Klassekampens avantgarde går baklengs inn i framtida

"Massene har hatt en svingende popularitetskurve. I tjue- og tredveåra var de kulturkonservative livredde for massesamfunnet. Fascister og sosialister likte massene godt, så lenge de marsjerte i deres retning..."

"...Nå er det plutselig blitt populært å hylle massenes inntog igjen. Årsaken er internett."

Orda tillhører Magne Lindholm fra gårsdagens Klassekampen (18. juli 06).
"Massene" er livsfarlige!

Avisa bruker to artikler på å skrive om et fenomen begge artiklene mener er bortkasta tid: De skjeller ut diskusjoner på internett. Avisa Klassekampen er så progressiv at de ikke tror internett har noe for seg, så det er derfor umulig å linke artiklene, men det er en forsidehenvisning fra Mona Ringvej (Kjør Debatt), hvor forsideteksten påstår at "Nettdebattene er ikke et "demokratisk eksperiment" der ulike stemmer kommer til orde."


Hele artikkelen er en kommentar til denne uviktige posten og debatten, og hu refererer også til kommentarer fra leserne på artikkelen på en positiv måte (spesielt inlegget skrivi av Mulleh). Likevel konkluderer hu altså med at "De kan like godt kalles et udemokratisk eksperiment"..

Hu fortsetter "...Hvorfor skulle en nettdebatt nå egentlig fylles med problemløsningsretorikk all den stund nettdebatter aldri er ment som et offentlig, problemløsende forum? Anonymiteteten og avstanden til de politiske fora (min utheving) gjør nettdebattene til gjørmebryting, fordi her er man milevis fra det offentlige rommet..."


Det sentrale poenget hennes synes å være at det er udemokratisk at folk uten makt diskuterer. Skikkelig progressivt og intelektuelt, ikke sant?

Retorikken til Lindholm kan minne om en uopplyst variant av Jaron Laviers frykt for Digital Maoism, men det gjør han jo bare lettere å polemisere mot.

Han er kjemperedd for anonymiteten på debattantene, som han mener ifører seg "utspekulerte pseudonymer, som fungerer som digitale finlandshetter". Her kan "tekstbøllene" slå ned "de tvilende og ettertenksomme, særlig hvis en liberal stakkar utfordrer konvensjoner, tradisjonalisme og maskuline verdier". Det er godt at vi har høgskolelektorer i journalistikk som kan formulere seg så nøkternt og ettertenksomt. Ordene hans viser hvordan det trykte ord under fullt navn er av en mye høyere kvalitet enn det vi som tillhører det "nederste segment" kan skrive.

En person som gjør sitt levebrød på å synse og mene, vil selvfølgelig kreve at alle skal ha fullt navn for å bli tatt seriøst. Han overser imidlertid at det kan være mange gode grunner til å iføre seg en finnlandshette.
Jeg synes på min side Lindholm er feig som skjuler seg bak en tittel. Jeg akter ihvertfall ikke å ta av meg min digitale finnlandshette, og jeg vil gjerne likevel bli tatt seriøst av Lindholm og Klassekampen likevel.

Jeg har tidligere argumentert for en utvidelse av Godwins lov, som nettopp er en regel laga for å moderere diskusjoner på internett. Loven forbyr sammenligninger med nazismen eller Hitler i diskusjoner, og hevder at den første som gjør en sånn sammenligning skal sees på som taperen av debatten. Lindholm kvalifiserer ikke he-elt, men han beveger seg farlig nære internettretorikkens forbudte brunskvetting når han sier:
"Det interessante ved denne kritikken av eliten er at den likner retorikken fra kretsen rundt George W. Bush."

Kritikk av elitene fra det "nederste segment", mine damer og herrer, er egentlig høyreorientert. Når man først har forstått det, da sier det seg at folk flest bare bør holde kjeft, lene seg tilbake å vente til det kommer noen med journalistutdannelse som kan mene noe. Alternativet er massesamfunnet, Bush, kommunisme eller facisme. Noe fælt, ihvertfall.



(Se Andreas Andersens Nettdebatter bør også modereres, og Laniers artikkel Digital Maoism, og Slutten for nettdebattene i blabla. Bildene er fra høgskolen, UIO og twistedpaint)