dugnadskultur?

Time Magazine har kåra deg til årets person. You -- Yes, You -- Are TIME's Person of the Year.

De skriver:

The "Great Man" theory of history is usually attributed to the Scottish philosopher Thomas Carlyle, who wrote that "the history of the world is but the biography of great men." He believed that it is the few, the powerful and the famous who shape our collective destiny as a species. That theory took a serious beating this year.

Time sikter til det som har blitt hetende "web 2.0", og måten brukere sjølv skaper en ny mediesituasjon.

I virkeligheten har det å beskrive historia gjennom de store menn alltid vært en dårlig plan. Den har alltid tilslørt mer enn den har avslørt, og det har derfor vært den foretrunkne borgerlige historieskrivinga.

Brecht skreiv i En lesende arbeiders spørsmål:

Hvem bygde Tebe med de sju portene?
I bøkene står kongenavn.
Har kongene slept på murblokker?
Og Babylon, ødelagt så mange ganger:
Hvem gjenreiste Babylon så mange ganger?
Lima strålte av gull: Hvor bodde
bygningsarbeiderne i Lima?
Den kinesiske mur ble endelig ferdig:
Hvor gikk murerne da?

Time beskriver 2006 som "...a story about community and collaboration on a scale never seen before. It's about the cosmic compendium of knowledge Wikipedia and the million-channel people's network YouTube and the online metropolis MySpace. It's about the many wresting power from the few and helping one another for nothing and how that will not only change the world, but also change the way the world changes."

Om han hadde mysa på utviklinga av dagens internett, ville formann Mao bryte ut pånytt: The people, and the people alone, are the motive force in the making of world history.

Tendensen er tydelig til at folk flest, eller deg om du vil, på dugnad skaper de viktige tjenestene.

Vi har hatt tilgang til internett i hjemmene våre i mange år nå, og det har forandra både oss og internett. Det er ikke hovedsaklig en teknologisk utvikling, men først og fremst en kulturell utvikling, grunnlagt på internetts natur; vi har kabel ut i tilleg til bare kabel inn. Tidligere massemedia; radio, TV, aviser, var enveis kommunikasjon, men mennesker ønsker kulturell utveksling, ikke bare konsumering. Det er faktisk en grunnleggende del av det å være menneske. Vi snakker, og det er den ene tingen som gjør oss radikalt annerledes fra alle andre dyr!

Hvis vi ikke fikk snakke tilbake hadde vi aldri lært oss det! Takket være kabelen ut har det mulig for oss å kommunisere tilbake med media, og denne tendensen er rett og slett et utrykk for at den faktiske kulturen vår tilpasser seg behovene våre så snart mulighetene er tilstede.

Det tok litt over ti år, fra internett slo igjennom i hytte og heim i 1994/95, til du blir kåra til årets person av Time i 2006.

Begrepet web 2.0 er litt begrensende og beskriver ikke hele tendensen; usenet er slett ikke web, har vært rundt siden tidenes morgen, men passer eller helt inn i tendensen. Dessuten overser begrepet den minst like viktige fildelingsbevegelsen, som i enda større grad er et (nei -mange prosjekter!) internasjonalt dugnadsprosjekt som innvolverer millioner av mennesker.

Blogger, feeds, usenet og communities, men også dugnadsleksikon, dugnadskalender, piratebay, free-software og open-source. Ingen store oppfinnelser reint teknisk sett, men store framskritt i menneskelig kultur!

Jeg ønsker meg et begrep som beskriver hele den nye kulturen som blir gjort mulig med internetts kulturelle modning.

Ikke Web 2.0, men foreksempel dugnadskultur?

(Kan du nå vennligst ta Leserundersøkelsen? Etter du har gjort det kan du lese hva jeg har skrivi om lignende ting før: Dugnadsamfunnet, Pirate Bay oppe igjen, Unge Høyre er kommunistisk, Et annet ord for kommunisme, Fildeling marxisme og teologi med gud og satan over en pils, En samtale med djevelen, Framtidas nettdiskusjoner, Klassekampens avantgarde går baklengs inn i framtida, og Xanadus ferdigheter.)