Gud om gudfryktighet

En angivelig skjønnlitterær historie fra Guds hånd om troens betydning hos menneskene:

Jeg møtte en mann som trodde veldig sterkt. Han var oppdratt til å tro, og hele livet hans, alle vennene hans, og hele hans verdensbilde sirkla rundt ideen om en stor og dømmende autoritet som krevde at du levde etter strenge leveregler ned til minste detalj. Han var en bra gutt som ville godt, men når han kom i puberteten gikk han inn i en rebelsk periode.

Det er ikke uten grunn at folk blir rebelske når de kommer i puberteten. Det er meninga. Jeg er stolt av den patenten der, fordi den skaper framgang, forandring, og at foreldrenes perspektiver på ting blir utfordra og ikke stivner i dumme former.

Han drakk, pulte rundt, stjal biler og sloss. Akkurat som ungdom skal gjøre. og foreldrene reagerte med sinne og frustrasjon; akkurat som foreldre skal gjøre. Han ville finne ut av ting. han ville velge sjølv sin egen vei!

Det gjorde han også. Da han blei voksen, kanskje litt over tjue, så hadde han bestemt seg: Han ville tilbake i folden. Jeg blei glad.

Han ville slutte å sloss på fylla! Han ville streve for å gjøre min vilje på jorden slik den òg skjer i himmelen. Han ville begynne å leve som han innerst inne visste var riktig.

men det var for seint.

Han hadde ikke holdt godt på hemmelighetene sine. "Alle" visste godt om slosskampene, damene, hasjen og tjuveriene. Han hadde bestemt seg; han ville tjene meg. "min" organisasjon på jorda ville gi han karantene. Han måtte vise i handling at han kunne forandre sitt liv, og så skulle han, kanskje, få være med igjen.

Denne spesielle organisasjonen var av en sånn art at den ikke så spesielt nådig på frafallne. Derfor mista vår venn med ett slag ikke bare meninga med livet, men også alle sine gamle venner. Hele sitt nettverk.

Vår venn blei sint! han blei sint på meg, på min organisasjon, og på seg sjølv. Han viste godt hva som var riktig, hvordan man skulle leve uten synd, og hvordan det kunne bli mulig for han, men døra til himmelrik var låst for han. Han var allerede dømt til hælvete, bokstavelig talt.

Dermed blei det flere slosskamper, mere tjuveri, enda mere enn bare hasj, og bitterhet, bitterhet og atter bitterhet. Han er låst i et tankesett han ikke kan ta noe oppgjør med. Han har ikke fått valget sjølv om hvordan han skal leve sitt liv, etter guds vilje, eller etter storsamfunnets dekadente idealer. Han veit godt innerst inne at alkohol er synd, seksuelle avvik er synd, vold er synd, dansing, sex og moro er synd, men han har ingen mulighet rundt seg til verken å slutte med synden eller å ta et ordentlig oppgjør med det.

Jeg håper bare at mennesket er designa godt nok til å takle den slags indre konflikter. Det var slett ikke meninga å sette dere på sånne prøver. Jeg er glad i dere alle sammen, uten unntak, og helt, ett hundre prosent uten forutsetninger.

Den eneste grunnen til at jeg vil at dere skal tro, er at jeg liker å bli trodd. Den eneste grunne til at jeg liker at dere snakker til meg (og gjerne om problemene deres) er at det ellers kan bli litt kjedelig her oppe. Jeg lager ikke kirker lenger, for jævler'n blander seg alltid og lager hælvete av dem alle som en. La de små barna komme til meg eller lausungen min Jesus. (Han har forøvrig sin egen blog om dagen.)

Ellers er jeg glad for å svare på spørsmål, men det enkleste er om dere spør Elvis Bling Laden, min talsperson om dagen."