Vitenskapens vanskelige verdensbilde
Jeg er glad i verden. Verden er i all hovedsak et fantastisk sted. Det er blomster her, det er grønnt gress, fugler, strender med nakne pupper, rapmusikk, barnesmil, sjokolade, og et uendelig univers vi kan drømme oss ut i.
Vitenskapen annerkjenner ikke dette ubetinga. Vitenskapen, og kanskje spesielt fysikken, har noen store problemer. Spesielt tenker jeg på den forhatte loven som heter Termodynamikkens andre lov, eller også loven om entropi.
Jeg skal ikke gjøre noe forsøk på å late som om jeg er i nærheten av å ha en forståelse av hva i alle dager det skal bety, eller hvorfor, men det er ihvertfall vitenskapelig framstillt på denne måten:
På vegne av alle optimistiske mennesker som er glade i universet tillater jeg meg altså å protestere! Loven lærer oss at verdens prosesser går fra orden til kaos. Konstant og hele tida.
Kaos er det da vel ikke noe i veien med, tenker kanskje du? Det er bare fordi du ikke har tatt inn over deg de forferdelige konsekvensene dette får;
- Universet vil sakte bli ulevelig, og desintegrere ut i en uendelig grøt av ensomme atomer. Kjipt sted å feriere.
Enda værre:
Tidsreiser er umulig.
Dette er en oppfordring til alle fysikere, fysikkstudenter, og eventuelle tidsreisende i vår tid (eller som leser artikkelen seinere, da. Det er også greit) om å kaste inn krefter på å motbevise denne forferdelig kjipe, klamme og entropiske loven.
Termodynamikkens andre lov på Wikipedia. Breaking times arrow om tidsreiser. Basic introduction to time-travel.