Love-viruset gikk over hele verden. Tittelen på eposten het "I love you", og i brevteksten het det "I hate school". Viruset ødela bildefiler og lydfiler på datamaskinen, og kopierte seg sjølv og sendte seg til hele kontaktlista på den tidas mest populære epostleser.
Legg merke til detaljene; viruset kopierte seg til hele kontaktlista i epostleseren til de som blei ramma av viruset. Det er ikke så rart at viruset spredte seg i rasende fart over hele landet.
Hvordan veit jeg detta?
Jeg leste det i avisa.
Jeg fikk ikke viruset. Det betyr med andre ord at
ingen rammede hadde meg i adresseboka.
Ingen!.
Det var en smertefull tid.
Og misforstå meg rett; det er ikke det at jeg egentlig var interessert i sjølve
innholdet i eposten med det kjærlige navnet. Virus er ikke i seg sjølv noe å trakte etter. Det var mer som
symptom, noe som
synliggjorde det faktum at jeg ikke hadde noen venner!
Og nå skjer det hele igjen.
Jeg leser aviser. Jeg leser blogger. På den måten skaffer jeg meg litterann feeling over hva som foregår. Og jeg har ikke fått bildene av Kåre Conradi og Marian Aas Hansen som angivelig
"florerer på internett".
Hvorfor?!? Har jeg ingen venner? Er det ingen som liker meg lenger?
Og ikke misforstå. Det er ikke fordi jeg er nyskjerrig, synes det er gøy med ydmykede kjendiser, eller på noen annen måte har vekket kikkerinstinktet hos meg. Neida. Jeg er såret over hva det medfører av manglende vennskap til mennesker som er in the know. Jeg har ingen.
Viggo venneløs hilsen
elvisblingladen@inkvisisjonen.comEtiketter: betroelser, bilder, kjendiser, reklame