Fytterakker'n

Fytterakker'n!

Og rakker'n i fitta.

Jævla homo!

Av og til forandrer kulturen seg ganske raskt rundt oss. Jeg har foreksempel alltid vært motstander av homofobi, men jeg skjønner nå at jeg jo har vært ganske homofob. Jeg har alltid ment at homofil kjærlighet var verdt like mye som hetrofil kjærlighet, men hvis mitt barn spør meg åssen vi omtalte homoer når vi gikk på ungdomskolen, så vil jeg vel komme til å måtte juge..

Skjellsordet homo er et ord jeg savner litt fra gamledager. Det går jo altså virkelig ikke ann å bruke mer. Ikke at jeg noensinne hadde noe i mot at folk blei forelska i sitt eget kjønn, men liksom... Menn som kler seg i rosa, menn som danser balett, kaffe-latte med karamellsirup, strikking, sykkelshorts, osv osv.

Som i den South Park episoden hvor alle blir venner og dyrker blomster og smiler, og Kyle utbryter "This is gay! This is even gayer than all those men having sex!"

Det gamle skjellsordet hadde den funksjonen at det omtalte så mye, mye mer en hvordan folk hadde sex eller blei forelska. Problemet var at det også omfatta åssen folk hadde sex og blei forelska.

Men det funker ikke lenger. Folk er homofile. Folk er svensker og afrikanere og alt. Man kan ikke gå rundt å bruke folk som skjellsord av bekvemmelighetsgrunner. Det går ikke. De kan bli lei seg. Og det er ikke noe vits.

Som en lingvistisk løsning, la meg derfor presantere det nye skjellsordet, som erstatter nesten alt du brukte det forrige skjellsordet homo til, bare unntatt seksuell legning. Ordet er Metro.

Det spiller selvfølgelig på den tidligere Metroseksuelle hypen. Tenk David Beckham. Jojo.. Hør bare:

Menn som danser balett? - Æ'kke det litt vel metro, 'a?

Jeg ville ikke gått rundt i den rosa metro-skjorta der, ass!

Jeg vil gjerne ha en sånn skikkelig klissete metro-kaffe jeg, takk. en latte med masse sirup og greier.

Har du hørt at han har starta å strikke? For en mann? det blir bare litt for metro for meg, 'ass.

Høhø, se den sykkelshortsen, 'a! Han ser lite ikke metro ut, 'a!

Bygninger som kan snakke

Det er to bygninger i Norge som kan snakke:

Kongehuset, og Blitz.

Og ordet er "Spønk"!

"Spønk", stammer fra Pippi Langstrømpe og foreslått av K for Kvinne. Det er vedtatt av leserne av Gud Bedre, og det er et ord som erstatter deler av det tidligere kunstbegrepet.

Det står for alle bevisste kreative kulturelle utrykk, enten de er ment for å oppløfte, opplyse, refse eller å underholde. "Spønk" inkluderer punkrock, graffiti, design, arkitektur, heismusikk og abstarkte malerier.

"Spønk" omfavner trashlitteratur og husmorporno, splatterfilm og samtidsmusikk.

Spønk er blandt annet kunst.

Hvorfor trenger vi et nytt begrep?

Fordi begrepet "kunst" er forvirrende, upresist og arrogant.

Fordi "kunst" er en sjanger, og bør respekteres som en sjanger. Fordi jeg har peil på hiphop og ikke på malerier, og en "kunstner" sannsynlighvis ikke har peil på hiphop, men på sjangeren kunst. Ikke fordi det i seg sjølv er feil å diskutere om noe spønk er mer verdifullt enn noe annet, men fordi det ikke nødvendighvis må diskuteres hver eneste gang vi diskuterer spønk. Fordi pengene som går til "kunst" over statsbudskjettet reelt går til spønk (tegnefilm, rockeverksted osv.), og så kan vi diskutere om fordelinga mellom kunst og annen type spønk er riktig.

Fordi begrepet "kultur" er for bredt, og inkluderer dialekter, i vilken grad man banner når man slår seg, og om folk tuter i trafikken.

Med begrepet "spønk" er jeg villig til å gå i diskusjoner på nytt. Hva snakker dere om; Kunstens relative autonomi, eller spønkens relative automi?

Er dere teoretikere opptatt av modernismens inntog i kunsten, eller i spønken som helhet?

Ordet er spønk!

Bruk det!

(se også "Et nytt ord")

Et nytt ord!

Kunst, mine damer og herrer, er et skikkelig drittbegrep. Det er så uklart hva faen det betyr, at folk kan diskutere i årevis bare for å komme fram til en dugandes definisjon, som selvfølgelig ingen andre vil være enig i. Så kan folk begynne å diskutere hva slags kunst vi trenger, uten å ha den minste anelse om hva kunst skal bety i første omgang.

Ån(d)seliten diskuterer "Kunstens relative autonomi", eller "kunstens rolle i det offentlige rom", helst med så mye fremmedord at det skal være vanskelig for folk uten akademisk bakgrunn å henge med.
Den fremmedordglade Wencke Mühleisen skriver en artikkel i Klassekampen om "Kunst med Mening", hvor hu kritiserer Bjørgulf Braanens artikkel "Motstrømsideologien". Spørsmålet er om ikke kunsten er for prega av denne "motstrømsideologien", og blir, i Braanens ord "kunstverk bare fordi de krenker regler og overskrider normer og slik blir de totalt avhengige av de rforbildene som det tas avstand fra."

Kunsten defineres av det at den er mot alt, både i innhold og i form. Det er det som gjør den til kunst.

Det er den danske boka "kritikk af den negative opbyggelighed" som har inspirert Braanen. Og så refereres det til moderne kunstverk og utstillinger.

Hva slags kunst trenger vi? Trenger vi kunst?

Hvis du ikke tenker deg om nå, så vil du automatisk svare "ja!" Det er en selvfølge. Men det spørs på hva slags kunstbegrep du opererer med.

Trenger vi abstrakt kunst?

Nei.

Trenger vi installasjonskunst?

Egentlig ikke.

Samtidsmusikk?

Get real, a!

Men vi må ha kulturopplevelser. Vi trenger musikk. Vi trenger bilder, litteratur, film og dans.

Det er helt grunnleggende ved menneskenaturen.

Wikipedia definerer skillet sånn:

Det finnes i kunsten to hovedgrener. Den første har som mål å gjøre publikum lykkelige i den perioden verket sanses. Denne grenen betegnes gjerne som underholdning.Den andre har som mål å finne erkjennelse om hva det er å være menneske. Denne grenen karakteriseres oftest som kunst.

Det er en propagandistisk definisjon. Den sier at kunst er mere verdt enn all annen kultur. Hvis det er underholdningens oppgave å "gjøre publikum lykkelige" ville i så tilfelle utdefinere all bluesmusikk eller alle skrekkfilmer fra underholdningsbegrepet, og dessuten gjøre David Hasselhoff til kunst, all den tid jeg blir ulykkelig av å høre på det.

Du kan godt mene at Graffiti er kunst, foreksempel, men du går ikke på kunstakademiet for å lære graffiti. Du kan helt sikkert la deg inspirere av det, men du må "foredle" det og ta det ut av kontekst for at det skal være kunst.

Kunst er en sjanger.

Hip Hop er en sjanger, punkrock er en sjanger, Goth er en sjanger, kunst er også en sjanger.

Begrepet "Underholdning" er dårlig, fordi det er nedsettende. Begrepet "kultur" betyr for mye, da det inkluderer dialekt, matvaner og i hvilken grad man har gardiner, går rundt juletreet eller røyker sigaretter.

Vi trenger et begrep som handler om det vi trenger. Begrepet må være løsrivi fra, men likevel omfatte kunsten; malerkunst, poesi og skulpturer, innstallasjoner og samtidsmusikk. Det må inneholde bøker, tegneserier, graffiti, standupkomedie og gammaldans.

Den neste runden smartingene begynner å diskutere, så kan jeg kanskje henge med jeg også.

Jeg ber ydmykt om å få forslag til et velklingende og fint ord. Et verdig og opphøyd ord, som endelig kan bidra til mellommenneskelig forståelse. Det bør helst ikke ha for mange stavelser, trur jeg. Eller kanskje det bør ha det, hvis man skal få smartingene til å bruke det?

Det nye ordet vil offentliggjøres av vår herre selv, en måned fra idag. Du vil selvfølgelig først få muligheten av å være med i en avstemmning mellom de forskjellige innkommne og nyoppfinni forslag.

Bidra!