Dugnadsamfunnet

Jeg veit at det kan være vanskelig å følge med i debatter som har gått lenge, og hvor man ikke har fulgt med hele veien. Uansett; jeg har blitt imotsagt av Akademiker'n i artikkelen Elvis Bling i drømmeland. Det handler om sosialisme, kommunisme, kapitalisme og blandingsøkonomi.

Fordi noen ikke klarer å forholde seg til begrepet kommunisme, så bruker jeg det hjemmelagde synonymet dugnadsammfunnet i stedet. Det fungerer like bra det.
Heng med!

Akademiker'n har desverre bare fulgt med i timen med et halvt øre. Derfor blir det litt repetisjon til glede for nye lesere, men jeg prøver å holde det på et minimum til glede for de gamle. Dessuten skal forsøke å komme med nye retoriske snerter på alle mine gamle poeng.

Akademiker'n skriver; "Jeg vil hevde at det er et empirisk faktum at en blandingsøkonomi er best. Sosialisme virket dårlig pga incentiv og informasjonsproblemer jeg nevnte i forrige innlegg."
Jaja. Deg om det. Legg merke til at jeg ikke argumenterer for sosialistisk statsstyring, men for en samfunnsform uten statsapparat, med desentralisert og pengeløs økonomi; dugnadssamfunnet. Akademiker'n er litt motstandere av tror det beste samfunnet er det med bare litt undertrykking. Litt kapitalisme og litt klassesamfunn.

Mennesket er egoistisk av natur, mener Akademiker'n. Han argumenterer på denne måten;

Vi er produkter av både arv og miljø. Og arven er dessverre fire milliarder år med spis-eller-bli-spist-evolusjon. Jeg er helt enig i at man bør forsøke å skape en mer solidarisk samfunnsånd eller kultur – kultur er enormt viktig for hvordan et samfunn fungerer. Vi har heldigvis muligheten til å frigjøre oss fra instinkter, men det er naivt å tro at vi kan klippe av oss vå evolusjonære arv.

Vi er produkter av milliarder av år med avling på vår evne til å overleve. Det betyr i like stor grad vår evne til å sammarbeide. Mennesker som tar vare på sine eldre får muligheten av å lære av feil gjort i gamledager, de blir klokere, og flinkere til å overleve. Folk som kan utnytte hverandres gode sider til det beste står sterkere i møtet med den harde naturen. Dette er ikke nytt, dette er ikke sosialistisk tankegods som sådan; det er sånn Gud har skapt oss. Det er sånn vi har overlevd til nå.

Om vi overlever framtida er også helt avhengig av at vi kvitter oss med den egoistiske tidånden. Den er destruktiv, og vil ødelegge ikke bare menneskene, men også skape store problemer for alt liv på jorda.

Dette er greit nok. Det er litt ordkløversk om "menneskets natur", og vi kan mene, føle og tro hva faen vi vil om det uten at noe av det nødvendighvis er "feil" av den grunn. En kan beskrive altruisme som gode handlinger, eller en kan beskrive det som egoisme i en annen form hvis en velger en mer pessimistisk beskrivelse. Det viktige spørsmålet er egentlig om folk er i stand til å handle sosialt eller usosialt. Motivasjonen får Gud ta seg av. (en jobb hu gleder seg til å gå løs på, etter hva jeg hører)

Jeg trur folk er i stand til å oppføre seg sosialt så lenge vi ikke blir tvingi til å oppføre oss ego. De fleste av oss trives bedre med vårt eget arbeide enn med å jobbe for en sjef. De fleste foretrekker å jobbe med noe som føles meningsfyllt framfor noe som strengt tatt ikke trengs.

Og så skjærer det seg for Akademiker'n. Jeg skjønner hvorfor, fordi jeg har ikke vært helt tydelig når jeg sa; "Langsiktige behov" trenger ikke å forståes som "objektive behov". Det trenger bare å være et behov, "i markedet" som liberalistene ville sagt det...

Det at jeg bruker begrepet markedet, sjølv med gåseøyne, får akademiker'n til å skrive;

"Ja vel – og hvordan skal du få informasjon fra dette markedet til produsentene uten å ha et marked? Skal kommunistiske bedrifter konkurrere likevel? Hva skiller i så fall ditt marked fra kapitalismens marked? Hvilke mekanismer skal du bruke for å definere disse behovene?"


Jeg var kanskje teit når jeg overtok ett så ideologisert begrep fra markedsliberalistene, markedet som antyder at det er noe som står uttafor menneskene med egen vilje uavhengig av folk. Det er det selvfølgelig ikke. Når kapitalistene og markedsanalytikerne sier "markedet har endret seg", så betyr det at behovene har forandra seg. Det utnytter de så godt de kan til å tjene penger, men jeg vil ha et samfunn der vi sjølv på eget initsiativ oppfyller behovene våre på dugnad.

Hvordan vi skal finne ut av hva vi tregner? Dette synes jeg er litt rart. Veit du ikke hva du trenger? Veit kapialistene bedre hva du trenger enn du sjølv? Trenger vi virkelig en overklasse som skal sitte å fundere ut hva vi trenger?

Det trur jeg ikke.

Gå på biblioteket å forsøk å spør etter en vanskelig bok. Da vil de si
- "Du, den boka har vi ikke. Men vent litt så skal jeg se... De har den på mikrofilm på Universitetsbiblioteket, og den finnes i Stockholm. Vil du jeg skal bestille sende en forespørsel dit etter den, eller klarer du deg med Mikrofilm?"

Det, baby, er kommunisme.

"Face it, de fleste jobber ikke fordi vi synes det er gøy, men for å tjene penger til mat og klær. Programmering, smelteverksarbeid, kassa på super’n, jeg tror ikke det blir så mye morsommere å gjøre det under kommunismen."

Det er ikke noe gøy å jobbe. Det er ganske kjipt. Ihvertfall for de fleste av oss. Det spørs litt hvordan man definerer det "å jobbe".

Likevel, det er mange ting som må gjøres. Det er kjipt å vaske dassen også, men hvis du er hypp på å drite på rein dass, så må du til pers likevel. Kjipt det, pølsa. Så jeg er enig; drittarbeid er drittarbeid uansett samfunnsform.

Likevel; det er et tonn med programmører som gjør kommunistisk programmering. Det er jo et av kroneksemplene. Smelteverksarbeid har jeg aldri vært innvolvert i, men jeg har stått i kasse, både for penger og for saka i forskjellige avstøpninger. Det er morsommere når du selger noe du brenner for, for å si det sånn.

Det er ikke sånn at dugnadsarbeid er de morsomste jobbene som alle vil gjøre av seg sjølv. Som regel er det drittarbeid som er mindre jævlig hvis vi er flere om det.

Men det er desverre sånn at ikke alle områder av økonomien er egna til dugnadsarbeide. Dugnad er uegna på deler av økonomien som krever kapital.

Det er derfor det i dag er veldig skjeldent med fabrikker og kostbare maskiner som er satt opp på dugnad. Det finnes, selvfølgelig. Foreksempel er avisa Klassekampen skapt på dugnad, men det er problematisk fordi det krever så enorme summer penger å starte opp, og faren for korrumpering er også større. (det er også Klassekampen et eksempel på)

Det som er i ferd med å endre seg nå er at det blir flere steder av produksjon som ikke trenger oppstartskapital. Det er dugnadsarbeide som skapte Wikipedia, Firefox og Linux. Det er også dugnadsarbeide som er i ferd med å ta over distribusjon av musikk og etterhvert film og bøker.

Denne utviklinga vil ikke slutte med det første. Flere og flere ting kommer til å kunne produseres på dugnad, med verdensomspennende distribusjon av informasjon (oppskrifter) og desentralisert, ikkekontrolert produksjon. Det er ikke planøkonomi. Det er dugnadsøkonomi.

Jeg ser ingen ende på den utviklinga. Det er det som får meg optimistisk til å si at jeg tror vi kommer til å se dugnads-bilfabrikker i framtida.

Erikso avslørte meg i å stjæle bilder av han og i å bruke hans server for å vise dem. Jeg skreiv om det i posten Åssen drite ut en båndbreddetjuv. Han er tilhenger av noe som heter "creative commons", som er et kommunistisk prosjekt.
Han sier at jeg brøyt med god nettiquette når jeg posta bildene fra hans server, og at jeg burde ha linka til han i tilleg til å bruke egen serverplass, fordi;
I bloggverden fungerer linker litt som penger...

Selvfølgelig kan en ikke egentlig sammenligne linker med penger, men det synligjør hvor gevinsten er. Hva incentivet er, for å si det som.. eh.. du ville sagt det.

Et lite spørsmål til slutt.

- "Får man ha egne penger under kommunismen forresten?"

Jada. Selvfølgelig. Du kan bade i penger hvis du vil. Kaste dem over deg og dukke ned i dem som en annen onkel skrue. Du kan henge dem på veggen hvis du har lyst, og ingen kommer til å straffe deg hvis du trykker opp dine egne. Men du kan ikke kjøpe noe for dem. De har ingen status lenger, og de er ikke byttemiddel lenger. Men mange av dem er jo dekorative, så hvis du har lyst på dem, så er det fritt fram.