Arbeideropprør i Frankrike

Det var varsla generalstreik i Frankrike på Tirsdag 28 mot den vedtatte loven CPE, en arbeider-og-ungdomsfientlige lov som gir arbeids"givere" lov til å sparke folk under 26 år uten grunn. Det høres absurd ut, men argumentasjonen deres var å få flere ungdom i arbeid. En argumentasjon Norsk bloggosfæres egen lille sjefsmongo Lille Blå selvfølgelig liker godt (i følge PeTre-nyhetene).
Det er nå så. Overklassen i Frankrike har ihvertfall finni det for godt å pirke litt på den sovende arbeiderklassen, kanskje for å pense det forrige opprøret de hadde i Frankrike inn i mere klassebevisste former.
- "Nei", har de tenkt, "det finnes ikke noe arbeiderklasse mere nå. Nå er det bare kulturidentiteten som gjelder. De forrige opptøyene dreide seg jo åpenbart om at muslimene ikke liker hvitinger. Detta går bra!"

Oj! Så fikk de opprør i fleisen igjen, gitt! Sett sånnt.

Nordmenn er ikke nevneverdig interessert. Det er ikke som om opprør i Frankrike noensinne har forandra noenting, heller.

Men det er klart det kommer oppmerksomhet tilslutt. Vi har bare vennta på opptøyene! For er det èn ting du kan stole på når det gjelder den franske arbeiderklassen (og bondestanden, og de arbeidsløse, og studentene og de liveigne i gamledager) er det at de lager hælvete når de først er i gang.

Derfor kommer dette oppslaget, dette oppslaget, og dette oppslaget.

BBC har en liten bildesnutt du kan se på her.

Alt dette gjør at vi får oppslag i avisene, på TV og på radio, sånn at vi kan diskutere det i lunchen og få oss til å si sånne tåpeligheter som - "Det er bare en liten gjeng med bråkmakere som ødlegger for alle de fredelige demonstrantene".

Tvert imot! Det er en liten gjeng avantgarde som gjør at vi kan diskutere standpunktene til de MILLIONER av folk som var ute på gata på tirsdagen. Ikke at det gjør så mye skade om man sier sånne ting; så lenge vi faktisk diskuterer de viktige spørsmåla!

Klassekamp, opprør, behovet for å organisere seg og å sloss. Det at vi ikke kan stole på politikerne. Behovet for arbeidersolidaritet på tvers av hudfarge, nasjonalitet eller relgion. Respekt for ungdommen. Hvis vi kunne diskutere sånne ting uten at ungdommen brant biler, hvis media kunne skrive om enorme folkelige demonstrasjoner uten ruteknusing og gatekamper, så kanskje ikke den legendariske rapperen Paris ord hadde vært så sanne:

"Don't be telling me to get the non-violent spirit/
'cuz when I'm violent is the only time the devils hear it"

Bildene er i hovedsak stjælt fra Riotporn, og du må også sjekke ut temabloggen Unrest in France.