Barcelona er en del av Catalunya, som er okkupert av Spania. Det er dem sure for, mange av dem. De snakker et eget språk og har et eget flagg. I flere varianter, viser det seg.
Barcelona er en ganske stor by, med 1, 7 millioner innbyggere. Den føles likkavæl ikke så enorm, og den er ganske grei å komme seg rundt i, takket være et bra T-banesystem. Jeg trur faktisk det må være en av de beste jeg har prøvd (I forhold til Oslo, Kjøben, Stockholm, London, Berlin, Paris, og hva nå annet jeg kan ha kjørt.)
Mye fine turist-greier, spesielt han dærre arkitekten Gaudì som ser ut til å ha gått karamba over hele byen. Han har ihvertfall en egen park, og de setter dessuten opp det som må være verdens mest ambesiøse kirke noensinne, La Sagrada Familia, med en planlagt byggetid på hva jeg kan forstå er ca. 150 år. Men det er mye kule bygg ellers også. Mye sånne fasader som ser ut som om de egentlig er bokomslag, og mye statuer som henger i taka og kikker ned på deg og sånt.
Mat? Tapas. Dem spiser mye fisk, men er ikke spesielt flinke med det. Den er ikke så fersk. Det var helt
grei mat, men ingen grunn å reise til utlandet for. Selvfølgelig kan det oppveies av all den nesten gratis vinen og cervezaen. Vin koster i butikk noe mindre enn det det koster for drikkevann. Da blir det jo fort endel... Dyrt drikkevann...?
Det er angivelig 30 000 husløse i Barcelona, så det er også mye kriminalitet i Barcelona. Jeg trur jeg bevitna ihvertfall fem ran med mine egne øyne, hvis jeg kan få lov til å telle med lommetyver som jeg så to ganger, hvor av den ene var
meg.
Men det er også en enorm husokkupantbevegelse. Det blei påstått at det finnes omtrent 1000 okkuperte hus, og det er boligokkupasjoner, kulurhus og tjo-faderullandei. Overalt ser man rundingen med en "N" eller "Z" -forma pil stikkende ut, som symboliserer at huset er okkupert.
Det kan kanskje også ha en sammenheng med anarkismens tradisjonelt sterke posisjon i Catalunya. Den anarkosyndikalistiske organisasjonen
CNT/AIT er kanskje det nærmeste man kommer en anarkistisk masseorganisasjon, og den er organisert som en fagforening, men oppfører seg mer som et politisk parti. I følge historisk muséum
de Catalunya, vant Bakuninistene over Marxistene på et demokratisk massemøte i Barcelona dengang da den konflikten var det siste hete på ytre venstre, så det er ingen overdrivelse at anarkistene har historisk fotfeste.
Så jeg har fundert om den store husokkupantbevegelsen kanskje passer ideologisk bedre inn i en tradisjonelt anarkistisk orientert venstreside enn vår hjemlige mer marxistiske? En annen observasjon er at de Catalanske anarkistene ser ikke ut til å være like frastøtt av den Catalanske nasjonalismen som en kanskje kunne tro. Jeg blei gledelig overaska over å se Catalanske frigjøringsflagg (de med en trekant og stjerne i tilegg til de røde og gule stripene) i en anarkistisk bokkafé, samt krav om slutt på 3oo hundre års okkupasjon 1707 - 2007.
Det er litt skremmende tegn på alderdom når man innser at etter et par uker med fest og fyll i en fremmed by, så er det det historiske museet som sitter best igjen. Og ikke var det et spesielt bra museum engang.
Jeg hadde jo litt forventninger etter å ha hørt Paperboys og Mad Con skryte av at
"ladies looking like their'e models from a video", men jeg må altså innrømme at jeg ikke blei slått i bakken. Det får jo være ålreit så lenge jeg hadde med min egen medbragte video-babe, og en kan vel ikke anklage dem for falsk reklame alt etter som det vel er noe med personlig smak og sånt i bildet også, men Katalanerne er små og mørke nesten alle samma, sånn at høye og blonde vikinger fra nord fikk endel oppmerksommhet. Ihverftall jentene. Ei jente i reisefølge fortalte at hu hadde gått i parken i tre timer, og fått intet mindre enn 34 henvendelser fra forskjellige menn. Alt fra 16 åringer til 60 åringer.
Helt på slutten av oppholdet gikk det av en bombe i Madrid. Madrid er jævlig langt fra Barcelona, så det fører ikke akkurat til panikk, men litt spekulasjon likkavæl. Var det ETA som sprengte bomba? Den første refleksen sier at det ikke var ETA. Hele situasjonen minner litt om reaksjonene etter togbombeme for et par år sida, i det at høyresida var så
jævlig gira på å si at det var ETA så fort som mulig. De dreit seg loddrett ut på det sist. Siden den gang har ETA sjølv gått til ensidig våpenvile, og det også gjør det jo litt rart at de skulle plutselig smelle av
en til.
Men nå ser alle nyhetskilder ut til å være enige i at det er ETA, så vi får vel bare tru dem. Men alt dette har egentlig ikke så mye med Barcelona å gjøre.
Etter å ha flytta fra Backpackerhostellet HelloBCN fikk vi innlosjering i en leilighet i et omeråde som heter La Grassia. De smykker seg med å være det siste omerådet som falt for Francistene, og det skjønner man når man går rundt der. Det kryr av uflidde pønkere, intelektuelle kverulanter og flamenkoanarkister.
Og der det er anarkister - der er det også trivsel.
Etiketter: anarkisme, mat, reise
