Elling gjør noe dumt
Jeg er vant til å gi ut skiver, etterhvert. Jeg har gitt ut.. Gudbedre meg sju album til sammen, pluss en bråta med singler og EP'er.
Men jeg er ikke så vant til å gi ut bøker. Jeg har nesten bare gitt ut én bok, og det er den heidundranes Raptekster og røverhistorier, skrivi sammen med resten av Gatas Parlament.
En skive får anmeldelser i avisene på under en uke. Jeg har hittills ikke lest en eneste anmeldelse av boka. Hallo journalister? Hvor lang tid tar dette, da? Kom igjen, 'a! Boka kom sist onsdag, jo! Skjerpings!
Men greit, da. Det blir noen blogger. Det er ålreit det også. Gammal kompis David Åleskjær har skrivi om den. Han blei invitert med taglinen "det står om deg i boka, da! Du må komme!" Så kom han. Det var jo hyggelig!
Han skriver om det her.
Mannen blir omtalt på følgende måte i boka vår:
- Tittelen husker jeg i hvert fall hvor kommer fra, for den er stjælt fra David Åleskærs debutroman (og seinere spillefilm) om Jesu tilbakekomst, hvor undertegnede figurerer som romanfigur og jesusdisippel. Åleskjær var en noe upopulær figur i blitzkretser en studn, fordi han hadde stilt opp i pressesammenhenger hvor det så ut som om det foregikk reine vekkelsesbevegelsen i Blitz-kretser.
Han gir ros og vil at folk skal kjøpe boka, altså. Så det er hyggelig og alt sånt. Men så skriver'n;
- ...det er den evinnelige "Snø i helvete"-tiden som dras fram NOK EN GANG. Det fortelles kort om den gangen jeg ble forholdsvis upopulær i Blitz-kretser på grunn av enkelte uttalelser i media (som kom i forbindelse med lanseringen av "Snø i helvete" og førsteversjonen av boka "Asfaltevangeliet")...
...Derfor skulle jeg jo av rent egoistiske motiv ønske at Elling i parlamentet, som kjenner litt til hva slags pris jeg måtte betale for dette i ettertid, og som vet at jeg ikke bare har trekt bøkene mine og angret diverse media-uttalelser, men at jeg til og med har stjålet noen av mine egne bøker fra bokhandlere for å hindre folk i å lese dem (!) - at han kunne nevnt noe av dette i EN bitteliten setning."
Hmm... Dette var jo ikke helt den reaksjonen jeg hadde håpa på. Jeg var korrekt grinete på David, jeg, i en ti års tid. De siste 20 åra, derimot, har vi vært ganske gode venner. Jeg har vært på besøk hos David hjemme hos han, feira bursdag og gitt fylleklemmer ved flere annledninger. Jeg blir alltid glad når jeg ser'n, og hvis han ikke jukser så blir han glad når han ser meg også.
Men greit nok. Jeg ser jo at det er noe i knappeste laget, og jeg ber herved offisielt om unnskyldning for å være uryddig og lite presis i omtale av gamle frafalne. Jeg håper du veit jeg elsker deg som min egen... Jeg ihvertfall liker deg ganske godt! Til mitt forsvar var jeg naivt uinformert om at David faktisk har stjælt sine egne bøker for å hindre dem i å bli lest. Jeg håper jeg slipper. høhø.
Men det er altså mitt inntrykk at de fleste involverte har sett at mannen har forsøkt så godt som det er praktisk mulig å gjøre opp for seg. Han oppsummerer kristnes idéelle adferd i subkulturer i fire punkter:
1. Take a hint (det er ikke ditt ansvar å overbevise personen som har sagt at han kommer til å drepe både deg og seg selv om du ikke snart slutter å mase).
2. Sky media som pesten (det gjelder ikke minst "interne", religiøse medier).
3. Vent til amfetaminen er HELT ute av systemet før du begynner å misjonere (ellers kan du bli helt utrolig slitsom for alle rundt deg).
4. Ikke skriv bok om livet ditt før du har blitt minst 60. (Og om du skulle være så dum å gjøre det: Ikke skriv om NOEN andre enn deg selv.)
(Kjøp boka Gatas-boka her)
Etiketter: betroelser, blogging, gatas, teologi