mai 31, 2006

Et annet ord for kommunisme

Det blåser opp til oppgjør i bloggnorge. I den anledning forsøker Peterandrej å forklare oss forskjellen på sosialisme og kommunisme;

    - Jeg har jo bare prøvd å kategorisere sosialismen. Altså at sosialismen er ideologien, og at kommunismen er politikken. Ideologier er svevende tanker om hvordan man vil samfunnet skal se ut, og politikken er veien til dette samfunnet. Sosialisme er altså intet annet enn et mål.

Dette er et forsøk på en oppklaring av begrepet kommunisme.

Kommunismen er ikke politikk. Tvert imot. Kommunismen er økonomi.

De aller aller fleste kommunister du treffer, vil snakke om sånne ting som rettferdighet, antirasisme, rettigheter for arbeidere, feminisme kanskje, økologi og sånne fine, politiske ting som det. Men det er ikke det som er kommunisme.

Kapitalismen er også først og fremst økonomi. Kapitalistiske produksjonsformer har eksistert i tusenhvis av år. Det har vært handelskapitalisme i byene, og du har hatt "kapitalisme uten kapitalister" blandt håndtverkere lenge før den sammfunnsformen vi kaller kapitalisme. Med innføringa av maskiner vokste den kapitalistiske produskjonen, og dermed blei kapitalistklassen stor og sterk.

De lagde den franske og den amerikanske revolusjonen og innførte det kapitalistiske samfunnet.

Det eksisterer både føydal produskjon, kapitalistisk produksjon og kommunistisk produksjon i dag. Det er slavearbeid, lønnsarbeid, og frivillig arbeid idag; men kapitalismen er den herskende økonomien. Kapitalistene er den herskende klasse.

Det kapitalistiske sammfunnet = det sammfunnet hvor den kapitalistiske økonomien er rådende.

Kommunister er tillhengere av kommunismen nettop fordi vi tror at virkeliggjøringa av disse fine velmenene politiske tingene først er mulig når sammfunnet er organisert kommunistisk. Et kommunistisk sammfunn kan godt være kvinnefientlig, homofobisk og rasistisk, men vi håper at det gir muligheter for at det vil være uten kjønnsroller, uten rasisme og miljøforandringer.

Marx og Engels snakker om det de kaller urkommunismen, det vil si sammfunnene før den private eiendomsrett og klassedelinga begynnte.

Det kommunistisk samfunnet er det sammfunnet hvor kommunistisk produksjon er rådende. På samme måten som med kapitalismen, er det klasseløse samfunn først og fremst et økonomisk system. Det har ikke eiendomsrett til produksjonsmidlene, og produksjonen skjer på basis av langsiktige behov, og ikke på bakgrunn av profitt.

Det er ikke så rart at man får det feil. Mange, også langt ute på venstresida får begrepene feil, og til gjenngjeld bruker mange sosialister begrepene litt om hverandre av reint retoriske årsaker.

Kommunistisk produksjon er produksjon der folk “yter etter evne og får etter behov”.

Kapitalisme: Få etter klassetillhørighet.

kommunisme: få etter behov.

Men vi trenger ikke gå til steinaldersamfunnet for å finne eksempler på kommunistisk produksjon. Linux og Wikipedia er gode moderne eksempler på det, og speider’n, biblioteket og de fleste idretts og eller historielag.

Vi som er kommunister håper at den kommunistiske produksjonen en dag vil ta over for den kapitalistiske som doninerende økonomi, omtrent på samme måte som kapitalismen historisk har tatt over for føydalismen.

Et godt norsk ord for kommunistisk produksjon er dugnad.

Jimmy Wales gir et foredrag i Bergen du kan høre her. Mannen er tilhenger av objektivismen, som er en høyreorientert individualistisk tankerettning. Likevel er han talsmann for wikipedia, som i økonomisk forstand er et kommunistisk prosjekt, som konkurrerer med gammaldagse kapitalistiske leksikon.

Det kommunistiske samfunnet er definert av prinsippet om å yte etter evne og å få etter behov.

Og med dette, Peterandrej, håper jeg du fortsetter å skrive i bloggen din uten å få betalt for det. Og velkommen inn i folden.

Etiketter: ,

mai 30, 2006

Folkefest for angrepet

Dette har jeg saksa fra en annonse i Aftenposten 29. mai.

Det er altså noen musikere som er konfortable med å stille opp for å feire forsvarets nye mordvåpen. Og det er ikke lenger noen voldsom tvil om at forsvarets båter har blitt brukt til å frakte amerikansk militært utstyr til Kuwait under invasjonen av Irak.

Dere bør ha fått mye penger!

    Folkefest for angrepet



    HAR DU PLANER 1.JUNI?
    Mira Craig, Ravi, Bertine Zetlitz, og forsvarets stabsmusikk er noen av de som feirer hjemkomsten av FORSVARETS nye toppmoderne fregatt denne dagen. Bli med på folkefesten i regi av FORSVARET du også! Vinnere av grand prix junior,
    Sara Salami og brasirkus, forsvarets stabsmusikk med solister Tine Thing Helseth og Halvdan Sivertsen.


- Det er gjevt å få den første av fregattene til Norge, sier konsertens konferansier, Arne Hjeltnes.

Skikkelig gjevt. hore!

Etiketter: ,

mai 29, 2006

Bygninger som kan snakke

Det er to bygninger i Norge som kan snakke:

Kongehuset, og Blitz.

Etiketter: ,

Det er for få samer i Norge.

Frantz Fanon har forklart om hvordan kolonialiserte folk utvikler et eget tankesesett som forsvarer undertrykkinga av dem sjølv. Rapperen Wise Intelligent fra Poor Righteus Teachers sier "You envy your oppressor, thats the sickness of a slave".

Kolonialiserte folk utvikler et kulturellt mindreverdighetskompleks. Det hindrer dyrkinga av egen kultur, eget språk, og dypest sett har den en politisk effekt, fordi alle folk trenger sjølvtilitt for å kunne sloss. Sjølvtilitten som kollektiv, enten som nasjon, klasse eller minoritet er viktigere for politikken enn den individuelle troen på egne evner, og den henger nøye sammen. Alle opprørere i alle kolonier vil kunne fortelle om dette. Det er automatikk i det.

Dette kulturelle mindreverdighetskomplekset, mentaliteten til kolonialiserte folk, vil prege kulturen lenge etter at landet er frigjort, og etter at den politiske undertrykkinga har opphørt. Den har sin egen logikk, i tillegg til at den selvfølgelig er påført kulturen av herrefolket.

Det er lett å finne igjen denne mentaliteten i det sjølvhatet som finnes blandt samene. Tendensen blandt samer til å benekte eller underdrive sin samiske opprinnelse. "Æ e ikkje samisk, men mor mi e det". Denne mentaliteten møter selvfølgelig den norske herrefolksmentaliteten på den den andre sida.

I Norge idag er det i følge wikipedia 12 475 stemmeberettigede samer. tolv og et halvt tusen! Der har du vellykka fornorskingspolitikk - virksom forstatt idag.

Men det har skjedd en utvikling de siste femten åra hvor det har vært veldig lett å se sammenhengen mellom identitet, sjølvfølelse og politikk. Det er ikke like tabu lenger å spørre om samisk tilhørighet. Ungdommen har mindre hemninger med å flashe sin samiske opprinnelse, og den folkelige rasismen har roa seg noe ned. Med det mener jeg å si at det var værre før.

Samisk kultur er i høyeste grad politisk. Det er nesten umulig å annmelde spønk fra sameland uten å sette det inn i politisk eller nasjonal kontekst. Er det vellykka så har det en opprørsk virkning; det styrker sjølvtilitten, og det svekker rasismen.

Styrka sjølvtilitt har en konkret politisk effekt i det at flere vil identifisere seg med den samiske delen av familien! Det har aldri fungert sånn at nordmenn ikke har hatt sex med samer og omvendt! Vi har hatt sex med hverandre i tusenvis av år, men barna som har foreldre fra flere kulturer har valgt den norske identiteten framfor den samiske. De vil fortsette å gjøre det så lenge den norske rasismen mot samer fortsetter, og så lenge samer skammer seg over å være samer. Men utviklinga kan reverseres. Jeg tror faktisk at den kommer til å reverseres.

Hvorfor?

Det første har med synet på nasjonen å gjøre.
I USA blir gjerne barn født av èn afrikansk og èn europeisk forelder regna som svarte. Så lenge man regner det sånn, så trenger en ikke være profesjonell statistiker for å regne seg fram til at de hvite i USA kommer til å være ganske få etterhvert.

Den nasjonen som fortsetter å skulle ha "reint" blod (som om det i det hele tatt var mulig) vil selvfølgelig få færre og færre medlemmer. Det betyr også at den nasjonen som ikke krever det nødvendighvis få flere og flere.

Mange toneangivende samer har et sånnt syn på nasjonen. Det er gammaldags og reaksjonært, og de tjener ingenting på det sjølv heller. De unge og progressive samene (folka bak Riddu Riddu festivalen? De politiske partiene?) vil stå for en mer moderne holdning, og den vil få gjennomslag. Det å vurdere nasjonal tillhørighet ved prosentvis blodfordeling har ikke noen voldsom oppsluttning i Europa lenger.

Dessuten er internasjonal lovgivning ganske viktig for detta spørsmålet. Det har hatt en stor betydning for rettigheter i sameland til nå. Flere rettigheter = mer politisk innflytelse og makt = større sjølvtilitt, mer "vits" å stemme ved samtinget, viktigere politisk liv, og større organisasjoner.

Flertallet samer idag sitter på gjerdet. De kunne ha valgt den samiske identiteten, men det er ikke nødvendigvis noen gevinst i det. Er det noen vits? De som ikke tar standpunkt blir nordmenn av default.

Men samene nærmer seg et kritisk punkt.

Hvis opprøret mot utbygginga av altaelva kommi idag, så hadde det vært mange mange ganger så mange samer i Norge nå. Og det kommer til å bli mange mange flere samer i Norge enn idag.

Historia fungerer på den måten at det kommer alltid nye konflikter. I det neste store sammenstøtet mellom samene og den norske staten vil samene gå ut med mye større styrke.

Den dagen tror jeg den norske arrogansen kanskje kan få seg en uventa smekk.

Etiketter: ,

mai 28, 2006

Å juge på alderen

Det hender også at jeg juger på alderen. For et par år sida, når jeg var 28, så innbilte jeg to tjue år gamle jenter på en pub at jeg ikke egentlig var gammal nok til å komme inn. I ettertid innser jeg at det nok kan hende at de spilte med for å være hyggelige. Uansett; jeg hadde det moro med det, og det er alltid lov å forsøke.

Men ærlig talt Åge. Dette er det ingen som tror på.

Skjerpings.

mai 27, 2006

Blingladenorama

Mihoe har gjort et intervju med meg til Sonitus. Det kan du lese her.

Den har også Vampus lest, om med det føler jeg at jeg offesielt har fanga hennes oppmerksomhet. Spesielt føler jeg at det at jeg er blitt sitert i profilen hennes gir sterke indikasjoner i den retning.

DESSUTEN HAR IVERSEN LEST DEN!!!

Nå føler jeg at jeg trenger et nytt prosjekt. Hvem bør jeg forsøke å tvinge til å lese guds ord nå?

Dessuten kan du godt kommentere intervjuet, hvis du har lyst til det.

Etiketter:

mai 25, 2006

innsjekkingsparanoia

Siden 11 September har vestens regjeringer bestemt seg for at vi skal være så redde for terror som mulig. En av de mest irriterende resultatene av dette er sikkerhetssjekkene på flyplassene. Innenlandsreisende er farlige nå. Det er en enorm fare for flykapringen, må vite. Det er sikkert en utprega fare for at arabiske terrorister skal fly et SAS-fly inn i regjeringsbygget.

Det finnes kniver i plast og det finnes tilogmed skytevåpen spesiellt produsert så det ikke skal synes når du går igjennom en sikkerhetssjekk. Det viktigste resultatet er altså at de skaper køer og irritasjon når vi skal fly. Nå har de nylig innført en regel som sier at man må ta lap-top'en ut av sekken sånn at de kan kjøre den igjennom gjennomlysninga separat.

Praktisk.

Etiketter: ,

Utopi, sosialisme og revolusjon

    Utopi, revolusjon, sosialisme
    Jonas Bals og Harald Beyer Arnesen
    News from NowHere 2006


"Med den saakaldte statssocialisme, der setter staten i den private arbeidskjøpers sted, har arbeiderpartiet intet aat bestille."
(Det norske arbeiderpartis program 1891)

Harald Beyer arnesen døde i fjor vår. Jeg husker han godt. Først da jeg var en ganske ung mann, og sto å solgte Rebell på Egertorget. Jeg gjorde det ganske mye, i ganske mange år, og etterhvert blei det et slags miljø på Egertorget på Lørdagene. Det var vi fra Rebell som var den største gjengen, så var det de kristne, det vil si Oslo Kristne Senter som forsynte oss med guds ord og jesuskaffe, det var Blitz med Smørzyra og etterhvert AFA-bladet, og en skjelden gang var det også Lønnsslaven; Anarkistene.

Jeg synes det var tøfft, fordi anarkistene var nesten som oss hadde jeg lært, men det var noe litt mystisk annerledes som jeg altså ikke fikk helt tak på. Det var noe med synet på sosialismen, og kanskje også noe med synet på organisering. Anarkistene var i følge Rød Ungdoms studiesirkel den gangen noe sympatisk men naivt som het Utopiske Sosialister.

Etterhvert har jeg blitt litt eldre, og fått litt mer innblikk i det hele. Jeg synes ikke at Elvis 14 år var så helt ute av det egentlig.

Utopisk Sosialisme først.

Hva Utopisk Sosialisme er for noe? Det er enkelt og greit forslag på hvordan verden kan organiseres på en bedre måte.
Gjør ikke egentlig det alle kommunister til utopiske sosialister? Jo, egentlig, Men kommunistene bruker ikke tida si på å planlegge hvordan verden kan organiseres riktig, men kaster sine intelektuelle krefter inn på hvordan man kan styrte kapitalismen og lage revolusjon.

Men trengs det ikke da en idè om hvordan verden kan organiseres ordetlig? Jo, det gjør det. Jaggu meg. Er du enig i det? I så tilfelle; velkommen i de utopiske sosialistenes rekker.

Problemet oppstår hvis man bare planlegger åssen verden skulle vært. Det er selvfølgelig noe tull. Det er jeg mot, men jeg veit heller ikke om noen som driver med det, og jeg mistenker at faren for den slags ikke er overhengende om dagen.

Men jeg blir fortsatt litt lattermild når det kommer 15 år gamle frikere som erklærer at
- "Jeg er konsensus-anarkist, jeg"
- "Åja, så spennende, da. Det har du sikkert mange og gjennomtenkte perspektiver på."


Tilbake til Egertorget 1991. Det var en veldig skjeggete mann i arbeiderskjorte. (rødrutete skjorter. Det er et hemmelig signal sosialister imellom som signaliserer at vedkommende som har den på mener det er viktig å jobbe i fagforening) Mannen het Harald Beyer Arnesen, og har var den eneste ordentlige anarkisten jeg visste om. Det er ikke så mange av dem enda, og de har ikke noe særlig til organisasjonssekretærer.

Jeg trur også at jeg kjente Jonas Bals fra den tida, men han var neppe noe særlig til anarko-syndikalist. Jeg kjente han som en rølpa rykkin-pønker med hanekam og skinnjakke med korrekturlakk på. I dag er det han som har arbeiderskjorter, og han har gitt ut bok sammen med den avdøde Beyer Arnesen.

Det er ikke så ofte det kommer ambesiøs anarkistteori i Norge, og det er boka litt prega av. En kan godt si at den lever litt i skyggen av den norske dominerende marxist-lenisistismen på ytre venstrefløy. Ethvert argument prøves opp i mot marxismen (stats-sosialismen, kalles den i boka), og delvis polimiseres det direkte mot. Det er ikke sikkert det er så dumt, fordi marxismen har et større og mer innarbeida begrepsapparat til å diskutere politikk og ideologi, men språket blir for meg litt for kunstig. Det er undødvendig komplisert språk, masse fremmedord, og noen veldig gammaldagse vendiger som bare gir assosiasjoner til - nettopp litt gammal og dårlig oversatt kommunistisk teori. (NKP oversatte masse marx, Lenin, Stalin og Engels, men partiet hadde aldri overflod av dyktige intelektuelle, så mange av oversettelsene er litt så som så)

Det at Bals har bodd noen år i danmark forsterker inntrykket av gammaldags språk. Jeg er usikker på i hvilken grad nordmenn noensinne har brukt begrep som "således" eller "derav" eller "å tale om"?

Det står ikke oppført hvem av dem som har skrivi hvilket kapittel, men jeg klarer ikke å bestemme meg for om det er den unge eks-pønkeren eller den skjeggete arbeideristen som har skrivi denne setningen:
"Uansett hva man ellers åtte mene om anarko-syndikalismens muligheter som en strategi for å overvinne de rådende kapitalistiske samfunnsforhold, så er anarko-syndikalismens organisatoriske dobbeltstruktur verdt å se nærmere på, da den fremstår som særdeles velegnet til å møte de materielle utfordringer overtakelsen av de samfunnsmessige livsbetingelsene vil innebære, og til å innlede den nødvendige restruktureringsfase"

Puh! Jeg tar meg i å tenke at sånnt overakademisk språk er et slags tegn på et teoretisk mindreverdighetskompleks? Litt sånn "Ta oss på alvor! Vi er også teoretikere!"

Omslaget er fantastisk! Det er den søteste circle-A'en noensinne. Formatet er også ganske greit. Det er en liten bok, grei å putte i lomma, paperback, men ikke sånn at den går istykker bare fordi du leser den i badekaret. (Jeg har forsøkt. Det går bra.) Jeg trur det hadde vært lurt om det sto "Anarko-syndikalisme" et sted på baksida, men det er fint nå også.

Bokas sterkeste del er det som står om fagforeninger og om hvordan de korrumperer og blir en del av systemet i steden for å være en revolusjonær kraft. Det er mulig jeg har sovi i timen, men for meg var detta en a-ha opplevelse. Forfatterne skriver spennende om LOs historie og om opprettelsen av den første hovedavtalen og hvordan det førte til at foreningene også blei redskaper for å forhindre streiker og opprør. Er det mulig å lage revolusjonære fagforeninger? Er det mulig å lage fagforeninger som ikke kan brukes for å kue oss? Og hvis det ikke er mulig, er det ett tenkelig alternativ å ikke ha fagforeninger i det hele tatt? Nå står både Jonas Bals og Harald Beyer Arnesen i medlemsarkivene til LO, så noe sånn utprega sekterisme er det ikke.

Det er også eksempler fra CNT i Spania (som er anarko-syndikalistenes virkeliggjorte sosialisme, om vi kan si det sånn) og fra SAC i Sverige.
Dette er veldig kult.

Bokas svakeste del er det som står om organisering. Kritikken av Lenins partimodell og Sovjetunionen er grei nok. Ofte tendenserer anarkistisk kritikk av Lenin til å bli moralistisk (Lenin var et monster! Han hadde onde motiver! Han var en agent for borgerskapet!), men denne boka styrer fint unna det værste bedreviterske våset. Litt hva-sa-jeg retorikk er det, men det får vi regne med.

Bra med fokus på praksis. Bare trist at det er så lite praksis å bygge på. Derfor blir kapittelet om hvordan anarkister skal organisere seg litt.. Vel.. Skrivebords-aktig. Foreksempel:
"Hva angår spørsmålet om hvem som har uttalerett i forhold til hva, finnes det ikke annet å ty til enn alminnelig sunn fornuft. En tvilsom standard, kanskje, men virksom i langt flere situasjoner enn man ofte er klar over, og en løsning det tys til svært ofte også i de mest tungrodde, byråkratiske organisasjoner."

Jeg leste en annen bok som jeg blei anbefalt av en anarkistisk venn som "dritbra!" Jeg har sett den mye rundt i anarkistiske og autonome bok-kafeèr i flere land. Den heter "Days of war, nights of love", og jeg synes den står som et godt ekesmpel på hvordan anarkisme man ikke bør være. Den er skikkelig tåpelig, romantisk og overflatisk. Den avslører også en av den tradisjonelle anarkismen (kanskje den ikke syndikalistiske anarkismen?) sin store svakhet når den hyller oppløsninga av situasjonist-internasjonalen. Det var kjempebra at de oppløste seg sjølv akkuratt i det de var i ferd med å få til noe, fordi så rakk ikke situasjonistene å korrumpere!

Den avslører en innebygd ideologi som sier at det er farlig å vinne. Det er bedre å sloss riktig og tape, enn å risikere å sloss feil og vinne. Hvis du vinner kan du riskikere å bli møkkete på henda, derfor er det eneste fornuftige å ikke vinne! Med en sånn ideologi kommer en jo neppe til å forandre verden, for å si det sånn.

Nå ser det ut til at jeg har lånt bort boka. Jeg finner den ihvertfall ikke i bokhylla nå (som jeg kan avsløre at er mer prega av kaos enn av anarki.) Derfor har jeg ikke noe sitat. Men det er en passasje i "Utopi, revolusjon, sosialisme" som jeg synes ligner litt. Den refererer til arbeideropprøret i frankrike nylig, hvor overklassen hadde foreslått ingen rettigheter for arbeidere under 26 år. Boka sier:

"Bevegelsen har så langt vokst fra dag til dag, og vil når denne boken går i trykken med all sannsynlighet ha gjennnomført sin andre generalstreik. En slik maktdemonstrasjon, som for øyeblikket kun er mulig med "tillatelse" også fra fagforeninsbyråkratiets side, gjør bevegelsen særdeles sårbar: For så snart disse trekker seg, står bevegelsen i fare for å kollapse, såfremt man ikke har kunnet bidra til en dynamikk som fravrister dem kontrollen over begivenhetens gang. En slik sårbarhet forsterkes ytterligere av at man så langt har hatt en rekke medier på sin side, og har latt spillet bli spilt på deres premisser."

Bals sier mellom linjene at det er en svakhet å ha støtte fra fagforeningsledelsen og media. Men det er jo omvendt! Det er en styrke! At vi ikke kan stole på dem, er en annen sak.

Det er også en del om den konkrete samfunnsmodellen forfatterne går inn for. Her er det en del å hente, sjølv om jeg kunne ønske meg noe som var mer egna til å oppildne og vekke drømmer i en bok som annonserer seg som "utopisk", men det er også mulig jeg er blitt bortskjemt. Boka tar først og fremst for seg hvordan de ser for seg at fordelinga kan foregå i en global pengeløs økonomi. Det er ålreit og bra. Hvis du ikke har "skjønnt" kommunismen før, så trur jeg denne delen av boka kan få deg til ta greia.

Og jeg har lyst til å sitere litt fra det også, når de ser på desentralisert produksjon:
"I den sammenheng fremstår også nanoteknologiens muligheter som uhyre interessante, i oog med at den har åpnet for muligheten til å manipulere organisek prosesser og slik utvikle nye materialer som kombinerer ulike egenskaper - en dag kanhende dithen at man vil kunne dyrke frem møbler, om så skulle være ønskelig."
Det høres jo ønskelig ut for meg, ihvertfall. Fysioterapauten min mener ihvertfall at jeg trenger noen nye.

(se også En anarkist er død)

Etiketter: , , , ,

mai 22, 2006

Og ordet er "Spønk"!

"Spønk", stammer fra Pippi Langstrømpe og foreslått av K for Kvinne. Det er vedtatt av leserne av Gud Bedre, og det er et ord som erstatter deler av det tidligere kunstbegrepet.

Det står for alle bevisste kreative kulturelle utrykk, enten de er ment for å oppløfte, opplyse, refse eller å underholde. "Spønk" inkluderer punkrock, graffiti, design, arkitektur, heismusikk og abstarkte malerier.

"Spønk" omfavner trashlitteratur og husmorporno, splatterfilm og samtidsmusikk.

Spønk er blandt annet kunst.

Hvorfor trenger vi et nytt begrep?

Fordi begrepet "kunst" er forvirrende, upresist og arrogant.

Fordi "kunst" er en sjanger, og bør respekteres som en sjanger. Fordi jeg har peil på hiphop og ikke på malerier, og en "kunstner" sannsynlighvis ikke har peil på hiphop, men på sjangeren kunst. Ikke fordi det i seg sjølv er feil å diskutere om noe spønk er mer verdifullt enn noe annet, men fordi det ikke nødvendighvis må diskuteres hver eneste gang vi diskuterer spønk. Fordi pengene som går til "kunst" over statsbudskjettet reelt går til spønk (tegnefilm, rockeverksted osv.), og så kan vi diskutere om fordelinga mellom kunst og annen type spønk er riktig.

Fordi begrepet "kultur" er for bredt, og inkluderer dialekter, i vilken grad man banner når man slår seg, og om folk tuter i trafikken.

Med begrepet "spønk" er jeg villig til å gå i diskusjoner på nytt. Hva snakker dere om; Kunstens relative autonomi, eller spønkens relative automi?

Er dere teoretikere opptatt av modernismens inntog i kunsten, eller i spønken som helhet?

Ordet er spønk!

Bruk det!

(se også "Et nytt ord")

Etiketter: ,

mai 18, 2006

Søkeord som har bragt deg til gudbedre.blogspot.com den 18 Mai.

6 37.50% samisk 17-mai feiring
3 18.75% beste russebil
1 6.25% bakrunn til den franske revolusjonen
1 6.25% norskfitte
1 6.25% utovernavle
1 6.25% hank & mari
1 6.25% big brother jessica pupper
1 6.25% bollemus
1 6.25% judasevangeliet

Etiketter:

Været på 17. Mai

Været?
Det er bare guds måte å minne oss på hva det vil si å være Norsk.

Etiketter:

mai 16, 2006

Oss menn imellom

Da jeg har flere kvinner som lesere enn menn, så skal jeg avsløre en samtale som alle menn har hatt. Den foregår på et offentlig pissoar, og vi er flere som står å tisser ved siden av hverandre.

- "Ah! det er digg å pisse, ass!"
- "Ja, fy faen. Det er bedre en sex."
- "høhø. Det er fordi du ikke gjør det skikkelig, det"


(Nå kan du gå å ta Leserundersøkelsen for Mai.)

Etiketter:

mai 15, 2006

Gud Bedre leserundersøkelse for Mai

Kristin og Rolf Arne sitter fortsatt på Sting, og ingen synes å ville høre mer om dem. Det gir meg endelig muligheten til å vise integritet, og drite langt i hva leserne måtte mene. Mohahaha!
De diskuterer hva som skal skje i framtida, og de er eksperter på området, så klapp igjen og lær når voksne folk drekker!

Forfattere bør imidlertid forholde seg til langt strengere regler hvis de skal begi seg ut på framtidskildringer.

Snuten må gjerne fortsette å drite seg ut. Historia om sandkassepolitiet er det nærmeste jeg har gjort av nyhetsjournalistikk, om jeg kan kalle det det. Jeg synes ikke jeg klarte å formidle hendelsen like gøy som det var i virkeligheten, for det var virkelig et par hundre mennesker som lo i en times tid i strekk. Faen heller - jeg ler enda!

Jeg har et ørlite flertall kvinner her inne, på 51%. Et tverrsnitt av verden, altså.

Initsiativet for et nytt begrep som kan innbefatte kunst og resten av de beviste kulturelle utrykka blei møtt med entusiasme og et spennende kommentarfelt, og leserne av Gud Bedre har nå muligheten til å delta i en rådgivende folkeavstemmning om hvilket ord som er best egna.

Jeg innrømmer at det var litt flaut å lage en hel post hvor jeg anbefalte spillbloggen LOL EID, når de fortsatt har saken om at jeg kjøpte et dataspill som siste oppslag, men skitt au. Guds veier er uransakelige, så fuck you!

Jeg ser også at våren kom den 18 April, og det er jo litt gøy, for den varte ikke så lenge. Nå har det jo vært sommer i over en uke! Tjoho! Gud elsker oss!

Okei. Jeg har liggi med et snitt på rundt hundre genuine treff per dag i April. Gud har stadig grep om verden. Vampus leser så vidt jeg kan forstå fortsatt ikke guds ord, men som trøst er Milton Marx innom her stadig. (han har forøvrig en hysterisk historie om forsøk på å kvitte seg med Bush.)

Skjønt, dette kan tyde på at hu i alle fall har vært innom her.. Jeg begynner kanskje å bli redd at min fiksering på Vampus er noe usunn?

Jups. Tida er inne for å avgjøre det hele for Mai. Hva er fint og hva er kjipt i denne fantastiske måneden.

Gud Bedres Leserundersøkelse for Mai, og resultatene.

Etiketter: ,

mai 14, 2006

Gudbedreprisen for beste russebil 2006

Jeg var på Tryvann i år i annledning russefeiring. Vær så snill å ikke spør mer om det, av høflighetsgrunner.

Russen bruker altså sinnsyke mengder spenn på russebussene sine. Virkelig mange hundretusener av kroner. Så vidt jeg forstår, så er den egentlig viktigste grunnen til det at de kan være med i tèten for kåringene av årets feteste russebil.

Gud Bedre er skeptisk til utviklinga. Det er ikke penga det kommer ann på; det er kreativiteten, orginaliteten, sjela og humoren det kommer ann på.

En russebil kjører rundt med teksten "analt er galt", og det var er faktisk av de bedre. Det rimer jo ganske fint.

Det er jevnt over et noe sørgelig nivå når det gjelder de viktige kriteriene.

Likevel har det vært mulig å kåre en vinner.

Gudbedreprisen 2006 for beste russebil har bare èn kandidat.

Det er russebilen "Idioti".

Tøff?

mai 13, 2006

Bruk samisk flagg 17. Mai


I 2003 blei det samiske flagget likestillt med det Norske, og nå er det på tide at det synes! Den Norske nasjonale sjåvinismen vant i fjor, da Rune Gerhardsen (eller brune-rune, som ungdommen ofte velger å kalle han) nektet samiske flagg i Oslo på 17. Mai.
I fjor blei samiske flagg bortvist, mens i årets anbefaling fra byråden til 17. Mai kommitèen heter det;
"Elevene oppfordres til å gå med norske flagg i toget. Det er anledning til å gå med samisk flagg.".


Det samiske flagget som symbol for samenes kamp, blir derfor oppfatta som en provokasjon mot det norske overherredømmet. Takket være protestene fra i fjor, så er det samiske flagget tillatt i år.
Handle inn flagg i god tid!

I 2007 skal de vaie fra flaggstengene oppover Carl Johan. De skal oppfordres i barnetogene, og bli en del av den offisielle feiringa!

Bildet er fra Mållagets aksjon i 2005.

Etiketter:

mai 12, 2006

Marxistisk bukse

Greit.

Dette er et eksempel på det som min bestefar ville kalle en bukse som gjør at man ser marxistisk ut.

Det tjener i tilfelle som eksempel på at kapitalismen skaper sine egne banemenn. Det er nemlig, som de merkebevisste av dere kanskje har lagt merke til, også en kapitalistisk bukse.

Nå ser den altså sånn ut:


(Mer marxist klær? Sjekk Communist Kickback)

Etiketter: , ,

Sandkassepoliti

Jeg var i ferd med å tape et parti bordtennis i Sofienbergparken den 10 mai. Klokka var kanskje halv 11, da en av politiets patruliebiler kom kjørende inn i parken.
Det er ikke nødvendighvis videre populært blandt parkens brukereJubelen var derfor høylytt da politibilen klarte å kjøre rett ut i sandkassa.
Der sto de.
Bom.



Politiet forsøkte å få folk til å hjelpe til med å lempe bilen ut av sandkassa.


Problemet var bare at folk dytta den andre veien også.


Det gikk kanskje tre kvarter før Falken endelig kom.


Her kjøres de bort.

Det gjorde dagen.

- "Falken, versågod?"
- "Ja, goddag. Dette er fra politiet. Vi står med en svartemarja kjørt fast i sandkassa øverst i Sofienbergparken, vi. Det er i ferd med å bli litt ubehagelig, for det er mye folk, og de er litt fulle og sånn. Kan dere komme å kjøre oss ut?"
- "Heheeeeh.. Kremt. Ja, ikke noe probleeeeh heheheheeeem! Vi hi hi hi kommmer med eeeeeen gang!"

mai 09, 2006

Litt småslitne bukser..?

Bestefar: Skal du gå på møte i de buksene?
Jeg: Ja..?
Bestefar: Bra! Da ser du ut som en marxist!

mai 05, 2006

Fildeling, marxisme og teologi med Satan og Gud over en pils


Praten går om løst og fast som den pleier på fredager. Det er Kristin og Rolf Arne igjen. De kikker på damene, drikker øl, og skravler om filosofi, politikk og økonomi. De vanlige teologiske spørsmåla, med andre ord. Kristin er Guds menneskeham, og Rolf Arne er Styggen sjølv. Bare at han ikke er stygg.

Kristin bestemte at de skulle gå på Taxi sist, og denne gangen var det altså Rolf Arnes tur. De sitter på Sting i Stavanger, som til Kristins overaskelse viste seg å være en av Norges kuleste utesteder, enten du er av himmel eller hælvete.

- "Informasjon vil være fri," sier Lucifer og skåler mot henne. "Du må jo sjølv ha innsett at det var begrensa hvor lenge du kunne holde Judasevangeliet hemmelig."

Kristin sukker og ser ned i bordplata.


- "Så det kan godt hende du må regne med endringer i gudssynet og bibelforståelsen nå, gitt!" Han gliser og er skadefro. Det er også viden kjent, sjølv blandt kristenungdommen, at Djevelen har all den gode musikken. Til sammen nyter Rolf Arne et noe uvant moralsk overtak denne fredagen.

- "Hehe!" Ler Kristin. "Du har nok rett. Det viser seg i økende grad vanskelig å holde ting hemmelig over lengere tid."

Hun tenker litt, og så sier hu "..Og det er nok i hovedsak en god ting. Det blir jo fildeling av sånnt!"

Det er svært typisk for Kristin å forsøke å vende på alle samtaler til hennes fordel. Kristin og Rolf Arne har diskutert fildeling før, hvorpå Rolf Arne bestemte seg for å bli en ivrig forkjemper for en strenger Copyright lovgivning, og straffer for fildelere.

- "Det har da ingenting med saken å gjøre!" Judasevangeliet er jo eid og eierne tjener mange penger på det! Det svekker kirken og det svekker omdømmet til lausungen din! Dette er en kapitalistisk bedrift! Intet mindre! Motivasjonen er penger! Ta den pseudososialistiske etikken din å stikk den opp der sola ikke skinner!"

De andre gjestene kikker litt i deres retning, men heldighvis er de i Stavanger, så det er ikke helt uvanlig med litt høylytt diskusjon på fredagskvelden.

- "Neimen, slapp av, da mann! Vi kan da vel oppføre oss som siviliserte mennesker sjølv om vi er uttafor bompengeringen en dag?"

Satan fisker en røyk opp av lomma, ignorerer elegant Høybråtens røykelov med et av sine diskrete triks som gjør han i stand til å røyke hvor som helst uten at noen legger merke til det. Han surmuler. Hu fortsetter.


- "Jeg mener bare å påpeke likheten samfunnsmessig. Det er nesten umulig å holde tilbake idèer lenger. Judasevangeliet er jo nesten blitt en parodi, sånn det har liggi å delvis råtna opp i bankbokser i alle de åra. Parodisk nok er det et eksempel på hvor sårbar informasjon var i gamledager. Jeg hadde lært den dyre leksa da Khoranen kom, så den blei kopiert opp og distribuert til mange hjørner av verden fra dag èn, for å unngå skjebnen til Toraen, Det nye testamentet, Magdalenaevangeliet, og nå Judasevangeliet som det ser ut til å gå bra med.."


Hu blir også nødt til å trekke pusten, så lenge hu har menneskekropp.
- "Desto lettere det er å kopiere, desto vanskeligere blir det å slette informasjonen også. Større distribusjon, større trygghet for overlevelse av manuskriptene. Den samme loven som gjelder for gamle relgiøse skrifter gjelder også for programvare, musikk eller film i dag."

Dette er åpenbart for folk som har levd siden tidenes morgen. Det er mye av de samme motsetningene de diskuterer, men med nye variasjoner hver gang ettersom verden forandrer seg. Kristin har fortsatt ordet.

- "Og du veit jo at all programvare er basert på tjuveri av tusenvis av intelektuelle tjuverier, fra programeringsspråket, måten man organiserer dokumentene, krypteringsalgoritmer, alt mulig."

- "Hehehe! Jeg veit. En av mine gutter, Bill Gates, han prøvde å ta patent på idèen om forskjellige vinduer på dataskjermen. Han fikk det nesten til også, men det viste seg at det var en jævla Science Fiction forfatter som hadde skrivi om det lenge før Microsoft fannt det på!"

De ler.

Sjølv Kristin må innrømme at det var en hærlig frekk idè. En må jo applaudere fienden når de forsøker seg. Men selvfølgelig gikk det ikke.

- "Ikkesant? Og det ligger en masse godbiter av den typen i alle programsnutter, hvis kapitalen bestemmer seg for å virkelig kreve patenthonorar for alt de har latt få patent på. Det er jo et stort problem hvis de gjør det. Økonomien vil ikke få utvikle seg. Nye produkter vil ikke kunne utvikles av andre enn store multinasjonale selskaper."


- "Bah! Når blei du opptatt av at økonomien skal få utvikle seg, om jeg tør spørre? Er ikke det mere domentet til mine gutter? ...Og jenter?"

Det er selvfølgelig et retorisk spørsmål. Skomaker bli ved din lest, er det underliggende budskapet. Kristin skal ikke få stjæle alle poengene til Rolf Arne i det samme øyeblikket som de blir brukbare.

- "Greit. Greit. Glem det jeg sa om økonomiens utvikling, da. Men jeg vil jo gjerne at folk skal ha det best mulig. Derfor unner jeg folk mest mulig komplette bibeler, foreksempel. Eller best mulig operativsystemer."

- "Hah! Det sier du mot bedre viten! Jeg veit godt at intranettet deres der oppe fortsatt kjører Windows! Så kom ikke her med den Linux-romantikken din! Du er mot Microsoft bare fordi du veit at Bill Gates ofrer til meg og ikke til deg! Så bare sitt der, du, med din kristenrock og ditt uforståelige operativsystem og fremmedord-runkende ideologi. Sjalu kvinnfolk! Værste jeg veit! Ny øl?"

Tonen mellom de to er prega av at de har krangla konstant i årtusener. De har en hard tone mellom seg retorisk sett, men de kan godt kose seg i hverandres selskap likevel.

- "Ja takk, gjerne. Men ikke noe mere sørlands pils, er du snill. Noe ordentlig mørkt, kanskje?"


- "Red Stripe?"

- "Perfekt.

Så gjør Rolf Arne noe som ingen av de andre gjestene legger merke til. I steden for å gå bort til baren, stelle seg i køen og bestille, lar han hånda gli over de tomme øl glassene, som fylles i det samme øyeblikk. Enda en av Rolf Arnes triks. Kristin foretrekker å drikke Red Stripe fra flaske, men det var jo bokstavelig talt en gest, så hu lar være å nevne det.

- "Det er et jævlig fett triks, det du gjorde der"

Rolf Arne takker og smiler. Han veit godt at hu også kan gjøre det hvis hu hadde giddi, men hu pleier ikke kødde med alkohol. Og hu har krangla med sønnen sin om det, etter at han demonstrerte trikset med å lage vann til vin foran tusenvis av skuelystne. Derfor gjør ikke Kristin det trikset. Kanskje hu øver når hu er helt aleine.

- "Det du gjør er å kopiere øl'en fra kjøleskapet, molekyl for molekyl, er det ikke??"

- "Stemmer det, snuppa. Samma som sønnen din."

- "Jo, altså.. Du veit åssen behovet for copyright oppsto av forlagsbransjen; den tekniske muligheten til å masseprodusere et kunstverk på en fabrikk. Den gjorde forlagene avhengige av å bli garantert enerett på et verk for å betale forfatteren."

- "Jaha? Jo det høres umiddelbart marxistisk korrekt ut, men du er sikkert også fullstendig klar over at den europeiske opphavsrettstradisjonen er ganske forskjellig fra copyright, og at den oppsto i opplysningstida. Etter den franske revolusjon?"


Den arrogante tonen er bare for å hovere. Det er det nemlig nesten ingen som veit. Rolf Arne har fortsatt ordet.

- "Der hvor den amerikanske og engelske tradisjonen ligner ganske mye på patentregelverket, altså det er først til mølla, og hvor du kan selge og kjøpe eiendomsretten til et verk, så er det i den europeiske tradisjonen umulig å selge de idèelle rettighetene til et åndsverk. Det er derfor det heter Opphavsrettsloven. Det er "opphavsmann" som har de idèelle rettihetene, og de kan ikke selges og kjøpes."

- "Okei, okei. Men mitt poeng er at de første lovreguleringene kom som et resultat av at det var blitt teknisk mulig å masseprodusere kunstverk. I marxistisk forstand hadde produksjonsmidlene blitt forandra, og det fører til endringer i samfunnets overbyggning"

- "jojo. Generellt er det selvfølgelig riktig, uten at du skal bli helt dogmatisk. Hvordan var det Marx sa det, igjen? "Håndkværna gir et samfunn med føydalherrer, dampmølla et samfunn med industrikapitalister." Men legg merke til at Marx snakker om de store endringene i samfunnet. Overgangen fra føydalsamfunnet til kapitalismen blei muliggjort av maskiner, av "dampmølla", som han kaller det. Men liksom.. Det er ikke sånn at homofile blei akseptert på bakrunn av grunnleggende endringer i basis. All forandring i overbygninga skjer ikke bare på grunn av endringer i samfunnets økonomiske basis."


Rolf Arne hadde for lengst innsett at han hadde måttet lese seg opp på marxistisk teori hvis han skulle være i stand til å fortsette å få noe utbytte av fredagspilsen med Kristin. Han hadde gått sin første studiesirkel for over hundre år sida, men det er ikke lenge sida sist han trakk på kommunistmøter, fordi det ante han at Kristin ville forsøke å arrestere han igjen.

- "Er du sikker på det?" Et retorisk spørsmål, selvfølgelig. Hu venter ikke på noe svar. "Tror du ikke endringene i familieforholdene siden sekstitallet har ført til endringer i overbyggninga? Engels forklarer jo i "Familiens, Privateiendommens og statens oprinnelse" hvordan det i arbeiderklassen blir friere og friere familieforhold. Er det ikke logisk å tenke på homofil frigjøring som et resultat at at det patriarkalske monogamiet ikke lenger er almennt? Homofili strider da vitterlig ganske skarpt mot det monogame patriarkatet?"

- "Du, frøken. Jeg argumenterer ikke for noe her. Jeg bare prøver å få det riktig i forhold til hva Marx mente, jeg."

- "Kan du være så snill å slutte med å kalle meg frøken når du krangler med meg?"

- "Jeg kranger da for faen ikke! Er det noen som krangler her, så er det da deg!"

- "Veit du hva? Nå kjenner jeg at jeg er i ferd med å bli skikkelig lei av dine avbrytelser og stadig kverulering."

- "Du er altid fri til å forlate bordet hvis du føler at du er i ferd med å tape diskusjonen, veit du."


Kristin hever stemmen!

- "Jamen det dreier seg da vel for faen ikke om å vinne eller tape noen jævla diskusjon!"

- "Åh, nei vel, nei. Det er derfor du får den kledelige rødfargen i kinnene?"

- "NÅ ER DET FAENMEG NOK AV DINE FREKKHETER! VEIT DU IKKE HVEM DU SNAKKER MED?"

- "Pahaha! Om jeg veit hvem jeg prater med? Jeg kjenner tonen din alt for godt. Alt for godt. Jeg har sett den i seks jævla tusen år, og hvis du ikke var så jævla oppstillt på å alltid få det siste jævla ordet og å altid vinne enhver diskusjon, så hadde det kanskje ikke trengt å gå sånn det gikk. Men nei, da. Du skal alltid ta den "holyer than tho"-tonen. Det slår aldri feil"

- "Veit du hva? Fy faen! Her forsøker jeg på hyggelig oig inkluderende vis å ha en samtale om moderne teologi med deg, men du skal alltid komme trekkende med den samma gamle konflikten. Uten unntak. Men veit du hva? Nå er det nok. Nå gidder jeg ikke mer. Og jeg nekter å "tape" noen diskusjon som det tydelighvis allerede har gått prestisje i for deg. Derfor skal du sitte her og høre på, og du skal faen døtte meg ikke si et jævla pip mens jeg snakker!"

Kristin knipser, og vips er Rolf Arne ute av stand til å flytte seg fra stolen, eller å si noe som helst. Ikke bare er det ydmykende, men han kan heller ikke gå å pisse når det er sånn. Og det blir han nødt til snart.

- "Mer øl?" ler Kristin. "Jeg tar med en CB til deg, jeg"



...Fortsettelse følger...

Etiketter: , , ,

mai 03, 2006

Et nytt ord!

Kunst, mine damer og herrer, er et skikkelig drittbegrep. Det er så uklart hva faen det betyr, at folk kan diskutere i årevis bare for å komme fram til en dugandes definisjon, som selvfølgelig ingen andre vil være enig i. Så kan folk begynne å diskutere hva slags kunst vi trenger, uten å ha den minste anelse om hva kunst skal bety i første omgang.

Ån(d)seliten diskuterer "Kunstens relative autonomi", eller "kunstens rolle i det offentlige rom", helst med så mye fremmedord at det skal være vanskelig for folk uten akademisk bakgrunn å henge med.
Den fremmedordglade Wencke Mühleisen skriver en artikkel i Klassekampen om "Kunst med Mening", hvor hu kritiserer Bjørgulf Braanens artikkel "Motstrømsideologien". Spørsmålet er om ikke kunsten er for prega av denne "motstrømsideologien", og blir, i Braanens ord "kunstverk bare fordi de krenker regler og overskrider normer og slik blir de totalt avhengige av de rforbildene som det tas avstand fra."

Kunsten defineres av det at den er mot alt, både i innhold og i form. Det er det som gjør den til kunst.

Det er den danske boka "kritikk af den negative opbyggelighed" som har inspirert Braanen. Og så refereres det til moderne kunstverk og utstillinger.

Hva slags kunst trenger vi? Trenger vi kunst?

Hvis du ikke tenker deg om nå, så vil du automatisk svare "ja!" Det er en selvfølge. Men det spørs på hva slags kunstbegrep du opererer med.

Trenger vi abstrakt kunst?

Nei.

Trenger vi installasjonskunst?

Egentlig ikke.

Samtidsmusikk?

Get real, a!

Men vi må ha kulturopplevelser. Vi trenger musikk. Vi trenger bilder, litteratur, film og dans.

Det er helt grunnleggende ved menneskenaturen.

Wikipedia definerer skillet sånn:

    Det finnes i kunsten to hovedgrener. Den første har som mål å gjøre publikum lykkelige i den perioden verket sanses. Denne grenen betegnes gjerne som underholdning.Den andre har som mål å finne erkjennelse om hva det er å være menneske. Denne grenen karakteriseres oftest som kunst.


Det er en propagandistisk definisjon. Den sier at kunst er mere verdt enn all annen kultur. Hvis det er underholdningens oppgave å "gjøre publikum lykkelige" ville i så tilfelle utdefinere all bluesmusikk eller alle skrekkfilmer fra underholdningsbegrepet, og dessuten gjøre David Hasselhoff til kunst, all den tid jeg blir ulykkelig av å høre på det.

Du kan godt mene at Graffiti er kunst, foreksempel, men du går ikke på kunstakademiet for å lære graffiti. Du kan helt sikkert la deg inspirere av det, men du må "foredle" det og ta det ut av kontekst for at det skal være kunst.

Kunst er en sjanger.

Hip Hop er en sjanger, punkrock er en sjanger, Goth er en sjanger, kunst er også en sjanger.

Begrepet "Underholdning" er dårlig, fordi det er nedsettende. Begrepet "kultur" betyr for mye, da det inkluderer dialekt, matvaner og i hvilken grad man har gardiner, går rundt juletreet eller røyker sigaretter.

Vi trenger et begrep som handler om det vi trenger. Begrepet må være løsrivi fra, men likevel omfatte kunsten; malerkunst, poesi og skulpturer, innstallasjoner og samtidsmusikk. Det må inneholde bøker, tegneserier, graffiti, standupkomedie og gammaldans.

Den neste runden smartingene begynner å diskutere, så kan jeg kanskje henge med jeg også.

Jeg ber ydmykt om å få forslag til et velklingende og fint ord. Et verdig og opphøyd ord, som endelig kan bidra til mellommenneskelig forståelse. Det bør helst ikke ha for mange stavelser, trur jeg. Eller kanskje det bør ha det, hvis man skal få smartingene til å bruke det?

Det nye ordet vil offentliggjøres av vår herre selv, en måned fra idag. Du vil selvfølgelig først få muligheten av å være med i en avstemmning mellom de forskjellige innkommne og nyoppfinni forslag.

Bidra!

Etiketter: ,

mai 02, 2006

det er 1 maj, der, mand

Jeg feirede 1 Maj i Felledparken i Danmark, og det var slett ik' som derhjemme.

Jeg var i Danmark. Jeg har et ambivalent forhold til Danmark. Det er fordi jeg elsket henne inderlig i ungdommen, men hun har vist seg å ikke være den jeg trudde.

Danmark var litt mer tolerant, litt friere, litt åpnere og vennligere enn oss Nordmenn. Det var et gigantisk ungdomshus i hjertet av Nørrebronx, det var et eget Børnehus, Solidaritetshus, Kvinnehus og Folkets park, og dessuten en hel jævla bydel; Kristiania.

Når Blitz i Norge demonstrerte mot Maggie Thatcher i 86, så tok de danske autonome liksågodt over Nørrebro, og holdt omerådet i flere dager.

I Norge hadde vi Blitz, pluss UFFA i trendheim. Danskene var liksom litt tøffere enn oss.

I år er Kristiania et trist skue. Det er riktignok vakkert med piecer overalt, endel fine nattklubber og økologiske resturanger, men hele inntrykket blir ødelagt av uniformerte politimenn som trekker i store grupper hele døgnet, utstyrt med køller og skjold, som er frekke med folk og forsøker å trekke opp bråk. Børnehuset er forlengst nedlagt, Solidaritetshuset er blitt en etage, Kvinnehuset er forlatt, og både Folkets Park og Ungdomshuset har en høyst usikker framtid.

Regjeringa de har i Danmark er noe av det værste som er i Europa om dagen. Imperialistisk, rasistisk og antisosial.

1 Mai feiringene i Danmark er også av en ganske annen karakter enn i Norge. Når vi går i tog og demonstrerer mot tjenestedirektivet, samles danskene seg i parker, drekker øl, hører på musikk og demonstrerer mot regjeringas politikk. Det var tre konkurrerende arrangementer i Felledparken; Kommunistisk 1 Maj, Antifacistisk 1 Maj, og halvkommersiell 1 maj. Musikk, øl og røde flagg på alle sammen. Og litt politikk.

Nå er jeg over middels glad i å samles i parker, høre på musikk og drekke øl, så opplevelsen var i og for seg ganske god. Helt ålreit vær var det også.

Danskene skal forøvrig samles til en større demonstrasjon mot regjeringas politikk den 17. Mai. Gitt den fortsatte suksessen til 17 mai for alle i Norge, så kan vi nesten bytte dager oss i mellom...

(For Norske oppsummeringer, se Communist Kickback og Mimir, men det er nok enda morsommere å lese om opptøyene i Sverige.)