Alt det dærre mellom streikinga.

På en skala fra èn til ti, hvor kjedelig er det ikke å jobbe? Cast your vote 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1

Og hva mener alle andre om saken.

Arbeideropprør i Frankrike

Det var varsla generalstreik i Frankrike på Tirsdag 28 mot den vedtatte loven CPE, en arbeider-og-ungdomsfientlige lov som gir arbeids"givere" lov til å sparke folk under 26 år uten grunn. Det høres absurd ut, men argumentasjonen deres var å få flere ungdom i arbeid. En argumentasjon Norsk bloggosfæres egen lille sjefsmongo Lille Blå selvfølgelig liker godt (i følge PeTre-nyhetene).
Det er nå så. Overklassen i Frankrike har ihvertfall finni det for godt å pirke litt på den sovende arbeiderklassen, kanskje for å pense det forrige opprøret de hadde i Frankrike inn i mere klassebevisste former.
- "Nei", har de tenkt, "det finnes ikke noe arbeiderklasse mere nå. Nå er det bare kulturidentiteten som gjelder. De forrige opptøyene dreide seg jo åpenbart om at muslimene ikke liker hvitinger. Detta går bra!"

Oj! Så fikk de opprør i fleisen igjen, gitt! Sett sånnt.

Nordmenn er ikke nevneverdig interessert. Det er ikke som om opprør i Frankrike noensinne har forandra noenting, heller.

Men det er klart det kommer oppmerksomhet tilslutt. Vi har bare vennta på opptøyene! For er det èn ting du kan stole på når det gjelder den franske arbeiderklassen (og bondestanden, og de arbeidsløse, og studentene og de liveigne i gamledager) er det at de lager hælvete når de først er i gang.

Derfor kommer dette oppslaget, dette oppslaget, og dette oppslaget.

BBC har en liten bildesnutt du kan se på her.

Alt dette gjør at vi får oppslag i avisene, på TV og på radio, sånn at vi kan diskutere det i lunchen og få oss til å si sånne tåpeligheter som - "Det er bare en liten gjeng med bråkmakere som ødlegger for alle de fredelige demonstrantene".

Tvert imot! Det er en liten gjeng avantgarde som gjør at vi kan diskutere standpunktene til de MILLIONER av folk som var ute på gata på tirsdagen. Ikke at det gjør så mye skade om man sier sånne ting; så lenge vi faktisk diskuterer de viktige spørsmåla!

Klassekamp, opprør, behovet for å organisere seg og å sloss. Det at vi ikke kan stole på politikerne. Behovet for arbeidersolidaritet på tvers av hudfarge, nasjonalitet eller relgion. Respekt for ungdommen. Hvis vi kunne diskutere sånne ting uten at ungdommen brant biler, hvis media kunne skrive om enorme folkelige demonstrasjoner uten ruteknusing og gatekamper, så kanskje ikke den legendariske rapperen Paris ord hadde vært så sanne:

"Don't be telling me to get the non-violent spirit/
'cuz when I'm violent is the only time the devils hear it"

Bildene er i hovedsak stjælt fra Riotporn, og du må også sjekke ut temabloggen Unrest in France.

Effektiviserings-heifallera

Jeg så V for Vendetta på Collusseum i går. Jeg likte den.
Opplevelsen minner meg merkelig nok om det gamle spillet State Of Emergency fra 2002. Det var inspirert av opprøret i Seattle mot verdensbanken i 1999, og var vel egentlig ikke så veldig bra, men.. Det var så jævlig kult at det blei lagd. Du er en revolusjonær som sloss mot urettferdighet og djævelskap, og dreper kapitalister, banker poltifolk og knuser banker og kjøpesentre. Følelsen jeg satt igjen med var;
- Jøss! Får de lov til å lage detta?!?

Litt av den samma følelsen er det over V for Vendetta. De driver lett maskert referering til anarkistiske tekster mens de slakter facister for fote på elegant Matrix-vis. Om den er bra? Jeg aner ikke. Men det er kult at den finns, og at den er fra 2006.

Uansett; Jeg var så satt ut da filmen var ferdig (og revolusjonen hadde seira) at jeg glemte igjen sekken min under setet. Jeg skjønte det da jeg sto på Majorstua T-Banestopp klokka gud veit hva på kvelden, og gikk tilbake for å hente den.

Det var stengt. Det var mørkt. Jeg gikk rundt hele Collusseum for å se etter liv, jeg banka på rutene og alt mulig, med eneste resultat at jeg missa banen.

Idag forsøkte jeg å ringe til Collusseum. Jeg slo opp i Gule Sider (jeg huska ikke åssen Collusseum staves - dermed utgår sms-katalogen) og fant nummeret under kino oslo. Når jeg sto i telefonkøen oppdaga jeg at nummerne til alle kinoene var identisk - Jeg sto i køen til billettbestillinga!

- Oslo Kinomategrafer, vær så god?

- Hei du, jeg heter Elvis Bling Laden, og jeg la igjen sekken min på Collusseum i går kveld..

- Åja, vent litt du, så skal jeg se etter på intranettet.

- På intranettet?

- Ja, det er en avdeling for hittegods på intranettet. Hvis de finner gjennglemte gjennstander i kinosalen, så registrerer de det på intranettet slik at jeg kan finne det.

- Eh.. Du har ikke et nummer direkte til Collusseum, du?

- Nei, beklager det kan jeg dessverre ikke oppgi.

- Det finnes ingen direktenummer? Ikke en vaktmester eller noe vaskemannskap eller noe sånnt?

- Nei, du beklager. Jeg har ikke lov til å gi deg det.

- Du har ikke lov til å gi meg det?

- Du skjønner, de som sitter i resepsjonen vil ikke måtte sitte å ta imot bilettbestillinger samtidig som det er kø foran skranken.

- Jamen, jeg vil jo ikke ha biletter! Jeg vil ha sekken min!

- Ja, jeg forstår. Men vent litt du; nå er jeg inne på hittegods. hvilken kino var det du sa du var på?

- Collusseum.

- Jaa... Det ser desverre ikke ut som om det er noe registrert her. Men det kan godt være at det er der likevel, men at de bare har lagt sekken i hittegods uten å registrere den.

- Men hva er da vitsen med hittegodt på intranett?

- Nei, det kan du si...

- Men kan jeg spørre, du; hvem er det som vasker for Collusseum, veit du det?

- Det er ISS

- Kanskje jeg kan ringe direkte til ISS, for å høre om de veit noe?

- Nei, du vet, de er jo ikke på jobb nå.

- jaja. Men hva gjør jeg da?

- Jeg ville nok forsøkt å dra ut på Collusseum og spørre om de har sekken din i skranken, jeg.

- Okei. Tusen takk for hjelpen, da!

- Ingen årsak, du! Bare hyggelig.

Gud Bedre leserundersøkelse

Gud har vært mye lest tidligere, men har tidligere hatt lite oversikt over lesekretsene sine. Det er allment kjent at sjølv fanden leser bibelen, og vi ønsker nå å finne ut noe om holdningene til leserne av Gud Bedre også.

Gud Bedre leserundersøkelse

Resultater

En tigger på Tøyen

På tøyen sitter en tigger. Nå er det etterhvert ganske mange tiggere rundt i Oslo, men denne mannen kjører plakater og greier. Jeg fikk lov å ta bilder av plakatene hans. Det er varianter av samma teksten.

"Du har ingen garanti mot å havne her. bilulykke - kreft - arbeidsuhell - 25 % havner her"

"Prøv å se deg selv her. Sjangsene for at du havner her er større enn at du vinner i Lotto. Kreft - bilulykke - arbeidsulykke - partydop - m.m."

Han sier han ikke er narkoman lenger, men at han har så stor gjeld at det er vanskelig for han å komme ut av livssituasjonen sin likevel. Hvis han begynner å tjene penger hvitt, så vil pengene gå til å dekke gjelda hans så lenge han lever.

Han foreslår følgende reform: Når narkomane kan vise at de nyktrer, så bør gjelda deres begynne å ettergis litt etter litt. Det gir motivasjon til å holde seg nykter over lang tid, for minsker farene for tilbakefall.


Jeg spurte han om hvor han hadde talla sine fra, om de 25% som han skreiv på plakaten var basert på noe statistikk eller noe, men han sa at det var bare basert på hans observasjoner blandt narkomane. Det høres fornuftig ut for meg at mange narkomane, kanskje de fleste, har opplevd ulykker og tragedier uttafor dems kontroll, sjølv om 25% av ulykker nok er noe spekulativt. Likevel setter mannen finger'n på noe viktig. Du er ikke så trygg som du tror. Det er ikke så stor forskjell på oss.

Jeg spurte også om det virka.
- "Virker? Hva mener du?"
- "Jeg mener plakatene. Får du mere spenn av å ha dem der?"
- "Nei, men folk slenger ikke så mye med leppa når de ser plakatene."

K6001-telefon

Denne Sony Ericsson telefonen var på tilbud da min forrige Nokia tok kvelden. (selfvølgelig på det minst gunstige tidspunktet mulig)
Det er begrensa hvor mye spenn jeg gidder å bruke på sånnt, så kjøpte jeg den billigste som hadde et ordentlig kamera. Den heter K6001, og den har et fett kamera, innebygd radio som funker med øretelefoner, en (bittelinten) MP3-spiller, og det kuleste av alt; Videosamtale! Det at det er to kameraer, ett bak, og en foran. Så kan jeg se video av den jeg snakker med mens jeg ringer. Det er jo helt science fiction. Hva vil ikke det gjøre for framtidas telefonsex? Jeg bare spør.

Problemet er selvfølgelig at jeg til dags dato bare veit om èn person som har videosamtale på telefonen, og det er en seksti år gammel skjeggete mann. Jeg har brukt videosamtale med en ettåring hvis favorittleke er telefon, og det var ganske morsomt. Så kan vi vinke og sånn. til den skjeggete mannen.

Telefonen høres jævlig fet ut, og det er litt av problemet med den. Alt som bør være på en telefon er der. Men..

Knappene hadde vært perfekt hvis jeg hadde dobbelt så små fingre, og kanskje noe høyere utvikla finmotoriske evner. Jeg trykker feil ofte.

Den knappen som er øverst til høyre, over "c". Dens funksjon på forsida er å koble på internett. den kommer jeg borti hele tida, så maskinen vil stadig vekk på internett. Det vil jeg selvfølgelig ikke gjøre. Faktisk så bruker jeg aldri funksjonen, fordi internett ser så stygt ut i default browseren etter at jeg har testa OperaMini. Når jeg da skal trykke på "avbryt" igjen, så må jeg trykke på den samme knappen jeg kom borti tidligere, som gjorde at telefonen begynnte å koble seg til. Hvis jeg da skulle trykke på "avbryt"knappen flere ganger (som jeg gjerne gjør, sammtidig som jeg gir telefonen muntlig beskjed om hva jeg synes om dens aktiviteter), så risikerer jeg at den samme knappen kobler meg på internett igjen. Superknotete.

For å starte OperaMini, som er det jeg bruker hvis jeg frivillig skal på internett, må jeg inn i "filbehandling", velge "programmer", og så velge OperaMini. Det tar 13 trykk.

Når skjermsparern er på veit jeg ikke om tastelåsen er på. hvis jeg trykker inn joysticken kommer jeg inn i menyen, og da må jeg tilbake igjen for å ringe. Ofte låser jeg opp tastelåsen og ender med å låse den igjen istedenfor. Kjedelig.

For å skrive tekstmeldinger bruker jeg fire trykk, og det er jo ålreit i seg sjølv, men det føles litt treigt at hvert trykk tar nesten et halvt sekund å utføre. (det finnes en metode å begynne å skrive på to trykk, med joysticken, men jeg bruker den ikke. Sannsynlighvis fordi det blir for vanskelig å huske.) Ordlista tar litt tid å venne seg til etter å ha brukt nokia i alle år, men det går seg til. Men hvis jeg har forsøkte å skrive et nytt ord, og vil lagre det i min ordliste, så trenger jeg å få opp alternativet "stav ord". Måten å gjøre det på er å taste en hel masse "wxyz" sånn at jeg er sikker på at det ikke ligner på noe i ordlista mi. Når jeg da endelig får opp "stav ord" og klikker det, så må jeg viske ut alle de bokstavene jeg har skrivi til nå. Jævlig knotete.

Det er heller ingen effektiv måte å slette meldinger jeg svarer på; derfor hoper innboksen seg opp, og jeg må inn å slette hver enkelt melding når jeg får melding om at det ikke er plass til mer.

Jeg bruker også Vyke, fordi jeg er en sleip jævel. Operativsystemet på det er ikke så veldig bra det heller, men med de penga jeg sparer på det føler jeg det er verdt det. her er en omtale i Digi.

Søte jenter med G3-nettverk bees ta kontakt.

Dagbladets redaktør?

Dagbladet sliter. De fyrer redaktører ang mass og har det generelt vanskelig med seg sjølv. Resten av medianorge fryder seg (untatt VG, for de holder på på samma måten) og er fulle av gode tips til Dagbladet. For oss som holder oss med andre aviser, (nåvel, jeg leser de på den lokale pøbben) så kan det være interessant å se at Morgenbladet anbefaler Dagbladet å ansette Klassekampens redaktør bjørgulf Braanen. (Her!)

"Det finnes en person som kan gjøre Dagbladet til en ledende dagsavis for radikale lesere i Norge. Han arbeider i dag for en bred samlet venstreside i en avis som har et håpløst navn og ufortjent få lesere. Han har arbeidet for å lege sårene mellom SV-ere og AKP'ere fra 70- og 80-tallet. Han er et politisk dyr med en liberal grunnholdning og har til overmål et kulturelt sinn."

Braanen på sin side er ikke interessert, for, som han sier til Kampanje.com,
– "Går man inn i denne jobben nå, blir man drept av nye opplagsfall. Dagbladet skal synke mye mer, før det utvikler seg en linje internt og i styret som kan gi avisa fremgang"

Greit. Dagbladet trenger en radikaler. En mediemann. En som har et håpløst navn og ufortjent få lesere. Et politisk dyr med en liberal grunnholdning og et til overmål kulturellt sinn.

Unnskyld meg, men skjeldent har jeg sett noen jobbannonse noen gang som i så stor grad henvender seg direkte til MEG!

Jeg jobber for tiden i et spennende og uhyre moderne medieprosjekt (bloggen min), og jeg har nylig blitt beskrevet som liberal. I tilleg kan jeg nevne at jeg har veldig gode kontakter med helt sentrale maktpersoner, og grasrotgrupper og pøbel av forskjellige slag.

Jeg blir ofte sett på som en fargeklatt, og mine venner omtaler meg som effektiv, til å stole på, og ikke redd for å ta nye grep. Jeg er dessuten villig til å ta jobben hvis noen virkelig nøder meg.

Kilder: Kampanje, og Propaganda, og Morgenbladet.

Nybakt brød med geitost

Bestemora mi på over nitti år lager først brøddeig. Så baker hu ut deigen i pølser og setter så mange hu kan i ovnen.
Når de første brødene er ferdig, så setter hu inn nye i ovnen, mens de nystekte brøda står å kjøler seg ned på benken. Alt i alt lager hu seksten brød på en gang.
Halvparten av brøda putter hu i fryser'n, og tiner opp etter behov.

Når bestemor er ferdig, så pleier hu å gå inn i stua til bestefar. Han pleier å se på TV eller lese. En dag reiste han seg opp i det bestemor var ferdig. Han spurte;
- "Har du lyst på en brødskive med geitost?"
Hvorpå min bestemor brøyt ut i et hjertelig smil, og sa;
- Åh, ja. Tusen takk! Jeg er så heldig som har en så snill mann!"

Madame Justice vs. "V"

Dette er den klassiske monologen fra tegneserien "V for Vendetta", hvor "V" slår opp med sin gamle elskede. Hun er en statue på toppen av et høyt hus, så all dialogen er iogforseg "V" sjølv, men han putter ordene i hennes munn. Det er vakkert, og det er selvfølgelig ikke med i filmen.

«Hello, dear lady. A lovely evening, is it not?»
«Forgive me for intruding. Perhaps you were intending to take a stroll. Perhaps you were merely enjoying the view.
No matter. I thought that it was time we had a little chat, you and i»

«Ahh.. I was forgetting that we are not properly introduced.
I do not have a name. You can call me V»

«Madame justice.. This is V»
«V.. This is madam Justice.»
«hello madam Justice.»
«Good evening, V.»

«there. Now we know each other. Actually, Ive been a fan of yours for quite som e time. Oh, I knwo what you're thinking..»
«The poor boy has a crush on me.. An adolescent infatuation»
«I beg your pardon, madam. It isn't like that at all.»
«Ive long admired you... Albeit only from a distance. I used to stare at you from sthe streets below when i was a child.»
«I'd say, to my father, «Who is that lady?» and he'd say, «thats madam justice,» and I'd say, «Isn't she pretty.»

«Please don't think it was merely physical. I know you're not that sort of girl. No, I loved you as a person. As an ideal.»
«That was a long time ago. I'm afraid there's someone else now...»
«What? V! For shame you have betrayed me for some harlot, some vain and poufing hussy with painted lips and a knowing smile!»

«I, madam? I beg to differ! It was your infedelity that drove me to her arms!»

«Ah-ha! That surprised you, didn't it? You thought I didn't know about your little fling, but I do. I know everything!»
«Frankly, I wasn't surprised when I found out. You always did have an eye for man in uniform:»
«Uniform? Why I'm sufe I don't know what your're talking about. It was always you, V. You were the only one...»

«LIAR! SLUT! WHORE! DENY THAT YOU LET him have his way with you, him with his armbands and JACKBOOTS!»
«Well? Cat got your tongue?!»
«I thought as much.»

«Very well. So you stand revealed at last. You are no longer my justice now, you have bedded another.»
«Well, two can play at that game!»

«Sob! Choke! Wh-who is she, V? What is her name?»

«Her name is anarchy, and she has taught me more as a mistress than you ever did!»
!She hs taught me that justice is meaningless without freedom, she is honest. She makes no promises and breaks noene. Unlike you, jezebel.»
«I used to wonder why you could never look me in the eye. Now I know.»
«So goodbye , dear lady. I would be saddened by your parting even now, save that you are no longer the woman that I once loved.»
«here is a final gift. I leave it at your feet»

Ka-BOOOM!

«The flames of freedom. How lovely. How just. Ahh, my precious anarchy...»

«O beauty, til now I never knew thee»

Natalie Portman nude

Alan Moores fantastiske tegneserie V For Vendetta er en sterk politisk fortelling. Den går
ut på i korte trekk at helten V bomber verden til den blir bra. Det er fengende og fristende som «Mengele Zoo», men der hvor heltene i Mengele Zoo forblir en liten heltemodig terroristklikk, redder V For Vendetta seg inn mot slutten av serien, hvor folkets raseri endelig vekkes, og det hele kuliminerer i en folkelig revolusjon.

Det er mere. Helten er ideologisk anarkist.Logoen hans er en «V» med runding rundt, og den ser ut som anarkistenes symbol, bare opp ned. Han har en maske som er inspirert av Guy Fawkes, som forsøkte å sprenge opp det engelske parlamentet den 5 November 1605. Vår mann går for å fullføre jobben.

Det er sånne filmer som aldri, aldri kan ytes rettferdighet i hoolywood.

På den annen side; jeg leste følgende intervju med filmens kvinnelige skuespiller Natalie Portman i Filmmagasinet:

- «Som jeg nevnte, ser vi på¨vold og drap på forskejllige måter. Det er bare å se på rettsystemet hvordan vi gjør forskjell på forskjellige typer drap og mord. Den som kjemper oppfattes som terrorist av noen, er frihetskjemper for andre. Hvis vi kan rettferdigjøre vold i enkelttilfeller, vil selsagt andre kunne gjøre det også – med andre begrunnelser. Den amerikanske revolusjonen er et godt bevis på det. I USA har vi en tendens til å tenke at det er kun vold gjennomført av staten som kan rettferdiggjøres, men vår historie er brolagt med martyrer som kjempet nettopp mot staten – folk som brukte vold for å kjempe mot urett»

Heltinna har fått Sinead O Connor sveis, og er, om mulig, enda søtere en hu pleier å være, noe som vel ikke sier så reint lite.
Dessuten ser det ut som om vi får se Natalie Porman naken, og jeg har en venn som også gleder seg til det.

Hu sier videre:
- «Selv om V For Vendetta foregår i en nær fremtid tar den opp aktuelle problemstillinger fra dagens konservative USA, og mange vil kanskje se den som en aktuell politisk film»
No shit.


Jeg har sett en Trailer, og det ser ut som om de har tatt med seg mere enn jeg hadde frykta fra tegneserien. De sier "People should not be afraid of their goverments. Goverments should be afraid of its people". Og det er ganske bra fokkings vakkert, eller hur?

Jeg innser at jeg ikke klarer å skjule spesielt godt hvor mye jeg gleder meg, men jeg veit jo godt at jeg kommer til å bli skuffa. Dette er ikke en anarkistisk film, rett og slett fordi hoolywood ikke har det i seg til å lage sånnt. Men likevel; det er selvfølgelig ikke tilfeldig at denne filmen kommer nå. For mange i den amerikanske underholdningsbransjen begynner det å bli nok neo-konservativisme, og realiseringa av denne filmen må sees i et sånnt perspektiv. Hvor saklige de politiske detaljene i filmen er, er mindre viktig i forhold til at den faktisk blir lagd, nå, mens de fortsatt sliter under George W. Bush.

Det er et absolutt rasende og frådende innlegg, først og fremst i debatten om krigen mot terror, og den kommer fra beistets mage.

skriv dialekt

Vi skriver mye mer enn våre besteforeldre. De skriver (og gjør det fortsatt, til skrekk og advarsel) for hånd. Vi skriver på mobiltelefon og tastatur til vi får blemmer på henda. Fjortisene chatter, damene blogger, og hele jævla gjengen skriver e-post, sender sms og sånne greier.

Det betyr at antallet skrivi setninger akslererer hurtig. Hver av oss skriver idag mange setninger, mens vi for 150 år sida var en gjeng med analfabeter.

Skillet mellom det formelle norske skriftsspråket og den uformelle daglitale er i ferd med å viskes ut! Hva når vi får digitale diktafoner som automatisk kan lagre våre (datakommandoer? telefonsamtaler? Sengeprat med kjærsten?) i et tekstformat på en harddisk? Så betyr det at skillet mellom skriftspråk og dagligtale er endelig over.

Den norske språkstridens kjærne er ikke hva man skal snakke, for siviliserte mennesker idag annerkjenner dialekter som like bra som NRK-norsk likevel. Men de vil fortsatt ha oss til å skrive en målform!

Det er en gammaldags linje! Bort med den!

Det er ingen grunn til ikke å skrive på dialekt! Journalister, forfattere, poeter, bloggere; legg fra dere målformenes gammaldagse tvangstrøye!

Snakk dialekt - skriv dialekt!

Hva er best; snill eller smart?

Shuffle 25

Ufordringa er følgende; sett ditt musikkprogram på tilfeldig avspilling, og skriv ned de første 25 låtene som spilles. De andre bloggerne jeg har lest som har gjot det samme, har alle sammen kommi med den samme oppsumeringa; - "Jeg var redd det skulle være mye sviskeballader, men jeg kom visst greit unna det."

Jeg regna med at jeg skulle komme nogenlunde fint fra det. Det føler jeg at jeg på ingen måte har gjort. Jeg ser ut som om jeg er en helt utrolig nørd som ikke hører på noen ting som noe menneske noensinne har hørt før. Det er tilogmed en nazisang som har sniki seg inn der (men jeg skal ikke drive ytteligere promotering ved å si hva det er for noe)

Det er selvfølgelig fordi musikken vi har på harddisken ikke gjennspeiler det vi reelt sett hører på. Vi ender opp med en masse kredmusikk vi ikke hører på, men gjerne vil sjekke ut fordi folk prater så mye om det.

Sjølv har jeg ikke så mye musikk på maskina. Det er 2040 låter alt i alt på harddisken min. Selvfølgelig sier det noe om smaken min, men jeg er i virkeligheten altså ikke fullt så nerd som det kan se ut på denne lista. Jeg hører også på musikk du har mulighet til å ha hørt om, ihvertfall.

Dessuten har jeg tatt bort de låtene fra lista som er demoer og ikke egner seg for offentligheten. Det er mulig det er juks, men lista er sær nok som den er allerede.

Jeg skulle likt å se Meningspolitiet gjøre det samme. Hans liste håper jeg ville blitt enda værre enn min ;-) høhø.

1)Pål Vibe – Sommer
2)Judge Dread – Big Seven
3)Dark Side of the Force – The Sun Sets Today
4)Pål Vibe – Oppe
5)Bad Spit – One twisted fuck (?)
6)Per Vers – Re-vers outro
7)Hole in the wall – 10000 people (norsk rocks historie)
8)Mira Craig – Intro
9)Capone N Noreaga – CNN live interlude
10)Twista – Pimp On (feat 8 ball & Too Short)
11)Saul Williams – African Student Movement
12)Nas – hello to the man, goodbye to the giggolo
13)ulf och Karin – Visa från Rättvik
14)fabolus – It's allright (feat Sean paul)
15)Alarmclock Connection – Få på no opprør
16)Agnes Buen Garnås & Knut Buen – Stev til Tukthusen
17)Johnny Rebel – Colonel Lou – Johnny Rebel
18)The American Album – Chrome Virus (en hyllest til dataspillmusikk)
19)Per Vers – Xtranummer
20)tre vise menn – i følge mæ
21)Björk – Um Akkari (live in cambridge)
22)Blackstreet – Baby be mine
23)Knut Buen – Hakkespetta, springar
24)susanne Lundeng – Lende
25)masta Ace – the Count

Den forferdelige humanismen

Gårsdagens avisoppslag om Trikkedrapsmannens påståtte frihet skaper selvfølgelig diskusjoner. Det opplagte førstspørsmålet vi skal stille, er:
"Er Norge blitt et fristed for kriminelle?"

Selvfølgelig har det det! Det leder oss videre til den ubehagelige konsekvenen at:
"Snillismen styrer norsk justispolitikk"

Og derifra til:
"Nå må politiet få friere tøyler til å banke opp, trakkasere og voldta innvandrere, uten innblandig fra blaute og naive, snillistister."

(De har flere betegnelser på humanister på amerikansk. Der heter det også bleeding-hart liberals, tree-huggers, hippies, commies, faggots, nigger loving, bla bla bla. Vi snakker om de grusomme humanistene som har ødelagt vårt sammfunn, altså.)

Det avisa vil at vi skal tro fra å lese overskrifta er at mannen går fritt rundt. Dette skal vi så bli moralsk støtt av, og kreve strengere straffer. (de to siste ledda sier ikke avisa direkte, men det ligger vel litt i lufta, vel)

Okei. Hør nå:

Mannen er gal! Han er til behandling!

Greit? Han er ikke straffa. Han er til behandling.

Vil du overlate han til fengselsvesenet, eller til profesjonelle som kan ta seg av skitsofrene? Føler du deg trygg hvis mannen er i fengsel?

Åneivel, nei. Du mener at det er urettferdig! Du vil at det skal bli rettferdig? Hvordan skal du gjøre noe rettferdig? Han har drept en uskyldig mann med kniv! Det er ikke mulig, å gjøre det rettferdig.

Spørsmålet er; vil du forsøke å begrense mulighetene for tilfeldige knivdrap på trikken, eller ønsker du flere knivdrap? Mindre eller mere vold? Nei eller ja til mere lidelse?

Hvis du er tillhenger av mere vold og faenskap, så er fengsel den mest fornuftige løsninga. Jeg foretrekker å få forsøkt å sette hjernen til mannen i nogenlunde stand til å fungere.

Hva driver avisene med? Ønsker de å argumentere for gjenninnføre dødstraff i Norge? Vil de ha Erna Solberg som justisminister? Vil de ha mere blod på gata i Oslo?

Alkoholrelatert flause igjen

La oss si at.. Eh.. En kompis av meg, engang drakk seg helt sanseløst full. Helt hypotetisk, selvfølgelig.

La oss si at han ender opp i en noe oppheta politisk polemikk med en venn av seg som har den oppfattninga at SV er noe til et parti å stemme på ved valg. La oss si at de satt på en pub en fredagskveld.

La oss si at han, min venn, for å illustrere hvordan han mener det lukter av SV, snur seg rundt med ryggen til sin venn, trekker ned buksa, løfter rompeballene til side og gnir sitt eget rompehull med pekefingeren, og så holder fingeren opp mot ansiktet til hans venn med oppfordring om å lukte.

Ville det vært en hardtslående og kontant form for politisk retorikk da, eller?

Fysioterapi

Jeg var hos fysioterapauten min idag. Det er en halvtime hver gang, og det går ut på at jeg kler av meg til underbuksa, og en mann på omlag femti gjør vonde ting med ryggen og rompa mi. En vanlig mann hadde neppe klart å gjøre meg så vondt bare med henda sine, men denne mannen har årevis med utdannelse i å finne de ømmeste punktene på kroppen.

Ved en anledning la han knyttneven bak ryggen min mens jeg hadde lagt henda mine bak
nakken. Så lente han seg over meg, og med ett støt la han hele kroppsvekta si til og knakk opp ryggen min. Jeg skreik! Pain! Intenst!

Idag skulle han bare kna rompa mi, selvfølgelig på det punktet der han med kirurgisk presisjon har finni ut at det gjør mest vondt. Så jeg ligger der, nesten naken, i intens smerte, og får ikke lov å holde pusten, mens han forklarer meg om behovet for at Fremskrittspartiet for forsøke seg i regjeringsposisjon.

Hva med det? Jeg betaler 210,- kroner halvtimen for å bli torturert av en kar som forteller meg om at alle må stemme FRP.

Hvem trenger venner med fiender som det?

Ellers idag må du sjekke ut De dreper kammeraten min hos Hellesnesevise meninger, og dessuten den nye låta til Definite som heter Ørten Takter i MP3 format.

Stamcelleforskning i Norge

Dette er ikke den første gangen jeg har blogga! Jeg blei minnt på det når jeg browsa gjennom vg's bloggsider, og kom over min eneste post på den forrige bloggen min «Stamcelleforskning i Norge».
Ideen min var basert på historien fra Greg Bear sin fantastiske roman Blood Music.
Jeg skulle skrive historien som en fag-blogg, og lure mofokkers til å tru at det var sannt.

Planen var å lese meg opp på Stamceller, og late som jeg var en anonym stamcelleforsker som blogga fra innsida. Jeg skulle bidra med trivia, nyheter, små bransjehemmeligheter (som jeg hadde blitt nødt til å finne på) og, det mest spennende, topphemmelige nyheter fra lobbyvirksomhet for å gjøre stamcelleforskning mere akseptert i Norge. Dette skulle gjøre bloggen min veldig kontroversiell, og folk skulle spekulere masse på om jeg var ekte og sånnt.

Jeg var i nærheten av et vitenskapelig gjennombrudd, hvor jeg hadde manipulert stamceller sånn at de kunne brukes til å lagre informasjon, og å gjøre noe kalkulasjon. Kongstanken var å bruke (mine egne) manipulerte stamceller som en slags organiske datachips, og etterhvert lage en helt ny type datamaskiner basert på menneskelig organisk materiale.

I en kontrovers (helst av politisk art som jeg ikke sjølv hadde noe med) skulle (et unevnt, og kanskje hemmelig) institutt bli nedlagt, og alle forsøk avsluttes. Det var en stor personlig tragedie for meg. Etterhvert inrømmer jeg at jeg har fortsatt noen av forsøkene helt privat. Den eneste muligheten for å få de manipulerte stamcellene ut av laboratoriet på var ved å frakte dem inne i min egen kropp.

Etter noen uker på jakt etter en ny jobb med et tilsvarende laboratorie, oppdaga jeg at jeg var kommi i mye bedre form. Jeg (og alle mine sympatiske lesere) tolka det som at jeg var overarbeida, og at det kanskje var bra for meg med en pause. Jeg la merke til et sus i ørene, og det var sikkert noe jeg hadde undertrykt før. Men så viser det seg at synet mitt er betydelig bedre, jeg hadde større utholdenhet, og slutta å røyke fordi jeg ikke hadde lyst på røyk mer.

Og så tok de kontakt. De manipulerte stamcellene hadde fått et mye bedre utgangspunkt for å formere seg og utvikle seg i kroppen min. Det førte til at de hadde utvikla inteligens, og begynnt å reparere det de synes var dårlig designa. De ville drøfte det med meg. Så fortalte min daværende elsker at hun hadde begynnt å få et rart sus i ørene. Og enda en kompis.

Så begynnte stamcellene å snakke om at de mente at den menneskelige kroppen var et veldig lite energieffektivt design. Til slutt begynner desintegreringa av meg, og etterhvert hele menneskeheten.

Jeg kom ikke så veldig langt på bloggen min. Jeg skreiv bare èn artikkel. Den het «Kan Hjertesjukdommer kureres med stamceller?», men ideen er up for grabs!

Trøndere

Etter The Julekalender gikk alle rundt å sa "Bob, bob, bob".
Og etter Lille-lørdag skulle alle ha pommfri med blandings og perry brus. (Jeg var full i Arendal og spurte etter det på rutebilstasjonen sjølv en dag. Først dagen etter skjønte jeg at de som jobba der kanskje hadde hørt vitsen før, og det var rett og slett derfor de ikke synes jeg var noe morsom)

Men hvem sa; "ha dæ vekk ditt spøkels! æ pul dæ itj før småpæng!" først?

Og dessuten; hvor lenge kan det fortsatt være morsomt?

Neste uke: Jeg gjør narr av nordlendninger med guds velsignelse.

Support our troops!

Communist kickback er tilbake etter dvalen, og setter skapet på plass:

Gud om gudfryktighet

En angivelig skjønnlitterær historie fra Guds hånd om troens betydning hos menneskene:

Jeg møtte en mann som trodde veldig sterkt. Han var oppdratt til å tro, og hele livet hans, alle vennene hans, og hele hans verdensbilde sirkla rundt ideen om en stor og dømmende autoritet som krevde at du levde etter strenge leveregler ned til minste detalj. Han var en bra gutt som ville godt, men når han kom i puberteten gikk han inn i en rebelsk periode.

Det er ikke uten grunn at folk blir rebelske når de kommer i puberteten. Det er meninga. Jeg er stolt av den patenten der, fordi den skaper framgang, forandring, og at foreldrenes perspektiver på ting blir utfordra og ikke stivner i dumme former.

Han drakk, pulte rundt, stjal biler og sloss. Akkurat som ungdom skal gjøre. og foreldrene reagerte med sinne og frustrasjon; akkurat som foreldre skal gjøre. Han ville finne ut av ting. han ville velge sjølv sin egen vei!

Det gjorde han også. Da han blei voksen, kanskje litt over tjue, så hadde han bestemt seg: Han ville tilbake i folden. Jeg blei glad.

Han ville slutte å sloss på fylla! Han ville streve for å gjøre min vilje på jorden slik den òg skjer i himmelen. Han ville begynne å leve som han innerst inne visste var riktig.

men det var for seint.

Han hadde ikke holdt godt på hemmelighetene sine. "Alle" visste godt om slosskampene, damene, hasjen og tjuveriene. Han hadde bestemt seg; han ville tjene meg. "min" organisasjon på jorda ville gi han karantene. Han måtte vise i handling at han kunne forandre sitt liv, og så skulle han, kanskje, få være med igjen.

Denne spesielle organisasjonen var av en sånn art at den ikke så spesielt nådig på frafallne. Derfor mista vår venn med ett slag ikke bare meninga med livet, men også alle sine gamle venner. Hele sitt nettverk.

Vår venn blei sint! han blei sint på meg, på min organisasjon, og på seg sjølv. Han viste godt hva som var riktig, hvordan man skulle leve uten synd, og hvordan det kunne bli mulig for han, men døra til himmelrik var låst for han. Han var allerede dømt til hælvete, bokstavelig talt.

Dermed blei det flere slosskamper, mere tjuveri, enda mere enn bare hasj, og bitterhet, bitterhet og atter bitterhet. Han er låst i et tankesett han ikke kan ta noe oppgjør med. Han har ikke fått valget sjølv om hvordan han skal leve sitt liv, etter guds vilje, eller etter storsamfunnets dekadente idealer. Han veit godt innerst inne at alkohol er synd, seksuelle avvik er synd, vold er synd, dansing, sex og moro er synd, men han har ingen mulighet rundt seg til verken å slutte med synden eller å ta et ordentlig oppgjør med det.

Jeg håper bare at mennesket er designa godt nok til å takle den slags indre konflikter. Det var slett ikke meninga å sette dere på sånne prøver. Jeg er glad i dere alle sammen, uten unntak, og helt, ett hundre prosent uten forutsetninger.

Den eneste grunnen til at jeg vil at dere skal tro, er at jeg liker å bli trodd. Den eneste grunne til at jeg liker at dere snakker til meg (og gjerne om problemene deres) er at det ellers kan bli litt kjedelig her oppe. Jeg lager ikke kirker lenger, for jævler'n blander seg alltid og lager hælvete av dem alle som en. La de små barna komme til meg eller lausungen min Jesus. (Han har forøvrig sin egen blog om dagen.)

Ellers er jeg glad for å svare på spørsmål, men det enkleste er om dere spør Elvis Bling Laden, min talsperson om dagen."

Gud svarer

Gud har sendt meg en beskjed i forbindelse med denne artikkelen på Reality Challenged. Beskjeden kommer fra Gud, og lyder som følger:

"... Følgende har kommi fram i samtale mellom Mihoe og Minime:


• "Etter en kjapp gjennomgang av både Darwins utviklingsteorier og Bing Bang kom selvsagt det store mysteriet opp for dagen: Nemlig hva som hadde skapt universet?"


Det er et ganske lett spørsmål. Det er det jeg som har gjort. Relativt fort gjort, innafor normalarbeidsdagen (på den tida) og på omtrent seks dager. Noe kunne jeg kanskje jobba mere med, men det er alltid så lett å være etterpåklok.


• "Minime mente at det Ihvertfall ikke kunne være den formen for spøkelse som kalles Gud som kunne være årsaken til alt liv."


Vel, det er mange ting jeg ønsker ugjort, men spist er spist og sånn er det med den. Hvis du absolutt må gi skylda på en person, så er det nok mest naturlig at det blir meg.


• "Gud ville ikke fått min stemme i Idol Ihvertfall"


Mulig det. Men jeg synger faktisk, i all mulig beskjedenhet, som en gud. Og det er mere enn hva du presterer i samlingsstund i barnehagen, jenta mi. Hah!


• "Idol er alle tings målestokk og en gammel mann med skjegg har ikke sjangs."


Her har vi det: En gammel mann med skjegg! Jeg er ikke en gammel mann med skjegg. for det første, så er jeg ikke gammel, jeg er evig. To veldig forskjellige ting. for det andre; Jeg er slett ikke en mann. Den hellige ånd er en mann. For det tredje; jeg har absolutt ikke skjegg! Jeg er en moderne kvinne, og jeg bruker Gillette for Women akkurat som mora di.


• "som allmektig er det jo mulig at han er en djevel til synge?"


Jeg forsøkte det engang, og se hva som skjedde!

Nei, det er alltid kjedelig å ikke bli trodd på, så jeg håper dere begge to svinger tilbake til min måte å se det på. Jeg ville derimot vært mere opptatt av å kvitte seg med "alt tilbehøret". Ikke for det, englene er gøyale nok. Himmelriket låter som en veldig god idè, og jeg håper dere klarer å innføre det snart. Problemet deres er at dere trur at jeg kommer til å ordne alle deres problemer for dere hvis dere bare tror nok. Det gjør jeg ikke. Sorry! Mere om det i neste post..

Håper dere har fått svar på det dere lurte på!

Solfestuka

Den åttende Mars er ikke bare kvinnedagen, -det er også den dagen sola kommer opp på Svalbard. Longyearbyen feirer i omtrent en uke. De kjører artister (fra Norge, som dem kaller fastlandet. Trøndere, som det er en del av, sier «E du neant?» som betyr «Er du nedenfra» altså fra Norge)
Longyearbefolkninga er et merkelig og fascinerende folkeslag. Det er en blanding av et sladrete småbymiljø og kosmopolitisk treffpunkt. På den ene sida veit alle alt om alle (Det er ca 1800 faste beboere, and counting), du har tre lokalpubber som er kjent for sine gode kjøkken og inkluderende slosskamper, og den (for oss byfolk) noe spesielle følelsen at (hm.. hvordan skal jeg si dette?) ingen regler er absolutt. Dessuten er det et stort mannsflertall og lite dannet borgerskap.
På den annen side er det mye utlendinger (forutsatt at du kaller det Norge). Vi snakker om Thailendere, Russere, amerikanere, kinesere (eller – jeg møtte ihvertfall to, men det er mulig de var turister) samer, trøndere og nordlendinger.

Og det er et ekstremt sted. Det er et godt stykke bak verdens ende. De har ikke natt og dag, de har vinter og sommer. Og alt er hvitt! Det er snø og is! Uansett hvor du ser, med mindre du står inne i Longyearbyen, er det ufattelig vakkert. Sånn at du får tårer i øya over arbeidet gud har levert.



Det er vanskelig å ta bilder der, og nesten umulig å formidle hvor vakkert det ser ut. Ihvertfall om vinteren. Det er natt, men kanskje en time midt på dagen så ligner natta litt mer på sånn natt jeg er vant til fra Oslo, med pittelitt blått over horisonten. Og nordlys! Gud bedre for et nordlys.

For de som aldri har opplevd skikkelig ordentlig nordlys, så føles det omtrent som å stå under en UFO akkurat i det den er i ferd med å stråle deg opp. Det er som når gud har tenkt til å komme ut fra himmelen direkte for å si deg et alvorsord (og DET er en skremmende opplevelse, jeg lover deg). Og det er en religiøs opplevelse. Du kommer ikke unna en ørliten tåre i øya og du må stille deg spørsmålet om hvilken gud du blir nødt til å begynne å ofre til som konsekvens av dette.

Ikke tilfeldig at nordlyset har ganske fine historier i den samiske tradisjonen (og Sameland er tross alt Svalbard for pyser. Hvis Oslo til Alta er én, så er Oslo til Svalbard to, og tar du én til da, så står du på nordpolen. Men angivelig har de vanlighvis sterkere der nede.) For samene er nordlys noe skummelt. Det representerer «den andre sida» og forfedrene. Hvis du plystrer når det er nordlys, så kan du risikere at det henter deg. Det kan også være grunn til å advare mot å vifte med noe hvitt.

Men nå kommer sola! Alt lysner! Alle er glade! Selvfølgelig er alle glade. Mørketida har sin sjarm, men vi snakker om den mest ekstreme mørketida i noen by noe sted.

Longyearbyen har så tørr luft at den statiske elektrisiteten er en sann plage. Du kan godt risikere å få støt hver gang du tar i et dørhåndtak. Internettoppkoblinga er dritrask, og det har angivelig med at NATO der oppe fikk sørga for å legge linje fra fastlandet. Men alle nyter av det. Min datamaskin måtte bootes to ganger i løpet av en uke, fordi jeg tok på den full av statisk elektrisitet. Dårlig kombo.

Og så er kleskodeksen blant ungdom i Longyearbyen nesten som blant ungdommen på Gazastripa; de går i finnlandshette og gevær på vei til skolen. Det tar litt tid å venne seg til synet av fjortenåringer med gevær og finnlandshette som sniker seg rundt hjørnet for å smugrøyke for lærer'n.

Men det er ikke så mye som Gaza. Dagbladet påstår at det er det stedet som ligner mest på Mars på jorda.

Jeg klarte forrige dagen å komme igjennom en klissete kjærlighetsfilm som heter SÅ som i himmelen, og de definerer kjærlighet som

Du blir glad når du ser henne

Du tenker på henne, og

Dere er lykkelige sammen.

De som kjenner meg nå, de vil innse at jeg alt er håpløst (og ganske så ulykkelig) forelska i Longyearbyen. Jeg håper vi sees igjen. Inshalla!

Bollemus

Det er mange ting ved seksualundervisninga som jeg føler jeg egentlig aldri har fått svar på, sjølv etter et langt liv som seksuellt aktiv. Tidvis også med andre.
Mye av teorien har jeg lært på ungdomskolen. Mye viktige greier. Jeg lærte foreksempel at

Sopere er noe dritt

Det viste seg seinere å ikke stemme.

lesbisk sex går ut på at kvinner gnir underlivet mot hverandre.

Jehova har hatt endel lesbisk sex, og hu påstår hardnakka at det faktisk ikke er hovedaktiviteten i lesbisk praksis, så jeg velger å tro at jeg her blei feilinformert på ungdomskolen.

Det finnes mange former for prevansjonsmidler. Det er kondomer, P-piller, pessar, også en greie til som jeg har glemt hva var, men som de viste oss. Det var en slags kopp som man skulle føre inn i sjeden som angivelig skulle forhindre graviditet.

Jeg har ikke hørt så mye om den koppen seinere. P-piller er også så som så, viser det seg.

Det tryggeste er seksuell avholdenhet.

Dette sa helsesøster. Ikke presten. Helsesøster.

Bollemus er det kuleste.

Dette har jeg lurt på. Det var ikke helsesøster som sa det, men gutta i skolegården.
Jeg har følgende teorier på hva det skal bety:

1) En mus som har usedvanlig kraftige ytre kjønnslepper, sånn at utseendet kan minne om en hvetebolle.

2) En pule-mus, altså et begrep som er litt dårlig oversatt fra dansk, og sannsynlighvis ment for å stå i motsettning til kjønnsorganene på en frigid kvinne.

3) En bolle (med) mus. Altså en hel haug med mus. Gruppesex er å foretrekke framfor sex med èn partner.

4) En mus med litt søtlig smak, omtrent som en hvetebolle. Kanskje med smuler i, jeg veit ikke.

Jeg har stillt spørsmålet til sexolog Gry Isachsen på sexualitet.no, og jeg skal selvfølgelig opplyse dere om hva fasiten er så snart jeg sitter på den.

I jesu navn; amen og gud bedre!

Brann, daiar og vêret

Av og til er det sånn at åpenbare sannheter bare ikke kan sies av høflighetsgrunner. Jeg forsøker jo å være en høflig mann, og det er derfor jeg ikke skriver sjikanerende poster som mobber og gjør narr av mine medmennesker på de mest nedrige måter.

Det meste av tiden.

Okei. Jeg nærer en hvis sympati med målrørsla. For det første pågrunn av påvirkning fra min gode venn og nynorskmann Magnus, men for det andre fordi jeg innser at jeg ikke skriver helt etter riksmålsmalen sjølv, for å si det sånn. Jeg trur vel kanskje det at nynorskfolket har bidratt til språklig mangfold, og det er jeg glad for.

Det har ført til at jeg står på noen lister og sånnt som gjør at jeg får litt nynorskpropaganda i innboksen min. Forrige dagen fikk jeg en post jeg har kjempa en hard indre kamp med meg sjølv, mellom Kristin og Rolf Arne, for å unngå å kommentere. Det dreier seg om Bergensavisens språkpolitiske linje. De trykker ikke nynorskartikler. Det er selvfølgelig barnslig av dem.

Epostskribenten vil at vi skal skrive under på et opprop som krever språklig rettferd. Det er greit nok. Jeg forsøker å være en tolerant kar. Men så kommer følgende setning, (og jeg sverger på at det ikke er noe jeg har finni på):

"Vi vil ha nyhende om Brann, daiar og vêret på nynorsk!"

Præhæhæhæ!

Rekk opp hånda alle som, helt ærlig, vil ha nyhende om Brann, daiar og vêret på nynorsk!

Du kan skrive under på oppropet her, og med det håper jeg du tilgir meg, målmann-Magnus.

Og hvis det er noen som har noen idèer om hva daiar kan være, så håper jeg dere forteller meg det.

Oppgjør med de utrendye feministene!

Veslemøy Lode oppfordrer oss til å Glemme 8-mars. Hu skriver:
"Vi feminister burde holde oss for gode til å gjenta den rituelle handlingen det er å markere 8. mars. Dagens gamle og nye feminister har ikke lenger godt av å bli assosiert med det vi i dag kjenner som kvinnedagen. Det som en gang var en kampdag er blitt en politisk ufarlig og fullstendig forutsigbar handling."

Selvfølgelig tar Veslemøy Lode feil!
Det som derimot er en fullstendig forutsigbar handling som blir rituelt gjentatt hvert år, er jo nettopp å avskrive 8 Mars.

Men, fordi jeg alltid ser ting fra dens beste side (og Veslemøy Lode har også mange gode sider. Helt sant!) så vil jeg gi henne rett i at:

"Siden for flere 8. marsjer siden har vi stått bom stille. I beste fall har vi bare gått i sirkel."

Og jeg veit det! Jeg har deltatt på talløse 8 Mars arrangementer! Jeg kjenner rutina så utrolig godt at jeg kunne beskrivi det nøyaktige forløpet!

Og det er ålreit. Årets MC var (som ifjor) Liv Guldbrandsen, og hu leverer altid varene. Talerne hører jeg jo ikke etter, men det gir jo en annledning til å preike med gamle venner, så det er også ålreit.

Men det er altså èn ting jeg ikke blir komfortabel med:
Musikkprofilen!

Hvor lenge trur du Girls Just Wanna Have Fun og Sisters Are Doing It For Themselves kan spilles på nøyaktig samme sted til nøyaktig samme tidspunkt i 30 år? (Nå må folk hjelpe meg, for nøyaktig når de blei utgitt veit jeg ikke, men likevel.)

Kanskje vi kan bytte navn på dagen til "Den internasjonale Girls Just Wanna Have Fun og Sisters Are Doing It For Themselves-dagen"?

Hva da? Har det virkelig ikke skjedd noenting i den feministiske musikkscena siden hu jævla gurrine med det rare håret?

I rettferdighetens navn så må det sies at de også spilte Pull Up The People med M.I.A. Det ville ellers vært en trivelig avveksling, hvis det ikke var for at akkurat den låta i lengre tid har fungert som ringetone på mobilen min, og det å få den spilt over Youngstorget derfor var en noe skitsofren opplevelse.

Og som en sånn ekte positiv greie, så var også rapperne Hank Og Mari på scena og gjorde noen låter fra en rykende fersk singel med det feiende flotte navnet "Feminist But Gangsta"! De er rå! Sjekk det ut!

Ellers var det et fint tog. Mye folk. Bra!

Hvor viktige var AKP(ml)?

Oki doki. Vi slipper ikke klassens parti helt med en gang. Angivelig er det sånn at partiet lever i beste velgående, ihvertfall hvis en skal tro den røde tumleplassen. Jeg har sett på Redaksjon én, og fordi jeg er så jævla grei, så har jeg skrivi ut debatten mellom Pål Steigan og Arne Strand. Utgangspunktet er en artikkel som Steigan skreiv i Dagbladet, om den indre jubel. Steigis er nest lengst til høyre på dette bildet:



"Viggo Johansen: Filmen gymnaslærer Pedersen har starta en ny debatt om AKP (ml) bevegelsen. Tidligere partileder Pål Steigan skriver fortsatt om behovet for revolusjon. Han møter en kraftig utfordrer etter dette. Hvor sterkt var AKP (ml) da det var på topp?

Pål Steigan: Forholdsvis sterkt, og som organisasjon veldig sterkt fordi vi var så målbevisste og så entusiastiske som vi var. Da AKP var på sitt største i 78 i AKP og ungdomsforbundet var vi vel omlag 5000, men folk jobba jo døgnet rundt, så effekten var jo voldsom. Det var et parti av aktivister.
Nå synes jeg at Gymnaslærer Pedersen var en vakker film, men den gjengen vi så nettopp hadde ikke fått til noe som helst. Ingen hadde funnet på å lage en film om dem 30 år etterpå. Vi lagde jo Klassekampen, vi lagde streikestøttekomiteer

Viggo Johansen: Avisa Klassekampen?

Pål Steigan: Jajaja. Vi samla inn. Det var jo det Nina Skåtøy var inne på her; han ofra jo ølen sin for dagsavisa. Og det ble skapt en dagsavis.

Viggo Johansen: Det var en bevegelse med sterk disiplin?

Pål Steigan: Absolutt. Og folk tok engasjementet sitt alvorlig. Du må huske på at da jeg og du gikk ut fra gymnaset i 68.det var samtidig med Tet-offensiven i Vietnam. så at et lite folk kunne slå en stormakt Det var samtidig med studentopprøret i 68. Vi så studentene mot det franske opprørspolitiet. Det var et enormt engasjement. Og vi så på mulighetene av å skape en verden uten utbytting og undertrykking. Det var jo det som drev oss

Viggo Johansen: Det var drivkraften?

Pål Steigan: Åjaja.

Viggo Johansen: Du sier at dere bygde en av landets mest profesjonelle organisasjoner. Hva legger du i det?

Pål Steigan: I det legger jeg at vi var veldig effektive i det å få til det vi ønsket. Vi skapte en type ledere som ikke bare hadde teori men som kunne gjennomføre ting i praksis. Jeg vil si at hvis jeg hadde valget mellom ti av de beste folka våres fra syttitallet og femti folk fra en hvilken som helst annen lederutdannelse i Norge er jeg ikke i tvil om at jeg ville valgt de ti.

Viggo Johansen: Var det en autoritær bevegelse?

Pål Steigan: Nei. Vi hadde foreksempel Ikke noe hyllest av ledere, det var jo ikke noe sånt. Alle var underkasta samma disiplin. Jeg også, som partileder. Det var ut å selge avisa, det var ut å drive praksis. Det var fritt fram å kritisere også lederne hvis de sluntret unda.

Viggo Johansen: Arne Strand, var dette en så sterk bevegelse som Steigan gir utrykk for?

Arne Strand Nei det var jo ikke det. I antall medlemmer var det jo ikke noen stor organisasjon sett ut i fra Norge på syttitallet og åttitallet. Politisk spilte akp (ml) bevegelsen en liten rolle. De gjorde veldig mye ut av seg, på universitetet særlig. I studentmiljøet ellers. På en rekke bedrifter, Vinmonopolet, Jøtul. De hadde de ulovlige streikene. Og de spilte en rolle her i huset, jeg husker det jo, jeg jobbet her. Og de hadde en rekke fremragende forfattere som var med i debatten. Men politisk spilte bevegelsen veldig liten rolle. Støyen står ikke i forhold til det vi har sett i ettertid. partiet RV var aldri over 0.5 prosent i valg. Med unntak av lokalvalget i 79, da blei det litt sterkere. Men sånn sett spilte det nok ingen rolle.

Viggo Johansen: Var det en autoritær bevegelse?

Arne Strand Å, ja. Åja. Og det som er det veldig overraskende, den gangen for oss som sto utenfor å betrakte dette utenfor som reporter, jeg var jo reporter den gangen så var det å se at studentopprøret, som begynte i -68 som var et antiautoritært opprør over hele Europa, også her i landet på Blindern, jeg gikk også på Blindern, da og jeg husker dette veldig godt.
Det opprøret kuppet AKP’ere, også gjorde de det antiautoritære opprøret om til en autoritær bevegelse der en organisasjon som var helt annerledes en studentopprøret var resultatet.
Det tror jeg nesten ikke du kan - Dette kan du nesten ikke nekte for.

Pål Steigan: hahahaha! Det er morsomt å høre en fra Arbeiderpartiets studentlag si dette. Jeg diskuterte dette med Reiulf Steen, han fortalte åssen han opplevde det norske studentersamfunnet på den tida, der satt det tusen ml-ere på den ene side, også var dette hundre konservative, også var det sju stykker fra Arbeiderpartiets studentbevegelse. Det var Arbeiderpartiet på Blindern den gangen. Dere var helt utradert. Og det kom av at dere sto på maktas side. Når studentopprøret kom sto dere på maktas side. Da Tet-offensiven da Vietnamkrigen raste, så sto dere på amerikanernes side. Dere sto på maktas side. Da de ville streikene, da Norgas Sauda kom, så var det jo dere som prøvede å kneble kampen på grasrota. Så det er veldig artig å høre at vi kuppa bevegelsen. Dere prøvde å hindre den hele veien. Vi var i bevegelsen hele veien.

Arne Strand: Dette er jo historisk ukorrekt.

Pål Steigan: Nei nei.

Arne Strand: Hvis du går til Vietnamkrigen. De store demonstrasjonene mot Vietnamkrigen kom på slutten av sekstitallet. Da var jo Arbeiderpartiets studentlag en meget viktig faktor i studentmiljøet. Arbeiderpartiet som parti var jo landets suverent største med nesten femti prosent av stemmene og vant jo nesten valget i -69. Det var jo Arbeiderpartiets engasjement på sekstitallet mot Vietnamkrigen på sekstitallet som førte til endringen. Ikke hva fem hundre forvirrede studenter på ytre venstre fløy!

Pål Steigan: Nei dere støttet aldri frigjøringskampen. Spørsmålet sto: skal vi si fred i Vietnam nå, eller skal vi si støtt frigjøringskampen. Og dere sa aldri støtt frigjøringskampen. Dere prøvde å vanne det ut. Og dere hadde hele tida, gjennom Haakon Lie, sterke røtter til amerikanerne. Dere hadde sterke røtter til Israel. Sånn at når vi tok opp kampen for Palestina, så var dere også på den gærne side.
Derfor hadde dere ikke noe å melde til ungdommen. Arbeiderpartiet var dødt blant ungdommen. Derfor kunne vi vinne en oppslutning. Hadde ikke dere ført en sånn gammalmannspolitikk, så hadde ikke vi kunne fått den oppslutningen. Det ga oss en kjempemessig fordel, jeg må innrømme det.

Arne Strand: Nei det gjorde ikke det. Det er helt, helt feil. Og det var jo ikke AP heller som AKP(ml) sloss mest mot. Det var jo SV som dere ødela i realiteten. SUF ødela moderpartiet og gikk videre i sin spesielle fasong som AKP(ml).

Viggo Johansen: Pål Steigan, du møtte i din glansperiode Mao Zedong, du møtte Pol Pot. Ble dere styrt fra utlandet?

Pål Steigan: Nei på ingen som helst måte. Vi var alltid våre egne gutter og jenter. Jeg mener, jeg møtte Mao da jeg var 21, og det er greit nok at jeg var imponert av en revolusjonshelt som Mao, men da vi satte oss ned, i et møte med en av veteranene fra den lange marsjen dagen etterpå, og han fortalte oss at det var feil av revolusjonære i Vesten å stille til valg så sa vi til han;
dette hakke du greie på, det veit vi bedre. Mannen var seksti år og revolusjonshelt. Vi var 21 og knapt tørre bak øra. Vi talte Kina midt imot. Det gjorde vi også da Kina i -72 sa at Norge bør gå inn i EU, akkurat som dere gjorde (til rane Strand), så sa vi Nei, tvertimot! Norge bør stå utenfor EU! Så vi har aldri tatt diktat fra utlandet.

Viggo Johansen: økonomisk støtte fra utlandet?

Pål Steigan: Kineserne og albanerne tilbød oss økonomisk støtte, dette har vært kjent en god stund, og vi avviste det tvert. Det var helt uaktuelt. Vi skulle stå på egne bein, og det gjorde vi i forhold til den norske staten og alle andre.

Arne Strand: Men det som blir så helt sprøtt for oss. Var sprøtt for oss den gangen og som blir nesten like sprøtt for mennesker i dag var hvordan velutdannede ungdommer, universitetsutdannede ungdommer kunne finne på å marsjere under paroler Mao, Stalin og Pol Pot. Kanskje visste de ikke så veldig mye om hva Mao hadde bedrevet i Kina. Kanskje ikke. Men dere visste hva Stalin hadde stått for. Dere hadde hørt om Moskvaprosessene. Dere visste om myrderiene. Også Pol Pot, da. Du var jo der borte selv og snakket med han. Så dere ikke gjennom dette? Så dere ikke hva som foregikk?

Pål Steigan: Du, unnskyld meg. Unnskyld meg. Du husker Trygve Bratteli?

Arne Strand: Jeg husker han godt jeg. Veldig godt.

Pål Steigan: Ja. Trygve Bratteli ga støtte til regjeringa Pol Pot. Og FN ga støtte til regjeringa Pol Pot.

Arne Strand: Ikke til myrderiene

Pål Steigan: Nei, nei, nei. Og det gjorde ikke vi heller. Vi har aldri støtta noen myrderier. Nei, men vi ga økonomisk støtte, vi ga militær støtte.

Arne Strand: De ga aldri støtte til politikken. De ga støtte til nasjonen, og det var noe helt annet.

Pål Steigan: Nei men vi ga støtte økonomisk. Finansielt.

Arne Strand: Et land kan gi utenrikspolitisk støtte til et annet land uten å gi støtte til akkurat regjeringen

Pål Steigan: Ja, nettopp! Nettopp! Og vi støtta heller ikke noen myrderier.

Arne Strand: Jo dere støttet Pol Pot som helteskikkelse.

Pål Steigan: Nei, vi gjorde faktisk ikke det. Vi støtta krigen mot amerikanerne

Arne Strand: Også støttet dere Stalin, og det er antakelig det verste dere gjorde. At dere kunne finne på det allerede den gangen visste dere om Stalin..

Pål Steigan: Når det gjelder Stalin, så var vi jo aldri stalinister, vi var maoister. Vi pleide å spøke oss imellom og si at hvis vi hadde levd i Stalintida så hadde vi sikkert blitt sendt til Sibir. Fordi Mao representerte en linje som var totalt forskjellig fra Stalins. Så hvis Stalin hadde hatt en sjanse til å bure Mao hadde han gjort det.. Fordi han representerte en bonderevolusjon, som Stalin mente var helt feil. Da jeg var i Kina i 1970 så sa de til meg, hvis vi hadde følgt Stalins linje så hadde Kina vært delt på midten.

Arne Strand: Og det slutter jo ikke der heller. Albania var jo også noe dere fant på som et idealland. Forstod dere heller ikke hva som foregikk der nede? Det er jo helt utrolig at det gikk an å gå igjennom den perioden som en såkalt kritisk venstreorientert bevegelse å ikke se hva som foregikk. Dere må jo ha hatt bind for begge øynene når dere gjorde det. Dere var sosiologer og statsvitere og historikere også brukte dere ikke noe av disse kunnskapene på disse landene. Det er ganske utrolig.

Viggo Johansen: Nå må Steigan få svare

Pål Steigan: Det var jo ikke disse spørsmåla som sto sentralt i vår hverdag. Det som sto sentralt var streikekampen, kampen mot EU, kampen mot USA i Vietnam, kampen mot Alta/Kautokeino utbygginga, altså. Den eneste regjeringa etter at Quisling sendte polititropper mot Menstad på tredvetallet som har sendt polititropper mot en fredelig demonstrasjon er jo Arbeiderpartiets regjering; Gro Harlem Brundtlands regjering. Som sendte for å slå ned en demonstrasjon mot en utbygging man seinere sa var unødvendig.

Viggo Johansen: Mener du fortsatt det var klokt å gå inn for væpna revolusjon?

Pål Steigan: Altså, alt det der snakket om våpen er jo bare tull å sette på dagsorden. Det som er spørsmålet er jo samfunnsomveltninga. I dag har vi en situasjon hvor de tre rikeste menneskene i verden har en formue på størrelse med brutto nasjonalproduktet til verdens 48 fattigste land. Hvis ikke det kaller på en omveltning, så...

Viggo Johansen: Det kaller på en revolusjon?

Pål Steigan: Ja absolutt
vi trenger en revolusjon akkurat som man i sin tid trengte den amerikanske, den franske og oktoberrevolusjon, så trengs det i dag en omveltning hvor de fattige som sulter i hjel og er fratatt enhver stemmerett i verdenssamfunnet får verdighet.

Viggo Johansen: Nå forstår jeg det slik at du kaller troppene ut på banen igjen?

Pål Steigan: Ja, Jeg mener at det er mye større grunn til å bli revolusjonær og kommunist i dag en det var den gangen jeg blei det.

Viggo Johansen: Er du aktiv fortsatt?

Pål Steigan: Nei, jeg betaler kontingenten og går på møtene og skriver en og annen artikkel

Viggo Johansen: kan du bli partiformann igjen?

Pål Steigan: Nei det aktivitetsnivået jeg har i dag ville nok antakelig blitt karakterisert som sympatisør i min tid."



Hvis du har lyst til å sjekke om jeg har skrivi riktig og sannferdig, så kan du dobbeltsjekke (og dessuten diskutere spørsmåla) her hos Redaksjon Én.

Pål Steigans artikkel blei etterpå forsøkt motsagt av Ottar Grepstad i en artikkel som heter det indre tyranni, men den rammes umiddelbart av Godwins lov, så innlegget gjelds ikke. Sorry. Bedre lykke neste gang.

faderen, hans mannlige sønn, og et spøkelse?

Rolf Arne blir skjeldent full. Det er en evne han har. Likevel sitter han som vanlig på pub og drikker. Og drikker. Det gleder han stort når andre folk setter seg ned i hans selskap og forsøker å drikke like mye som han.
Langt nede i hans sekstende øl begynner han som vanlig å fundere på kvinner. Hva er dette med kvinner? Er de fra venus? Annledninga er selvfølgelig at det er kvinnedagen.

"Kvinner" utbryter Rolf Arne, "kvinner er noe jævla dritt!"
Rolf Arne har aldri vært noen utprega feminist, og han har heller aldri lært seg til de delikate valørene i finere åndsdannelse. Derfor fortsetter han i nogenlunde samme stil "Og hu dærre fitta Kristin er faen døtte meg den værste av dem alle!"

I det samme øyeblikk strømmer et underlig lys ut i pubben. En kraftig stemme overdøver den billige diskomusikken; "Hva med deg, din jævla dinglepikk?"

Rolf kikker seg litt rundt, og håper at alle andre skal tru de innbiller seg ting på fylla. Kristin fortsetter med sin inkvisatoriske utspørring. det er sånn hu liker det best, "Idag er det åttende mars! Du spiller klovnens rolle og får vanlighvis lov til å si det meste, men idag er kvinnenes internasjonale kampdag! Idag skal du krype, som det krypet du er!"

Ut av pubben kravler en slange, men betydelig redusert sjølvtilitt og ubetalt barregning.

Gratulerer med dagen, damer! Og hvis du lurer på hva som foregår; trudde du virkelig den hellige tre-enighet består av Faderen, hans mannlige sønn, og et spøkelse? Get the fuck out! Åssen familie er det? Sjefen sjølv er selvfølgelig en kvinne, og hennes (dekk)navn er Kristin.

Oppmøte på Youngstorget 8 Mars klokka 18:00

Åpent brev til crackere!

På vegne av vår gud og herre, så ønsker jeg at dere alle sammen skal studere denne teksten, og ta dette inn over dere.
For dere andre som ikke veit det, så er altså crackere flinke programmerere som knekker koder og lager cracks som gjør det mulig for oss som ikke er flinke programmerere å installere den programvaren vi vil ha uten å betale for det.

Ofte legger de ved en liten programsnutt som de kaller keygen, eller key generator, som lager passord til oss.

Deviance lagde cracken til Getting Up og The Movies, foreksempel. De har laga sinnsykt mye. Talentfulle folk. Ikke noen problemer, kjør cracken, - ferdig. Åssen lever de folka, egentlig? Hva driver dem? De må jo jobbe sinnsykt mye. hvor mange er de? Jeg veit ikke. Gud veit. Selvfølgelig veit gud, men hu gidder ikke si det til meg. Jeg elsker henne likevel.

Vår skaper ønsker å si til crackerne at hun liker dere, og dere kommer til å slippe inn når dere dauer. Og det gjelder nesten alle crackere fra all hverdens cracker-grupper.

Men ærlig talt! Dere kommer ikke unna med ALT! Nok er nok!

Dere gjør en stor feil. Ikke tro at dette er en vits eller på noen måte forsøk å vri dere unna denne kritikken. Dette er en blog, så det er fullt mulig å angre sine synder her, også under pseudonymer.

Helt konkret: Paradox! Dere har laga en keygenerator til Adobe Photoshop.
Jeg fikk den ikke til å virke. Greit nok, det er sikkert jeg som gjør noe feil. Jeg er en idiot, så det er ikke så rart. Det er ikke det jeg reagerer på.

Det jeg, OG gud og hvermann stiller seg spørsmålet om, er hvordan i alle dager dere klarer å ha så grønnjævlig musikk på keygeneratorene deres? Åssen er det mulig i det hele tatt å produsere så sinnsyk motbydelig musikk? Jobber dere for kopyrait-mafiaen? Er dere egentlig agenter for de reaksjonære kreftene som vil undertrykke den frie informasjon? Er det meninga å gjøre installering av tjuvkopiert programvare til en udelt negativ opplevelse? Har dere ikke bra musikk?

Sitter dere sjølv å lager musikken mens dere cracker? Skomaker bli ved din lest. Dere er talentløse musikere!

Og sjølv så udanna det er å si det; det er desverre ikke bare Paradox. Det er mange av dere! Og det er ingen av dere som kan lage musikk.

Hva er greia?

Kan dere ikke bare STJELE NOE MUSIKK?

Danmark er råttent!

En stilig mann og en vakker kvinne møtes på Taxi for å drikke & prate piss. Forholdet deres er ikke så godt som det kan synes. Hun var hans gamle sjef for lenge lenge sida, og han blei oppsagt på grått papir i en opprivende prosess. De psykososiale skadene på arbeidsmiljøet var så alvorlige at de enda ikke er tilbake til full produktivitet. Tilsynelatende er de sånn rundt 30, men i virkeligheten er de gamle som alle haua. De har mange navn begge to, men fordi de sitter på pub i full offentlighet, har de av hensyn til diskresjon tatt navnet Kristin og Rolf Arne.

Kristin: "Hei! Skal vi snakke litt om ytringsfrihet?"

Rolf Arne: "Nei, jeg vil orker ikke nå."

Kristin: "La oss snakke litt om ytringsfrihet."

Rolf Arne: "Nei, vær så snill!"

Kristin: "Hold kjeft! Sett deg ned! Vi skal snakke om ytringsfrihet!"

For mange vil det kanskje synes litt rart at Rolf Arne var så innmari opprørt av det å snakke om ytringsfrihet. Men han er lei. Han har hørt nok, og han har diskutert det alt for mye i månedene som har gått. Det er ikke det at Rolf Arne er motstander av prinsippet om ytringsfrihet, det er bare det at han ser det hele fra et litt annet perspektiv enn Kristin. Egentlig begynner han å mistenke at hu ikke egentlig ser på ytringsfrihet som et viktig prinsipp for de som mener noe annet henne.
Han har også en stygg tendens til å mene nøyaktig det motsatte av hva hu måtte mene til enhver tid. Faktisk kan det godt sies å motivere alt han gjør.

Rolf Arne: "Vi er ikke vanlige folk, Kristin. Det er ingen grunn til at vi til enhver til er nødt til å diskutere nøyaktig det som diskuteres over alle de andre borda på nøyaktig samme tid. Herregud!"

Kristin: "Ja?"

Rolf Arne: "Jeg mente det som et kraftuttrykk. det veit du godt."

Kristin: "Skal jeg begynne å bruke deg som kraftuttrykk også?"

Rolf Arne: "Det er vel samma faen for meg! Bare ikke så høyt, så vi ikke blir kasta ut.2

Kristin: "Hælvete heller!"

Rolf Arne: "Beklager. Jeg skulle gjerne invitert deg hjem, men det bryter mot reglene vi har satt opp for kollektivet."

Rolf Arne bor med tre andre kompiser i kåken sin; Leffi, Bubba, og Lucy (uttales luu-si, som et jentenavn. Men det er en kar). Sammen har de tatt på seg oppgaven å mene og gjøre det motsatte av Kristin og hennes omgangskrets mener og gjør. Hu kan på en måte takke seg sjølv, synes de.

Kristin: "Jeg vil ikke hjem til deg, Roffa. Det var, som du også nevnte, et kraftuttrykk"

Rolf Arne: "Greit, greit. La oss ikke krangle om dette. Det blir litt tåpelig å henge seg opp i ord, synes du ikke? Du ville prate om ytringsfrihet.."

Kristin: "Det ville jeg. Men først lurer jeg altså litt på hvor du stiller deg i denne karrikaturdebatten?"

Rolf Arne: "Hvor jeg stiller meg? Det er da mye mer spennende å vite hvor du stiller deg? Her handles det jo i ditt navn i øst og vest!"

Kristin: "Det handles i mitt navn, men du må vel innrømme at du har en liten finger med i spillet du også, vel? Kanskje spesielt i vest?"

Rolf Arne later som han ikke hørte spørsmålet og tømmer øl'en sin i stedenfor. Han legger også sin ære i ikke å følge røykeloven, så han er nødt til å få det til å se ut som han ikke røyker. Rolf Arne tenner røyken, og Kristin, som kjenner Rolf Arne godt, tar det som en bekreftelse.

Rolf Arne: "Er du hypp på en øl til?"

Kristin: "Hvor står du i karrikaturdebatten, roffa?"

Rolf Arne beveger hånda si over glassene deres, og de fylles dermed med øl.

Rolf Arne: "Du kjenner jo meg, Kristin! Jeg synes blasfemi er bra, jeg. Det er jobben min, nærmest."

Kristin: "Så du støtter publiseringa?"

Rolf Arne: "Ja, jeg gjør vel det. Jeg skulle gjort det sjølv, om det ikke var for mange kristne som hadde gjort det. Du veit jeg får litt spader av sånt selskap."

Kristin ler: "hahaha! Ja, de skulle ha sett oss nå"

Rolf Arne: "Hvor skal du hen med dette? Støtter du publiseringa?"

Kristin blir alvorlig: "Nei, jeg gjør ikke det. Men jeg er tilhenger av ytringsfrihet. Jeg blir provosert av de som truer tegnerne og sånt. Det er en skam, faktisk."

Rolf Arne: "Jaja. Ikke ta sånn på vei."

Kristin: "Det verste er at jeg på en måte har vært litt stolt av disse folka, veit du. De tar liksom det her med.. kremt.. "

Kristin rødmer litt og ser ned i bordflata. Hun klarer ikke å si til Rolf Arne hvor glad hun blir for skikkelig ordentlig hengivne gudfryktige mennesker, gitt deres historie. Mellom Kristin og Rolf Arne var det jo nettopp det som skar seg, for alle de åra sida.

Rolf Arne: "Jaja. Jeg veit jo åssen du har det med det, sjef!"

Han blunka til hu når han sa "sjef", bare for å erte, selvfølgelig.

Kristin: "Men det som virkelig irriterer meg, er at samtidig som Danmark er mest ivrige på ytringsfrihet for retten til å fornærme meg, så putter de folk som vil ha retten til å forsvare sin støtte til frigjøringsorganisasjoner i den tredje verden i fengsel!"

Rolf Arne: "Høh? Hva snakker du om?"

Kristin: "Leser du ikke artiklene jeg får lagt ut, Roffa? Jeg har snakka om det tidligere, her."

Rolf Arne later igjen som om han ikke helt hørte spørsmålet. Herregud! Hvem har egentlig lyst til å lese en blog om hva gud mener til enhver tid? Det er nesten like dumt som Oslo TV. Gud bedre!

Kristin fortsetter: "Den danske regjeringa har, som en følge av at Danmark støtter seg til EUs liste over såkalte "terrororganisasjoner", gjort det ulovlig å viderebringe appeller om å støtte en rekke frigjøringsbevegelser, deriblant palestinske PFLP, og Colombianske FARC."

Rolf Arne: "Bah! Det er da ganske mange land i EU, frøken. Det betyr ikke at Danmark går å arresterer folk bare for noe de sier likevel!"

Kristin: "Jo-men det gjør det. Danmark putter folk i fengsel bare på grunn av hva de mener. Du bør ta en kikk på Ytringsfrihed.nu med én gang. Det er galskap."

Rolf Arne: "Okei. Men jeg blir glad når jeg ser sånt!"

Kristin: "Hvorfor det?"

Rolf Arne: "For jeg kan lene meg tilbake i vissheten om at Fough kommer til å brenne i hælvete i en evighet!"

Kristin strekker høyre hånd fram, og smiler bredt: "Avtale!



Du kan se den sensurerte appellen her!

Dark Side Conservatives

Okei okei okei. Amerikanere er klin gærne. Konservative amerikanere er ofte sånn at du ikke helt klarer å avsløre om de mener alvor eller om de kødder. Jeg er altså ikke heee-eeelt sikker, men jeg trur at denna websida her er alvorlig ment. De lager t-skjorter, krus og klistremerker av greiene sine.

Du kan kikke på mere her.

En samtale med djevelen

Vårherre blir av og til avbrutt av den falne ærkeengel Lucifer. Ikke fordi de liker hverandre spesielt godt, men fordi hun liker å høre hans
perspektiv på saker og ting. Han er stadig uenig med hva hu foretar seg. Folk som er interessert i å høre mere om de gamle intrigene dem i mellom kan sjekke her
Nå til krangelen de hadde her her forrige dagen.
Som tungetaler har jeg fått i oppdrag å dele litt av det de snakka om med verden.

Samtalen starta som den pleier å gjøre, med at vår herre tar på seg sin drøyeste guddommelige stemme og holder en liten monolog.

- «Verden går framover!
Den går framover både i rykk og napp, og sakte, saa-aakte. Fildeling, mine damer og herrer, er et enormt framskritt for menneskeheten. Fordi jeg slipper å betale for den nye skiva til Neptunes? jojo, selvfølgelig; men det er et mye, mye større spørsmål en det!»

- «Idag fildeler vi musikk, film, og dataspill. Alt annet som kan passe inn i samma format passer selvfølgelig; alle mulige programmer, operativsystemer, til de rareste plattformer, også filderer jeg også lydbøker hvis jeg kommer over det. Noen folk fildeler tekster og bøker.
Alt sammen kan fortsatt kjøpes som varer. 2006 er en overgangsperiode, hvor disse «produktene» både er kapitalistisk og kommunistisk distribuert. I konkurranse med hverandre.»

- «Kommunistisk?»
Satan er en evig skeptiker til kommunismen. Derav hans allianse med Ronald Reagan.


- «Klabbert. Jeg har det, derfor får du det. Det er ikke for profitt, men enkelt og greit fordi jeg har det, og du vil ha det. Til gjenngjeld har kanskje du noe jeg trenger?»

Gud kremta litt, og nærmest ropte ut det grunnleggende prinsippet for kommunistisk økonomi;

- «Fra enhver etter evne, til enhver etter behov!»

- «Greit, greit. Men det der er jo ikke så viktig. Du laster jo bare ned informasjon. Ikke noen faktiske produkter».

- «Feil! Alt det jeg laster ned nå, både CD'er, DVD'er og dataspill var jo varer før.»

- «Jo, greit. Så kanskje kan du laste ned bøker i framtida. Men det er jo fortsatt bare snakk om informasjon. Ingen fysiske varer.»

- «Greit. Men for ti år sida hadde jeg en papirprinter på kontoret. Nå har jeg en DVD brenner. Hva har jeg om ti år? Hvor går grensene til det du kaller informasjon?»

- «Hallo! Er du fullstendig dum i huet? Klarer du ikke å skille mellom en virkelig gjennstand du kan holde i hånda og informasjon? En idè?»

På dette punktet ser hun dumt på Lucifer, som øyeblikkelig skjønner at han har sagt noe dumt.

- «Nei, gud bedre, det veit du vel godt at ikke er noen forskjell for meg, Satan. Jeg er din herre! Jeg er gud. En gjennstand og idèen om en gjennstand er for meg det samme. Jeg har skapt alt med bare med viljen. Dette trudde jeg du huska fra den tida vi jobba sammen?»

- «Jajajaja, det stemmer jo. Unnskyld meg. Jeg glemmer hele tida at du er allmektig og sånnt. Men det kan jo neppe få særlig masseomfang, da. Du og Odin og kanskje Visnu kan kanskje koble dere på Internett sammen og utveksle idèer, men det blir ikke noe særlig til Internett.»

- «Jeg kanskje kan sende noe over til leserne av Gudbedre også. Jeg trur du har en gammaldags forståelse av hva som er informasjon.»

- «NÅ må du virkelig skrubbe ned!»
Det blei litt mye for Gamle Erik, og han hissa seg litt opp. Sist det skjedde skjærte det seg virkelig ordentlig mellom dem.

- «Du har sagt mye forferdelig dumt den tida jeg har kjent deg, men dette er kanskje noe av det teiteste du har sagt siden den praten med Joseph Smith og alt det hælvete med mormonerkirken»

- «Kan jeg lage en vannpistol med en plastikkprinter»? En printer som alt finnes idag?»

- «Aner virkelig ikke. Sikkert. Hva så?»
Det hender at mørkets fyrste ikke klarer å henge med på den allmektige guds ressonementer.

- «Hvorfor trur du at det vil stoppe med en plastikkprinter? Hvor går din grense for hva som er informasjon? Ikke ved en CD, ikke ved en vannpistol, hva med en bil?»

- «En bil? En bil? Skal du laste ned en bil fra Internett?»

- «hvorfor trur du at det vil stoppe med en CD-brenner?»

- «Du er fullstendig gal! Det har klikka for deg! Det er umulig!»

- «Men hvis jeg har rett, og det endag vil bli mulig å framstille så avansert maskineri basert på piratkopierte tegninger fra Internett, så betyr det..» Gud får typisk ikke avslutte, men blir utsatt for en mannlig hersketeknikk som vanlig når belsebub sniker seg til å stjele konklusjonen;

- «...Så betyr det at du ikke lenger kan beregne varens verdi ut ifra den samfunnsmessige nødvendige arbeidskrafta som skal til for å produsere den. »

- «Bravo!»

- «Men.. Hvordan skal en da beregne varens verdi i framtidssammfunnet»

Satan så veldig forvirra ut, da denne tankerekka bryter med verdiloven, en grunnleggende del av den marxistiske politiske økonomi

- «Mjaaa... Kanskje vi ikke trenger det? Kanskje vi kan vurdere varene.. Etter bruksverdi?»

- «Men det betyr i tilfellet at hele det internasjonale varemarkedet rakner?»

- «Hurra!»

Okei. Etter det dreide samtalen seg inn i et mindre spennnende spor. Jeg kan likevel avsløre at Satan har bestemt seg for å begynne å jobbe mere med opphavsrettsproblematikk, og vil i tida framover forsøke å starte opp den norske Anti-piratgruppen.

Gud bedre!