Enda et refsende innlegg retta mot resten av venstresida. Nå direkte mot Mimir og Jo, og det handler om vegetarianisme og kulturkamp.De har nemlig en kampanje på gang for å framstå som så normale som mulig, da de tror det vil sørge for at massene vil strømme til den revolusjonære rørsla.
De har gått tur i byen med sin gamle bestemor (eller lignende), hilst hyggelig på sine venner de treffer gatelangs som har foreksempel hanekam, og siden måtte bite seg i en masse formanende ord fra sin bestemor om "ungdommen nå til dags". Konklusjonen de har trekki, er at det er ungdommens hanekammer som hindrer deres gamle bestemor å plukke opp molotovcoctailen og være med på å storme den amerikanske ambassaden.
Venstresida må være mest mulig "vanlig". Uvanlighet er massefientlig og derfor reaksjonært. Reaksjonære tendenser må bekjempes hvis den revolusjonære bevegelsen skal nå nye høyder.
Greit og logisk. Klepp håret og få deg jobb.
Dette gjelder selvfølgelig ikke bare det reint ytre. Også
indre unormale holdninger er uting. Det er fordi
"folk flest", eller arbeiderklassen om du vil, synes revolusjonær politikk i utgangspunktet er så rart at det slett ikke er plass til flere rare, pussige eller avvikende holdninger. Det blir for mye for mannen i gata. Hun klarer nemlig bare èn rar ting av gangen. (homofili synes imidlertid å være tillatt, uvisst av vilken grunn)
Communist Kickback skriver:
"Den siste tiden har det hersket en godmodig, men helt reel debatt om det er riktig av revolusjonære å være vegetarianere, eller om et slikt krav distanserer venstresia fra de kjempende kjøttetende masser."Grunnleggende sett tar de feil fordi de baserer sitt kultur syn på en eksisterende fastlagt norm. Det er et mekanisk kultursyn som ikke innser at kulturen er i stadig hurtig forandring, og at deltagerne ikke bare påvirkes
av kulturen, men og også med å
skape kulturen. Hvis Jo og Mimir tar seg et skritt tilbake, så vil de innse at venstresida gang på gang har vært helt sentrale i å omskape kulturlivet. Gatekulturen, finkulturen, motebildet, litteraturen, musikken, teateret og poesien.
En påtvunget konsum-holdning til kultur fra venstresida er ikke progressivt, det er konservativt. Værre enn det! Hvis
raringer som Bertold Brecht, Jello Biafra, Frida Carlo eller Immortal Tecnique hadde vært under innflytelse av deres linje, så hadde ingen av oss noensinne hørt om dem.
Vegetarianisme
Det er ikke sånn at vegetarianisme har direkte sammenheng med arbeiderklassens revolusjonære kamp. Granted. Du bør likevel bli vegetarianer av følgende årsaker:
Det er feil å spise kjøtt. Det er ikke værdt det. Kanskje er en okse verdt en tusendedel av et menneske. Kanskje en titusendedel. Likevel er det ikke riktig å spise en tusenedels menneske for å
kose seg. Det er ingen livsnødvendighet.
Det er sløsing med ressurser å produsere kjøtt. Normenn flest har kjøtt på bordet hver eneste middag. Det er en grotesk sløsing med naturressurser. Mat som kunne gått til menneskeføde går til å fore opp okser og griser, og det er med på drive rovdrift på naturen.
Greit? Bra.
Etiketter: politikk, spunk, venstresida
Jeg var en ung gutt (nesten) aleine i Göteborg. Jeg kjente ikke byen noe særlig, og hadde èn venn, men hun var ikke tilstede. En outrert homofil Göteborgare synes at jeg var veldig fasinerende type, og forsøkte å legge inn det han hadde av aksjer. Hans forhold til Norge var ikke det aller næreste, kan det vel kanskje oppsummeres, da den ène assosiasjonen han hadde til Norge var Aud Schønemann. Han forsøkte å imponere meg med å siterte Fleksnes-episoder fra 70-tallet. Og, vel, det er jo litt imponerende.
