Vold, våpen og dataspill
Jeg møtte hu på bussen til danmark. Hu var en ordentlig dame. Bestemor og bekymret for utviklinga. Det var så mye vold blant ungdommen i dag. Hvorfor, trodde hun? Dataspill, selvfølgelig. I hennes ungdom hadde de vold på TV og Video, men ungdommen i dag ble invitert til selv å delta i volden; de skulle selv trykke på knappen som svingte balltreet. Hun hadde sett et spill hvor man kunne angripe hvem som helst på gaten, med flammekaster, motorsag, gevær eller balltre. Grotesk, mente hun. Det burde virkelig reguleres mye strengere.
Jaja. Det er vel et relativt vanlig standpunkt blandt snille middelaldrende damer. Hun minte meg litt om lærer'n min, faktisk. Trivelig og snill, men litt moralistisk og pietistisk, kanskje. Men så er jeg glad i dataspill sjølv, så jeg tendenserer vel til å ville unnskylde. Det kan jo hende hu hadde rett?
Men hva jobbet hun som, da? Etter en time med småprat må spørsmålet stilles. Joda, hun jobbet med avansert optikk. Jasså? Hu lagde briller og sånnt, da eller?
Neida. Hu jobba for Simrad Optronics. En av Norges største våpenprodusenter. Hun tjener faktisk penga sine på å lage mordvåpen.Dette dilemmaet hadde hu åpenbart aldri diskutert før.
Hva er det med Norsk våpenindustri som gjør at folk som jobber der ikke blir konfrontert med det de driver med? Til det ekstreme nivået at de kan tillate seg å bli moralsk forarga på grunn av Grand Theft Auto? Har ikke disse folka et personlig ansvar?


Hvor jævli bra æ'kke idèen? Et dataspill som går ut på at du skal løpe rundt å tagge, klistre klistremerker og plakater, og lage piecer mens du forsøker å ikke bli tatt av snuten? Det høres jo helt rått ut! Jeg har levende minner av å ha diskutert det for årevis sida, med min kompis som driver 