forklarer situasjonen, og går igjen.

Nedtur. Opptur.

(Aldri hørt om mannen? Skjerpings! Besøk Guerrilla funk med èn gang)

innsjekkingsparanoia

Siden 11 September har vestens regjeringer bestemt seg for at vi skal være så redde for terror som mulig. En av de mest irriterende resultatene av dette er sikkerhetssjekkene på flyplassene. Innenlandsreisende er farlige nå. Det er en enorm fare for flykapringen, må vite. Det er sikkert en utprega fare for at arabiske terrorister skal fly et SAS-fly inn i regjeringsbygget.

Det finnes kniver i plast og det finnes tilogmed skytevåpen spesiellt produsert så det ikke skal synes når du går igjennom en sikkerhetssjekk. Det viktigste resultatet er altså at de skaper køer og irritasjon når vi skal fly. Nå har de nylig innført en regel som sier at man må ta lap-top'en ut av sekken sånn at de kan kjøre den igjennom gjennomlysninga separat.

Praktisk.

Quality Hotel Steinkjær

Det er ikke overraskende at hotellene gjerne foretrekker en viss type mennesker. I dette tilfellet synes jeg imidlertid utvalget av mennesker var litt overraskende. Slett ikke skuffende, det må jeg si, men litt overaskende, altså. At denne spesielle, og kanskje litt smale sosiale gruppen også ser ut til å ha fått en egen ving i fjerde etage, finner jeg oppsiktsvekkende.

Jeg ser fram til den dagen vi også kan få en rap-star vogn i NSB, og gjerne en egen klasse i SAS og Norwegian Air Shuttle (NAS!).

Trøndere

Etter The Julekalender gikk alle rundt å sa "Bob, bob, bob".
Og etter Lille-lørdag skulle alle ha pommfri med blandings og perry brus. (Jeg var full i Arendal og spurte etter det på rutebilstasjonen sjølv en dag. Først dagen etter skjønte jeg at de som jobba der kanskje hadde hørt vitsen før, og det var rett og slett derfor de ikke synes jeg var noe morsom)

Men hvem sa; "ha dæ vekk ditt spøkels! æ pul dæ itj før småpæng!" først?

Og dessuten; hvor lenge kan det fortsatt være morsomt?

Neste uke: Jeg gjør narr av nordlendninger med guds velsignelse.

Solfestuka

Den åttende Mars er ikke bare kvinnedagen, -det er også den dagen sola kommer opp på Svalbard. Longyearbyen feirer i omtrent en uke. De kjører artister (fra Norge, som dem kaller fastlandet. Trøndere, som det er en del av, sier «E du neant?» som betyr «Er du nedenfra» altså fra Norge)
Longyearbefolkninga er et merkelig og fascinerende folkeslag. Det er en blanding av et sladrete småbymiljø og kosmopolitisk treffpunkt. På den ene sida veit alle alt om alle (Det er ca 1800 faste beboere, and counting), du har tre lokalpubber som er kjent for sine gode kjøkken og inkluderende slosskamper, og den (for oss byfolk) noe spesielle følelsen at (hm.. hvordan skal jeg si dette?) ingen regler er absolutt. Dessuten er det et stort mannsflertall og lite dannet borgerskap.
På den annen side er det mye utlendinger (forutsatt at du kaller det Norge). Vi snakker om Thailendere, Russere, amerikanere, kinesere (eller – jeg møtte ihvertfall to, men det er mulig de var turister) samer, trøndere og nordlendinger.

Og det er et ekstremt sted. Det er et godt stykke bak verdens ende. De har ikke natt og dag, de har vinter og sommer. Og alt er hvitt! Det er snø og is! Uansett hvor du ser, med mindre du står inne i Longyearbyen, er det ufattelig vakkert. Sånn at du får tårer i øya over arbeidet gud har levert.



Det er vanskelig å ta bilder der, og nesten umulig å formidle hvor vakkert det ser ut. Ihvertfall om vinteren. Det er natt, men kanskje en time midt på dagen så ligner natta litt mer på sånn natt jeg er vant til fra Oslo, med pittelitt blått over horisonten. Og nordlys! Gud bedre for et nordlys.

For de som aldri har opplevd skikkelig ordentlig nordlys, så føles det omtrent som å stå under en UFO akkurat i det den er i ferd med å stråle deg opp. Det er som når gud har tenkt til å komme ut fra himmelen direkte for å si deg et alvorsord (og DET er en skremmende opplevelse, jeg lover deg). Og det er en religiøs opplevelse. Du kommer ikke unna en ørliten tåre i øya og du må stille deg spørsmålet om hvilken gud du blir nødt til å begynne å ofre til som konsekvens av dette.

Ikke tilfeldig at nordlyset har ganske fine historier i den samiske tradisjonen (og Sameland er tross alt Svalbard for pyser. Hvis Oslo til Alta er én, så er Oslo til Svalbard to, og tar du én til da, så står du på nordpolen. Men angivelig har de vanlighvis sterkere der nede.) For samene er nordlys noe skummelt. Det representerer «den andre sida» og forfedrene. Hvis du plystrer når det er nordlys, så kan du risikere at det henter deg. Det kan også være grunn til å advare mot å vifte med noe hvitt.

Men nå kommer sola! Alt lysner! Alle er glade! Selvfølgelig er alle glade. Mørketida har sin sjarm, men vi snakker om den mest ekstreme mørketida i noen by noe sted.

Longyearbyen har så tørr luft at den statiske elektrisiteten er en sann plage. Du kan godt risikere å få støt hver gang du tar i et dørhåndtak. Internettoppkoblinga er dritrask, og det har angivelig med at NATO der oppe fikk sørga for å legge linje fra fastlandet. Men alle nyter av det. Min datamaskin måtte bootes to ganger i løpet av en uke, fordi jeg tok på den full av statisk elektrisitet. Dårlig kombo.

Og så er kleskodeksen blant ungdom i Longyearbyen nesten som blant ungdommen på Gazastripa; de går i finnlandshette og gevær på vei til skolen. Det tar litt tid å venne seg til synet av fjortenåringer med gevær og finnlandshette som sniker seg rundt hjørnet for å smugrøyke for lærer'n.

Men det er ikke så mye som Gaza. Dagbladet påstår at det er det stedet som ligner mest på Mars på jorda.

Jeg klarte forrige dagen å komme igjennom en klissete kjærlighetsfilm som heter SÅ som i himmelen, og de definerer kjærlighet som

Du blir glad når du ser henne

Du tenker på henne, og

Dere er lykkelige sammen.

De som kjenner meg nå, de vil innse at jeg alt er håpløst (og ganske så ulykkelig) forelska i Longyearbyen. Jeg håper vi sees igjen. Inshalla!

Brann, daiar og vêret

Av og til er det sånn at åpenbare sannheter bare ikke kan sies av høflighetsgrunner. Jeg forsøker jo å være en høflig mann, og det er derfor jeg ikke skriver sjikanerende poster som mobber og gjør narr av mine medmennesker på de mest nedrige måter.

Det meste av tiden.

Okei. Jeg nærer en hvis sympati med målrørsla. For det første pågrunn av påvirkning fra min gode venn og nynorskmann Magnus, men for det andre fordi jeg innser at jeg ikke skriver helt etter riksmålsmalen sjølv, for å si det sånn. Jeg trur vel kanskje det at nynorskfolket har bidratt til språklig mangfold, og det er jeg glad for.

Det har ført til at jeg står på noen lister og sånnt som gjør at jeg får litt nynorskpropaganda i innboksen min. Forrige dagen fikk jeg en post jeg har kjempa en hard indre kamp med meg sjølv, mellom Kristin og Rolf Arne, for å unngå å kommentere. Det dreier seg om Bergensavisens språkpolitiske linje. De trykker ikke nynorskartikler. Det er selvfølgelig barnslig av dem.

Epostskribenten vil at vi skal skrive under på et opprop som krever språklig rettferd. Det er greit nok. Jeg forsøker å være en tolerant kar. Men så kommer følgende setning, (og jeg sverger på at det ikke er noe jeg har finni på):

"Vi vil ha nyhende om Brann, daiar og vêret på nynorsk!"

Præhæhæhæ!

Rekk opp hånda alle som, helt ærlig, vil ha nyhende om Brann, daiar og vêret på nynorsk!

Du kan skrive under på oppropet her, og med det håper jeg du tilgir meg, målmann-Magnus.

Og hvis det er noen som har noen idèer om hva daiar kan være, så håper jeg dere forteller meg det.