juli 28, 2006

En komponist

Jeg møtte en musiker en gang. Kødda litt me'n.

Jeg: "Ja, hva driver du med, da?"
Han: "Jeg er komponist."
Jeg: "Hm. Hva lager du for noe musikk, da?"
Han: "Jeg driver med samtidsmusikk."
Jeg: "Åh! Så spennende! Jeg hører en del på samtidsmusikk, faktisk."
Han: "Jøss! Er det sant?"
Jeg: "Nei."

Alle lo høyt.

Samtidsmusikk trur jeg må være den eneste musikksjangeren den vitsen hadde funka på.

Etiketter: , ,

juli 24, 2006

Heite t-skjorter

Hvis du deltar i den uoffesielle konkuransen om oslos heiteste t-skjorte, og det kommer en gærning opp til deg på gata å sier "Kan jeg ta bilde av skjorta di?", så er det sannsynlighvis meg.

Hizbolla the victorious party -Islamic resistance in Lebanon.

Passer jævlig godt denna uka.


Punani. Enkelt og greit.



Supermann. Du trudde ikke han var republikaner, vel? Også litt i tida.


Guantanamo bay. Hvor har du vært i sommer, 'a?



Prisoner no 491-0. Det er ryggen på Guantanamo-skjorta




Råkkenråll fiskeboll


Kjøttkaker og fårikål.


Ikke følg regler du ikke vet hvorfor finnes. -Møkkajentene

Etiketter: ,

alkoholrelatert oppførsel

Hehe..
Tekstmeldingene hagla inn utover kvelden. Jeg sov.

Den morsomste kom klokka 04:06 om morran:

"Du har nå gjort meg lesbisk."

Etiketter: ,

juli 22, 2006

Gud Bedres leserundersøkelse for Juli

Nå har jeg undersøkt dere lenge. Hvor lenge?

Dere har vært testa fire ganger.

Gud Bedre leserundersøkelse for Mars


Gud Bedre leserundersøkelse for April


Gud Bedre leserundersøkelse for Mai


Gud Bedre leserundersøkelse for Juni


Men nå skal dere atter undersøkes:

Juliundersøkelse


Resultater for Juli.

Og jeg kommer selvfølgelig til å fortsette med det? Ja?

Etiketter:

juli 21, 2006

Gudbedres oppsummering for Juli

siden jeg glemte å snakke å snakke om den når jeg skreiv den siste leserundersøkelsen, så bør jeg nå nevne at jeg møtte sjølveste vampus, mimir, meningspolitiet, tiram og lille blå på dattra. Det var en del av forrige månedes store blogghappening. Den fikk en hel del treff, kanskje spesielt siden Vampus og LilleBlå linka artikkelen, og dessuten linka spaltet samme dag. Da blir det jo trafikk, vøtt. Hyggelig, det. Men det er mer.

Akkurat i det jeg får posta min post nummer hundre, så blir jeg driti ut av erikso i posten Åssen drite ut en båndbreddetjuv. Teksten sier vel seg sjølv, men jeg kan vel avsløre at jeg i prinsippet ikke oppfordrer folk til å stemme FRP. Tru det eller ei. Han må ha gjort noe på det eksklusive nettverket underskog også (jeg kommer ikke inn for å se), for den 19 juni tok jeg pers med 702 genuine lesere, jamfør statcounter.com. En liten stund der trudde jeg at jeg VAR så bra.





Litt politikk har det blitt også, for Afghanera sultestreika. Jeg har kalt Kristin Halvorsen rasist på en såpass elegant måte som gjør at jeg ikke kan bli dømt for noe.

Så har jeg fortsatt å propagandere dugnadsamfunnet

Og når vi er på politikk, så offentliggjorde jeg gudbedres stemmeseddel to ganger, og endte på et resultat på 57% RV-velgere. 11% SVere og hele 7 % Høyrefolk. Høyrefolka er jo de jeg helst vil ha her inne, så på en måte er jeg glad for at RV prosenten har gått betydelig ned siden sist.

Det har ikke blitt så jævlig mye Gud denne måneden, men jeg har ihvertfall oversatt den tyske utopiske kommunisten Willhelm Weitling til norsk. Han beviste på midten av det attende århundre at Jesus var kommunist i Den Armes synders Evangelium èn og to. Les dem! Det gjelder dere kristne også! Helt på ordenlig.

Gud har også forklart dere om konspirasjonsteorier, men jeg mistenker at dere inbiller dere at jeg har stjælt teksten fra noen. Det har jeg ikke! Den kommer direkte til meg, dalende ned fra himmelen, som alle riktige tanker.

Så har jeg definitivt gitt opp min motstand mot meta-blogging. Se her, og her.

Jeg har gitt opp min motstand mot mye rart, jeg har foreksempel publisert en meg-meg, som Iversen blei sjalu på. Det er også all grunn til å sjekke ut opphavskvinnen her. Eller Tiram sin.

Etiketter:

Framtidas nettdiskusjoner



Diskusjoner på internett har et problem; de fungerer ikke spesielt bra. På den annen side er det en veldig grei måte å involvere folk over lange avstander, hurtig utsendt informasjon, og dessuten billig. Det koster mindre enn møtelokalet, du sparer kaffeutgifter, og du trenger ikke ta bussen dit.


Altså; det er ønskelig å diskutere politikk og utveksle informasjon på internett, men verken e-postlister eller webforum (eller usenet) har vist seg å være spesiellt brukbare.

Hvordan skal vi konkludere ut ifra det? Noen folk, kanskje spesielt journalister og annet rask, ønsker at vi skal avskrive internett som noen slags form for bidrag til verdenskulturen. Det har ikke revolusjonære råd til! Mulighetene er for enorme! Tilgangen på informasjon går ikke bare sinnsykt kjapt, men den er også mye-mye mye billigere enn hva gutenbergs trykkerevolusjon klarte. Det er billigere enn telerfon, og potensiellt mer effektivt enn allmøter.

Altså er vi nødt til å eksperimentere for å finne en form for internett diskusjon som er praktisk bra. Alternativet er å stå stille i fortida, og å kaste en masse penger ut av vinduet som vi kunne brukt til tivoliturer og opphold på gazastripa.

Teknologiske innovasjoner revolusjonerer ikke verden i en smell. Det går flere runder. FØRST får vi tcp/ip, SÅ sprer det seg i de tusen hjem, SÅ venner vi oss til å bruke det, og etter en tid med daglig bruk lærer vi oss den sofistikerte organisasjonsformen som skal til for å skrive wikipedia, foreksempel.

Det har ikke skjedd noe teknologisk som gjør at wikipedia fungerer nå og ikke for ti år siden, men vi har lært oss å bruke internett kulturellt. Wikipedia er bedre organisert enn det vi fikk til for ti år sida.

Internettdiskusjoner er ungt. Vi har ikke nokk kultur på det. Hvor lang tid har menneskeheten brukt på å komme opp med måter å diskutere på i RL? Hvis du har 300 mennesker som skal diskutere, så ville en virkelig proff organisasjon delt opp møtene i fire, og så hver av gruppene opp til vi sitter med 7 til 9 personer i hver liten diskusjonsgruppe. Diskusjonen ville foregått etter dagsorden, med ordstyrer, tegn til innlegg, replikk eller dagsorden, oppsummering og fellessamlinger før vi går til vedtak. Hvis ordskiftet går treigt ville en dyktig ordstyrer satt i gang en runde, og kanskje tilogmed drivi med kjønns eller alderskvotering på talelista. Dette understreker at det er MYE kultur og ENORME mengder prøving og feiling som ligger til grunn for bare en vanlig politisk diskusjon. Mens på Internett blir vi skuffa hvis det ikke fungerer med følgende løsning: Ingen forholder seg til dagsorden, alle kan si så mye de vil uten noen begrensing, og ingen ordstyrere.

Det er nesten så det er et mirakel at e-postlistene ikke er værre enn de er.

Men det er idag ikke bare to former for diskusjon på nett. Det er tre hovedformer.

  • e-postlister

  • forum

  • blogger


  • E-postlister er den dårligste modellen. Den domineres av kverrulanter og bromlebasser. Det kreves bare èn eneste idiot, og han har sabotert hele e-postlista. Siden vi jo i denne verden er flest idioter, så sier det seg sjølv at det ikke kan gå spesielt bra.

    Forum korrumperer saktere, men taes også over av troll etterhvert det også. Dessuten er forum vanskeligere å få liv i, de krever moderatorer (administrative sjefer, som lager nye tråder, og lager og opprettholder regler). Det er dessuten uhyre vanskelig å konkludere på bakgrunn av forum.

    Så er det bloggsfæren, som jeg mener foreløpig har vist tegn på å fungere mye bedre. Diskusjoner kan være sakligere, aktørene lettere å kjenne igjen, de får identitiet, og diskusjoner trenger ikke følge det samme "tempoet" som resten av diskusjonen.

    Bloggdisusjoner foregår på en annen måte en de andre formene for nettdisusjon.

    For det første så har alle debattantene en egen profil. Det gjør at vi kjenner debattantene, sjølv om de skulle være anonyme.

    alle innlegg har en permalink. Det gjør at det er lett å følge debatter, men enda viktigere; lett å IKKE følge debatter du ikke vil følge med på.

    Det betyr at nå jeg på mitt innlegg kommer til skade for å skrive feil norsk, så kan iversen poste et eget innlegg hvor han kritiserer min ukorrekte bruk av formen "de" og "dem". På en e-postliste eller et forum ville dette blitt opfatta som kverrulering, sjølv om det iogforseg kunne vært interessant nok, mens i bloggsferen kan sidediskusjonen godt gå paralelt uten å forstyrre min og milton marxs uenigheter om den boliverianske revolusjon.

    Debatten dør selvfølgelig kjapt da alle ser at jeg har rett. Men en lignende debatt dukker opp igjen om to år. Da er det lett for meg, Meningspolitiet, og Milton Marx å finne fram de gamle inlegga igjen, og vi kan bygge på våre gamle argumenter. Derfor er det en større sansynlighet for at vi blir smartere for hver diskusjon.

    Dette gjør at mulighetene til å bygge kontinuitet i argumentasjon er større. Alle deltagerne vil enkelt kunne konfronteres med det de har ment om saken for to år sida, og vi vil kunne finne fram til det sjølv. Dette er også vanskelig på forum og på e-postlister. Dette er en fordel i forhold til å diskutere på møter, fordi hva nå jeg måtte ha sagt på et møte for to år sida er forlengst glemt.

    Ofte blir bloggosferen kritisert for å være anonym, men bloggdebatantene er ofte mindre anonyme en debattanter i aviser. Det er fordi jeg lettere kan følge andre artikler, se hva vedkommende har skrivi før.

    Verden er ennå ung, kamerater! Vi har ikke råd til å avskrive diskusjoner på internett bare fordi så-og-så har følt seg tråkka på. Det er så mye å tjene på det! Og så utrolig mye å spare!

    Bloggosferen må utvikles, og det er ikke bare teknisk, men sosialt. Politisk og organisatorisk. Framtida er ikke blogg sånn som det ser ut i dag, men nye og mer avanserte avarter av dagens bloggsystemer. Det er denne retninga vi må eksperimentere i.

    (Jeg gjorde et mislykka forsøk på å være ironisk da jeg i forrige post skreiv at "Hele artikkelen er en kommentar til denne uviktige posten og debatten", så mente jeg ikke egentlig at den var uviktig. Det var et forsøk på å være ironisk på bekostning av jorunalister som velger å drøfte spørsmålsstillinger de mener er uviktig. Egentlig mener jeg at det var en viktig og inspirerende artikkel og diskusjon.)

    Etiketter: , ,

    juli 19, 2006

    Klassekampens avantgarde går baklengs inn i framtida

    "Massene har hatt en svingende popularitetskurve. I tjue- og tredveåra var de kulturkonservative livredde for massesamfunnet. Fascister og sosialister likte massene godt, så lenge de marsjerte i deres retning..."

    "...Nå er det plutselig blitt populært å hylle massenes inntog igjen. Årsaken er internett."


    Orda tillhører Magne Lindholm fra gårsdagens Klassekampen (18. juli 06).
    "Massene" er livsfarlige!

    Avisa bruker to artikler på å skrive om et fenomen begge artiklene mener er bortkasta tid: De skjeller ut diskusjoner på internett. Avisa Klassekampen er så progressiv at de ikke tror internett har noe for seg, så det er derfor umulig å linke artiklene, men det er en forsidehenvisning fra Mona Ringvej (Kjør Debatt), hvor forsideteksten påstår at "Nettdebattene er ikke et "demokratisk eksperiment" der ulike stemmer kommer til orde."


    Hele artikkelen er en kommentar til denne uviktige posten og debatten, og hu refererer også til kommentarer fra leserne på artikkelen på en positiv måte (spesielt inlegget skrivi av Mulleh). Likevel konkluderer hu altså med at "De kan like godt kalles et udemokratisk eksperiment"..

    Hu fortsetter "...Hvorfor skulle en nettdebatt nå egentlig fylles med problemløsningsretorikk all den stund nettdebatter aldri er ment som et offentlig, problemløsende forum? Anonymiteteten og avstanden til de politiske fora (min utheving) gjør nettdebattene til gjørmebryting, fordi her er man milevis fra det offentlige rommet..."


    Det sentrale poenget hennes synes å være at det er udemokratisk at folk uten makt diskuterer. Skikkelig progressivt og intelektuelt, ikke sant?

    Retorikken til Lindholm kan minne om en uopplyst variant av Jaron Laviers frykt for Digital Maoism, men det gjør han jo bare lettere å polemisere mot.

    Han er kjemperedd for anonymiteten på debattantene, som han mener ifører seg "utspekulerte pseudonymer, som fungerer som digitale finlandshetter". Her kan "tekstbøllene" slå ned "de tvilende og ettertenksomme, særlig hvis en liberal stakkar utfordrer konvensjoner, tradisjonalisme og maskuline verdier". Det er godt at vi har høgskolelektorer i journalistikk som kan formulere seg så nøkternt og ettertenksomt. Ordene hans viser hvordan det trykte ord under fullt navn er av en mye høyere kvalitet enn det vi som tillhører det "nederste segment" kan skrive.

    En person som gjør sitt levebrød på å synse og mene, vil selvfølgelig kreve at alle skal ha fullt navn for å bli tatt seriøst. Han overser imidlertid at det kan være mange gode grunner til å iføre seg en finnlandshette.
    Jeg synes på min side Lindholm er feig som skjuler seg bak en tittel. Jeg akter ihvertfall ikke å ta av meg min digitale finnlandshette, og jeg vil gjerne likevel bli tatt seriøst av Lindholm og Klassekampen likevel.

    Jeg har tidligere argumentert for en utvidelse av Godwins lov, som nettopp er en regel laga for å moderere diskusjoner på internett. Loven forbyr sammenligninger med nazismen eller Hitler i diskusjoner, og hevder at den første som gjør en sånn sammenligning skal sees på som taperen av debatten. Lindholm kvalifiserer ikke he-elt, men han beveger seg farlig nære internettretorikkens forbudte brunskvetting når han sier:
    "Det interessante ved denne kritikken av eliten er at den likner retorikken fra kretsen rundt George W. Bush."

    Kritikk av elitene fra det "nederste segment", mine damer og herrer, er egentlig høyreorientert. Når man først har forstått det, da sier det seg at folk flest bare bør holde kjeft, lene seg tilbake å vente til det kommer noen med journalistutdannelse som kan mene noe. Alternativet er massesamfunnet, Bush, kommunisme eller facisme. Noe fælt, ihvertfall.



    (Se Andreas Andersens Nettdebatter bør også modereres, og Laniers artikkel Digital Maoism, og Slutten for nettdebattene i blabla. Bildene er fra høgskolen, UIO og twistedpaint)

    Etiketter: , ,

    juli 17, 2006

    Sannheten om Bergen

    Bergen er en veldig fin by. Jeg kunne godt tenke meg å bo der. Det er bare to små problemer;

  • Været


  • Bergensere
  • .

    Etiketter: , ,

    juli 12, 2006

    Hva er det med dere, idioter?

    Søkeord som får deg til Gud Bedre

    gud
    elvis bling laden
    google fitte
    knulling
    hotell steinkjær
    ta ut penger i polen
    dattra til hagen oslo
    heiki holmås rap
    samer og FRP
    norskfitte
    eget trykk
    bollemus
    minime
    heidi nordby lunde
    meningspolitiet
    Paal Vibe
    gert nygårdshaug
    white men can't jump
    knulling
    blogspot
    gudbedre
    prevansjonsmidler
    mira craig pule

    Etiketter: ,

    juli 07, 2006

    McDonalds og rap

    Kriminell Kunst - vi e off the heazy
    Boycoter maccer'n så vi spiser Whopper Cheezy


    - Kriminell Kunst

    Boycoter Mac D. Handling er bedre enn snik snak
    ihvertfall ser jeg sur ut når jeg spiser min Big Mac


    - Per V

    Etiketter:

    juli 06, 2006

    Pliktarbeidesamfunnet

    Jeg har skrivi denne artikkelen om dugnadssamfunnet.

    Nå er det så varmt i Oslo at det er helt uaktuellt å gjøre noe som helst annet enn å dasse rundt på øyene og grille seg om dagen, og så kanskje få gjort litt seriøst (eller drikke) om kvelden.

    Jeg tok båten forrige dagen, den første og den beste, til Nakholmen. Det er en øy jeg ikke har vært på før. Jeg forsto kjapt hvorfor den ikke er så poppis blandt strandløver, fordi det er nemlig en bråta med sånne små kolonihagelignende hus der ute. Når du ligger på stranda føles det nesten som om du ligger rett uttafor hagan til folk.

    Uansett, det er et lite feriesamfunn, og det ser veldig trivelig ut. De hadde også en liten oppslagstavle, hvor det selvfølgelig var inkalling til dugnad.

    Jeg synes begrepet de brukte på dugnaden var av det litt mindre trivelige slaget. Kanskje det nye sammfunnet kan hete "Pliktarbeidsamfunnet"?

    Eller kanskje ikke?





    (Sjof dugnadsamfunnet)

    Etiketter: , ,

    juli 05, 2006

    Den arme synders evangelium del 2

    Willhelm Weitling var den første tyske kommunist eller sosialist av betydning teoretisk. Han var respektert av Marx og medlem av den første internasjonale, til Marx brøyt med han i 1846.

    Denne artikkelen er skrivi i 1843, og første del av den kan du finne her.

    Jesus lærer om avskaffelse av straff

    Dette kommer klart og tydelig fram i følgende bibelsteder:
      Matt 5:38 og 39: Dere har hørt det er sagt: "Øye for øye og tann for tann". Men jeg sier dere: Sett dere ikke til motverge mot den som gjør ondt mot dere. Om noen slår deg på høyre kinn, så vend også det andre til.

      Matt. 5:43 og 5:44: Dere har hørt det er sagt: "Du skal elske din neste og hate din fiende". Men jeg sier dere: Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør godt mot dem som hater dere, og be for dem som krenker dere og forfølger dere.

    Her framgår det at ifølge kristendommens grunnsetninger kan den kristne verken lage lover eller idømme straff, fordi lover og straff bare kan brukes ovenfor dem som stiller seg fientlig til samfunnets individer. De skal ikke lenger straffes; derimot skal man fjerne de årsaker som gjør dem til samfunnets fiender.

    Prinsippet for Jesu lære er felleskap omkring arbeid og nytelse

      Matt 6:25: Derfor sier jeg dere: Vær ikke bekymret for livet, hva dere skal spise, eller hva dere skal drikke, heller ikke for kroppen, hva dere skal kle dere med. Er ikke livet mer enn maten og kroppen mer enn klærne?

    Men leseren må spørre om et sånt sorgløst liv uten felleskapet omkring arbeid og nytelse er mulig. Nei! Men det glemmer eller forbigår man i alle utlegginger om bibelen. Alikevel kan man bare her forstå meninga med de vanskeligste av Jesu setninger.

      Matt 6:34: Så gjør dere ingen bekymringer for morgendagen; morgendagen skal bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage.


    Disse to bibelsteder gjelder nok mer for apostlenes liv dengang enn de gjelder for alle som bekjenner seg til Jesu lære, for apostlene jobbet ikke lenger med sitt håndtverk, men reiste rundt og ble etter datidas skikk gjestfritt motatt overalt. Følgende bibelsted har imidlertid adresse til hele folket. Johannes Døperen blei spurt av folk om hva de skulle gjøre:
      Luk. 3:11: Han svarte: «Den som har to kjortler, skal dele med den som ikke har noen, og den som har mat, skal gjøre det samme.»


    Men det ville nok de fleste av våre fromme kristne betenke seg på. Eller hva mener du, leser?

    Jesus avviser familien

    Tanken om et brorskap mellom alle mennekser har en så vid betydning hos Jesus, at familiebegrepet helt oppløses i det. Det er flere ytterst påfallende eksempler på denne avvisning av slektskap og familie.
    Jesus oppfordrer en mann til å følge seg, men han vil først begrave sin far.

    "La de døde begrave deres døde" sier Jesaus til han. (Luk. 9:60) En annen som også vil følge han, vil først ta farvel med sine nærmeste. Jesus irettesetter han: Alle disse - far, mor, søsken, barn, venner og slektninger - skal glemmes, og det skal skje så hurtig at den unge mann ikke skal ta seg bryet med å si noe om sine planer eller ta avskjed med hjemmet.
    Da Jesus engang satt i et hus og lærte, fikk han beskjed om at hans mor og brødre sto uttafor og spurte etter han.

      Mark. 3:33 til 3:35: Han svarte: «Hvem er min mor og mine søsken?» Og han så på dem som satt omkring ham, og sa: «Se, her er min mor og mine søsken! For den som gjør Guds vilje, er min bror og søster og mor.»


    Jesus prediker om krig
    Jesus innså naturlighvis at den oppgave han hadde stilt seg sjølv ikke bare kunne løses ved å lære og preke. Han visste utmerket godt at mellom læren og dens virkeliggjørelse lå sverdet, og at dette var uungåelig; han var heller ikke redd for dette sverdet og denne kampen, ettersom han gjenntatte ganger priste den:
      Luk. 22:35 - 22:36: Så sa han til dem: «Den gangen jeg sendte dere av sted uten pengepung eller veske eller sko, manglet dere da noe?» «Nei, ingenting,» svarte de. 36 «Men nå,» sa han, «må den som har pengepung, ta den med. Det samme må den som har en veske, og den som ikke har noe sverd, får selge kappen sin og kjøpe seg et.


    Ut ifra dette bibelsted kan man forsvare enhver motstand mot den samfunnsmessige uorden, mot eiendommens tyrrani og mot den undertrykkelse som utøves gjennom pengesystemet.

    (Oversatt fra den danske Ole Thyssens utgivelse "Den tidlige Socialisme" på Hanz Retzel forlag 1979, som igjen har oversatt teksten fra Das Evangelium des armen Sünders, Weitling 1843. Referansene er kryssjekka hos bibelen.no. Bildene av er fra filmen Afaltevangeliet og Wikiartikkelen)

    Etiketter: , ,

    juli 03, 2006

    Dugnadsamfunnet

    Jeg veit at det kan være vanskelig å følge med i debatter som har gått lenge, og hvor man ikke har fulgt med hele veien. Uansett; jeg har blitt imotsagt av Akademiker'n i artikkelen Elvis Bling i drømmeland. Det handler om sosialisme, kommunisme, kapitalisme og blandingsøkonomi.

    Fordi noen ikke klarer å forholde seg til begrepet kommunisme, så bruker jeg det hjemmelagde synonymet dugnadsammfunnet i stedet. Det fungerer like bra det.
    Heng med!


    Akademiker'n har desverre bare fulgt med i timen med et halvt øre. Derfor blir det litt repetisjon til glede for nye lesere, men jeg prøver å holde det på et minimum til glede for de gamle. Dessuten skal forsøke å komme med nye retoriske snerter på alle mine gamle poeng.

    Akademiker'n skriver; "Jeg vil hevde at det er et empirisk faktum at en blandingsøkonomi er best. Sosialisme virket dårlig pga incentiv og informasjonsproblemer jeg nevnte i forrige innlegg."
    Jaja. Deg om det. Legg merke til at jeg ikke argumenterer for sosialistisk statsstyring, men for en samfunnsform uten statsapparat, med desentralisert og pengeløs økonomi; dugnadssamfunnet. Akademiker'n er litt motstandere av tror det beste samfunnet er det med bare litt undertrykking. Litt kapitalisme og litt klassesamfunn.

    Mennesket er egoistisk av natur, mener Akademiker'n. Han argumenterer på denne måten;

    Vi er produkter av både arv og miljø. Og arven er dessverre fire milliarder år med spis-eller-bli-spist-evolusjon. Jeg er helt enig i at man bør forsøke å skape en mer solidarisk samfunnsånd eller kultur – kultur er enormt viktig for hvordan et samfunn fungerer. Vi har heldigvis muligheten til å frigjøre oss fra instinkter, men det er naivt å tro at vi kan klippe av oss vå evolusjonære arv.

    Vi er produkter av milliarder av år med avling på vår evne til å overleve. Det betyr i like stor grad vår evne til å sammarbeide. Mennesker som tar vare på sine eldre får muligheten av å lære av feil gjort i gamledager, de blir klokere, og flinkere til å overleve. Folk som kan utnytte hverandres gode sider til det beste står sterkere i møtet med den harde naturen. Dette er ikke nytt, dette er ikke sosialistisk tankegods som sådan; det er sånn Gud har skapt oss. Det er sånn vi har overlevd til nå.

    Om vi overlever framtida er også helt avhengig av at vi kvitter oss med den egoistiske tidånden. Den er destruktiv, og vil ødelegge ikke bare menneskene, men også skape store problemer for alt liv på jorda.

    Dette er greit nok. Det er litt ordkløversk om "menneskets natur", og vi kan mene, føle og tro hva faen vi vil om det uten at noe av det nødvendighvis er "feil" av den grunn. En kan beskrive altruisme som gode handlinger, eller en kan beskrive det som egoisme i en annen form hvis en velger en mer pessimistisk beskrivelse. Det viktige spørsmålet er egentlig om folk er i stand til å handle sosialt eller usosialt. Motivasjonen får Gud ta seg av. (en jobb hu gleder seg til å gå løs på, etter hva jeg hører)

    Jeg trur folk er i stand til å oppføre seg sosialt så lenge vi ikke blir tvingi til å oppføre oss ego. De fleste av oss trives bedre med vårt eget arbeide enn med å jobbe for en sjef. De fleste foretrekker å jobbe med noe som føles meningsfyllt framfor noe som strengt tatt ikke trengs.

    Og så skjærer det seg for Akademiker'n. Jeg skjønner hvorfor, fordi jeg har ikke vært helt tydelig når jeg sa; "Langsiktige behov" trenger ikke å forståes som "objektive behov". Det trenger bare å være et behov, "i markedet" som liberalistene ville sagt det...

    Det at jeg bruker begrepet markedet, sjølv med gåseøyne, får akademiker'n til å skrive;

    "Ja vel – og hvordan skal du få informasjon fra dette markedet til produsentene uten å ha et marked? Skal kommunistiske bedrifter konkurrere likevel? Hva skiller i så fall ditt marked fra kapitalismens marked? Hvilke mekanismer skal du bruke for å definere disse behovene?"


    Jeg var kanskje teit når jeg overtok ett så ideologisert begrep fra markedsliberalistene, markedet som antyder at det er noe som står uttafor menneskene med egen vilje uavhengig av folk. Det er det selvfølgelig ikke. Når kapitalistene og markedsanalytikerne sier "markedet har endret seg", så betyr det at behovene har forandra seg. Det utnytter de så godt de kan til å tjene penger, men jeg vil ha et samfunn der vi sjølv på eget initsiativ oppfyller behovene våre på dugnad.

    Hvordan vi skal finne ut av hva vi tregner? Dette synes jeg er litt rart. Veit du ikke hva du trenger? Veit kapialistene bedre hva du trenger enn du sjølv? Trenger vi virkelig en overklasse som skal sitte å fundere ut hva vi trenger?

    Det trur jeg ikke.

    Gå på biblioteket å forsøk å spør etter en vanskelig bok. Da vil de si
    - "Du, den boka har vi ikke. Men vent litt så skal jeg se... De har den på mikrofilm på Universitetsbiblioteket, og den finnes i Stockholm. Vil du jeg skal bestille sende en forespørsel dit etter den, eller klarer du deg med Mikrofilm?"

    Det, baby, er kommunisme.

    "Face it, de fleste jobber ikke fordi vi synes det er gøy, men for å tjene penger til mat og klær. Programmering, smelteverksarbeid, kassa på super’n, jeg tror ikke det blir så mye morsommere å gjøre det under kommunismen."

    Det er ikke noe gøy å jobbe. Det er ganske kjipt. Ihvertfall for de fleste av oss. Det spørs litt hvordan man definerer det "å jobbe".

    Likevel, det er mange ting som må gjøres. Det er kjipt å vaske dassen også, men hvis du er hypp på å drite på rein dass, så må du til pers likevel. Kjipt det, pølsa. Så jeg er enig; drittarbeid er drittarbeid uansett samfunnsform.

    Likevel; det er et tonn med programmører som gjør kommunistisk programmering. Det er jo et av kroneksemplene. Smelteverksarbeid har jeg aldri vært innvolvert i, men jeg har stått i kasse, både for penger og for saka i forskjellige avstøpninger. Det er morsommere når du selger noe du brenner for, for å si det sånn.

    Det er ikke sånn at dugnadsarbeid er de morsomste jobbene som alle vil gjøre av seg sjølv. Som regel er det drittarbeid som er mindre jævlig hvis vi er flere om det.

    Men det er desverre sånn at ikke alle områder av økonomien er egna til dugnadsarbeide. Dugnad er uegna på deler av økonomien som krever kapital.

    Det er derfor det i dag er veldig skjeldent med fabrikker og kostbare maskiner som er satt opp på dugnad. Det finnes, selvfølgelig. Foreksempel er avisa Klassekampen skapt på dugnad, men det er problematisk fordi det krever så enorme summer penger å starte opp, og faren for korrumpering er også større. (det er også Klassekampen et eksempel på)

    Det som er i ferd med å endre seg nå er at det blir flere steder av produksjon som ikke trenger oppstartskapital. Det er dugnadsarbeide som skapte Wikipedia, Firefox og Linux. Det er også dugnadsarbeide som er i ferd med å ta over distribusjon av musikk og etterhvert film og bøker.

    Denne utviklinga vil ikke slutte med det første. Flere og flere ting kommer til å kunne produseres på dugnad, med verdensomspennende distribusjon av informasjon (oppskrifter) og desentralisert, ikkekontrolert produksjon. Det er ikke planøkonomi. Det er dugnadsøkonomi.

    Jeg ser ingen ende på den utviklinga. Det er det som får meg optimistisk til å si at jeg tror vi kommer til å se dugnads-bilfabrikker i framtida.

    Erikso avslørte meg i å stjæle bilder av han og i å bruke hans server for å vise dem. Jeg skreiv om det i posten Åssen drite ut en båndbreddetjuv. Han er tilhenger av noe som heter "creative commons", som er et kommunistisk prosjekt.
    Han sier at jeg brøyt med god nettiquette når jeg posta bildene fra hans server, og at jeg burde ha linka til han i tilleg til å bruke egen serverplass, fordi;
    I bloggverden fungerer linker litt som penger...

    Selvfølgelig kan en ikke egentlig sammenligne linker med penger, men det synligjør hvor gevinsten er. Hva incentivet er, for å si det som.. eh.. du ville sagt det.

    Et lite spørsmål til slutt.

    - "Får man ha egne penger under kommunismen forresten?"

    Jada. Selvfølgelig. Du kan bade i penger hvis du vil. Kaste dem over deg og dukke ned i dem som en annen onkel skrue. Du kan henge dem på veggen hvis du har lyst, og ingen kommer til å straffe deg hvis du trykker opp dine egne. Men du kan ikke kjøpe noe for dem. De har ingen status lenger, og de er ikke byttemiddel lenger. Men mange av dem er jo dekorative, så hvis du har lyst på dem, så er det fritt fram.

    Etiketter: , ,

    meg-meg

    Jeg har fått denne på epost av en journalist som jobber med en oppgave om bloggere. Til mange bloggere har hu gitt bare noen få og ganske kjedelige spørsmål, men til de bloggene som blir vurdert som litterært og journalistisk spesiellt interessante, så har hu sendt ut en rekke med flere spørsmål.
    Dette er hva jeg har svart.


    1) Hva skriver du om på bloggen?
    Jeg skriver om politikk, filosofi, sex, fyll og endel om været.


    2) Hvorfor blogger du?
    Jeg blogger på vegne av Gud. Det er fordi jeg er en veldig gudfryktig og from kar.


    3) Hva vil du formidle?
    Kjærlighet, toleranse, nestekjærlighet, opprør, antirasisme, glede, og at innvandrerne ikke må klage over at det er for varmt i været.

    4) Hvor lenge har du skrevet blogg?
    Ca. et halvt år.

    5) Vil du fortsette med det?
    ja.

    6) Er bloggen en måte å være sosial på?
    Nei.

    7) Hvis du måtte velge, hvilken politiker ville du
    skutt?

    Erna Solberg, Bjarne Håkon Hanssen, Siv Jensen, Karl I Hagen. Egentlig veldig mange. Det blir Pølse-hanssen, trur jeg.

    8) Hvem er den mest kjente personen du har kysset?
    Jeg har fått et kyss på kinnet av gud, og hu har jo et litt kjent navn. Ellers er det litt dårlig. Jeg skal suge tak i den neste kjendisen jeg treffer.

    9) Hva er det lengste du har vært borte fra jobben og
    sagt at du er syk, uten å egentlig være det?

    tre dager. Det er lenge sida nå, men da gjorde jeg det ganske hyppig.

    10)- Hvilken berømt, død person ville du gjerne sett
    naken? Før vedkommende døde, håper jeg ...)

    marylin Monroe, og dessuten den unge Angela Davis ;-)

    11) Hvis du fikk anledning til å lese den private dagboka til noen du kjenner, hvem sin dagbok ville du lese?
    Jeg ville gjerne sett dagboka til Gud. Jeg er nyskjerrig på hva faen hu tenkte på.

    12) Hva er det groveste lovbruddet du har begått?
    Inbrudd, tror jeg. Eller, jeg er dømt for vold mot offentlig tjenestemann, men det betyr jo egentlig bare at jeg har fått juling av snuten, så jeg synes liksom ikke det teller helt.

    13) Hva vil du at dine nærmeste skal gjøre med liket
    ditt etter din død?

    Jeg vil gjerne bli kremert, også bli til jord i et blomsterbed som noen steller. Så kan jeg bli roser ellernoe.

    14) Hvis du kunne løse en gåte eller et mysterium, hvilket ville du løse?
    Jeg ville gjerne oppfinne en evighetsmaskin. Det skulle satt litt fart på teknologien, trur jeg.

    15) Bruker du din egen datamaskin til daglig? Og hvilken nettleser bruker du vanligvis?
    Jeg har ikke datamaskin lenger. Nå sitter jeg på maskina til en kompis, og innstallerte Opera 9.0 på den i steden for å kjøre Evil Empire browseren.

    16) Hvis du ble deportert til USA, hvilken stat ville
    du helst bosatt deg i?

    New York. Eller kanskje san Fran. Men New york.

    17) Ville du løyet i retten for en venn? (Har du gjort
    det?)

    Ja. og.. njæ...ei.. Jeg har fortalt sannheten for en venn i retten, men i rettsystemet teller det ofte for det samme. Men jeg har ikke noen voldsom respekt for rettssalen.

    18) Har du et tips om en lite kjent men god blogg som
    flere burde lese?

    Akkurat nå er min favorittblogg Jamaicansk Rom. Det er en ganske sexy anonym blogg om bartenderlivet. Men det er mulig at hu har en milliard lesere for hva jeg veit.

    19) Når og hvorfor gråt du sist?
    Jeg husker ikke. Jeg er sikker på at det var for en teit grunn. Det pleier det å være. Som regel blir jeg jævlig flau etterpå, uavhengig i om noen har sett meg eller ikke. Det er nummer èn årsak til fyllenerver.


    20) Har du et eksempel på et stygt rykte som har gått om deg selv?
    Når jeg var sytten, så gikk det et rykte om at jeg førte liste over jenter jeg kjente fra èn til tjue. Det var ikke sant, men det er sannt at jeg førte en liste over hvem jeg synes var søtest i klassen på ungdomskolen, så det var vel litt halv-sannt, bare ikke. Det ryktet lagde masse stress av typen "Elvis spiser jenter til frokost og spytter dem ut før lunch". Litt ubehagelig, rett og slett. I moderne tid har jeg hørt at jeg bruker narkotika, og det er jo litt rart (det gjør jeg ikke, men folk har insistert helt sinnsykt)

    21) Har du noensinne gjort noe seksuelt som var så på
    kanten at du ville løyet hvis en venn spurte deg om
    det? Eller hvis kjæresten/partneren spurte deg om det?

    Men som jeg selvfølgelig gledelig ville fortelle om på bloggen min? Mmmjaa, sannsynlighvis. Det er som regel ingen gode grunner til å svare for mye hvis kjæresten spør om tidligere seksuelle erfaringer uansett. Det står i kjærsteloven.

    22) Hvilken grønnsak ligner du mest på?
    Kanksje jeg er en løk? Som Peer Gynt? Ellers så har jeg jo rykte på meg for å være litt rød, så kanskje en tomat?

    23) Hvis du kunne velge én superkraft, hvilken ville du velge?
    Jeg vil gjerne ha en kropp som er bygd opp av små nanotech-robotter som etteraper menneskelige celler. Da kan jeg ofre nanocellene i armen, foreksempel, sende de på jakt etter atomer i søppelkassa di og bygge en bedre middag ovnsbakt laks av det for eksempel, hvis jeg veit nøyaktig åssen atomene i ovnsbakt laks er sammensatt. Og jeg kan ikke bli sjuk eller dø. Pluss jeg kan spionere på folk med bare en bitteliten sverm av nanoroboter med et bittelite kamera.

    24) Hva har du på deg akkurat nå?
    Den marxistiske buksa mi. Den lever enda! Og underbukse.

    (Iversen; jeg veit du har lyst! Og Brage, fordi jeg er nyskjerrig på åssen en skikkelig mann ville svart. Og sjekk ut ListeTiram også.)

    Etiketter: , ,

    juli 01, 2006

    Nazilegger

    Alkoholrelatert flause 3

    Jeg var på fest, drakk meg full, og våkna med hakekors og dritt på beina, skrivi med sølvtusj. Det er livsfarlig å gå på fylla med jødisk-amerikanske(!) taggere. Den unge damen på bildet var også noe bedugget, og blei dermed utsatt for samme behandling.

    Dessuten gjør leggene seg bedre på bilder enn mine, med min mer sølvtusj-nære hudfarge.

    Hu fikk også påskrifta "white men can't jump", forklar det den som kan.
    Vi blir nødt til å ta en passelig hevn. Gode idéer, anyone?

    Etiketter: ,