mai 05, 2006

Fildeling, marxisme og teologi med Satan og Gud over en pils


Praten går om løst og fast som den pleier på fredager. Det er Kristin og Rolf Arne igjen. De kikker på damene, drikker øl, og skravler om filosofi, politikk og økonomi. De vanlige teologiske spørsmåla, med andre ord. Kristin er Guds menneskeham, og Rolf Arne er Styggen sjølv. Bare at han ikke er stygg.

Kristin bestemte at de skulle gå på Taxi sist, og denne gangen var det altså Rolf Arnes tur. De sitter på Sting i Stavanger, som til Kristins overaskelse viste seg å være en av Norges kuleste utesteder, enten du er av himmel eller hælvete.

- "Informasjon vil være fri," sier Lucifer og skåler mot henne. "Du må jo sjølv ha innsett at det var begrensa hvor lenge du kunne holde Judasevangeliet hemmelig."

Kristin sukker og ser ned i bordplata.


- "Så det kan godt hende du må regne med endringer i gudssynet og bibelforståelsen nå, gitt!" Han gliser og er skadefro. Det er også viden kjent, sjølv blandt kristenungdommen, at Djevelen har all den gode musikken. Til sammen nyter Rolf Arne et noe uvant moralsk overtak denne fredagen.

- "Hehe!" Ler Kristin. "Du har nok rett. Det viser seg i økende grad vanskelig å holde ting hemmelig over lengere tid."

Hun tenker litt, og så sier hu "..Og det er nok i hovedsak en god ting. Det blir jo fildeling av sånnt!"

Det er svært typisk for Kristin å forsøke å vende på alle samtaler til hennes fordel. Kristin og Rolf Arne har diskutert fildeling før, hvorpå Rolf Arne bestemte seg for å bli en ivrig forkjemper for en strenger Copyright lovgivning, og straffer for fildelere.

- "Det har da ingenting med saken å gjøre!" Judasevangeliet er jo eid og eierne tjener mange penger på det! Det svekker kirken og det svekker omdømmet til lausungen din! Dette er en kapitalistisk bedrift! Intet mindre! Motivasjonen er penger! Ta den pseudososialistiske etikken din å stikk den opp der sola ikke skinner!"

De andre gjestene kikker litt i deres retning, men heldighvis er de i Stavanger, så det er ikke helt uvanlig med litt høylytt diskusjon på fredagskvelden.

- "Neimen, slapp av, da mann! Vi kan da vel oppføre oss som siviliserte mennesker sjølv om vi er uttafor bompengeringen en dag?"

Satan fisker en røyk opp av lomma, ignorerer elegant Høybråtens røykelov med et av sine diskrete triks som gjør han i stand til å røyke hvor som helst uten at noen legger merke til det. Han surmuler. Hu fortsetter.


- "Jeg mener bare å påpeke likheten samfunnsmessig. Det er nesten umulig å holde tilbake idèer lenger. Judasevangeliet er jo nesten blitt en parodi, sånn det har liggi å delvis råtna opp i bankbokser i alle de åra. Parodisk nok er det et eksempel på hvor sårbar informasjon var i gamledager. Jeg hadde lært den dyre leksa da Khoranen kom, så den blei kopiert opp og distribuert til mange hjørner av verden fra dag èn, for å unngå skjebnen til Toraen, Det nye testamentet, Magdalenaevangeliet, og nå Judasevangeliet som det ser ut til å gå bra med.."


Hu blir også nødt til å trekke pusten, så lenge hu har menneskekropp.
- "Desto lettere det er å kopiere, desto vanskeligere blir det å slette informasjonen også. Større distribusjon, større trygghet for overlevelse av manuskriptene. Den samme loven som gjelder for gamle relgiøse skrifter gjelder også for programvare, musikk eller film i dag."

Dette er åpenbart for folk som har levd siden tidenes morgen. Det er mye av de samme motsetningene de diskuterer, men med nye variasjoner hver gang ettersom verden forandrer seg. Kristin har fortsatt ordet.

- "Og du veit jo at all programvare er basert på tjuveri av tusenvis av intelektuelle tjuverier, fra programeringsspråket, måten man organiserer dokumentene, krypteringsalgoritmer, alt mulig."

- "Hehehe! Jeg veit. En av mine gutter, Bill Gates, han prøvde å ta patent på idèen om forskjellige vinduer på dataskjermen. Han fikk det nesten til også, men det viste seg at det var en jævla Science Fiction forfatter som hadde skrivi om det lenge før Microsoft fannt det på!"

De ler.

Sjølv Kristin må innrømme at det var en hærlig frekk idè. En må jo applaudere fienden når de forsøker seg. Men selvfølgelig gikk det ikke.

- "Ikkesant? Og det ligger en masse godbiter av den typen i alle programsnutter, hvis kapitalen bestemmer seg for å virkelig kreve patenthonorar for alt de har latt få patent på. Det er jo et stort problem hvis de gjør det. Økonomien vil ikke få utvikle seg. Nye produkter vil ikke kunne utvikles av andre enn store multinasjonale selskaper."


- "Bah! Når blei du opptatt av at økonomien skal få utvikle seg, om jeg tør spørre? Er ikke det mere domentet til mine gutter? ...Og jenter?"

Det er selvfølgelig et retorisk spørsmål. Skomaker bli ved din lest, er det underliggende budskapet. Kristin skal ikke få stjæle alle poengene til Rolf Arne i det samme øyeblikket som de blir brukbare.

- "Greit. Greit. Glem det jeg sa om økonomiens utvikling, da. Men jeg vil jo gjerne at folk skal ha det best mulig. Derfor unner jeg folk mest mulig komplette bibeler, foreksempel. Eller best mulig operativsystemer."

- "Hah! Det sier du mot bedre viten! Jeg veit godt at intranettet deres der oppe fortsatt kjører Windows! Så kom ikke her med den Linux-romantikken din! Du er mot Microsoft bare fordi du veit at Bill Gates ofrer til meg og ikke til deg! Så bare sitt der, du, med din kristenrock og ditt uforståelige operativsystem og fremmedord-runkende ideologi. Sjalu kvinnfolk! Værste jeg veit! Ny øl?"

Tonen mellom de to er prega av at de har krangla konstant i årtusener. De har en hard tone mellom seg retorisk sett, men de kan godt kose seg i hverandres selskap likevel.

- "Ja takk, gjerne. Men ikke noe mere sørlands pils, er du snill. Noe ordentlig mørkt, kanskje?"


- "Red Stripe?"

- "Perfekt.

Så gjør Rolf Arne noe som ingen av de andre gjestene legger merke til. I steden for å gå bort til baren, stelle seg i køen og bestille, lar han hånda gli over de tomme øl glassene, som fylles i det samme øyeblikk. Enda en av Rolf Arnes triks. Kristin foretrekker å drikke Red Stripe fra flaske, men det var jo bokstavelig talt en gest, så hu lar være å nevne det.

- "Det er et jævlig fett triks, det du gjorde der"

Rolf Arne takker og smiler. Han veit godt at hu også kan gjøre det hvis hu hadde giddi, men hu pleier ikke kødde med alkohol. Og hu har krangla med sønnen sin om det, etter at han demonstrerte trikset med å lage vann til vin foran tusenvis av skuelystne. Derfor gjør ikke Kristin det trikset. Kanskje hu øver når hu er helt aleine.

- "Det du gjør er å kopiere øl'en fra kjøleskapet, molekyl for molekyl, er det ikke??"

- "Stemmer det, snuppa. Samma som sønnen din."

- "Jo, altså.. Du veit åssen behovet for copyright oppsto av forlagsbransjen; den tekniske muligheten til å masseprodusere et kunstverk på en fabrikk. Den gjorde forlagene avhengige av å bli garantert enerett på et verk for å betale forfatteren."

- "Jaha? Jo det høres umiddelbart marxistisk korrekt ut, men du er sikkert også fullstendig klar over at den europeiske opphavsrettstradisjonen er ganske forskjellig fra copyright, og at den oppsto i opplysningstida. Etter den franske revolusjon?"


Den arrogante tonen er bare for å hovere. Det er det nemlig nesten ingen som veit. Rolf Arne har fortsatt ordet.

- "Der hvor den amerikanske og engelske tradisjonen ligner ganske mye på patentregelverket, altså det er først til mølla, og hvor du kan selge og kjøpe eiendomsretten til et verk, så er det i den europeiske tradisjonen umulig å selge de idèelle rettighetene til et åndsverk. Det er derfor det heter Opphavsrettsloven. Det er "opphavsmann" som har de idèelle rettihetene, og de kan ikke selges og kjøpes."

- "Okei, okei. Men mitt poeng er at de første lovreguleringene kom som et resultat av at det var blitt teknisk mulig å masseprodusere kunstverk. I marxistisk forstand hadde produksjonsmidlene blitt forandra, og det fører til endringer i samfunnets overbyggning"

- "jojo. Generellt er det selvfølgelig riktig, uten at du skal bli helt dogmatisk. Hvordan var det Marx sa det, igjen? "Håndkværna gir et samfunn med føydalherrer, dampmølla et samfunn med industrikapitalister." Men legg merke til at Marx snakker om de store endringene i samfunnet. Overgangen fra føydalsamfunnet til kapitalismen blei muliggjort av maskiner, av "dampmølla", som han kaller det. Men liksom.. Det er ikke sånn at homofile blei akseptert på bakrunn av grunnleggende endringer i basis. All forandring i overbygninga skjer ikke bare på grunn av endringer i samfunnets økonomiske basis."


Rolf Arne hadde for lengst innsett at han hadde måttet lese seg opp på marxistisk teori hvis han skulle være i stand til å fortsette å få noe utbytte av fredagspilsen med Kristin. Han hadde gått sin første studiesirkel for over hundre år sida, men det er ikke lenge sida sist han trakk på kommunistmøter, fordi det ante han at Kristin ville forsøke å arrestere han igjen.

- "Er du sikker på det?" Et retorisk spørsmål, selvfølgelig. Hu venter ikke på noe svar. "Tror du ikke endringene i familieforholdene siden sekstitallet har ført til endringer i overbyggninga? Engels forklarer jo i "Familiens, Privateiendommens og statens oprinnelse" hvordan det i arbeiderklassen blir friere og friere familieforhold. Er det ikke logisk å tenke på homofil frigjøring som et resultat at at det patriarkalske monogamiet ikke lenger er almennt? Homofili strider da vitterlig ganske skarpt mot det monogame patriarkatet?"

- "Du, frøken. Jeg argumenterer ikke for noe her. Jeg bare prøver å få det riktig i forhold til hva Marx mente, jeg."

- "Kan du være så snill å slutte med å kalle meg frøken når du krangler med meg?"

- "Jeg kranger da for faen ikke! Er det noen som krangler her, så er det da deg!"

- "Veit du hva? Nå kjenner jeg at jeg er i ferd med å bli skikkelig lei av dine avbrytelser og stadig kverulering."

- "Du er altid fri til å forlate bordet hvis du føler at du er i ferd med å tape diskusjonen, veit du."


Kristin hever stemmen!

- "Jamen det dreier seg da vel for faen ikke om å vinne eller tape noen jævla diskusjon!"

- "Åh, nei vel, nei. Det er derfor du får den kledelige rødfargen i kinnene?"

- "NÅ ER DET FAENMEG NOK AV DINE FREKKHETER! VEIT DU IKKE HVEM DU SNAKKER MED?"

- "Pahaha! Om jeg veit hvem jeg prater med? Jeg kjenner tonen din alt for godt. Alt for godt. Jeg har sett den i seks jævla tusen år, og hvis du ikke var så jævla oppstillt på å alltid få det siste jævla ordet og å altid vinne enhver diskusjon, så hadde det kanskje ikke trengt å gå sånn det gikk. Men nei, da. Du skal alltid ta den "holyer than tho"-tonen. Det slår aldri feil"

- "Veit du hva? Fy faen! Her forsøker jeg på hyggelig oig inkluderende vis å ha en samtale om moderne teologi med deg, men du skal alltid komme trekkende med den samma gamle konflikten. Uten unntak. Men veit du hva? Nå er det nok. Nå gidder jeg ikke mer. Og jeg nekter å "tape" noen diskusjon som det tydelighvis allerede har gått prestisje i for deg. Derfor skal du sitte her og høre på, og du skal faen døtte meg ikke si et jævla pip mens jeg snakker!"

Kristin knipser, og vips er Rolf Arne ute av stand til å flytte seg fra stolen, eller å si noe som helst. Ikke bare er det ydmykende, men han kan heller ikke gå å pisse når det er sånn. Og det blir han nødt til snart.

- "Mer øl?" ler Kristin. "Jeg tar med en CB til deg, jeg"



...Fortsettelse følger...

Etiketter: , , ,

7 Comments:

At 08 mai, 2006 12:27, Blogger Jan Harry said...

«Hvor mange divisjoner har paven», spurte Josef Stalin en gang ironisk den tjenestemannen som advarte ham mot Vatikanets «makt».

 
At 09 mai, 2006 01:58, Blogger Dadida said...

Jeg må innrømme at jeg digger KammeratJos intensjon, lansert verbalt på underliggende kontorer(som "vi" forventer blir underbygget på et eller annet vis), støttes i dette øyeblikket, GudLadens forsøk på skjønnlitterært bidrag, blir lettere overdrevent ifht språklige fenomenter sett fra proletariatets OG Filleproletetatriates side! Snakk med oss, Elvis!

 
At 10 mai, 2006 02:14, Blogger Elvis Bling Laden said...

jan harry: hehe.. Det er en morsom historie. Jeg er litt usikker på om jeg ser paralellen, dog...?
Dadida: Jeg skjønner ikke hva du mener heller. kamerat jos intensjon? Snakker du om "communist kickback"? Om JOsef Stalin, eller hvem? Og hva har dette med noe å gjøre? Jeg skjønner ikke setningene dine engang. Er det gjennsidig? Det kan hende det hele blir litt lettere å forstå snart.

 
At 11 mai, 2006 06:36, Blogger Milton Marx said...

Vi venter vi venter, men ta endelig den tid du trenger.

 
At 11 mai, 2006 10:33, Anonymous Benedict XVI said...

De viktige kreftene i Guds rike er naturligvis andre enn fysiske våpen. Det har vist seg symbolsk de siste årene. Da Stalin ble spurt hvordan han ville komme til rette med den makt Den katolske kirke representerte, skal han håndlig ha svart med å spørre hvor mange divisjoner Paven hadde!

 
At 12 mai, 2006 10:43, Blogger Elvis Bling Laden said...

milton marx: kult. Da blir jeg glad!
benedict: Du skal ikke se bort ifra at kanskje vår herre sitter med noen mer slagkraftige argumenter også, når det kommer til stykke ;-)

 
At 14 mai, 2006 01:45, Blogger Elvis Bling Laden said...

milton marx: Nå leste jeg meldinga di igjen, også blei jeg litt usikker på om du egentlig er ironisk? Vanskelig med bare tekst, det der.

 

Legg inn en kommentar

Links to this post:

Opprett en link

<< Home