Brann, daiar og vêret

Av og til er det sånn at åpenbare sannheter bare ikke kan sies av høflighetsgrunner. Jeg forsøker jo å være en høflig mann, og det er derfor jeg ikke skriver sjikanerende poster som mobber og gjør narr av mine medmennesker på de mest nedrige måter.

Det meste av tiden.

Okei. Jeg nærer en hvis sympati med målrørsla. For det første pågrunn av påvirkning fra min gode venn og nynorskmann Magnus, men for det andre fordi jeg innser at jeg ikke skriver helt etter riksmålsmalen sjølv, for å si det sånn. Jeg trur vel kanskje det at nynorskfolket har bidratt til språklig mangfold, og det er jeg glad for.

Det har ført til at jeg står på noen lister og sånnt som gjør at jeg får litt nynorskpropaganda i innboksen min. Forrige dagen fikk jeg en post jeg har kjempa en hard indre kamp med meg sjølv, mellom Kristin og Rolf Arne, for å unngå å kommentere. Det dreier seg om Bergensavisens språkpolitiske linje. De trykker ikke nynorskartikler. Det er selvfølgelig barnslig av dem.

Epostskribenten vil at vi skal skrive under på et opprop som krever språklig rettferd. Det er greit nok. Jeg forsøker å være en tolerant kar. Men så kommer følgende setning, (og jeg sverger på at det ikke er noe jeg har finni på):

"Vi vil ha nyhende om Brann, daiar og vêret på nynorsk!"

Præhæhæhæ!

Rekk opp hånda alle som, helt ærlig, vil ha nyhende om Brann, daiar og vêret på nynorsk!

Du kan skrive under på oppropet her, og med det håper jeg du tilgir meg, målmann-Magnus.

Og hvis det er noen som har noen idèer om hva daiar kan være, så håper jeg dere forteller meg det.