Et nytt ord!

Kunst, mine damer og herrer, er et skikkelig drittbegrep. Det er så uklart hva faen det betyr, at folk kan diskutere i årevis bare for å komme fram til en dugandes definisjon, som selvfølgelig ingen andre vil være enig i. Så kan folk begynne å diskutere hva slags kunst vi trenger, uten å ha den minste anelse om hva kunst skal bety i første omgang.

Ån(d)seliten diskuterer "Kunstens relative autonomi", eller "kunstens rolle i det offentlige rom", helst med så mye fremmedord at det skal være vanskelig for folk uten akademisk bakgrunn å henge med.
Den fremmedordglade Wencke Mühleisen skriver en artikkel i Klassekampen om "Kunst med Mening", hvor hu kritiserer Bjørgulf Braanens artikkel "Motstrømsideologien". Spørsmålet er om ikke kunsten er for prega av denne "motstrømsideologien", og blir, i Braanens ord "kunstverk bare fordi de krenker regler og overskrider normer og slik blir de totalt avhengige av de rforbildene som det tas avstand fra."

Kunsten defineres av det at den er mot alt, både i innhold og i form. Det er det som gjør den til kunst.

Det er den danske boka "kritikk af den negative opbyggelighed" som har inspirert Braanen. Og så refereres det til moderne kunstverk og utstillinger.

Hva slags kunst trenger vi? Trenger vi kunst?

Hvis du ikke tenker deg om nå, så vil du automatisk svare "ja!" Det er en selvfølge. Men det spørs på hva slags kunstbegrep du opererer med.

Trenger vi abstrakt kunst?

Nei.

Trenger vi installasjonskunst?

Egentlig ikke.

Samtidsmusikk?

Get real, a!

Men vi må ha kulturopplevelser. Vi trenger musikk. Vi trenger bilder, litteratur, film og dans.

Det er helt grunnleggende ved menneskenaturen.

Wikipedia definerer skillet sånn:

Det finnes i kunsten to hovedgrener. Den første har som mål å gjøre publikum lykkelige i den perioden verket sanses. Denne grenen betegnes gjerne som underholdning.Den andre har som mål å finne erkjennelse om hva det er å være menneske. Denne grenen karakteriseres oftest som kunst.

Det er en propagandistisk definisjon. Den sier at kunst er mere verdt enn all annen kultur. Hvis det er underholdningens oppgave å "gjøre publikum lykkelige" ville i så tilfelle utdefinere all bluesmusikk eller alle skrekkfilmer fra underholdningsbegrepet, og dessuten gjøre David Hasselhoff til kunst, all den tid jeg blir ulykkelig av å høre på det.

Du kan godt mene at Graffiti er kunst, foreksempel, men du går ikke på kunstakademiet for å lære graffiti. Du kan helt sikkert la deg inspirere av det, men du må "foredle" det og ta det ut av kontekst for at det skal være kunst.

Kunst er en sjanger.

Hip Hop er en sjanger, punkrock er en sjanger, Goth er en sjanger, kunst er også en sjanger.

Begrepet "Underholdning" er dårlig, fordi det er nedsettende. Begrepet "kultur" betyr for mye, da det inkluderer dialekt, matvaner og i hvilken grad man har gardiner, går rundt juletreet eller røyker sigaretter.

Vi trenger et begrep som handler om det vi trenger. Begrepet må være løsrivi fra, men likevel omfatte kunsten; malerkunst, poesi og skulpturer, innstallasjoner og samtidsmusikk. Det må inneholde bøker, tegneserier, graffiti, standupkomedie og gammaldans.

Den neste runden smartingene begynner å diskutere, så kan jeg kanskje henge med jeg også.

Jeg ber ydmykt om å få forslag til et velklingende og fint ord. Et verdig og opphøyd ord, som endelig kan bidra til mellommenneskelig forståelse. Det bør helst ikke ha for mange stavelser, trur jeg. Eller kanskje det bør ha det, hvis man skal få smartingene til å bruke det?

Det nye ordet vil offentliggjøres av vår herre selv, en måned fra idag. Du vil selvfølgelig først få muligheten av å være med i en avstemmning mellom de forskjellige innkommne og nyoppfinni forslag.

Bidra!