filmhistoriens fem beste knullescener

Dette er guds egen liste over hvilke knullescener hu liker best i filmer. Før år null, når vårherre debuterte seksuellt, trudde hu at sexscener i hollywood gjennspeilte virkeligheten. Det henger sammen med hennes feministiske oppdragelse, og barnelærdommen at porno ljuger om sex. Seinere viste det seg at porno ikke ljuger like mye som resten av filmindustrien om sex. Dette er de bra scenene, i uprioritert rekkefølge.

8 Mile
Okei. det er det første knullet mellom J Rabbit og dama, og det foregår inne på bilfabrikken i lunsjpausa. De har ikke all verden med tid, og de kjenner hverandre ikke så godt. Det er rett og slett noe så uvanlig som et midt på treet knull. Og det er overraskende befriende å se. På et tidspunkt stopper hu han, fukter fingrene sine, og bidrar med ekstra fukt nedentil. Det er ganske sprekt å ha skrivi inn i manus, synes jeg. Det er også verdt å følge med på øya hennes, for hu får puleøyer. Det er en detalj, men det øker realismen ganske heftig. Jeg tør ikke spekulere på åssen de har gjort det.

a fish called wanda
Yess baby! Jeg husker en gang at en eller annen kvinnefronten debattant på TV oppga denne scena som et godt eksempel på erotikk (i motsetning til porno). Alle lo. Men scena er fortsatt sexy.
På mange måter så kunne jeg godt ønske meg en ordentlig seksuell fetish sjølv, problemet er bare at.. vel.. Regnfrakker eller gassmasker blir litt voldsomt for meg. Jeg leste en gang en artikkel (ikke spør hvor, for det veit jeg ikke om jeg tør å finne ut av) om en kar som måtte legge speilegg på brystene til dama for å klare å få tenning. Og hvis du har det sånn, og du da finner den ène kvinnen som tenner på å ha speilegg på brystene, da veit du at du har finni den rette. Det må jo være praktisk.
I denne filmen er det når han snakker russisk at det virkelig begynner å koke. Det er helt lættis. Omtrent som sex i virkeligheten.

Bound
Vårherre foretrekker kvinner sjølv, faktisk, og derfor måtte det bli en ordentlig lespescene. Dampende heit. Plottet er en mafiahistorie, bare med den lille twisten at de stille og lydige damene som pleier å være med i sånne filmer finner hverandre og tar over showet sjølv. èn kvinnelig håndtverker og èn mafiafrue. Det ser kanskje ikke helt superrealistisk ut når Corky og Violet blir ledet inn i fristelse, men den er jævlig sexy. Gud mener dessuten at den gir veldig gode minner, og at Violet kan minne litt om "jomfru" Maria i senga.

Aw!

team america
Dette er omtrent sånn som jeg så for meg sex når jeg var ganske liten. Barbie og He Man holdt på endel sånn i det Bling Ladenske hjem. I den forstand er den helt realistisk. I forhold til den type sex man har i voksen alder treffer den kanskje ikke helt blink, men likefull. Kanskje ikke så veldig sexy, men desto morsommere. Og det teller jo det også.

Gymnaselærer Pedersen
Jeg har kjøpt en ny plate idag, jeg. Areidslaget. Det er den nye plata til Vømmel Spellemannslag.
Har du lyst til å være med hjem å høre på den?

Jupp, Nina. Det har jeg.

Vold og tagging

Hvor jævli bra æ'kke idèen? Et dataspill som går ut på at du skal løpe rundt å tagge, klistre klistremerker og plakater, og lage piecer mens du forsøker å ikke bli tatt av snuten? Det høres jo helt rått ut! Jeg har levende minner av å ha diskutert det for årevis sida, med min kompis som driver drittspill.

-Hei, hvor rått hadde det ikke vært med taggespill? Litt sånn Grand Theft Auto bare med graf?

Jeg blei ganske fornøyd når jeg da hørte at Marc Ecko var i gang med produksjonen av Getting Up.

Enda bedre; Talib Kweli spiller hovedpersonen, masse rå musikk, og en masse graf-legender som er innvolvert i utviklinga av spillet.

Åssen er det mulig å gjøre det til et drittspill?

Jups, da. Slossing. Helt legendarisk døv slossing. Klikk på høyre og venstre musknapp sammtidig som du veksler mellom "A" og "D" knappen, og så bryter du med karen. Kjipt kjipt kjipt. For det første; hva i alle dager har slossing å gjøre i et spill om graf? For det andre; når du først skal ha slossing, hvorfor skal du på død å liv ha så jævla døv slossing? Gud bedre.

Ikke for det, det er døv slossing i en masse kule spill også, (Zelda the wind waker, Prince of Persia Sand of Time, pluss pluss), men da må det være noe annet spillet egentlig fokuserer på. Jeg har ellers noen gode idèer på hva det kunne vært i et graffiti-spill. Spillprodusenter; det er bare å spørre!

AKP og knulling!

filmen Gynaselærer Pedersen har fått mye bra annmeldelser, og det er.. På en måte fortjent. De ser jævla bra ut, de prater ikke så værst. Men.. De prater ikke politikk. Og det var jo ærlig talt det AKP(ml) dreide seg om!

Det er ikke noe som er kult med AKP i filmen. Hvorfor ville noen gidde å være med i et parti som det ikke var noe kult å være med i? Ihvertfall hvis det ikke handler om politikk? Det eneste kule i filmen er all knullinga (som det til gjengjeld er jævlig mye av, og som ser ganske gøy ut).

Det holder jo ikke. Klart AKP var kule! De dreiv med masse fett! Bare se her

Nina Skåtøy som kommer av toget i brun skinnjakke og FNL-merke ser helt rå ut. Jeg skjønner godt hvorfor vår mann blei forelska i hu, men det er liksom det eneste du skjønner av filmen.

Det er også en helt fantastisk knullescene til lyden av Vømmel Spellemannslag. Den scena er nesten oppe i dær blandt knullescenenes top-fem liste.
Jeg veit sjølv at det var endel knulling i rørsla (det het det). Jeg er sjølv vel et resultat av denslags aktivitet.

Men ingen politikk. Ingen av AKP's sinnsyke standpunkter (for eksempel at de var redd for 3 verdenskrig, eller at de var for streik) er forklart eller argumentert for. Motsetningene mellom folka i partiet er ikke politisk. Det manger det viktigste!

Bra film, men den handler ikke om AKP.

Det er en sånn ting jeg egentlig aldri sier, men..

Okei, here goes:

hrrm..

Boka er jævla mye bedre.

Det er imidlertid noe som gjør meg positivt innstillt til filmen, og det er hvem som ikke liker'n. Sjekk ut Vampus sin hærlig sutrete kommentar, og Thorbjør Røed Isaksen (leder av Unge Høyre) sin.

Dagsavisas intervju med en ekte Ungdomskolelærer Pedersen.

Trailer for filmen.

40 year old virgin

Jeg har trøbbel med kliss. Jeg får spader av klissete sanger på radio, til det nivået at jeg er nødt til å skru av eller forlate rommet hvis det ikke lar seg gjøre. I en periode var jeg dritredd for å høre "Nothing compares to you" med Shinead O'Connor. Mamma fortalte at jeg begynnte å gråte når jeg så "Vi på saltkråkan", på det punktet hvor faren detter i vannet og alle ler. Jeg synes de var så slemme mot han. Du skjønner tegninga. Jeg er en skikkelig gjennomført pyse når det kommer til sånne greier.

Det som er værre, er at jeg virkelig ikke takler sånn "pinlig" komedie. Jeg blir fortsatt flau å må gå ut av rommet bare på grunn av dårlige amerikanske sit-coms.

"hva skal du?"
"eh.. jeg skal på do en tur."
La-ang dotur følger.

"Hva skal du nå, da?"
"Eh.. Jeg skal bare ta en røyk"
"jomen du kan røyke her."
"Eh.. Jeg bare trenger litt frisk luft"

På dette tidspunktet begynner folk å lure på om det er noe galt. Foreksempel om jeg er gal.

Sett i lys av dette er det kanskje litt pussig at jeg lasta ned filmen "40 year old virgin". Poenget er at jeg lærer jo aldri.
Jeg forsøker å se filmen, helt i ensomhet, og jeg klarer ikke å komme igjennom. Den er så jævla pinlig. Jeg blir flau når jeg ser på den. Nå har jeg forsøkt i fire dager, og jeg klarer det faen ikke. Jeg ser litt hver dag, da. så kanskje jeg kommer igjennom tilslutt.

Gud bedre.

Alkoholrelatert flause

Jeg er desverre ikke helt ukjent med det å drite seg ut på byen. Spesielt etter noen øl går gjerne dømmekrafta betydelig ned, og jeg ender opp dagen etterpå med å angre bittert på at jeg i det hele tatt lot meg lure til den første øl'en (for det er alltid noen andre som har lurt meg utpå, selvfølgelig).

Greia er; en fuktig kveld jeg er ute på byen, så treffer jeg altså en gammal venninne av meg. En ganske søt jente, det må innrømmes, pittelitt eldre enn meg, som jeg ikke har sett noe til på lenge. Jeg klarer ikke hee-eelt å plassere hu, men det gjør skjeldent så mye sånn uttpå lørdagskvelden. Jeg smiler hjertelig, hun smiler tilbake, vi gir hverandre en hjertelig klem og et ørlite halvplatonisk kyss på kinnet.

Sakte går det opp for meg; det var "So What" dama. Ikke So What som i den døve rockeklubben. Enda værre. So-what var hennes politiske holdning, og jeg kjente hu igjen fra hu var i fremskrittspartiets Ungdom for en 10-15 år sida. Mine damer og herrer; jeg ga en god og hjertelig klem til Heidi Nordby Lunde.

Yess baby! Første gangen møtte hu var hu medlem av Fremskrittspartiets Ungdom. De var en liten klikk med ungdommer i opposisjon til Fremskrittspartiets åpne rasisme. Ungdommen hadde ingenting i mot afrikanere eller pakistaner spesielt; de hata alle på like fot. Spørsmålet var ikke hudfarge, men klassetilhørighet. Da hata fattige!
Hele argumentasjonsrekka gikk sånn:

Jeg; - Den politikken dere står for vil føre til økt fattigdom!
Heidi Nordby Lunde - So what?
Jeg; - jomen, fattigdom fører til sult, nød og jævelskap. Folk kommer til å ha det vondt.
Heidi Nordby Lunde - So what?

Argumentet blei brukt på alt. Prostitusjon, narkotika, kvinnefientlighet. Alt mulig.

Dissidenter varer ikke lenge i FRP, sjølv så ondsinna og satanistiske (vår herres anmerkning) som dissa, så de blir selvfølgelig tuppa på huet og rævva ut. Dermed blir dama leder for et lite parti som het Fridemokratene. De fikk ikke noe voldsom oppsluttning, men jeg mener å huske at de gjorde ETT godt skolevalg ved EN skole. Nå husker jeg ikke helt hva de heter de sosseskolene, men det var en av dem. Neppe noen bombe.

Greit, seinere dukker tidligere nevnte Lunde opp som en av stifterne i NORMAL, Norsk Organisasjon for Reform av Marihuana Lovgivningen. Jeg gjetter at hu har tatt med seg sin sans for gode argumenter.

En riktig så varm og omtenksom kvinne der, altså. En med et stort hjerte for sine medmennesker og omsorg for sammfunnets svake.

Gud bedre.

For dere andre er hu kanskje mere kjent som Vampus.

La oss alle bli terrorister!

La oss alle bli terrorister!
Kanskje ikke nødvendighvis en sånn bombekastende, flykaprende voldskvinne, men mere en sånn terrorist som EU og USA definerer det.

Det er mye enklere enn du tror!
Det skal egentlig bare en t-skjorte til.

Ser du det lille røde merke på t-skjorta til dama? Det som er merka "PFLP"? Det er alt som skal til.
Den palestinske frigjøringsorganisasjonen PFLP står nemlig på EUs liste over terroristorganisasjoner, og salg av denne t-skjorta rammes av den danske terrorlovgivninga.

Politiet lukkede mandag den 20. februar firmaet »Fighters and Lovers'« hjemmeside. En enkelt person er anholdt og seks andre er blevet sigtet efter paragraf 114A, den såkaldte terrorparagraf. Politiet beslaglagde ved aktionen to computere og et digitalt kamera.

Politiet mødte tidligere i dag op i Allerød med en dommerkendelse til beslaglæggelse af det computerudstyr, som firmaet »Fighters and Lovers« har benyttet.

Resten av artikkelen finner du på Modkraft

Gud bedre.

Nei, folkens! Er det ikke på tide at vi tar oss sammen og blir terrorister hele bunten?

Brave new world

Jeg har ikke TV.
Selvfølgelig er det fordi jeg er litt sånn småhippie, men ihvertfall i utgangspunktet hadde det økonomiske årsaker. Jeg måtte ha TV-apparat, jeg måtte gjemme TVen hvis eventuelle sånne lisensinkreverjævler skulle dukke opp, og selvfølgelig fordi det vel egentlig ikke var så mange programmer jeg var veldig interessert i å se.
Og det er altså pussig hva man blir vant til.

Nå har jeg levd uten TV i noen år, og nå er jeg blitt ute av stand til å føre en samtale i et rom hvor TVen står på. Og når jeg først da ser på TV, så blir jeg rasende!
før mislikte jeg det som gikk på TV, men nå hater jeg det som går på TV. Jeg får lyst til å banke opp de som er innvolvert i produksjonen av sånnt dritt. Såpeoperaer, jævla forpulte Hotel Cesar, fokkings mongloide Idol-søppel, drittsekk-TV Big Brother eller, som gjør meg mest sinnt av alt neste, sånne TV shows hvor du skal se på at snuten banker opp svarte amerikanere. Hat!

Resultatet blir selvfølgelig at jeg er blitt en hyppig kinogjenger, og at jeg laster ned TVprogrammer fra pirates bay eller noe sånnt noe. Og det er litt morsomt når jeg skjønte at det er et eget publikum. Foreksempel; år etter at serien gikk inn, er fortsatt Futurama et populært show. Family Guy, South Park og Simpsons har samma pirat-status. For ikke å glemme Boondocks, som kanskje fungerer enda bedre på TV enn i stripeformat. Det er interessant å se at den harde kritikken av amerikansk politikk fra amerikaner sjølv ikke er død, den har bare flytta seg til komedie. Det eksisterer mye større ytringsfrihet for humorister enn noen andre.

Det jeg har satt størst pris på i det siste er en BBC produsert serie som heter Life On Mars. Den har (foreløpig) ingenting med marsboere å gjøre, men er (trur jeg) bare oppkaldt etter David Bowie låta. Det er en krim, en dektektivserie.

Vår mann Sam er politietterforsker som blir påkjørt av en bil. Han våkner opp i 1973 som politietterforsker med annsvaret for nye krimgåter hver uke. Spørsmålet, i tilegg til hvem som drepte hvem denne uka, er om han virkelig har reist tilbake i tid, om han ligger i koma og innbiller seg hele greia, eller om han er fra 1973 og innbiller seg hele 2006.

Vår mann er selvfølgelig en dannet og moderne politimann som verken banker opp vitner eller slenger om seg med rasistiske kommentarer, men resten av politietaten er, skal vi si, mere realistisk. Dermed blir det politivold, (framtidige) industrinedleggelser, utvikling av fotballhooliganisme, og en masse sånne greier.
Dritbra!

Jeg ser TV-programmer på en helt annen måte enn det jeg gjorde med TV. Selvfølgelig var det også da ting jeg satte pris på, men i all hovedsak skrudde jeg på TVen når jeg ville se på TV, og så selvfølgelig på det som gikk akkuratt da.

Moralen er selvfølgelig at du bør også bli pirat. Du bør kaste din gamle TV, som forer deg med det en eller annen tilfeldig frimurer måtte ønske å sløve hjernen din med. TVen er din fiende, Internett er din venn.

TVen går imot en uunngåelig død. Det er bra! Framtidas medieverden skiller ikke mellom TV-programmer, radio, film eller, på litt sikt, litteratur og dataspill. Alt sammen kan sendes over internett, og alt vil være tilgjengelig for Kari Normann akkurat når hu vil ha det.

Alternativet er fortsatt autoritær TVtitting med Hotel Cesar, Big Brother, Cops og Idol. Eller Eigil Svartdal! Gud bedre!
Jeg skal hilse fra vår herre sjølv å si at hu ikke kan stå inne for det pisset han leverer.

Burn, baby burn!

halla balla!
Jeg er selvfølgelig glad i god blasfemi! God og hvermann liker Monthy Pyton sin Life of Brian, litt trivelig satanrock i helgene, og hedningesamfunnets mobbing av kristne på Egertorget på lørdagsmorran.

Men jeg tør ikke snakke med drosjesjåfører om blasfemi, fordi de har diskutert det alt for mye de siste ukene likkavæl, og samtlige er drittlei. Av samme grunn har jeg ikke tenkt til å nevne de dærre jævla tegningene eller alt kaoset etterpå. Jeg skal bare si følgende; jeg har vært en hel del i danmark, og danskene fortjener alt de får. Fytterakker'n for en jævlig statsminister de har der borte. Du trur kanskje Carl I Hagen er rasist, du? Gud bedre! Dette er mitt danskeste trekk; jeg hater Fough! I den forstand er jeg allerede integrert, i likhet med danmarks fastboende utlendinger.

Brenne det danske flagget? Hah! Det har jeg da gjort sjølv!
her er en videosnutt av lignende aktivitet dagen i forveien.
Det var i protest mot Danmarks deltagelse i okkupasjonen av Irak, og var såvidt jeg kan se like legitimt som å brenne det amerikanske, som vel de fleste fornuftige folk gjør når vi får tak i et.

Greit. Det inrømmes at det danske flagget var litt kontroversiellt på tidspunktet. Det var strengt tatt ikke jeg som gjorde det heller, men jeg var tilstede da det brant. Og, mjoo.. Jeg hadde kanskje ikke kommi på idèen sjølv (tross alt, jeg klarer ikke å hate på et land uten røykelov og med så billig øl). Men i etterpåklokskapens lys var det riktig og bra. Vi nordmenn burde være solidariske med andre land som blir okkupert av danmark ;-)

Det er selvfølgelig et spørsmål om ytringsfrihet, enten det nå er rett eller urett. Det er i Norge forbudt å brenne flagg, enten de er danske eller amerikanske, og såvidt jeg forstår også hvis man skulle komme til å brenne la oss si, helt hypotetisk, flagget til fotballklubben Lyn.
Amerikansk lovgivning er bedre enn den norske, etter at vår mann Greg "joey" Johnson vant en
rettsak for å brenne det amerikanske flagget.

Rapnørds husker kanskje MMGs klassiker "burn, baby burn", hvor han mente "they sendt my man Joey to jail, and now they've got him in court, because he burned the flag".

Er det ikke på tide at det blir lov å brenne flagg i Norge også? Jeg mener, ikke bare sånn at vi ikke blir dømt for det, for det tok O.J. seg av, men jeg mener at det blir lov? Det må da være en sak for dissa nyrektrutterte forsvarerne av ytringsfriheten på høyrefløyen?

Og flaggbrenning passer jo bra, for det kan jo også være eigna til å såre følelsene til folk. Nesten som blasfemi der, altså, spesielt for de folka som har et litt relgiøst forhold til flagget sitt. Det gjør meg nesten like ille som Magazinet? Nei nei nei. Lang derifra. Jeg har lov til å drive med blasfemi. Ikke bare fordi jeg ikke er rasist, men først og fremst fordi jeg har fått en eksklusiv dispansasjon direkte fra Jehova sjølv. Og gud er bedre! Du kan stole på meg, jeg snakker med hennes stemme.